Porsgrunn videregående skole 100 år

Del 1 | Del 2 | Del 3 | Del 4 | Del 5 | Del 6 | Del 7 | Del 8

Et spesielt år

av Isak Jakobsen

Året 1944 er litt spesielt i Porsgrunn videregående skoles historie. Det ble nemlig uteksaminert 2 kull artianere dette år: 17 på reallinjen og 24 på engelsklinjen etter den gamle ordningen med 3-årig gymnas, 20 på reallinjen og 19 på engelsklinjen etter den nye ordningen med 5-årig gymnas, i alt 80 nye studenter, hvorav 4 fikk Stf., 53 Mtf. og 23 Tf. i hovedkarakter. - Det kan ha sin interesse å nevne at Porsgrunnsstudentene fra 1944 har satt hverandre stevne hvert femte år siden 20-årsjubileet i 1964. Langt de fleste lever i beste velgående. Nå i høst deltok 56 av disse eldre elever i 35-årsjubileet i Porsgrunn. Et par av deltakerne kom så langveisfra som Los Angeles og Mo i Rana. To av deres tidligere lærere, rektor Yngv. Halvorsen og lektor Arne Kjelsrud deltok også i jubileumsfesten.

Overlærer Vemmestads fond

Da overlærer Stian Sigvart Vemmestad etter sitt 41 år lange og trofaste virke ved skolen tok avskjed i 1918, i en alder av 74 år, innbød endel av hans eldre og yngre elever til innsamling av et fond, som skulle bære overlærer Vemmestads navn. Innsamlingen resulterte i opprettelsen av «Overlærer Vemmestads fond» på 16 000 kroner. Så lenge Vemmestad levet, tilfalt renteinntekten ham. «Senere blir den hvert år å utdele i en eller flere porsjoner til en av Porsgrunds høiere almenskoles faste lærere og lærerinner til kortere studiereiser eller rekreasjonsreiser, idet der årlig avsettes ¼ part av rentene, inntil fondet har nådd en størrelse av kr. 50 000,-.» Stipendiet utdeles i alminnelighet kun til lærere som har virket ved skolen i minst 3 år, og når legatets størrelse tillater det, bør legatporsjoner ikke settes under kr. 1200,-.

Innbydelsen var undertegnet av følgende personer: Høyesterettsadvokat U. C. Flood, Christiania, ingeniør Finn C. Knudsen, direktør N. A. Nielsen, Christiania direktør Andreas Keim, verkseier Chr. J. Reim, ingeniør A. M. Eriksen, redaktør P. Wilh. Schmidt, Christiania, ingeniør K. J. Resch, Tyssedal, skibsreder Johs. Johannessen, skibsreder Trygve Gundersen, ingeniør V. Giæver Enger, Christiania, ingeniør L. Duchesne Vauvert, bokhandler Johan Dyring, Larvik, fru Dina Bergh, fru Vinnie Franklin Knudsen, ingeniør Nils Traaholt, skibsreder Valdemar Holm, ingeniør Erik C. Knudsen, Borgestad, kjøbmann A. H. Lycke, overrettssakfører Chr. Abrahamsen, premierløytnant Hjalmar Gjertsen, p.t. Tananger, fru Louise Heyerdahl, banksjef W. Sørensen, frk. Augusta Schøning, skibsmegler Realf Sørensen, ingeniør Johan J. Wefring, Rjukan, Carl P. Wrlght, fru Sofie Kaufmann.

Overlærer Stian Vemmestad var tilstede på stiftelsesmøtet 28.10. 1920, og han meddelte at legatkapitalen kr. 16 000,- i sin tid var overlevert ham og at han for beløpet hadde tegnet obligasjoner i statslånet av 1920.

Det første styre for fondet besto av Porsgrunn høyere almenskoles rektor som selvskrevet medlem, lektor H. E. Torkildsen, valgt av skolerådet, skibsreder Trygve Gundersen, valgt av skolens forstanderskap. Rektor J. Borchsenius ble valgt til formann i styret, og han påtok seg også vervet som kasserer.

I alt 126 personer hadde gitt bidrag til fondet. I statuttenes 5 4 heter det: «Renteinntekten oppebæres i sin helhet av overlærer Vemmestad, sålenge han lever. Senere blir den hvert år å utdele i en eller flere porsjoner til en av Porsgrunns høyere almenskoles faste lærere eller lærerinner til kortere studiereiser eller rekreasjonsrelser, idet der årlig avsettes ¼ part av rentene, inntil fondet har nådd en størrelse av kr. 50 000,-.»

Den første legatporsjon ble utdelt i 1927 og var på kr. 720,-. Siden har det vært årlig utdeling, unntatt i 1930, da besluttet styret «på grunn av Porsgrunn Sparebanks innstilling» ikke å utdele noen porsjon. Beholdningen pr. 7. mai 1979 var på kr. 31 904,80 etter at det for 1978 var utdelt en legatporsjon på kr. 1025,82, og det var gått kr. 81,80 til forskjellige utgifter.

En god skole

Av et intervju med rektor Alv H. Helland (Porsgrunns Dagblad 27.6. 1963):

- Jeg er faktisk lei for at realskolen etterhvert vil forsvinne. Om den linjedelte ungdomsskolen, som har mange fordeler, vil bli en fullgod erstatning for realskolen, vil tiden vise. Gymnaset er en god skole. Endel modernisering trengs. Blant annet må realfagene styrkes, vi ligger etter, både i matematikk og kjemi, tildels fysikk. Et sterkere innslag av estetiske fag er også ønskelig.
- Samtidskunnskap?
- Samtidskunnskap er ikke den store nøkkelen til viten som den ofte blir gjort til. Det er mer vesentlig å få lagt et grunnlag for elevene av mer varige verdier, enn overfladisk døgnkunnskap ... vårt liv må hvile på en idé - på bestemte åndelige verdier, materialismen er dømt til å spille fallitt. En vesentlig del av vår oppgave er å få de unge til å se dette. Det er ikke et bestemt livssyn vi skal påtvinge dem, men vise at mennesket trenger en åndelig holdning.

Har vi tid?

Uendelig mange oppgaver ligger og venter på dere unge, veiene framover ligger åpne, - kanskje ikke akkurat den du hadde tenkt deg, men der er så mange andre. Det som vi eldre bare kunne drømme om, det er realiteter for ungdommen i dag. - Og likevel, stundom synes jeg synd på de unge, sa rektor Alv H. Helland i en tale til elevene ved den høgre skolen i Porsgrunn. - Er de ikke ofte i ferd med å tape noe av den rikdommen som vi hadde og har? Hva kan vel en film gi mot de endeløse perspektivene en god bok åpner for oss? Hva kan vel moderne effektivitet sette istedenfor kontemplasjonen, den inderlige ettertanken? Har vi tid til å ta oss fri, til å dyrke det som en stor mann har kalt for «den hellige dovenskapen»? Ikke slik at vi sløser bort vår tid, men slik at vi virkelig kan finne inn til visse livsverdier som effektiviteten ikke kan gi ...

Disiplinære forhold

En gjennomgåelse av skolerådets møteprotokoll for de siste 25 år viser blant annet at disiplinære forseelser oftest er blitt straffet med utvisning fra skolen for en eller flere dager. I ett tilfelle ble en elev utvist for 14 dager for «igjen å ha forlatt skolen uten tillatelse i friminuttet og for å ha vist usømmelige billeder i klassen.» For fusk under juletentamen ble en elev vist bort fra skolen i 3 uker. En gymnasiast i 3. klasse trosset inspiserende lærers beskjed og brukte upassende uttrykk og bemerkninger. Blant annet bad han læreren «holde kjeft». Eleven sier at han ikke vil bøye seg for de lover, reglementer m.v. som gjelder. Han utelukkes fra undervisningen i 1 uke. Et mindretall i skolerådet stemte for 2 uker. Protokollen viser bare spredte tilfelle av såvidt grov art som de ovennevnte. I enkelte tilfelle har klagen gjeldt upassende opptreden av en hel skoleklasse. I februar 1972 vedtok skolerådet som et absolutt siste ultimatum overfor en 3. realskoleklasse at dersom den enkelte elevs adferd ikke bedrer seg vesentlig, vil den eller de elever som setter seg ut over reglement og beskjeder, bli meldt tilbake som elever og må gå opp til privat eksamen. Rektor gir klassen en skarp advarsel. Personlig brev sendes hvert enkelt hjem. I oktober samme år heter det at en 1. klasse på engelsklinjen legger for dagen en så stor mangel på respekt for skolens lærere og reglementer at lærerådet finner å måtte reagere. Enstemmig vedtak: 2 piker utelukkes for 2 dager, og det innkalles til foreldremøte for klassen snarest.

Tobakk har vel alltid vært litt av et problem ved skolene. I desember 1966 vedtok skolerådet enstemmig rektors forslag at når en elev blir grepet i røyking, vil det automatisk føre til 2 dagers utvisning. I februar 1969 ble det enstemmig vedtatt å avvise et framlegg fra Elevrådet om at «elevene under tentamens- og eksamensdagene bør få lov til å røyke når de blir fulgt ut.»

«Seniorsamfunnet»

Det ble holdt et festmøte i Teatersalen i Porsgrunn 23.6. 1939 for å stifte Seniorsamfunnet for den kommunale høyere almenskole i Porsgrunn, en institusjon som setter seg som oppgave å skaffe penger til et stipendiefond for elever ved skolen. Møtet ble ledet av skolebestyrer, dr. Linge. Elevkoret sang under ledelse av lektor Wiggen. Tormod Linge spilte fiolin, akkompagnert av Rønnaug Norby. Ruth Leerstang sang Kierulf-sanger m.v., akkompagnert av Tormod Linge. Hun sang helt fortryllende, skriver Porsgrunns Dagblad. Begeistringen var stor. - I det hele tatt er der et livlig musikkliv ved den høyere skolen i Porsgrunn. Og de rene, vakre tonene løfter tanken, som skolebestyrer dr. Linge uttrykte det.

Kaptein Trygve Gundersen ble valgt som den første formann i Seniorsamfunnet. Varaformann ble kontorsjef Hans Preus, sekretær Journalist Finn Bjørneboe, kasserer kjøpmann Hans Jørgen Birch Smith. Tilforordnet styret uten stemmerett: skolebestyreren og russeformannen hvert år.

Etter festmøtet spilte musikken opp, og dansen gikk over tilje. Seniorsamfunnet ble nok bare et slag i luften ...

Fri middelskole

Middelskolen i Porsgrunn begynte i 1879 med 163 elever. Det var 87 gutter i den egentlige, 6-årige middelskole, 7 elever i en forberedende småklasse og 69 elever i pikeskolen, som var 7-årig. Da skolen i 1896 gikk over til 4-årig middelskole, falt etterhvert de tre forberedelsesklasser og pikeklassene vekk, så at middelskolen fra 1900 av bygget direkte på folkeskolens femte klasse. Skolepengene hadde opprinnelig vært fra 3 til 8 kroner pr. måned, og 10 pst. av elevene hadde friplass. Fra nå av ble skolepengene 100 kroner årlig for alle klasser, med moderasjon for søsken og friplasser svarende til 15 pst. av de innkomne skolepenger. Fra 1919 ble det fri middelskole for alle innenbys elever, og allerede i 1917 var der bevilget fritt skolemateriell.

Skolebygningen som ble tatt i bruk i 1883, inneholdt i 1. og 2. etasje tilsammen 20 værelser. I loftsetasjen ble der innredet sangrom, senere tegnesal, og l 1919 naturfagrom. Etter at middelskolen i 1896 gikk over fra 6-årig til 4-årig og i 1922 til 3-årig, la folkeskolen beslag på de klasseværelser som etterhvert ble ledige, og i 1929 hadde man samlet alt hva middelskolen angikk, i 2. etasje og loftsetasjen. - Korridorene er sjenerende trange, skriver bestyrer Hierman, og værelsene er gjennomgående små. Ingen av dem bør romme mer enn ca. 25 elever, men under de nuværende økonomisk pinaktige tider har vi tildels måttet oppta inntil 35 elever pr. klasse. Vi regner da med noen avgang utover skoleåret ...

Av middelskolens elever i skoleåret 1879-80 var 11 gutter og 5 jenter fra Eidanger, 6 gutter og 1 jente fra Gjerpen, 3 gutter og 2 jenter fra Solum, i alt 20 gutter og 8 jenter utenbys elever. - Skolen hadde 167 elever i skoleåret 1880-81. I de følgende 3 år var elevtallet 170-176 og 192.

I det første skoleåret i den nye skolebygningen 1883-84 hadde middelskolen 192 elever, hvorav 19 gutter og 11 jenter fra Eidanger, 9 gutter og 1 jente fra Solum, 4 gutter og 1 jente fra Gjerpen, 2 gutter og 3 jenter fra Brevik, 2 gutter fra Bamble, 1 fra Skien, 1 fra Lier, i alt 54 utenbys elever.

I bestyrer Vemmestads beretning for årene 1884-1889 for Porsgrunds kommunale middelskole heter det blant annet:

- Skolens smukke, tidsmessige bygninger vedlikeholdes på en særdeles tilfredsstillende måte ... Fra begynnelsen av skoleåret 1886-87 ble det forsøksvis opprettet en latinlinje, idet Sparebanken bevilget 400 kroner årlig til dette ... På foranledning av et rundskriv fra kirkedept. vedtok forstanderskapet 20. juni 1889 å anvende kr. 50,- til avlønning av en skolelege for i tidsrommet fra neste skoleårs begynnelse til utgangen av 1889 å føre tilsyn med de hygieniske forhold ved skolen og spesielt med gymnastikkundervisningen.

I de senere år hadde jevnlig omkring 24 av middelskolens elever over 10 år benyttet seg av adgangen til Porsgrunds arbeidsskole for gutter. Undervisningen her gjaldt vesentlig snekker- og treskjærerarbeid. Arbeidsskolen besto vesentlig ved rentene av et legat, som var stiftet av skibsreder Chr. Knudsen, i forbindelse med andre gaver og tildels også ved offentlig bidrag. - Samtidig med at skoletimene ble forkortet til 45 minutter, vedtatt i juni 1889, innførte man sløyd som tvungent fag for alle gutter i klassene I-VI M. Sløydundervisning 1 gang om uken i 2 sammenhengende formiddagstimer. - Da arbeidsskolen for gutter gikk inn i folkeskolens sløydundervisning, ble der i 1902 opprettet en «Arbeidsstue for gutter» i skomakeri, hvor hver høst endel elever fra middelskolen deltok. For middelskolens vedkommende varte dette fram til 1920.

Skolefane

En basar i april 1889 innbrakte «det vakre beløp» av kr. 363,72 til anskaffelse av en ny fane for skolen. Fanen ble tegnet av arkitekt Henrik Bull i Kristiania, broderiet utført hos fru Grimsgaard og forgylningen av teatermaler Jørgensen. - «Fanen er efter alle beskueres enstemmige dom sjelden smuk». Den er i bannerform, av mørkerød silke med blå silkefløyelskanter. I et hvitt navnebånd står i gull «Porsgrunds middelskole» og på sidene tallene 1879 og 1889. Selve motivet er en brennende fakkel, i gull, omvunnet med en grønn gren. På sidene av fakkelen står ordene «Lys» og «Liv» i gull. - Ved faneinnvielsen sluttet skolebestyrer Vemmestad sin tale med ønsket om at fanen aldri måtte komme til å tale usant når den forkynner at Porsgrunds middelskoles mål er å spre lys, kunnskapens lys, og liv på kristendommens grunn.

Bestyrerbolig

Skolebestyrer Stian Vemmestad bodde i et hus han selv eide. Etter at han tok avskjed i 1918, innkjøpte kommunen eiendommen Winthergaten 8 til bestyrerbolig. Samme år gikk bestyrerstillingen over til rektorat. Lektor cand.philol. Borchsenius fra Skien ble ansatt som rektor ved middelskolen i Porsgrunn. Rektorstillingen ble igjen opphevet da Borchsenius i 1926 ble forflyttet til Fredrikstad. Lektor cand.philol. O. Hierman, som hadde vært knyttet til Porsgrunn middelskole siden 1914, ble nå skolebestyrer.

«Rektorboligen» lå på Kirkehaugen, ganske sentralt på Østsiden og med forholdsvis kort veg til skolen. Det var en gammel bygning, kanskje oppført mens organist Petter Schwarck hadde eiendommen i årene 1782-94. Men huset var senere blitt modernisert og var både hyggelig og pent, med en gammel frukthage. Nicolai Benjamin Aall og Severin Løvenskiold kjøpte eiendommen ved auksjon i 1794. De solgte den igjen i 1797 til kjøpmann Th. Boye Winther. Han utvidet den gamle bygning med pakkhus, stall og fæhus, så den fikk en takst på 1300 Rigsdaler i 1807. Foreningen Porsgrund og Omegns Vel hadde sine første møter hos kjøpmann Winther. Gaten er oppkalt etter denne mann. - Den siste eier av Winthergaten 8, før kommunen ervervet eiendommen, var ingeniør Harald Alfsen. I senere tid er bebyggelsen revet for å gi plass til ny sogneprestbolig.

Gjennom 40 år ble Porsgrunn høyere skole ledet av skolebestyrer cand.theol. Stian Vemmestad. Ved eksamensfesten i 1902, etter at Vemmestad hadde virket ved skolen i 25 år, ble der på vegne av tidligere elever ved daværende adjunkt Carl Lund avslørt et portrett av skolebestyreren, malt av den kjente kunstner Fredrik Kolstø. Bestyrerens dagbøker gir fyldige opplysninger, helt fra skolens start. Nøyaktige nedtegnelser gir et godt innblikk i skolens drift og viser at byens borgere gjennom årene har fulgt skolens arbeid med interesse, ikke bare for skolen, men også for byen - de lærer oss å kjenne en ikke uvesentlig side av dens kulturhistorie, skriver bestyrer Hierman i skolens femtiårsberetning. Han finner ogsa at den gamle kjærlighet til den høyere almenskole fremdeles holder seg frisk og levende og at Porsgrunn må sies å være en interessert skoleby.

Kjent bybilde

Middelskolens fasade mot jernbanegata var et kjent og kjært bilde i Porsgrunn i alle de år bygningen kom til å tjene sitt formål, fra 1883 og helt fram til 1970 da skolebygningen ble revet for å gi plass for et varehus.

En dag i august 1970 kunne man lese en melding i P.D.: - I løpet av forholdsvis kort tid vil den gamle høgre skolen i Jernbanegaten bli revet. Varehuset som skal bygges, vil bli påbegynt i høst og skal etter planen stå ferdig i løpet av 1971. Porsgrunn kommune solgte den ca. 4,5 mål store tomten til Samvirkelaget. Kjøpesummen var 1 mill. kr. Arealet har tilhørt eiendommene Jernbanegt. 3, Stangsgt. 4 og Sverresgt. 3.

Trange rom

De sosiale og hygieniske tilhøve var gode, trass i de trange rom i den gamle skolebygningen, går det fram av Linges 15-årsmelding 1950. Man fikk i 1937 ansatt stadslege Einar Gisholt som skolelege, og han er spesialist i brystsykdommer. Etter krigen fikk man innredet legerom og venterom, og en helsesøster assisterer skolelegen ved undersøkelsene høst og vår. - Skolen fikk nytte idrettsplassen til «Urædd» mot at «Urædd» nyttet skolens gymnastiksal alle ettermiddager og kvelder. Linge nevner med glede at elevene ved Porsgrunn høgre skole våren 1950 tok til odel og eie vandrepokalen for friidrett i kretsen etter seier i 3 år. Videre fikk to av elevene, Ola Jacobsen og Per Færøvig, gullmedalje, med diplom og sølvpokal til skolen, for beste resultat på Frognerkilen 1950. Og en av elevene, Liv Nabeit, fikk gullur med inskripsjon fra Carnegies Heltefond for livberging.

Franske gjester

En lørdagskveld i august 1952 ga 12 franske gymnasiaster fra Brest, et gjestespill i Porsgrunn Teater. De franske gjester var innkvartert i Porsgrunnsgymnasiasters hjem. Ved mottagelsen rettleide rektor dr. Tore Linge franskmennene på flytende fransk. Gymnasiastene fra Brest framførte «L'Apollon de Bellac» av Giraudoux og «Les Caprices de Marianne» av Musset, Om skuespillene orienterte gruppelederen, lektor Roche. Lektor Signe Ramsland og Sidsel Ræder og Astrid Hansen overrakte de opptredende blomster.

Utsmykkingskomiteen

Av bevilgningen til gymnasbygget ble et innspart beløp stillet til disposisjon for utsmykking. Halvparten skulle nyttes til innkjøp av kunst, og halvparten til elevarbeider. Som utsmykkingskomité fungerte apoteker Thor Thoresen, direktør Thomas Holst Eggen, rektor Alf Utengen og lærer Solveig Prøis Tynning. Gjennom Porsgrunn Kunstforening ble det innkjøpt 4 materialbilder av glasskunstneren Liv Schøning. Det var følgende arbeider: Talisman kr. 2500, Kloder kr. 1200, Skogbunn kr. 1200, Stringent kr. 1500. Disse bildene er hengt opp i kantinen. Elevarbeidene er også i form av materialbilder. De har fått plass i trafikkhallen (vestibylen). De ble laget under veiledning av Bjarne Lundgaard på Tveten ungdomsskole.

Idrettsarbeid - idrettslag

I skoleåret 1945-46 tok Mathias Jamtvedt, som da var vikar for Sørangr og Brekke, initiativet til danning av et idrettslag. Finn Uldal ble den første formann i laget. Storparten av elevene var medlemmer. Medlemskort ble utstedt, kontingenten var kr. 0,25 pr. år. Det ble arrangert idrettskonkurranser mellom skolene i Nedre Telemark, holdt oppvisninger i Teatersalen, sokkeball i Gymnastikksalen. Etter hvert fikk en av lærerne idrettslederfunksjon, idrettslagene forsvant og kretsidrettsrådene overtok koordineringen av arbeidet i fylket. - Senere ble det slutt på krets- og landskonkurranser. Skolen har en imponerende premiesamling fra perioden 1946-1970. Porsgrunnsskolen vant også idrettsmerkekonkurransen på landsplan 5 år på rad. Pokalene finnes i premiesamlingen. - I dag inngår idrett som ett av fritidstilbudene ved skolen. Hver onsdag i skoleåret spillet lærere og elever volleyball etter skoletid.

Porsgrunn kristelige skolelag

Gjennom mange år har Kristelig skolelag vært i virksomhet ved Porsgrunn gymnas. På landsplan hadde organisert kristent arbeid blant studenter pågått fra før århundreskiftet, og de forskjellige foreningene ble samlet i 1899 i «Norske studenters kristelige forbund» (Forbundet). På grunn av endel uenighet på rent prinsipielt grunnlag, ble et nytt studentlag dannet i 1924 - «Norges kristelige studentlag» (Laget).

Både Forbundet og Laget var interessert i å danne en gruppe ved Porsgrunn gymnas. Noen få elever hadde kontakt med hverandre på kristen basis, vesentlig gjennom yngresarbeid og ungdomsforening i byen. Elever fra realskolen var også med i denne tiden. Noe særlig orientert om Laget kontra Forbundet, var disse elevene neppe. Men i Skien hadde Forbundet en blomstringsperiode i slutten av 1930-åra, og etter sterk oppfordring herfra, ble det dannet avdeling i Porsgrunn. 13. desember 1939 ble «Porsgrunns Gymnasiasters Kristelige Forbund» stiftet.

På dette møtet var det om lag 10 gymnasiaster til stede. Ragnar Brandt ble valgt til formann, og på generalforsamlingen vårsemesteret 1940 ble Johan B. Dahl valgt til leder. Da krigen kom til Norge, ble livssynsspørsmålene mer aktuelle for mange, og tilslutningen til Forbundet økte. På et møte ett år (eller to) senere, ble det vedtatt - mot en stemme - å gå over til Norges kristelige studentlag. Begrunnelsen var at Laget var langt sterkere og kunne gi hjelp til driften med f.eks. sekretærbesøk.

Porsgrunn kristelige realskolelag ble stiftet 25. februar 1943. Komiteen besto av Elbjørg Kongerød, B. Eriksen, Morgan Malmgren og Sigurd Laland. Det første møte ble holdt hos dr. Gisholt 4. mars 1943. Laget var altså delt i realskolelag og gymnaslag. Fellesmøter ble holdt av og til, også med lagene fra skien, Brevik og Langesund. Det var også et utstrakt samarbeid med Yngres i PKUF. Etter krigen ble realskolelaget og gymnaslaget slått sammen til ett lag.

Dessverre fins det protokoller for virksomheten fra Porsgrunn gymnas bare fra 1952. Disse protokollene forteller om en aktiv virksomhet i skolelaget med møter, turer og leirer. Mange tilreisende talere har disse årene besøkt Kristelig skolelag. Skoleandaktene står kanskje i en særstilling. Av beretningene går det fram at elever i perioder samlet seg til andakt hver dag. Også i dag er Kristelig skolelag en aktiv gruppe ved skolen. To dager i uka samles elever til andakt, og det er elevene som selv har ansvaret for disse.

Elevsamfunn

Skolen har hatt sine elevsamfunn som har hatt regelmessige møter og sine håndskrevne samfunnsaviser. I skolens arkiv finnes oppbevart «Minerva», avis for Porsgrunds Middelskoles Samfund, de fem første årganger 1888-93. Man finner også «Ugla», Samfunnsavis for Porsgrunn komm. høgre skole (Gymnaset) og «Kritikeren» P. M. S. fra 1926. Gymnassamfunnet var ganske aktivt i 1950-årene, med Arne Kielland som et ivrig medlem. Senere har skolens elevråd overtatt arbeidet med forskjellige arrangementer.

«Love for Porsgrunds middelskoles samfund», stiftet den 15. desember 1888, revidert i ånuar 1889, er på hele 34 paragrafer, undertegnet av Thorleif Mathiesen, p.t. formand, K. Arnesen, p.t. kasserer, og J. Vemmestad. - Lovene innledes med at - Samfundets formål er:

  1. gjennem møder at virke til udbredelse af i kameratslig ånd og hygge blandt medlemmerne.
  2. gjennom samfundsavis, diskussion og foredrag at virke til medlemmernes uddannelse såvel på det mundtlige som skriftlige område.

§ 16. Samfundet samles en gang hver uge efter nærmere bestemmelse.
§ 19. Det medlem der uden gyldig grund indfinder sig, efterat mødet er sat, mulkterer 5 øre.
§ 29. Samfundets embedsmænd kan senest under sine nærmeste eftermænd drages til ansvar for sine handlinger.

Skolekor

Lektor M. Wiggen drev i sin tid Skolekoret, med opptreden ved juletider og ved avslutningen av skoleåret. Skolen har fortsatt hatt både orkester og sangkor til jul, med øvelser fra i oktober ved adjunkt Carsten Ingar Albretsen.

Skolen har en formingsgruppe i sving, og man har hatt en fotogruppe. Skolen har vært med i utveksling av lærere mellom nordiske skoler. Russen har vært på reiser til København og i 1952 til Nederland og Hamburg.

Eksamensprotokollen for årene 1880-88 betegner skolen som «Porsgrunds kommunale middelskole og dermed kombinerede pigeskole». De trykte beretninger fra og med den for femåret 1894-1899 bruker betegnelsen «Porsgrunds kommunale høiere almenskole», inntil femtenårsmelding 1935-50 som har betegnelsen: Porsgrunn kommunale høgre almenskole (Realskolen og Gymnaset).

Vikarkassen ble avviklet 1.7. 1959. Stat og kommune deler heretter utgiftene. Vikarkassebeholdningen på kr. 3132,22 ble overført til Overlærer Vemmestads fond.

Utdrag (s. 57-67) fra:
Isak Jakobsen: Porsgrunn videregående skole 100 år. - Porsgrunn 1979
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen