Skiensfjordens mekaniske fagskole 1884-1934

4. Tiden fra 1900 til 1910

av Anton Kjølseth

Som det vil fremgå av foranstående, gjennemgikk Fagskolen ved århundreskifte så å si en konsolidering. Den gikk over til å bli statsskole, hvorved den kom på en økonomisk sikrere basis. En ny avdeling var blitt oprettet. Skolens undervisning omfattet herefter også elektroteknikk. Unge menn som ønsket å tre inn på det mekaniske eller elektrotekniske virkefelt i vårt land, kunde ved fagskolen få en grunnleggende systematisk oplæring i teori og praksis. Gjennem de ca. 15 år som skolen hadde bestått hadde man erhvervet sig en ganske stor erfaring i driften og ledelsen av en slik kombinert teoretisk-praktisk læreanstalt. Hittil hadde man dog måttet koncentrere sig sterkt om en utbygning og stabilisering av institusjonen. Dette var opnådd, og de nærmestliggende skritt i utviklingen videre fremover måtte bli en finpusning av undervisningen med stadig sikte på forbedringer, også i driften i det hele tatt, på grunnlag av de innvunne erfaringer, og med det praktiske livs krav for øie.

Man var også klar over at der målte følges nøie med, særlig kanskje i utlandets bevegelser på det undervisningsområde som det her gjaldt (i Skandinavien var skolen dog lenge uten nogen parallell som man kunde sammenligne med). Flere av skolens lærere hadde også i de år som kom, stipendier til studiereiser både i Europa og i Amerika. Men stort sett kan man vel si at skolen nu var kommet inn i en roligere periode. Enkelte indre anliggender meldte sig, således spørsmålet om en bedring i lønns- og arbeidsforholdene for skolens funksjonærer.

Ved Iæreanstaltens overgang til statsskole blev dens plan i det store og hele underkastet en revisjon. Selve undervisningen undergikk dog kun uvesentlige forandringer, likeledes optagelsesfordringene, regler for eksamen, skolepenger og undervisningstid.

Kirke- og Undervisningsdepartementet opnevnte i januar 1905 en komite (den såkalte fagskolekomite, formann rektor J. Johanssen, Skien) som fikk i opdrag å ta under overveielse ordningen av det lavere tekniske utidervisningsvesen i vårt land, herunder innbefattet også Skiensfjordens mek. Fagskole.

Gjennem konferanser mellem denne komite og skolen blev man enige om et forslag til ny plan for skolen og til enkelte andre forandringer i skolens ordning. Dette forslag blev optalt av departementet og fremsatt i kgl. prop. av 3. juli 1909. De foreslåtte forandringer i undervisningsplanen var mindre vesentlige og bestod kun i noen omleggning av fagene, samt i forhøielsen av lavalderen for optagelse fra 15 til 16 år. Det blev imidlertid foreslått en annen betydningsfull og av skolen lenge ønsket forandring, nemlig delingen av de store klasser som til tider var oppe i 72-76 elever i én klasse og under én lærer. Efter komiteens av departementet optatte forslag skulde største elevantall i hver klasse bli 35-40. For å få dette gjennemført med de daværende lokaler, måtte direktørboligen i skolens 2nen etasje omdannes til undervisningsrum, og Iærepersonalet forøkes noget.

Den nevnte kgl. prop. av 3. juli 1909 blev ikke behandlet av Stortinget før i 1911, i hvilket år den nuværende organisasjon av vårt lands tekniske skolevesen i sine grunnlinjer er fastsatt av Stortinget. Det førte for fagskolens vedkommende til en rekke underhandlinger mellem departementet, skolen og den såkalte mellemskolekomite (formann direktør Andor Hoel) som departementet benyttet som sakkyndig rådgiver også i spørsmål vedrørende S. M. F.

Disse underhandlinger dreiet sig om de nevnte mindre vesentlige forandringer i skolens undervisningsplan, men også om spørsmål vedkommende optagelsen av elever, forberedelseskurset, eksamensordningen m. m. Til en endelig ordning kom der ikke før i 1916, dog blev enkelte av forandringene gjennemført tidligere. Da dette imidlertid vedrører perioden 1910-1920, vil de bli omtalt senere.

I slutten av 10-årsperioden 1900-1910 inntraff en tildragelse som på mange måter berørte hele skolen og dens virksomhet på en smertelig måte. Skolens avholdte direktør, Kr. Dick, døde i Oslo den 20. april 1908 under sitt ophold der som stortingsmann for Porsgrunn.

Under hans dyktige ledelse hadde fagskolen fra 90-årene av begynt å vokse og utvikle sig fra en liten begynnelse til å bli en stor landskjent Iæreanstalt. Ved sin usedvanlige arbeidskraft, sjeldne dyktighet og sine administrative evner var direktør Dick den rette mann til å løse de mange vanskelige spørsmål som meldte sig i forbindelse med skolens raske vekst. Han hadde også en sjelden evne til å tale skolens sak og til å vinne gehør for den, endog blandt dem som oprindelig var motstandere av hans sak. Direktør Dicks store innsats i skolens utvikling hadde kanskje sin dypeste årsak i at han besatt en urokkelig tro på skolens fremtid og en klar forståelse av dens opgave. Ved flere studiereiser til de større industriland i Europa, dels med off. stipendium og dels for privat regning, samlet han på erfaringer og fulgte godt med på den tekniske undervisnings område. Sine kunnskaper og erfaringer gjorde han fruktbringende i fagskolens undervisning og spredte derved lærdommen videre til nye og atter nye kull av elever som gikk ut av fagskolen. Skolens anseelse steg, og samtidig steg også søkningen til skolen meget sterkt.

Direktør Dick var som tidligere nevnt en fremragende skolemann. Den som engang har hatt ham som lærer, glemmer ham neppe. En av hans gamle elever, (H. Ø.) treffer det rette i følgende lille vers, skrevet over 40 år efter:

«Best minnes jeg Dick, den staute mann,
slik som han smilende rank marsjerte,
slik som han lysende klart informerte
og opdrog oss både til sjel og forstand».

Da direktør Dick den 24. april 1908 blev begravet fra fagskolen (skolens vestibyle var den dag omdannet til gravkapell, hvor båren stod overlesset med et veld av blomster), var det almindelig sorg og flagning på halv stang i Porsgrunn. Et likfølge, hvis størrelse byen aldri hadde sett før, fulgte ham til hans siste hvilested på Østre Porsgrunns kirkegård.

I en nekrolog over ham finner vi:

- - «Den avdødes glimrende personlige egenskaper kunde beseire den strieste politiske motstander, og innen den krets som med sorg og beklagelse i disse dager i tanken dveler ved hans minne, eksisterer ingen partigrense. Enhver som kom i berøring med ham måtte skatte ham. Ingen forblev upåvirket av hans elskverdige vesen, hans ånds elastisitet og hans hele smukke personlighet. Og mangt et varigt minne har han satt sig i vårt samfund. Over dem alle raker det monument over hans kyndighet, dyktighet og arbeidskraft som vår mekaniske fagskole er.»

Vi som har hatt den glede å arbeide sammen med direktør Dick - været lærere ved skolen i hans tid - vi vil blandt meget annet huske disse hans ord til oss, ikke lenge før han døde:

- - «Og jeg vil slutte med å uttale, at en lærer i grunnen først da når frem til at løse sin store opgave, når han ikke innskrenker sig til blott å gjøre sin plikt - det kan være bra nok - men når han har funnet glede i å gjøre mere enn sin plikt - det er meget bedre.»

Efter direktør Dicks død i 1908 blev overlærer ved skolens elektrotekniske avdeling, H. E. Kjølseth, ansatt som skolens direktør: en stilling han innehadde til 1918, da han gikk over i privat virksomhet. Han hadde da været knyttet til skolen i forskjellige stillinger helt fra 1895. Skolens nuværende forstander for den mekaniske avdeling, hr. ingeniør L. J. Larssen vil senere i beretningen omtale forhv. direktør H. E. Kjølseths langvarige arbeide og virksomhet ved skolen.

Skolens 25-årsjubileum i 1909.

Den 13. november 1909 var del 25 år siden skolen blev oprettet. Dagen blev feiret bl. a. med fest i Porsgrunns rådhus - som var stillet til disposisjon av byen. Til festen var bl. a. innbudt og møtte autoriteter fra Bratsberg amt (nu Telemark fylke), kommunale autoriteter i Porsgrunn, Skien og omliggende kommuner. Likeledes deltok ca. 200 av skolens tidligere og daværende elever i festen.

Tross den sene årstid var det en strålende vakker høstdag med solskinn over byen og distriktet. Fra alle stenger i byen, fra mange huser og fra skibene på havnen vaiet flagg til ære for skolen.

Litt før kl. 12 samledes de innbudte i skolens lokaler for å være til stede ved avsløringen av den tidligere omtalte bronsebyste (se side 7) av skolens grunnlegger R. J. Brønlund. Blandt de fremmødte såes flere av Brønlunds familie.

Avsløringstalen blev som tidligere nevnt holdt av forstanderskapets viseformann. hr, ingeniør Finn C. Knudsen1), som uttalte:

«Et menneskes gjerninger er det, hvorved det blir kjent for samtiden og erindret av efterfølgende slekter. Det er med gjerningen som med spor man efterlater sig i sanden. Store menn setter dype spor, de mindre lettere, men alle spor har det felles, at når tidens bølger en stund har rullet hen over dem, utviskes de og glemmes. Har et menneske under gunstige omstendigheter satt dype merker i samfundet, vil erindringen om ham leve en tid i tilknytning til de spor, han har satt, de gjerninger han har gjort. Men eftersom slekt følger slekt, trer nye menn i de førstes spor. Sporene blir utvidet til en sti, stien til en alfarvei, hvorpå mange vandrer frem. Men ingen tenker mer på den der satte de første spor i den nye retning.

Rasmus Jørgensen Brønlund var en av disse, der har satt dype merker i samfundet. Det er ikke lenge siden han satte de siste spor, og dog begynner alt glemselens sand å fylle dem. Vi er idag samlet her for å friske op sporene, for påny å fremkalle hans billede i vår erindring, og holde det frem for dem der ikke kjente ham.

Taleren skildret så Rasmus Brønlunds liv og virke, og uttalte til slutt

- - Jeg har i få trekk skissert denne geniale manns liv, særlig for at den nye generasjon, der nu vokser op, skal kjenne litt til den mann, de i første rekke har å takke for at de ved denne anstalt kan nyte en så utmerket utdannelse. Og når vi idag har reist B. et minnesmerke, så har det en dobbelt hensikt. Først og fremst er det for å vise vår takknemlighet for, hvad han har utrettet spesielt for den tekniske stand, og for at hedre hans minne. Men det er også gjort for at mane de kommende slekter til nytt arbeide for samfundets utvikling. De skal ved synet av denne byste erindres om det eksempel, B. har satt dem, og de skal se at det begeistrede arbeide for ideens utvikling har sin lønn. Brønlund høstet liten personlig fordel av alt sitt strev, men han høstet sine medborgeres aktelse og erkjentlighet, og som et bevis herpå avslører vi idag hans byste. Jeg overleverer den til Skiensfjordens mek. Fagskole, idet jeg uttaler det håp, at Brønlunds minne alltid må leve i denne skole. Et leve hans minne».

(sterkt bifall).

Skolens direktør, H. E. Kjølseth, takket derpå for gaven (bysten), idet han fremhevet, at når man reiser slike minnesmerker over menn, så er det fordi deres virksomhet har hatt betydning og verdi for efterslekten. Det er menn som etterlater sig et verk som peker ut over det dagligdagse. Et sådant verk har Brønlund etterlatt oss i denne skole. Hans kjente trekk vil fra nu av minne oss om de plikter vi har å opfylle mot ham og den skole han skapte. Hans minne skal alltid bli holdt høit i ære blandt oss, og det skal være vår streben å bringe hans livsverk videre fremover i utvikling til gavn for våre unge teknikere og til gavn for vårt land.

R. J. Brønlunds bror, seilmaker Brønlund, Arendal, takket for den ære som var bevist avdøde ved å reise ham dette vakre minne, og for den høitidsstund man hadde bevist familien ved innbydelsen til å overvære avsløringen.

Kl. 2 marsjerte de daværende elever av skolen med fanen til Porsgrunns jernbanestasjon for å møte de eldre elever som kom med toget til byen i anledning festlighetene.
Klokken 3 var det arrangert en middag i Hotel Victoria for de eldre elever og skolens lærere.
Hosstående billede av deltagerne i denne middag blev tatt utenfor hotellet.
Kl. 5 var det femårsmøte i Porsgrunnsteknikernes Forbund, samme steds.
I Kl. 6½ var der arrangert stort fakkeltog med utgangspunkt fra skolen, til ære for oberstløitnant Jonas Wessel som hadde været formann i skolens direksjon (forstanderskap) i mange år.

Oberstløitnant Wessel var født i 1841, blev offiser i 1862 og ansattes som stadsingeniør i Porsgrunn i 1869, en post han innehadde ved siden av sine militære gjøremål. Han døde den 15. juni 1910. Wessel hadde da været med i skolens styre uavbrutt i 25 år. Han valgtes som allerede tidligere nevnt til formann i skolens første bestyrelse, og dette hverv innehadde han med korte avbrytelser like til sin død. Han fortjener i høi grad å nevnes her som en av dem som i særlig grad har kjempet og virket for skolens sak i gode og mindre gode dager. Som formann i skolens styre også i de dager da økonomien var slett - så slett at skolen endog måtte innstille for en kortere tid - hadde han mange og store vanskeligheter å kjempe med. Men stadsingeniør Wessel bar byrdene uten tilsynelatende å bli trett. Hans minne skal bevares ved skolen.

Under jubileumsfestlighetene i Porsgrunns rådhus som tok sin begynnelse kl. 8 om aftenen, blev festtalen holdt av direktør H. E. Kjølseth, som gav en oversikt over skolens historie og virksomhet i de forløpne 25 år, læreanstaltens innsats i vårt lands industrielle liv og de opgaver den hadde å løse.

Han uttalte til slutt en takk til alle dem som ned gjennem årene hadde været med på å bringe skolen frem til det standpunkt den inntok.

Til festen innløp en rekke telegrammer fra kjente menn rundt om fra tidligere elever, hjemme og ute, og fra folk som på forskjellig måte hadde forbinnelse med skolen.

Den følgende dag, søndag 14. november, marsjerte elevene og andre under skolens fane for å bekranse R. J. Brønlunds og Kr. Dicks graver.

Ved Brønlunds grav.

Dage kommer, dage svinder,
slægter fødes, slægter dør;
men der stiger store minder
frem av tiden taakeslør.
Kjære Brønlund, dig vi tapte,
da du seg i døgnets strid;
men dit minde: hvad du skapte,
leve vil til fjerne tid.

Ved Dicks grav.

Skolen blev din dåd i livet,
der du fandt din arbeidsdag.
Store evner var dig givet,
virkelyst og hjertelag.
Lat dit minne kraftig mane
os til fortsat virksomhet.
Sænk så sagte ned vor fane,
hvisk en hilsen, tak og fred.

H. A.
    Noter:
  1. Formannen i skolens forstanderskap, oberstløitnant Jonas Wessel var ved sykdom forhindret fra å være tilstede.

Utdrag (s. 17-22) fra:
Ant. Kjølseth: Skiensfjordens mekaniske fagskole 1884-1934. Porsgrunn 1934
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen