Porsgrunn videregående skole 100 år

Del 1 | Del 2 | Del 3 | Del 4 | Del 5 | Del 6 | Del 7 | Del 8

Porsgrunn videregående skole

100 år

av Isak Jakobsen

Det første spor av forhandling om opprettelse av en «borgerskole» i Porsgrunn finner vi i Protokold for Porsgrunds Skolevæsen under 13. januar 1835. Skolekommisjonen, som besto av magistraten, byfogd N. Cappelen, og sogneprest Hans Due Halling, borgerrepresentantene Jørgen Flood og Peter Bøyesen og skolekasserer Niels Sørensen, tok den dag under overveielse en henvendelse fra lærer Thomas Thomson, som i sitt brev av 31. oktober forrige år beklager at skolelokalet ikke tillater undervisning av alle skolesøkende barn og derfor foreslår en reorganisering av skolen - og «in specie Opprettelsen af en Borgerskole, ved siden af en Almueskole». Skolekommisjonen overdro til Halling å gjennomgå planen. Planen møtte motstand hos prost Bull og ble ikke approbert av Stiftsdirektionen.

Under 26. august 1835 hadde borgerrepresenantene sendt Kristiania stiftsdirektion en skrivelse, der man ga uttrykk for forundring og utilfredshet over de hindringer prosten syntes å ville legge i veien for saken. - Prosten hadde

«ikke vedbørlig localiseret sig og opfattet Meningen, deels fordi han omtaler den her på Stedet værende Skole som blot Almue-Skole da det altid har været en forenet Borger- og Almue-Skole som den tiltagende Søgning af Børn ei tillader længere at holde forenet; deels også yttrer Hr Provsten den Mening at de meer formuende Borgere ved Forandringen søger på Almue Skolens Bekostning at bortdrage den dygtigere Lærer i Klokkeren til Borgerskolen; men da Klokkeren hidtil altid har pleiet den forenede Borger- og Almue-Skole, så består hele Forandringen deri at Klokkerens Function nu hensigtes i det Væsentligste at optages med Borgerskolen, og at en nye Lærer med mindre omfattende Kundskaber engageres til Almue Skolen, for i det Væsentligste at pleie denne, hvorved opstår det Gode at enhver ved Borger-Skolen yder en Betaling forholdsvis til Børnenes Antal han der anbringer, medens hidtil hverken den Formuende eller Uformuende har betalt for Børnenes Skolegang på anden Måde end efter sedvanlig Udligning på Formue & Næring; der fremkommer således just det Modsatte af Hr. Provstens Yttring at den hensigtede Forandring skulde lette den meer formuende Borgers Ydelse, da disse herefter foruden Bidraget som forhen til Almue Skolen betaler den foreslåede Skoleløn for hvert Barn der anbringes i Borger-Skolen ... ».

Etter en nærmere omtale av angjeldende skoleplan heter det at - «det må visselig synes påfaldende den Diervhed hvormed Hr. Provsten fremkommer med den strænge Bemærkning, at Planen er ufuldkommen og utilrådelig». Til slutt anmodes om, at «den høje Stifts Directions Approbation må om muligt erholdes med i førstomgående Post.»

Under 24. november samme år sees borgerrepresentantene å ha tilstillet Skoleinspectionen for Porsgrund en skrivelse, der det blant annet heter at -

«når altså Stiftsdirectionen troer sig beføiet til at yde Hr. Provsten Bulls Indstilling meer Gehør end Skole-Inspectionens, Skole-Commissionens med samt Communens forenede yttrede Ønske, så hensigter vi frugtesløst at påbegynde en ny Plan der muelig vilde retournere med samme unådige Resultat. Kuns måe vi som dette Steds Representantere beklage at Stedet ved at skuffes i Forventning om opmuntrende Understøttelse til Opnåelsen af et almeent udtalt Ønske ingenlunde finder Anledning at yde høie Vedkommende nogen Tak for den ringe Agtelse af Tillid, der herved er vist.»

Saken ble ikke oppgitt. Under et borgermøte den 16. mars 1836 ble det, rimeligvis på foranledning av stiftsdireksjonen, vedtatt at underlærer Dahls lønn skulle forhøyes til 100 speciedaler. Den økede utgift for skolekassen skulle delvis skaffes tilveie gjennom en forandring for Østre Porsgrunns skole, således at barn, hvis evner fantes kvalifiserte, skulle få en «høiere» undervisning, mot at foreldrene etter evne bidro inntil 2 spd. årlig for hvert barn foruten den årlige skolelønn. Dette vedtaket ble approbert av stiftsdireksjonen den 9. april nestetter, og i mai opptok skolekommisjonen som sådanne «kvalifiserte» 22 gutter og 11 piker. Disse skulle altså danne skolens øverste avdeling, mens resten av Østsidens skolepliktige barn dannet nederste avdeling.

Straks etter at Østsiden hadde fått sin «borgerskole», søkte Vestsidens borgere om en liknende innretning der. Under 28. oktober 1836 vedtok skolekommisjonen at «Skoleindretningen arrangeres på samme Fod i vestre som østre Porsgrund». Nødvendigheten av å ansette en annenlærer antokes ikke å ville medføre noen øket utgift for skolekassen. En årlig lønn av 50 spd. ville formentlig kunne dekkes ved innkommende skolepenger eller skolelønn. Beslutningen ble approbert av stiftsdireksjonen, og under 1. april 1937 sees «Skolens Organisation med 2de Lærere at være ordnet», hvoretter 23 elever ble opptatt i den høyere klasse.

- Således var da den attråede forandring i skolevesenets ordning kommet i stand, men om den virkelig var noen forbedring, tør i ethvert fall ansees tvilsomt, ga bestyrer Vemmestad uttrykk for i sin historiske oversikt. Elever til den høyere avdeling ble opptatt ved 8 års alderen - og man risikerte her å få omtrent likeså mange partier som der var alderstrinn, altså inntil 5 à 7 partier. Fordelen ved forandringen var den at øverste avdelings elever fikk daglig undervisning og videre den at de i tillegg til den egentlige almueskoles fag - religion, lesning, skrivning og regning - også hadde historie og geografi og norsk grammatikk og diktat. Men med så mange partier måtte utbyttet av undervisningen nødvendigvis bli tarvelig. Ett er sikkert, fastslår Vemmestad, og det er at almuebarnas masse tapte ved omordningen. Som tidligere hadde de fremdeles skolegang hver annen dag, men nå i 3 à 4 partier mot tidligere 2.

For Vestsiden stillet saken seg noe gunstigere, forsåvidt som man hittil bare hadde hatt 1 lærer for samtlige elever, men nå fikk 2.

Østsidens klokker Thomsen døde allerede i 1835. Han fikk således ikke virke under den av ham foreslåtte omordning. I hans post ble i 1836 ansatt cand.theol. C. C. H. Bruun. Han ble året etter utnevnt til personell kapellan, men beholdt også posten som Iærer og klokker. Bruun lot klokkerens forretninger utføre ved underlæreren Fredrik Dahl.

Kammerherregården

I 1838 kjøpte kommunen Kammerherregården (Rådhusgt. 1) for 2.200 spd. og solgte straks endel løkker, som hørte til eiendommen, for ca. 1200 spd., så her gjorde kommunen en god handel. Til Kammerherregården flyttet man i 1843 Østsidens skole og den i samme år innlemmede Osebakkens skole. Den gamle skolegård, Helleberggaten 21, lykkedes det dengang ikke å få solgt, og gården gikk over til «fattighus» i 1846. Eiendommen var i 1811 innkjøpt til skolehus og i 1812 ombygd til 2 etasjer. Det var i 1810 privat innsamlet 13.278 riksdaler til bygning og drift av ny skole. - Der var almueskole i 1. etasje, borgerskole og bestyrerbolig i 2. etasje. Bygningen eksisterer fremdeles og nå i privat eie.

Mens den høyere avdeling ved Vestsidens skole befant seg i en forholdsvis blomstrende tilstand, med den elevsøkning man kunne vente etter folkemengden, førte denne avdeling ved Østsidens skole etterhvert en hensyknende tilværelse. Det har trolig vist seg umulig at almueskolen kunne klare seg med bare en lærer, og derfor har «den høyere avdeling» gått inn av seg selv.

Da pastor Bruun i 1843 ble befordret til personellkapellan i Eidanger, ble hans post som klokker og førstelærer i Østre Porsgrunn ledig. Sogneprest Schjøtt foreslo da en omorganisering av skolevesenet. Der skulle opprettes en borgerskole, uavhengig av almueskolen, og hvor der blant annet skulle leses tysk og fransk og matematikk «i et passende omfang». Denne skolens lærer skulle være klokkeren i Østre Porsgrunn. Etter endel motstand, særlig fra Vestsiden, ble forslaget 15. juni 1843 vedtatt av kommunestyret og vedtaket senere approbert av stiftsdireksjonen. Det het bl.a. i vedtaket:

- Borgerskolens Lærer forretter selv Klokkertjenesten, tager Klokkerindtægterne samt Skolecontingenterne, uden nogensomhelst Udgift for Bycassen andet end Undervisnings- og Beboelseslocale samt Inventarium. Contingenten for Borgerskolen bliver for Drenge 6 Sp., for Piger 4 Sp. årlig, dog at kun halv betaling erlægges for de øvrige, når flere end eet Barn fra samme Huus benytter Skolen. Udenbyes erlægger dobbelt Contingent. Gratispladser forbeholdes Skolekommissionen, såvel som at bestemme det Antal Børn, der kan optages i Skolen. Vestre Porsgrunds Borgerbørn have Adgang til Skolen, efter Skolekommissionens Skjøn og med dens Samtykke, ligesom østre Porsgrunds omvendt ...

I den ledige post som klokker og borgerskolelærer ble ansatt cand.theol. G.F.L. Schübeler, som i noen år hadde hatt en privatskole i Porsgrunn sammen med sogneprest Schjøtt og hvis plan kom til å danne grunnlaget for den nye skole. Ordningen var billig for kommunen, men led av den samme grunnmangel som den tidligere «høiere avdeling». Betingelsen for å bli opptatt som elev i borgerskolen var bare den at man kunne lese rent. Nybegynnere i 7-8 års alderen skulle da undervises i samme klasse som tysk- og fransklesende 14-15 års gutter. Schübeler skrev selv i et privat brev: - Men hva fremgang kunne der ventes i en sådan flokk, der sto på et så ulike standpunkt? Der er ingen som kan forestille seg hvilket slepearbeid dette var, og hvor håpløst.

Det tok tid før det offisielt ble uttalt ønske om en bedre skoleordning. 23. september 1847 gjorde skolekommisjonen en henvendelse til kommunestyret om en forbedret organisasjon og utvidelse av Porsgrunns borgerskole og om å søke departementet om bidrag av Opplysningsvesenets fond til borgerskolen. Henvendelsen ble uten noensomhelst virkning. Heller ikke en oppfordring til stedets innvanere «hvorvidt de under forutsetning av en passende forøket skolekontingent ønsket Østre Porsgrunns borgerskole og annen avdeling av Vestre Porsgrunns almueskole omorganisert og utvidet ved antagelsen av en Iærer til ved hver undervisningsanstalt» førte fram.

I januar 1852 kom byens nye sogneprest Anders Christian Anderssen med et forslag om organisering av en fullstendigere borgerskole med 3 klasser. Skolekommisjonen vedtok forslaget, men formannskapet gjorde i mai 1852 følgende vedtak: Skolens videre behandling bør utstå «inntil der er besluttet noe avgjørende med hensyn til broanlegget over elven».

For å få fart i saken sendte skolekommisjonen allerede i november samme år kommunestyret et nytt forslag, der man innskrenket seg til opprettelse av 1 klasse til, så at skolen fikk 2 klasser. Det ble vedtatt av kommunestyret. Kommunen garanterte et årlig bidrag av 250 spd. til skolen, og formannskapet fikk fullmakt til å søke om et lignende bidrag fra Opplysningsvesenets fond. - Etter atskillige forhandlinger med de høyere autoriteter vedtok kommunestyret i juni 1854 enstemmig å garantere skolen ytterligere 50 spd. årlig, således at den kunne innrettes etter den fullstendige plan med 3 klasser. Endelig den 7. desember 1854 ble nyordningen av borgerskolen approbert av kirkedepartementet, og ved kgl. res. ble skolen bevilget 200 spd. i årlig bidrag av Opplysningsvesenets fond.

Skolen skulle undervise i lesning, religion, skrivning, regning, morsmålet, sang, historie, geografi og om mulig ett eller annet hensiktsmessig fag i real- eller naturvitenskap, og i tysk og enten engelsk eller fransk, og sang. Lærernes lønn skulle være: For førstelærer (og klokker) 100 spd. årlig, for annenlærer (teologisk kandidat) 250 spd., for tredjelærer (seminarist) inntil 130 spd. Hver av lærerne forpliktedes til å undervise 30 timer i uken. Skolen skulle oppta både gutter og piker. Skoletid 5 timer daglig. Pikene skulle ha minst 3 timer daglig «I de for dem nødvendige fag».

- Kandidat Schübeler overtok selvfølgelig bestyrerposten. Cand.theol. O. M. Hansen ble annenlærer. Tredjelærer ble seminarist Haldor Amundsen Lund, som i vel i år hadde vært annenlærer ved Vestsidens almueskole, Skolen kom i gang etter sommerferien 1855 med 66 elever, derav 21 piker.

I årene som fulgte, måtte man gjentatte ganger forhøye lønningene for å få ansatt eller beholde lærere og følgelig også forhøye skolepengene. I 1856 søkte man om en forhøyelse av bidraget fra Opplysningsvesenets fond, og under forutsetning av at søknaden ble innvilget bevilget kommunestyret lønn til en fjerdelærer - men søknaden møtte avslag. I 1857 ble naturhistorie opptatt som fag. Samme år ble det bevilget lønn til en lærer i gymnastikk (valgfritt fag). Året etter ble tegning opptatt som fag. Både førstelærer og annenlærerposten ble i 1866 samtidig ledige. Daværende sogneprest Peder Valentin Winsnes foreslo da, etter biskopens anmodning, ansettelse av en kateket. Kateketen skulle bli skolens førstelærer, mens klokkerposten skulle tillegges annenlæreren. Kommunen ville da slippe fra det med utgiftene til husleiegodtgjørelse til kateketen. Forslaget gikk igjennom, og i 1867 ble cand.theol. Theodor Christian Bernhoft ansatt som kateket med en lønn av 350 spd. og husleiegodtgjørelse 70 spd. og i offerdag i kirken. Annenlæreren fikk klokkerinntektene ca. 300 spd., husleiegodtgjørelse 60 spd. og 50 spd. av skolekassen. Begge ganske godt lønnet sett i forhold til lærerlønnene ved almueskolen. Borgerskolen i Østre Porsgrunn hadde da 3 lærere og 79 elever fordelt på 5 klasser, derav 31 elever i 1. klasse som syntes altfor meget.

Etter forslag fra sogneprest Winsnes ble elevene i Borgerskolen i 1868 skilt i Drengeskolen, delt i 4 klasser, og Pigeskolen, 2 klasser. En fjerdelærer ansattes med årlig lønn 180 spd. og to lærerinner med lønn 150 og 100 spd. Ved visse forhøyelser av skolepengene skulle budsjettet balansere, eller endog gi et litet overskudd, når borgerskolen fortsatt fikk det samme tilskudd som hittil fra bykassen. - Igjen etter forslag av sogneprest Winsnes ble klokkerposten i Østre Porsgrunn i 1869 skilt fra annenlærerposten ved borgerskolen og tillagt førstelærerposten ved almueskolen. Til erstatning ble kommunens tilskudd til borgerskolen forhøyet med 275 spd.

Vestsidens borgerskole fortsatte sin virksomhet etter den opprinnelige plan av 1836 og hadde god søkning, opp til vel 40 elever, men omkring 30 etter at Østsiden hadde fått en borgerskole med 3 lærere. Fra 1843 begynte de eldre elever å lese tysk. Fra 1857 ble også engelsk opptatt som fag. - Men «en liten by som Porsgrunn kunne ikke holde to noenlunde fullstendige borgerskoler, men ved å slå dem sammen kunne man ha oppnådd å få Østsidens skole utvidet med 1 klasse og derved utbyttet av undervisningen for samtlige elever forøket». I erkjennelse av dette tilsto kommunestyret de av Østsidens borgerskoles elever, som hørte hjemme på Vestsiden, fri ferging over elven. Underhandlinger om at Vestsiden skulle ha utelukkende almueskole strandet i 1863 på klokker Ottesens krav om en erstatning på 80 spd. årlig. Men biskop von der Lippe tok saken opp etter sin visitas i Porsgrunn i 1865:

- Kirkesanger Ottesen er aldeles uberettiget til å motsette seg den ordning av skolevesenet som rette foresatte finner gavnlig.

Av hensyn til den gamle kirkesanger tok man ikke skrittet fullt ut, men det ble gjennomført en ordning med innskrenket undervisningstid i den «høyere» klasse og sørget for at kirkesangeren ikke led noe synderlig skår i sine inntekter.

Klokker Ottesen døde i 1868, og samme år opphevet man betalingsklassen, og de fleste elever fra denne gikk over til Østsidens borgerskole. Fra august 1875 hadde denne skole 5 gutteklasser og 5 faste lærere, 2 pikeklasser og 2 faste lærerinner og dessuten en hjelpelærerinne. Fra 1876 av ble tilskuddet fra Opplysningsvesenets fond forhøyet til 300 spd.

Hvor langt førte så denne skole sine elever? - I en innberetning til kirkedepartementet i 1870 skriver skolebestyreren, kateket Bernhoft, at - med hensyn til mål for skolen har lærerne erklært at vi i Drengeskolen kunne nå Middelskolens mål i de fag vi leser, ja, i enkelte fag litt derover. Fransk leses jo tvangfritt og latin privat, så i grunnen er vi inne på Middelskolens hele ordning ...

Målet kan vel ikke være nådd fullt ut, etter som man ikke søkte om rett til å avholde middelskolens avgangseksamen. Men man drev det da så vidt at gutter, som hadde gjennomgått borgerskolen og dessuten hadde lest latin privat, ble opptatt i en middelskoles 6. klasse og etter ett års fortsatt lesning besto avgangseksamen. - I en innberetning av 1875 uttaler Bernhoft at han etter avtale med skolekommisjonen forbereder forslag til skolens overgang til middelskole.

Det falt ikke i Bernhofts lodd å få en middelskole i gang, ettersom han i 1876 ble utnevnt til fengselsprest i Kristiania. Porsgrunn borgerskole hadde imidlertid utvidet seg således at det kunne være et spørsmål om å ansette en bestyrer som kunne ofre seg helt for skolen og ikke også ha en prestelig oppgave. Før han reiste fra Porsgrunn, fikk Bernhoft tilslutning til et forslag om at det skulle ansettes en akademisk utdannet mann som bestyrer og at kateketen bare skulle ha en lærerpost på 20 timer. I juni 1877 ble sogneprest Knut K. Krogh-Tonning utnevnt til kateket. Omtrent samtidig med dette ble cand.theol. Stian Vemmestad ansatt som skolens bestyrer. Han var en mann i sin beste alder, og han kom til å gjøre et grunnleggende arbeid for den høyere skolen i Porsgrunn.