Skiensfjordens mekaniske fagskole 1884-1934

6. Skolens styre gjennem de forløpne 50 år

av Anton Kjølseth

Skolens første styre var den tilsynskomite som allerede er omtalt på side 6, nemlig kaptein og stadsingeniør (senere oberstløitnant) Jonas Wessel, Porsgrunn, formann, tollinnspektør H. Steenstrup, Skien, ingeniør Hans Cappelen, Skien, og skolens bestyrer R. J. Brønlund.

I de statutter som blev vedtatt av bidragsyderne i 1887, fastsattes at styret for fremtiden skulde bestå av skolens bestyrer og 4 av Porsgrunns magistrat og formannskap valgte menn. I henhold hertil valgtes samme år de foran nevnte herrer, og som nytt medlem tollbetjent Hans W. Bagger, Porsgrunn, som også blev bestyrelsens formann, da kaptein Wessel frabad sig gjenvalg.

I 1890 søkte ingeniør Cappelen sig fritatt, og i hans sted valgtes brukseier H. C. Hansen, Skien.

Fra 1ste januar 1890 søkte hr. Brønlund sig entlediget fra sin stilling som bestyrer, og løitnant Kr. Dick blev skolens bestyrer. Tollbetjent Bagger flyttet fra byen i 1892, og i hans sted innvalgtes konsul James Franklin, Porsgrunn. Kaptein Wessel valgtes igjen til bestyrelsens formann.

I 1893 avgikk tollinnspektør Steenstrup ved døden, og som nytt medlem av bestyrelsen innvalgtes i hans sted, konsul Thv. Schiøtt, Skien. I de følgende 10 år var der ingen forandring i skolens bestyrelse. Den bestod av d'herrer:
Oberstløitnant Jonas Wessel, Porsgrunn, formann.
Brukseier H. C. Hansen, Skien, viseformann.
Konsul Thv. Schiøtt, Skien.
Konsul James Franklin, Porsgrunn, og
Direktør Kr. Dick, skolens bestyrer.

Efter den nye plan som blev vedtatt av skolens overstyre (Kirke- og Undervisningsdepartementet) ved skolens overtagelse av staten, blev det bestemt at beslvrelsen - som nu blev kaldt forstanderskap - fremdeles skulde bestå av 5 medlemmer, nemlig 3 opnevnt av departementet, 1 av Porsgrunns bystyre, og skolens direktør. Det første valg efter den nye plan blev foretatt i 1904, efter at skolens overdragelse til staten var avsluttet.

Av departementet blev opnevnt d'herrer: Oberstløitnant Jonas Wessel, brukseier H. C. Hansen og konsul Thv. Schiøtt.
Porsgrunns kommunestyre (bystyre) valgte som sitt medlem, brukseier Gunnar Jacobsen, Porsgrunn, da konsul James Franklin frabad sig gjenvalg. Samtlige var opnevnt for et tidsrum av 4 år.

Forstanderskapet valgte oberstløitnant Jonas Wessel til formann og brukseier H. C. Hansen til viseformann.

Ved utløpet av denne periode (ved årsskiftet 1908-1909) frabad de to herrer, brukseier H. C. Hansen og konsul Thv. Schiøtt sig gjenvalg, og departementet opnevnte i deres sted d'herrer: ingeniør Finn C. Knudsen, Porsgrunn, og konsul Carl Stousland, Skien. Porsgrunns bystyre gjenvalgte brukseier Gunnar Jacobsen. Oberstløitnant Wessel blev fremdeles forstanderskapets formann, og var det til sin død i 1910 (se side 21).

Ingeniør Finn C. Knudsen valgtes til viseformann.

Den 20. april avgikk som nevnt direktør Kr. Dick ved døden (se side 18), og som ny direktør ansattes fra 1. september samme år overlærer ved den elektrotekniske avdeling H. E. Kjølseth. Han innehadde stillingen til juli 1918, da han gikk over i privat virksomhet (se side 41).

Da oberstløitnant Wessel døde i 1910, blev arkitekt H. Børve opnevnt av departementet som medlem av skolens forstanderskap (se side 37).

Brukseier Gunnar Jacobsen frabad sig gjenvalg i 1916, og i hans sted valgte Porsgrunns bystyre grosserer Andr. Aasland, Porsgrunn. Han avgikk ved døden i 1917, og bystyret valgte i hans sted skolens tidligere direktør, borgermester H. E. Kjølseth til sin representant i skolens forstanderskap. Efter arkitekt Børves død valgtes i 1933 av departementet, ingeniør E. C. Knudsen, Borgestad, som medlem av forstanderskapet.

Nu i jubileumsåret (1934) består således skolens forstanderskap av d'herrer: Ingeniør Finn C. Knudsen, Porsgrunn, formann, konsul Carl Slousland, Skien, viseformann. borgermester H. E. Kjølseth, Porsgrunn, ingeniør E. C. Knudsen, Borgestad, og skolens direktør, Ant. Kjølseth.

Når man ser den stabilitet som har hersket i skolens ledelse i de forløpne 50 år, idet mange av styrets (forstanderskapets) medlemmer, til tross for sine ofte omfattende private forretninger og gjøremål, har blitt stående i styret i mange år, må man være disse menn takknemlig for den interesse de har vist for skolens sak, og for deres innsats i skolens utvikling, ved å tilføre den av sin rike erfaring fra bedrifts- og forretningslivet. Et moment som er av den største betydning for en Iæreanstalt som denne, og som også har medvirket til skolens sterke vekst og fremgang i disse 50 år.

Skolens bestyrere

Det har i det forløpne 50 år bare været 4 bestyrere eller direktører - som den offisielle titel nu er - ved skolen, nemlig: R. J. Brønlund, Kr. Dick, H. E. Kjølseth og den nuværende direktør, Ant. Kjølseth.

En biografi av skolens første bestyrer, R, J. Brønlund, er gitt tidligere i denne beretning (se side 7). Brønlund var skolens bestyrer fra dens første begynnelse av i 1884 og til utgangen av 1890, da han på grunn av sykdom og fremskreden alder søkte sig entlediget fra stillingen. Han var som nevnt f. i Arendal 29. september 1824 og d. i Porsgrunn 18. juni 1894. Når man rett vil bedømme Brønlunds innsats ved skolen, må man ikke glemme, at «aller Anfang ist schwer». Man må beundre hans iherdige arbeide for å realisere en ide som var vokset sig sterk i hans bevissthet, og som det også med seig utholdenhet lykkedes ham å få realisere, tross alskens vanskeligheter. Han var en rydningsmann, og det har grodd meget frem av hans grunnleggende arbeide ved skolen.

Kristian Cato Elisa Dick. f. i Aukra i Romsdal 11. jan. 1861, d. i Oslo 20. april 1908. Han gikk først på skole i Molde, og gjennemgikk så realgymnasiet i Kristiansand, hvor hans far en tid var prest. Han blev offiser i 1880 og tok eksamen ved den militære høiskole i 1884. Den 19. august 1889 ansattes Dick som lærer i samtlige teoretiske fag ved fagskolen i Porsgrunn. Han blev skolens bestyrer 1. jan. 1891. Direktør Dick er nærmere omtalt i flere forbindelser tidligere i beretningen (se side 18). Vi skal her kun nevne at han ved siden av sin skolegjerning også var en meget benyttet mann på mange andre områder. I stortingsperioden 1900-1903 møtte han som varamann på Stortinget, og i 1906 valgtes han til Porsgrunns stortingsrepresentant og møtte som sådan på tinget i perioden 1907-1909. Han var medlem av Porsgrunns bystyre og formannskap, viscordfører, forlikskommissær o.s.v. Hans største arbeide blev dog nedlagt ved S. M. F. Han må, uten forkleinelse for de mange dyktige menn der stod ved hans side i en for skolen vanskelig overgangstid, sies å være den mann som i første rekke omformet den spede plante som het Skiensfjordens Skole til Uddannelse af mekaniske Arbeidere, til en stor og landskjent læreanstalt, S. M. F. Omfattende studier på den tekniske undervisnings område i forbindelse med hans militære utdannelse, forlenet ham med en autoritet der gjorde ham særlig skikket som leder av en læreanstalt for unge menn. Han oprettholdt en disiplin ved skolen som vel var streng, men rettferdig, og skapte gjennem årene en tradisjon som var av betydning, og som på mange måter dannet normen også for senere tiders regime ved skolen.

Hans Edvard Kjølseth1) er født 28/9 1870 i Vestnes i Romsdalen av foreldre gårdbruker og bygningssnekker O. H. Øverstedal og hustru Agot, f. Skorgen. Kjølseth arbeidet i bygningssnekkerfaget i 3 år, derefter i smie 1 år og som mekaniker 3 år i Trondheim. I 1894 blev han uteksaminert fra Den tekniske Skole i Carljohansvern. Efter omkr. et år å ha virket som tegner ved Kongsberg Vaabenfabrik blev Kjølseth fra 1895 ansatt ved S. M. F. som Iærer i geometri, mek. teknologi og tegning. Han fikk dog snart en større opgave.

Årene omkr. 1890 var en gjennembrytningens tid hvad angikk elektrisitetens anvendelse teknisk og i det daglige liv. Vårt land hadde i 1880 fått sine første bytelefonsentraler (Kristiania og Drammen), rikstelefonens første linje (Tonsåsen-Fagernes) var åpnet 1886, det første elektr. lysanlegg (ved Nydalens Compagnie) var tatt i bruk 1883, det første strømselgende elektrisitetsverk (Laugstol Bruks Elektrisitetsverk, vistnok det første i hele Skandinavia) fikk landet i 1885, den første av landets elektriske baner (Skottfoss Bruk) var anlagt 1893, det første Iysanlegg ombord i norsk skib («Kong Bjørn») kom i 1896, Norges første høispente kraftoverføring (Røros) blev åpnet 18915 og nr. 2 (Sulitjelma, 5000 V) kom i 1898. På høispenningens område var det særlig vekselstrømmens nyttiggjørelse som satte fart i utviklingen. Landet hadde kjente industrifirmaer på området, - vi nevner Frognerkilens Fabrik og Elektrisk Bureau -. Nogen skole med særegen elektroteknisk avdeling fantes derimot ikke: det var elevene på de maskintekniske linjer som ved siden av fikk nogen undervisning i elektroteknikk, og enkelte av disse elever gikk efter endt skolegang helt over til elektroteknikken. Ved S. M. F. hadde man ikke undervist i elektroteknikk; men det kom i 1890 årene stadig forespørsler om hvorvidt der var anledning til å få undervisning i dette fag, og skolen tok tanken op. Kjølseth hadde stor interesse for saken. Efter den beste anbefaling fra skolens bestyrelse fikk han permisjon og stipendium til spesialutdannelse i Tyskland og Østerrike. Han gjennemgikk den av professor Biscan oprettede «Biscans Lehranstalt für Elektrotechnik» i Komotau (senere Teplitz) og tok i 1898 avgangseksamen der med utmerkelse. Ved hans hjemkomst var ennu ikke spørsmålet om oprettelsen av en elektroteknisk avdeling ved S. M. F. løst, og da stillingen som kombinert faglærer i teori og inspektør ved skolens praktiske undervisning (svarende til den nuværende kombinerte stilling som overlærer og avdelingsforstander ved den mekaniske avdeling) i mellemtiden var blitt ledig ved ingeniør Ludt's avreise til Bergen, overtok Kjølseth denne. I denne tid (1899) var det at han utarbeidet «Beregning og Konstruktion af Maskindele», - innen sitt emne den første trykte lærebok i landet. Der blev arbeidet videre for å få en elektroteknisk avdeling ved skolen, og da denne kom igang høsten 1901, blev Kjølseth overlærer i elektroteknikk og forstander for avdelingen. I denne stilling nedla han et dyktig og grunnleggende arbeide.

Efter flere ganger, - under direktør Dicks ophold på Stortinget i 1901, 1903 og 1907-08, å ha været konstituert som direktør ved skolen blev Kjølseth efter Dicks død i 1908 ansatt som skolens direktør. Denne stilling skjøttet han hele tiden med interesse og dyktighet. Ikke minst i årene 1914 til 18 var der mange vanskeligheter å overvinne; men ulemper og vanskeligheter blev løst, og skolen gikk stadig frem.

I 1918 søkte Kjølseth sig over i privat virksomhet og fra 1923 overtok han sin nuværende stilling som borgermester i Porsgrunn.

Det er ganske rimelig at der fra det offentliges side har været lagt stort beslag på en mann med Kjølseths arbeidsevne og dyktighet. Fra 1901 til 1904 var han bestyrer av Porsgrunns Elektrisitetsverk, likesom han allerede fra 1899 hadde været i en formannskapskomite i anledning av verkets anlegg. Fra 1924 er han medlem av styret.

I 1907 blev Kjølseth innvalgt i en komite til utredning av spørsmålet om overføring av elektr. kraft til Porsgrunn. Likeledes var han medlem av den i 1910 dannede interkommunale komite til utredning av kraftoverføringsspørsmålet for distriktet og forfatter av «Den røde bok», - innstillingen til de interesserte kommuner. Han har været medlem av Skiensfjordens kommunale Kraftselskaps styre fra selskapets dannelse i 1912: nestformann blev han i 1916 og formann siden 1929. Kjølseth er også kraftselskapets representant i Porsgrunns Elektrometallurgiske A/S og siden 1920 medlem av direksjonen.

Som kommunemann sat han i en årrekke i formannskapet; i årene fra 1915 og utover var han provianteringsrådets formann. I perioden 1925-27 var Kjølseth stortingsmann fra Telemark og Aust-Agder byvalgkrets.

Anton Kjølseth, f. 2. oktober 1876 i Veøy, Romsdal, insatt som skolens direktør 1. august 1918 (se for øvrig under skolens lærere),

Skolens lærere

Stian J. Holte, f. 1864, maskiningeniøreksamen fra Trondhj. tekn. Læreanstalt 1885, ansattes samme år som lærer i samtlige teoretiske fag ved «Skiensfjordens Skole til Uddannelse av mekaniske Arbeidere». Ved skolens midlertidige innstilling i 1886 gikk ingeniør Holte over i annen praktisk ingeniørvirksomhet, er nu (1934) driftsbestyrer ved Laugstol Bruk A/S, Skien. Hosstående billede er det første kjente gruppebillede fra skolen (tatt 1886). Sittende i midten, lærer Stian Holte og lærer Hans Nielsen, omgitt av sine elever.

Hans Nielsen2), Porsgrunn, mekaniker, ansatt ved skolen fra høsten 1885 til våren 1886 som lærer i maskinarbeide.

Karl Kongerød, Porsgrunn, snekker, ansatt ved skolen fra høsten 1885 til våren 1886 som Iærer i modelarbeide.

Karl Hansen, Porsgrunn, smed, ansatt ved skolen fra høsten 1885 til våren 1880 som lærer i smiing, er nu bosatt i Skien.

Nilsson, gjørtler, ansatt ved skolen fra høsten 1885 til våren 1886 som lærer i metallstøping.

Haakon Engh, tekniker og maskinist, ansatt ved skolen fra januar 1857 til april 1989 som Iærer i teori og tegning.

Theodor Olsen, Porsgrunn, tekniker, ansatt ved skolen en kort tid i begynnelsen av 1887 som lærer i maskinarbeide.

Isak Engh f. 10/1 1852, d. 5/7 1932, ansatt ved skolen fra 19/1 1887 til 20/6 1913 som lærer i modell- og snekkerarbeide, samt bokholderi. Engh hadde i sine yngre år været bekjeftiget i handelsforretninger, men utdannet sig senere som snekker og orgelbygger. Efter sin ansettelse ved fagskolen, deltok han i sine ferier i sløidkurser, var også selv lærer og bestyrer av et sådant kursus på Hamar. I 1888 og 1893 hadde han off. stipendier for å dyktiggjøre sig i sitt hovedfag ved skolen - modellsnekkerfaget. På grunn av sin lange Iærervirksomhet ved fagskolen og sine personlige egenskaper i det hele tatt, var faglærer Isak Engh en skattet og avholdt skikkelse ved skolen, så å si gjennem en menneskealder.

Eriksen, Sandefjord, mekaniker og maskinist, ansatt ved skolen fra febr. 1887 til mai 1888.

Einar D. Dahl, f. 1865, ansatt ved skolen 19/5 1887 som lærer i smiing og metallstøping. Han var ved sin ansettelse utlært vognsmed. Da fagskolen i de dager også befattet sig noget med å undervise elevene i hovslaging, gjennemgikk han på skolens foranledning et kursus i hovslaging hos dyrlæge Elvestad i Drammen. Dahl har hatt flere off. stipendier for videre studier i sine undervisningsfag ved skolen, både ute og hjemme. I årene 1897-98 og 1898-99 deltok han i fagskolens teoretiske undervisning, og han var senere en tid hjelpelærer i tegning i skolens 1ste klasse. Han blev i 1932 tildelt kongens fortjenstmedalje for langt og fruktbringende arbeide i skolens tjeneste.
Da det nu i jubileumsåret er 47 år siden han blev ansatt ved skolen, har han så å si fulgt denne Iæreanstalt i hele dens utvikling op igjennem årene. Vi vil derfor i slutten av dette avsnitt be hr. Dahl om nogen ord i anledning hans lange og virksomme arbeidsdag ved S. M. F.

Finn Nielsen, Skien, reserveløitnant, ansatt ved skolen fra febr. 1888 til septbr. 1889 som Iærer i frihåndstegning og hjelpeIærer i norsk, regning og skrivning.

Peder Nielsen, Porsgrunn, mekaniker og maskinist, ansatt ved skolen fra mai 1888 til juli 1890 som lærer i maskinarbeide.

Otto Kristian Lund, ingeniør, ansatt ved skolen fra april 1889 til juli samme år som lærer i teoretiske fag.

Svend L. Grime, Horten, mekaniker, ansatt ved skolen fra august 1890 til mars 1892 som Iærer i maskinarbeide.

J. Bjåland, Lårdal, tekniker, ansatt ved skolen fra juli 1890 til juli 1891 som hjelpelærer i praktiske arbeider.

Wilhelm Ludt, Bergen, ingeniør, ansatt ved skolen fra 1/9 1891 til 1/10 1898 som lærer i maskinlære, mek. teknologi og fagtegning og som inspektør ved skolens praktiske undervisning. Ingeniør Ludt var bl. a. på grunn av sin lange og allsidige ingeniørpraksis en dyktig og meget skikket mann for sin stilling ved skolen. Han overtok i 1898 posten som bestyrer av maskinistskolen i Bergen, hvor han senere døde.

Olaf M. Andersen, f. 1865, ansatt ved skolen fra 1/8 1892 til 30/6 1932 som lærer i maskinarbeide. I sine yngre år fôr Andersen til sjøs som matros og fyrbøter. Han tok så 4 års verkstedspraksis ved Porsgrunds mek. Verksted. og gikk 2 år på den tekniske aftenskole i Porsgrunn. I 1887-88 var han elev av fagskolen. Foruten som nevnt å være lærer i maskinarbeide i skolens 2nen kl. mek. avdeling, var han i lengere tid også hjelpelærer i tegning ved skolen. Efter 40 års dyktig arbeide i skolens tjeneste tildeltes han i 1932 kongens fortjenstmedalje for sin lange og fruktbringende virksomhet ved S. M. F.

J. Marstrand-Jørgensen, ingeniør, ansatt ved skolen en kortere tid i 1895 som lærer i mek. teknologi, geometri og tegning.

Olaf Torp, f. 1872 d. 1933, gjennemgikk Hortens tekn. Skole i 1892-1893. Han var ansatt ved S. M. F. fra 1/11 1898 til 31/7 1911, først som lærer i maskinlære, mek. teknologi og tegning, og senere fra 1/9 1901 som overlærer i de samme fag og forstander ved skolens mek. avdeling. Han var også en tid skolens regnskapsfører og kasserer. Ingeniør Torp hadde før sin ansettelse ved fagskolen en ganske allsidig praksis, deriblandt også været lærer i ca. 2 år ved Hortens tekn. Skole. Han utarbeidet i sin tid bl. a. en lærebok i fysikk som fremdeles benyttes ved fagskolen; dog er nyere utgaver av denne lærebok nu omarbeidet av hans ettermann ved skolen.

Ant. Kjølseth, f. 1876. Teoretisk utdannelse: Romsdals Amtsskole, tekn. aftenskole i Trondheim og Oslo, Biscans Lehranstalt für Elektrotechnik, Komotau i Bøh., 2 semestre ved den tekn. høiskole i Karlsruhe, Tyskland, sprogstudier i Oxford, England. Praksis: 4 års verkstedspraksis i Norge og Tyskland, i års tegne- og konstruktørpraksis i Norge og Amerika. Midlertidig lærer ved S. M. F. 1899-1900, lærer 1901-1908, overlærer og forstander for skolens elektrotekniske avdeling 1908-1918, og fra 1918 skolens direktør. Flere studiereiser, delvis med og delvis uten off. stipendium.

Thorleif Eriksen, ingeniør, ansatt ved skolen fra september 1901 til oktober 1902, først som vikar, senere som fast lærer i mek. teknologi, tegning og maskinarbeide i skolens 1ste klasse.

Otto Norby, f. 1852. Utdannet mek. instrumentmaker, gjennemgikk tegneskole, hvorefter mek. og elektroteknisk praksis i 3 år. Tok i 1885 borgerskap i Oslo som instrumentmaker og drev eget verksted til 1893, senere i 3 år som verksmester ved firmaet Christian Wisbech, Oslo, off. stipendium i 1900. Norby var ansatt som faglærer ved S. M. F.s elektrotekniske avdeling fra 1/9 1901 til 11/6 1928. Fra 1902 av og fremdeles er hr. Norby bestyrer av Porsgrunns Telefonforening. (Se for øvrig under omtalen av skolens elektrotekniske avdeling senere i beretningen).

Ole Stenbakken, ingeniør, f. 1876, ansatt ved skolen fra oktober 1902 til september 1904 som Iærer i mek. teknologi, tegning og maskinarbeide i skolens 1ste klasse.

Aksel Olaf Haug, ingeniør. f. 1877, ansatt ved skolen fra september 1904 til september 1907 som Iærer i mek. teknologi, tegning og maskinarbeide i skolens 1ste klasse. Ingeniør Haug er nu avdelingschef i Det Norske Veritas, Oslo.

Anders Bøhle, f. 1882, midd.sk. eks. 1897, eksamen ved Skiensfjordens mek. Fagskole 1899. 3 års verkstedspraksis. Herzog Friedrichs Polytechnikum, Cøthen, 1905. 2 år som ingeniørassistent og tegner. Ansatt som lærer ved S. M. F. fra 28. septbr. 1907. Off. stipendium 1912.

Hans Fjeld, ingeniør, f. 1879, ansatt ved skolen 1/8 1908 til 1/8 1921, først som sekretær og assistent, fra 1/3 1909 som lærer i elektrotekniske målinger, tegning, fysikk og kjemi, og fra 1/8 1918 som overlærer og forstander for skolens elektrotekniske avdeling. Han var også en tid Iærer i regnskapsførsel ved skolen. Ingeniør Fjeld er nu ansatt som overlærer ved Bergens Fagskole for Tre- og Metallindustri, Bergen.

L. J. Larssen, f. 1877, midd.sk.eks. 1892, verkstedspraksis 1892-93, maskiningeniøreksamen fra Kristiania tekn. Skole 1897, maskinkonstruktør 1897-1909, Iærer ved Trondhjems tekn. Læreanstalt 1910-11, overlærer og forstander for den mekaniske avd. ved S. M. F. fra 1911. Flere studiereiser.

Johs. E. Johannessen, f. 1865, kom i 1880 inn som læregutt ved Porsgrunds mek. Verksted, gjennemgikk aftenskolen i tegning, fikk 1891 off. stipendium for i Sverige og Danmark å sette sig nærmere inn i dampmaskiner og maskinbygning, arbeidet en tid ved Kokkums mek. Værksted i Malmø, ved Kristiansands mek. Verksted i år og senere ved Porsgrunds mek. Verksted, hvorav de siste 9 år som formann i maskinverkstedet. Ansattes 1/11 1911 som faglærer i maskinarbeide ved S. M. F.s 1ste klasser.

Otto Johannessen, f. 1871, utdannet modellsnekker og treskjærer, gjennemgikk ved siden herav 2 vinterhalvår aftenundervisningen ved den Kgl. Norske Kunst- og Håndverksskole i Oslo, hvorav det siste halvår i modellerklassen. Arbeidet ved Porsgrunds mek. Verksted fra mai 1886 til april 1888 som Iærling, fra april 1888 til oktober 1891 i treskjærerlære hos treskjærer Borger Borgersen, Oslo, senere 22 år som modellsnekker ved Porsgrunds mek. Verksted. Ansattes 1/8 1913 som faglærer i modell-arbeide ved S. M. F.

Carl Eugéne Berg-Hansen, ingeniør, f. 1889, ansatt ved skolen fra 1/9 1915 til 1/7 1916 som sekretær, kasserer og assistent, og fra sistnevnte dato til 6/2 1918 som lærer i konstruksjonstegning og tekn. skrivning i 1ste klasse og assistent ved skolens tegnekontor.

Fr. B. Quigstad, pastor, senere lektor, var Iærer i norsk ved skolen, fra 1916 til 1918, og i skolens forberedelseskursus fra 1915 til 1924, (se også under skolens censorer).

Knut J. Schanke, f. 1894, midd.sk.eks, 1911, Skiensfjordens mek. Fagskole 1911-1913, Technikum Ilmeriati 1924, 5 års praksis som elektr. montør, tegnepraksis og lengere vikariater ved ). M. F., hvorav ett år som overlærer ved skolen, lærer og assistent ved S. M. F. fra 1918. Lærer ved Porsgrunns tekn. Aftenskole fra 1919. Flere studiereiser, dels med off. stipendium.

J. Bleskestad, f. 1869, lærerutdannelse fra Stord Lærerskole. Han var insatt som lærer i norsk ved fagskolen i 1918-19, 1920-21 og senere fra I922 til 1933, videre var hr. Bleskestad lærer ved skolens forberedelseskursus, i norsk og skrivning, i en rekke år fra 1918 til 1933.

Konrad Asheim, lærer, var lærer i norsk ved skolen i 1919-20.

Knut O. Mollestad, pastor, var lærer i norsk ved skolen i 1921-22.

Ingv. A. Aasbie, f. 1890, verkstedspraksis 1905-06, Skiensfjordens mek. Fagskole 1906-08, Mittweida 1909-11, hospitant ved N. T. H. 1924-25. Ca. 3 års praksis som montør, 2½ år som tegner og 3 år som montasje- og salgsingeniør, overlærer og forstander for skolens elektrotekniske avdeling fra 1921. Flere studiereiser.

Bj. Dyring, f. 1887, midd.sk.eks. 1904, S. M. F. mek. avdeling 1900, elektrotekn. avdeling 1907. Montasje- og tegnepraksis 1907-08, Technikum Strelitz 1909, inst. ing. Siemens-Schuckert, Oslo, 1910-11-12. studieophold i England 1913-14-15. Offerte. ing. Westinghouse, Oslo, 1916-17, avd.-ingeniør Siemens-Schuckert, Trondheim, 191718-19. Fra 1921 Iærer ved S. M. F., og fra 1922 bestyrer av Porsgrunns tekn. Aftenskole.

Martin Gaustad, f. 1894, utdannet som mekaniker og elektriker fra 1912 til 1917, gjennemgikk derpå S. M. F. Praktiserte derefter bl. a. som tegner ved Bokerøens Skibsbyggeri, Svelvik. Ansattes i 1921 som håndverkslærer ved Opland Småbruk- og Hagebruksskole, og fra 1922 Iærer og bestyrer av Hordaland Forskole for Elektroteknikk og Metallarbeide. Var i 1928 ansatt en kort tid i Nore-overføringen og blev 1/9 1928 ansatt ved S. M. F. som faglærer ved skolens elektrotekniske avdeling.

Lars J. Nilsen, maskintekniker, f. 1897. Opslager, smed, maskinfører ved Glomfjord Kraftanlegg 1915-19, ett år maskinformer ved Trolla Bruks støperier, eksamen fra S. M. F. 1921, hvorefter praksis ved forskjellige verksteder og støperier, senere 6 år som driftsassistent ved Porsgrunns Jern- og Metallstøperi, ansatt 1931 som Iærer i støperiteknikk ved S. M. F.

Hans M. H. Stenvang, f. 1888, utdannet mekaniker ved Marinens Verksted, praktiserte 2 år ved Kaldnes Patentslip & mek. Verksted, 2 år ved Fredrikstad mek. Verksted og 4 år ved Kværner Brug. Frekventert Oslo tekn. Aftenskole, Vaterland, maskinformann i 7 år ved North Western Cyanamide Co., Odda, verksmester i 5 år ved statens Læreanstalt, Bredtveit. Fra 1932 ansatt som faglærer ved S. M. F.s mekaniske avdelings 2nen klasse.

Ellef Ellefsen, adjunkt, f. 1899, ansatt fra 1/9 1933 som Iærer i norsk ved S. M. F.

Midlertidigt ansatte lærere og vikarer ved skolen.

Johan Barth, smed, var midlertidig lærer i smiing en kortere tid fra 1ste febr. 1887.

Erik Olsen, Porsgrunn, smed, var vikar i smiing ca. 2 måneder høsten 1887, under lærer E. Dahls ophold i Drammen.

J. Ramm, kaptein, var vikar for skolens bestyrer under dennes sykdom, 1-5. novbr. 1894 til 1. febr. 1895.

Hans Krøvel, Ålesund, nu Oslo, ingeniør, vikar for lærer H. E. Kjølseth under dennes fravær i utlandet, skoleåret 1897-98.

Robert Rafn, ingeniør, vikar fra 1. oktbr. til 1. novbr. 1898 for Iærer O. Torp.

Torgeir Omdal, tekniker, vikar fra 1. april 1901 til 3. juni samme år i tegning, under direktør Dicks fravær på Stortinget.

Adolp Seehusen, Arendal, ingeniør, vikar skoleåret 1905-06 for lærer Ant. Kjølseth under dennes fravær i utlandet.

Johs. Lunke, tekniker, vikar fra 28. septbr. til 8. oktbr. 1907 for lærer A. Haug.

Corn. Schilbred, infanterikaptein, vikarierte som lærer i direktør Dicks fag ved skolen under dennes fravær på Stortinget fra 10. oktbr. 1906 til 30. juni 1907 og fra 15. septbr. 1907 til 20. april 1908, samt efter direktør Dicks død fra 20. april til 1. mai 1909.

Johannes Fosse, ingeniør, midlertidig ansatt ved skolen fra 1. septbr. 1918 til 14. septbr. 1919 som vikar for lærer A. Bøhle under dennes permisjon fra skolen. Hr. Fosse var også lærer i regnskapsførsel under sin vikartid ved skolen.

Leif M. Larsen, elektrotekniker, midlertidig ansatt som Iærer i elektriske målinger, landmåling og installasjonstegning fra i. febr. 1919 til 31. desbr. 1920.

Jacob Finne, ingeniør, var en kortere tid i 1918 vikar ved skolens tegnekontor.

Halvor Kjørholt, ingeniør, midlertidig ansatt som lærer i tegning i 1ste klasse og assistent ved skolens tegnekontor under lærer K. J. Schankes fravær i utlandet, 1. septbr. 1922 til 1. septbr. 1924.

Arthur M. Sørensen, ingeniør, midlertidig ansatt som lærer i tegning i 1ste klasse og assistent ved skolens tegnekontor, hele skoleåret 1928-29. Ingeniør Sørensen har dessuten gjentagne ganger været vikar i forskjellige fag ved skolen i kortere tid. Han vikarierte også 3 måndr. for skolens kasserer i 1932.

Lærere ved skolens forberedelseskursus.

l det korte forberedelseskursus på 14 dager som avholdtes hvert år i tiden 1898 til 1915, var det skolens egne Iærere som vekselvis også var Iærere i forberedelseskurset. Fra 1915 av, da dette kursus blev forlenget til 6 uker, har man også benyttet en rekke lærere utenom skolens faste lærere. Følgende har været Iærere ved forberedelseskurset efter 1915:

Pastor Fr. B. Qvigstad, i norsk.
Ingeniør A. Bøhle, i regning.
Ingeniør H. Fjeld, i skrivning.
Ingeniør E. Berg-Hansen, i regning.
Lærer M. Wittersøe, i regning.
Journalist Olav Haugen, i norsk.
Lærer R. Egge, i norsk.
Lærer Nils N. Hauge, i regning.
Lærer J. Bleskestad, i norsk og skrivning.
Ingeniør Joh. Fosse, i regning.
Ingeniør K. J. Schanke, i regning.
Lærer Oddmund Ødegård. i regning og skrivning.
Lærer Olav Rand, i skrivning.
Ingeniør Ingv. Aasbie, i regning.
Ingeniør Bj. Dyring, i regning og skrivning.
Ingeniør H. Kjørholt, i skrivning.

Lærerne i forberedelseskurset er nu :
Ingeniør K. J. Schanke, i regning.
Ingeniør Bj. Dyring, i skrivning.
Lærer Ottar Kristvik, i norsk.

    Noter:
  1. Denne H. E. Kjølseth's biografi er skrevet av undertegnede. Oplysningene er hentet fra et par av skolens årsberetninger fra 1890 årene, fra Hortens tekniske Skoles 75 årsskrift, fra Elektrisk Bureaus, Laugstol Bruks og Porsgr. kom. Elektrisitetsverks jubileumsskrifter, - dels også på erindringer fra et mangeårig samarbeide ved S. M. F. og utenfor.
    L. J. Larssen.
  2. Så vel om denne mann som om flere andre av skolens første lærere savnes nærmere oplysninger.
Utdrag (s. 37-50) fra:
Ant. Kjølseth: Skiensfjordens mekaniske fagskole 1884-1934. Porsgrunn 1934
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen