Porsgrunn videregående skole 100 år

Del 1 | Del 2 | Del 3 | Del 4 | Del 5 | Del 6 | Del 7 | Del 8

Kommunal middelskole

av Isak Jakobsen

Våren 1878 innga Vemmestad et motivert forslag om at skolen skulle søkes omdannet til kommunal middelskole og at en småklasse og pikeskolen skulle kombineres med den. Stortinget bevilget skolen et årlig bidrag på 3000 kroner, og 7. august 1879 begynte Porsgrunds komm. middelskole sin virksomhet. Samtidig ble skolen flyttet fra Kammerherregården, der den hadde holdt til i alle år siden sin opprettelse, til midlertidige lokaler i Friisegården. Kommunen hadde nylig kjøpt eiendommen av firma Friis & Co's konkursbo. Her holdt middelskolen til i årene 1879-1883. Senere var Friisegården leiegård, inntil den brant 14. mai 1899. Gården var bygget i 1814.

Da Stian Vemmestad tiltrådte som skolebestyrer, fant han skoleforholdene lite tilfredsstillende. Det var Vemmestads forslag om å ombygge Kammerherregården til skole etter tidens krav som var foranledningen til at store planer ble realisert i Porsgrunn. Langvarige drøftelser førte til at Oslo-arkiekten Henrik Thrap-Meyer ble bedt om å utarbeide forslag til en ordning av skoleforholdene. Etter å ha drøftet alle muligheter forkastet en oppnevnt komité forskjellige ombyggingsplaner. Isteden anbefalte komiteen, Ernst A. Lammers, Johan Jeremiassen og Jacob Johannessen, bygging av to helt nye skoler, en folkeskole og en middelskole. Dette ville ikke bli dyrere for kommunen enn de mulige ombygginger, og man ville få skolerom med det kubikkinnhold pr. elev som ansåes som nødvendig. Man hadde da drøftet både Kammerherregården og Friisegården som almue- eller middelskole og bibehold av Floodegården som almueskole. Ombygging ville koste 60 000 kroner for Kammerherregården og 30 000 for Friisegården. Floodegården ville faktisk måtte bygges helt som ny for å få store nok klasserom.

To nye skolebygg

Det var en stor sak som fikk sin avgjørelse da bystyret i møter 12. august og 13. september 1881 vedtok byggeplaner for 2 skoler, begge bygninger på 2 etasjer. Man forkastet et forslag om å bygge i 3 etasjer. For en relativt beskjeden utgift kunne man ha fått de større bygninger. Det ville ha betydd store besparelser for ettertiden. Tomteareal ble kjøpt av Alb. Baumann for 1200 kroner for folkeskolens og 4000 for middelskolens tomt. Medregnet tomteutgiftene kom begge skolebyggene byen på 123 000 kroner. De kan synes å være en beskjeden sum, men det var dengang et betydelig økonomisk løft å ta. Beløpet utgjorde for eksempel 22 000 kroner mer enn bykassens samlede inntekt i 1881 og nøyaktig det dobbelte av den utlignede skatt. Fra skoleårets begynnelse 27. august 1883 kunne de nye skolebygg tas i bruk.

Middelskolens bestyrer, Stian Vemmestad, avslutter i juni 1881 «En oversigt over Porsgrunds borgerskoles historie» med følgende ord:

- Af denne redegjørelse for Porsgrunds borgerskoles historie og udvikling vil det sees, at den har havt mange vanskeligheder at bekjæmpe, og at der gik lang tid hen, inden den vandt frem til en større udvikling. Men så skal det også siges, at stedets høiere skolevesen i det sidste decennium har gjort store fremskridt; man har i sandhed søgt at tage igjen, hvad der havde været forsømt, og har ikke sparet på opofrelser for at hæve skolen op. De udgifter, man her har pataget sig i de sidste år til det høiere skolevesen, er større end mangen lignende kommunes; og den herved udviste velvillie mod skolen fortjener at lønnes med, at en solid, sand og sund - borgerlig som kristelig - oplysning må spredes alt videre og videre ud blandt stedets opvoksende ungdom. Vi udtaler det håb, at det så må ske.

Det kan være av interesse å nevne litt om den endelige avgjørelse av byggesaken i representantmøte i kommunestyret den 12. august 1881. Magistrat, formannskap, skolekommisjonen og forstanderskapet for middelskolen hadde avgitt sin innstiIling om å oppføre en ny almueskolebygning og en ny middelskolebygning med tilhørende gymnastikklokaler og uthus til hver av skolebygningene. Dette ble vedtatt med 15 mot 2 stemmer, etter skibsreder Jørgen C. Knudsens forslag med den innskrenkning at der kun skulle bygges gymnastikklokale ved middelskolen. Tomtekjøpet og innstillingen om at samtlige bygninger oppføres i mur ble bifalt enstemmig. I spørsmålet om 2 eller 3 etasjer for almueskolebygningen vedtok man 2 etasjer med 9 mot 8 stemmer og for middelskolen 2 etasjer med 12 mot 5 stemmer. I begge tilfelle foreslo J. C. Knudsen følgende tillegg: «Bygningen oppføres så solid at der senere, om ønskes, kan påbygges en tredje etasje.» Tilleggsforslaget forkastedes for almueskolen med 10 mot 7 stemmer og ble deretter frafalt når det gjaldt middelskolen.

Til medlemmer av byggekomiteen ble, foruten stadsingeniøren, kaptein Jonas Wessel, valgt Johan Jeremiassen, A. Halvorsen, P. M. Petersen og Louis Vauvert med varamenn Ernst A. Lammers og Jacob Johannessen. Anbudet på byggearbeidene gikk til arkitektene F. Gran Meyer og W. Meyer. Anbudssummen var på kr. 68 308,33 for middelskolen og kr. 49 516,80 for almueskolen, tilsammen kr. 117 825,13. Anbudet ble antatt 29. november. Entreprenørene gikk straks i gang med arbeidet. 17. februar 1882 nedlas grunnsteinen. Sogneprest P. Winsnes holdt en tale og nedla deretter i steinen en kobberkapsel, inneholdende meddelelser om skolen og kommunen og en mynt med den regjerende konges bilde (Oscar II).

I august 1883 var bygningene ferdige til avlevering, og middelskolen flyttet inn i dagene 23.-25. august. Kommunestyret hadde i god tid bevilget 3500 kroner til innredning av gymnastikklokalet og til anskaffelse og oppussing av inventar m.m. Den 30. august ble det holdt branntakst. For hovedbygningen ble taksten 68 000 kroner, for gymnastikklokalet med de faste apparater 19 000, for uthuset med gjerdene 4000, samlet brannassuranse 91 000 kroner. Skoleinventar m.m. var assurert for 10 300 kroner.

Søndag ettermiddag den 26. august holdt sogneprest H. Arnesen en gudstjeneste i Østre Porsgrunns kirke i anledning den forestående innvielse av begge de nye skolebygninger. Varmt og inntrengende la sognepresten «den talrig forsamlede menighed på hjerte vigtigheden af skolens gjerning, navnlig den lavere, men dog tillige den høiere», idet han gikk ut fra Salomos ordsprog 1. kapitel. Etter gudstjenesten «besåes de nye bygninger av talrige skarer».

Dagen etter foregikk den egentlige innvielse. Kl. 8.30 samledes skolens lærere og elever og enkelte av de pårørende i det gamle lokale (i Friisegården). Etter at man hadde sunget salmen «Lover Herren, han er nær», holdt bestyrer Vemmestad en tale til elevene i anledning avskjeden fra det gamle skolehus. Han la dem på hjerte at de skulle takke Gud for alt det gode som de der hadde mottatt, og han bad dem legge vinn på at alle de gamle onde vaner, alle syndige tilbøyeligheter, alt stygt ikke fikk lov til å holde sitt inntog i det nye hus. Salmen «Nu takker alle Gud» ble sunget til avslutning. På grunn av plassmangel var det ikke utstedt noen offentlig innbydelse til denne del av feiringen.

Med skolefanen i spissen gikk man i prosesjon fra Friisegården opp til det nye gymnastikklokale, som var festlig pyntet med flagg og grønt. Etter at almueskolebygningen var innviet av prost Andreas Hauge, ankom magistrat og kommunestyre in corpore, prosten, forstanderskapet for middelskolen, skolekommisjonen, byggekomiteen med flere til gymnastikklokalet, som var fullsatt av tilhørere. Midlertidig ordfører, skibsreder Louis Vauvert, innledet med gode ønsker for skolens virksomhet og pekte på den framgang den hadde hatt. På vegne av kommunen overleverte han bygningene til framtidig bruk for Porsgrunds kommunale middel- og pigeskole. Sogneprest Arnesen oppfordret forsamlingen til å synge salmen «Lover Herren, han er nær». Som formann i forstanderskapet mottok sognepresten den nye skole med takk til kommunestyret. Han holdt så innvielsestalen, knyttet til Jesu ord til Simon Peter: «Røkt mine lam» (Joh. 21,15). Skolebestyrer Vemmestad takket for gaven, på vegne av lærere og elever, og han ga uttrykk for at det skulle noe annet og mere til for at gjerningen kunne lykkes fullt og helt. Det var den måte hvorpå og den ånd, hvori den drives, som til syvende og sist var det avgjørende. - Til avslutning sang man salmeverset «Herre, signe du og råde», og prost Hauge lyste velsignelsen over forsamlingen.

Landlige omgivelser

Byggmestrene F. og W. Meyer gikk konkurs på de to skolebyggene i Porsgrunn i 1883. Skolegata het Aallegaten dengang. Folk syntes at folkeskolen ble liggende for langt fra selve byen... Begge skolene ble reist i landlige omgivelser. Folkeskolen ble påbegynt i oktober 1881, Middelskolen i februar 1882. Begge skoler ble tatt i bruk i august 1883. - I dag kan Kjølnesjordet kanskje betegnes som i «landlige omgivelser», men det er et sentralt sted for skoler og idrettsanlegg.

Skole og helse

Etter forslag av gymnastikklærerinnen og med tilslutning av skolelegen og gymnastikkinspektøren ble det i oktober 1889 sendt ut følgende sirkulære: - Ved gymnastikkundervisningen må pikene ikke benytte korsett, trang drakt eller trangt skotøy. Istedenfor gymnasikkdrakt kan benyttes rommelig kjoleliv. Derved unngår man de forskjellige ulemper som er forbundet med avkledning i timene.

En voldsom influensa-epidemi og tildels også skarlagensfeber og difterit gjorde at forsømmelsesprosenten i januar 1890 ble den største skolen noensinne hadde hatt, hele 28,9 prosent.

Beretningen for 1894-1899 meddeler blant annet at skolelege siden 1892, bylege Søren Munk, i de senere år lot sine forretninger ved skolen besørge ved lege Gustav Klem, inntil Klem døde i april 1899. Få uker før sin død skrev Gustav Klem en avhandling, «Skolelægerne og tuberkulosespørgsmålet». Avhandlingen ble offentliggjort i «Tidsskrift for den norske lægeforening». Da den kan gjelde for en beretning om hans virksomhet ved Porsgrunns skoler og omhandler en sak, som lå ham meget på hjerte, gjengir man hele avhandlingen i skolens beretning. Avhandlingen antyder en rekke tiltak av forebyggende art i kampen mot tuberkulose blant skolebarn. - Men for at ovenstående skal kunne realiseres, kreves riktignok en ting, nemlig at skolelegene ikke vedblir å være gasjert som nu, da de har ned til 80 kr. om året, ett sted skal stillingen endog være blitt budt ut for 20 kr. Sålenge ikke dette forhold forandres, skal der en ganske særegen offerviIlighet til fra legenes side for at de skal gjøre mer enn - skrive gymnastikk- og lignende sedler, hvilket på flere steder i vårt land tør være noe nær det eneste som «Skolelege-institusjonen» med sin klingende titel hittil har ført i sitt skjold, heter det til slutt.

24. august 1892 hadde man skoleutflukt til gården Holthe i Bjørkedal og 5. september 1893 til gården Tråholt i Eidanger. Premieskirenn ble holdt 18. februar 1893 på Borgeåsen. Fra middelskolen deltok 22 gutter, fra folkeskolen 26. Som skidommere fungerte skolebestyrer Kristian Dick, vaktmester J. A. Olsen og fotograf Hjalmar Arveskaug.

Latinlinjen

I juni 1893 ble latinlinjen nedlagt etter å ha bestått i 7 år. Elevtallet her hadde enkelte år vært oppe i 10. Alle de 14 elever, som har gjennomgått kurset, har bestått avgangseksamen, heter det i beretningen for skoleårene 1889-1894.

De første elevkull

Middelskolens protokoll for årene 1880-1893 innledes med følgende meddelelse:

- Under 5te mai 1880 har det behaget Hans Majestæt Kongen at resolvere: At der i henhold til lov om offentlige skoler for den høiere almendannelse af 17de juni 1869, § 22 tilståes Porsgrunds kommunale middelskole ret til på de i kongelig resolution af 21. september 1874 fastsatte almindelige vilkår at afholde middelskolens afgangs-eksamen med virkning som offfentlige middelskoler og under sådan kontrol, som departementet for kirke- og undervisningsvæsenet bestemmer, mod at skolen selv utreder de fornødne udgifter i anledning af censorer, som af nævnte departement måtte tilkaldes til bemeldte afgangseksamen.

Porsgrunds kommunale middelskole ble approbert av departementet den 17. oktober 1879. Da flyttet skolen fra Kammerherregården, som i 1838 var blitt kjøpt til bruk for Den forenede Borger- og Almueskole, og til Friisegården som kommunen nylig hadde ervervet. Her holdt skolen til, inntil «Den nye Middelskole på Albert Baumanns Løkke ved den nye jernbanegade» ble bygget - og innviet den 27. august 1883. Undervisning etter Middelskoleplanen hadde allerede vært i gang fra august 1879. Elevtallet var i 1883: 87 elever i Middelskolen, 3 Pigeklasser og 1 Småklasse med tilsammen 76 elever, i alt 163 elever i skolen.

Sommeren 1880 fikk det første elevkull gå opp til middelskolens avgangseksamen, etter at skolen den 5. mai 1880 hadde fått eksamensrett som offentlig middelskole. Dette første kullet var på 7 elever:

Hans Charles Berg, født 1865, sønn av skreddermester J. Berg, elev ved skolen siden 1873.
Johan Fredrik Johannessen, født 1865, sønn av skipsfører A. Johannessen, elev siden 1874.
Martin Elias Johannessen, f. 1863, sønn av bakermester J. Johannessen, elev siden 1870.
Niels Mathiessen, f. 1864, sønn av kjøpmann N. Mathiessen, elev siden 1870.
Johannes Pedersen, f. 1864, sønn av skredder J. Pedersen, elev siden 1874.
Trygve Wiborg, f. 1864, sønn av kjøpmann Wiborg, Brevik, elev siden 1877.
Jørgen Linaae Wrlght, f. 1864, sønn av kontorsjef C. O. Wright, elev siden 1872.

Alle 7 besto eksamensprøven, 1 med Utmerket godt, 5 Meget godt og 1 Godt i hovedkarakter.