En meget hard reise hadde jeg i november 1916 med bark «Spica» fra Brunswick Ga. bestemt til Trondheim med harpiks. Lasten skulle videresendes derfra til Rusland og Sverige. Syd for Island kom vi ut for en orkan som truet med å gjøre det helt av med skuta. Hele skansekledningen på bb. side ble revet bort av sjøen, skottet i forkant av halvdekket revet opp og kahytten og lugarer fulle av vann. Alle festigheter for braser og rigg på den ene fulgte jo med skansekledningen, så rærne danset nokså vilt til vi kunne få staget dem igjen ved å hale dem rundt til stb. For å lette skuta litt så vi kunne rigge opp en provisorisk skansekledning, så vi oss nødt til å lempe en del av lasten. Ved ankomsten til visitasjonshavnen Kirkwall hvortil vi ble beordret av en engelsk hjelpekrysser, ble vi mistenkt for å ha levert last til tyskerne. Ble både i Kirkwall og Leith hvortil skuta senere ble slept av et engelsk marinefartøy, og hvor den russiske del av lasten ble konfiskert, gjenstand for flere forhør, men vi hadde jo rent mel i posen, og i begynnelsen av mars 1917 fikk vi lov til å fortsette til bestemmelsesstedet Trondheim.
Jeg førte «Spica» så å si under hele forrige verdenskrig, og i mai 1919 hadde jeg den fornøyelse å motta som erkjentlighetsgave fra aksjonærene i bk. «Spica» en stor sølvbolle med inskripsjon: «Med tak for godt utført sjømandsverk under vanskelige og farefulle forhold under krigsårene».
| Utdrag (s. 117-118) fra: På tokt og her hjemme: - Porsgrunn 1947 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |