Da Porsgrund og Omegns Sjømandsforening i 1922 feiret sitt 75 års jubileum, utgav den en jubileumsbok som var forfattet av overlærer Stian Vemmestad. I dette skrift er uttømmende redegjort for foreningens stiftelse og dens virke frem til 1922. På grunn av sin store nøyaktighet og rikdom på detaljer er boken et utmerket kildeskrift.
Den beretning Sjømannsforeningen nå utgir i anledning av 100 års jubileet, kan derfor innskrenke seg til å omtale virksomheten de siste 25 år. Man har heller ikke funnet grunn til særskilt å omtale virksomheten innenfor de institusjoner som riktignok er blitt til på foreningens initiativ, men som nå er å anse som helt selvstendige (sjømannskolen, sjømannshjemmet m. v.)
Sjømannsforeningens medlemstall har i de siste 25 år dreiet seg omkring 100. For tiden er medlemstallet omkr. 120. Årskontingenten har vært kr. 10,-; noen år var den nede i kr. 5,-.
Foreningen har holdt sine ordinære medlemsmøter annenhver mandag. Møtene har alltid vært jevnt og godt besøkt - gjennomsnittlig har 30-35 medlemmer vært til stede.
I møtene har man foruten interne saker og saker av lokal interesse behandlet saker som er mottatt gjennom Fellesforeningen, og gjennom denne har også foreningen sendt de saker som man har funnet egnet til behandling av landets sjømannsforeninger.
Sakene som har vært oppe til drøftelse i møtene, har i alltid vært gujenstand for en interessert og inngående drøftelse. Når det har dreiet seg om større og mer vidløftige saker, har man hyppig nedsatt en komite til å fremkommeme med utredning og innstilling.
Det er uråd i detalj å gjennomgå de behandlede saker enkeltvis, dertil er stoffet for vidløftig.
Man skal kun nevne en del av de viktigste saker som har vært fremme til drøftelse i de siste 25 år.
| 1922. | Skoleskipssaken samt Sjømannsloven som var gjenstand for komitebehandling. Fyrbelysningen på Torsberg og oppover elven. |
| 1923. | Spørsmålet om tåkesignal på Torsberg, lovbestemt ferie for sjøfolk, sjømenns deltagelse i driftsledelsen ombord, fribordsregler for skip i innenriks fart, om understøttelse av sjømenns enker og om radioundervisning for telegrafister på norske skip. |
| 1924. | Lovutkastene for ny mønstringslov samt om lodsvesenet ble komitebehandlet. Videre spørsmålet om leddfyr for løpet ved Figgeskjær og Langø. |
| 1925. | Havnegrensen mellom Porsgrunn og Skien, om motorbåters lanterneføring, undervisning i sjøveisreglene i folkeskolens høyere klasser, radiopeilestasjoner, den nye flagglov, lov om ulykkesforsikring for sjømenn samt om sjømenns stemmerett. |
| 1926. | Sjømannsforsikringen, lovutkast om alarmklokker ombord samt mønstringsloven. Havnefogd Norberg vakte mosjon om at overlasting og uforsvarlig dekkslast på utenlandske skip i norske farvann skal gå inn under skipskontrollens myndighet. |
| 1927. | Handelsbrev til skipperborgere, bemandingsskalaen, rorkommandoen og radiopeilestasjoner. |
| 1928. | Rettergangsmåten ved straffesaker i sjøfartsanliggender, skattereglene for sjøfolk, rorkommandoen, obligatoriske stuert- og kokkeskoler, revisjon av arbeidstiden ombord og bemandingsskalaen. |
| 1929. | Utdelingen av de tyske krigserstatninger til krigsforliste sjøfolks etterlatte, fyrbelysningen, tåkesignaler i Langesundsfjorden med Frier og elven ovenfor, skipsopplegningskomiteens innstilling. |
| 1930. | Domsmenn i sjøfartssaker, internasjonal regulering av arbeidstiden ombord, sjømenns skatt og- kompassets plasering ombord. |
| 1931. | Forandring i sjøveisreglene, regler for nasjonalflaggets behandling ombord, pliktmessig avhold ombord på passasjerskip, lempninger i de skipsfarten pålagte byrder samt trafikkregler på Porsgrunns havn. |
| 1932. | Om oppstilling og skjerming av lanterner ombord, om forandring av rorkommandoen. |
| 1933. | Om havnefogdenes kvalifikasjoner, tvungen legeundersøkelse for sjømenn, adgangen til a føre mindre fartøyer, strømlinjeplatenes mulig årsak til rorskadene. |
| 1934. | Om kostholdet på norske skip, retrettposter i land for veltjente sjøfolk, kontroll med skipsfløyten. |
| 1935. | Opprettelse av fyr på Tangenskjæret ved Langesund, flere radiofyr og tåkesignaler, livbåtenes plasering ombord, forenkling av mønstringsvesenet, om beseilingsforholdene i Langesundsfjorden (i forb. med fergeforbindelser med Danmark) og forandring i navigasjonsloven. |
| 1936. | Om kontroll med den innenrikske fartstid, legeattest for sjøfolk, sjømannspensjonenes utdeling samt anskaffelse av skoleskip for Langesundsfjorden. |
| 1937. | Skoleskipssaken, kostholdet ombord og om pliktmessig avhold. |
| 1938. | Radiofyr på Langesundstangen. |
| 1939. | Mønstringsloven, vikeplikt for trålere, fyrbetjening m. v. i fjordens havnedistrikter, lov om ferie for sjøfolk |
| 1941. | Forhyring ved dommere og politiets hjelp, redningsmateriell for norske skip i krigssonene. |
| 1941 - 1944 | Ingen saker av nevneverdig interesse til behandling. |
| 1945. | Sjømenns erverv i land. |
| 1946. | Forandringer i loslovgivningen, handelsborgerskap for skipsførere og den nye mønstringslov. |
Foruten disse saker av mer almen interesse har sjømannsforeningen i de forløpne år behandlet en rekke saker av intern og lokal interesse, hvorav enkelte skal behandles mer inngående nedenfor.
Ved siden herav har foreningen også fortsatt innsamlingen av skipsbilder, skipsmodeller samt andre gjenstander av interesse for sjøfarten gjennom Arrene, og flere meget verdifulle ervervelser er herunder gj ort.
Etter møtene har gjerne medlemmene vært samlet til mer selskapelig samvær i foreningens hyggelige Iokaler til lun passiar om dagens spørsmål - ofte ved en kopp kaffe eller forfriskninger av annen art ettersom tiden og forholdene har gjort dette mulig.
I vinterens løp har man også arrangert spiseaftener -- gjerne torskeaftener - hvor man har hygget seg med beretninger om opplevelser til sjøs, taler, sang (ofte shanty-kor) eller ved kortbord. At disse sammenkomster har vært skattet av medlemmene viser den store tilslutning disse aftener alltid har hatt.
I de lange krigsår vi har gjennomlevd, var foreningen hver mandag aften et søkt samlingssted for medlemmene. Her kunne man i trygge omgivelseler uten frykt for uønskede elementer og spionasje diskutere dagens brennende spørsmål, lufte sine meninger og utveksle nyheter.
Spørsmål til behandling i møtene hadde man ikke i krigsårene. Man utfylte derfor gjerne de ordinære møter med foredrag og beretninger om medlemmenes opplevelser til sjøs. Men også andre emner ble behandlet på denne måte, således emner av teknisk og historisk art og meget annet.
Særlig var beretningene om livet og opplevelsene til sjøs av stor interesse for medlemmene, De som berettet, var jo til dels folk som hadde sin første fartstid i seilskipstiden så langt tilbake som i 1880 årene. En rekke av disse beretninger har foreningen funnet å burde samle, Ja de i fremtiden må formodes å bli av kulturhistorisk interesse. En del av dem har man også inntatt nedenfor i nærværende skrift som minner fra en nå svunnen tid.
Den 7. mai 1945 kom meddelelsen om landets frigjøring og tyskernes kapitulasjon, og samme aften hadde sjømannsforeningen sitt ordinære mandagsmøte.
Formannen, kaptein Kr. Knudsen, minnedes dagen i en vakker og dypt følt tale. Hans konklusjon: Gud bevare Kongen og fedrelandet, fant begeistret tilslutning.
Formenn:
Kaptein Johan Knudsen 1923.
Kaptein Kr. Condrup 1924-1926.
Navigasjonsskolebest. H. Rennesund 1927-28, 1932-33, 1936-39, 1916.
Havnefogd Carl G. Norberg 1922, 1929--31.
Kaptein T. Andersen 1934-35.
Kaptein Kr. Knudsen 1940-45.
Nestformenn:
Kaptein N. J. Pedersen 1923.
Kaptein H. Beck 1924-25.
Havnefogd Carl G. Norberg 1926.
Kaptein Isak L. Grotnæss 1922, 1927-28.
Kaptein Kr. Condrup 1929-30.
Skolestyrer H. Rennesund 1931, 1940-45.
Kaptein T. Andersen 1932-33.
Kaptein J. Johannessen 1934-37.
Kaptein Kr. Knudsen 1938-1939.
Styremedlemmer:
Havnefogd Carl G. Norberg 1922, 1925-26, 1929-31.
Kaptein Isak L. Grotnæss 1922, 1924, 1926-29.
Kaptein Joh. Knudsen 1922.
Kaptein P. S. Christensen 1922 23.
Kaptein N. J. Pedersen 1922-23.
Besiktelselsmann Chr. Tollefsen 1923.
Los O. Tønnesen 1923.
Kaptein Kr. Condrup 1924-26, 1928-30.
Kaptein H. Beck 1924-27.
Overrettssakfører Chr. Abrahamsen 1924-1933.
Kaptein A. Norberg 1924-25, 1927.
Skolebestyrer H. Rennesund 1927, 1931-46.
Kaptein Kr. Knudsen 1928, 1930, 1938-1945.
Kaptein O. Baxaas 1931, 1929-36.
Kaptein Jacob Johannessen 1932--37.
Inspektør M. Chr. Eltvedt 1934-35.
Kaptein T. Andersen 1932-37.
Los M. Olsen 1935-45.
Kaptein H. Røring 1937-45.
Kaptein N. Halvorsen 1938-45.
Sekretærer:
Skolestyrer H. Rennesund til 1925.
Kaptein, senere mønstringsmann N. J. Pedersen 1925-46.
Revisorer:
Kaptein Andreas Sørensen til 1931.
Skolestyrer M. Larsen til 1943.
Havnefogd Carl Norberg 1932-1942.
Faglærer H. Stenvang 1943-
Kemner Ths. Olsen 1944-
Man kan ikke avslutte beretningen om foreningens virksomhet i de sist forløpne 25 år uten særskilt å omtale foreningens dyktige og interesserte sekretær og kasserer, N. J. Pedersen, som døde 21. februar 1946 i en alder av 71 år.
Pedersen tilhørte en gammel Porsgrunnsslekt som i generasjoner har vært knyttet til sjøen og byens skipsfart. Hans bestefar, N. J. Pedersen, var således blant stifterne av sjømannsforeningen.
Pedersen gikk til sjøs i ung alder og arbeidet seg opp gjennom gradene til dampskipsfører.
I de siste 20 år til sin død var han mønstringsmann i Porsgrunn.
Av sjømannsforeningen var han et interessert og aktivt medlem. Han var medlem av foreningens styre, varaformann og i noen tid fungerende formann.
Sitt største og beste arbeid nedla han dog som foreningens sekretær gjennom mer enn 20 år.
Han kjente som ingen annen foreningens arbeid og virksomhet, og med sin varme interesse for foreningen og sitt inngående kjennskap til sjøfarten og dens kår måtte alltid hans innlegg tillegges en sterk vekt ved avgjørelsen av en sak. Han hadde også en utpreget evne til å bringe liv og hygge i foreningens sammenkomster. Han var musikalsk og ledet ved sitt pianoakkompagnement sangen i foreningen likesom han stundom underholdt med musikk. Han hadde en poetisk åre, og utallige er de leilighetsdikt han har skrevet ved tilstellinger i foreningen. Det var muntre viser og sanger av dypt poetisk innhold -- sanger som sikkert vil leve i foreningen også framover gjennom årene.
Foreningens medlemmer næret derfor en dyp hengivenhet for N. J. Pedersen, og de vil bevare minnet om ham i takknemlig erindring.
Overlærer Vemmestad har i foreningens 75 års skrift fortalt om dette monuments tilblivelseshistorie, og man skal derfor ikke komme nærmere ind på denne.
Det skal kun opplyses at innsamlingskomiteen, hvis formann var havnefogd Carl G. Norberg, fikk samlet inn ca. kr. 17000 til monumentet. Bidragsytere var personer og institusjoner her fra distriktet, foreningens medlemmer og til dels skipsbesetninger.
Som minnesmerke valgte man en av billedhuggeren A. Svor utført gruppe, «Skibbrudd», som hadde vært utsultet på Jubileumsutstillingen i 1914.
Monumentet kostet i oppsatt stand ca. kr. 14.500,-. Det er støpt ved Kristiania Kunst- og Metalstøperi og sokkelen utført av A/S Norsk Labrador og Granitindustri.
Den 17. mai 1923 kunne avsløringen finne sted. Den ble foretatt av ingeniør Finn C. Knudsen som overleverte minnesmerket til Porsgrunn kommune på hvis vegne byens ordfører, Kr. H. Dyring, overtok monumentet og dets framtidige vedlikehold.
På sokkelen er innhugd navnene på de sjømenn fra distriktet som omkom ved krigsforlis i 1914-1918. Ved sokkelens fot er anbrakt en «minebøsse».
Minnesmerket blir bekranset hver 17. mai, og det har også vært vanlig at borgertoget den dag med Sjømannsforeningen i spissen defilerer forbi minebøssen hvor deltagerne i toget nedlegger sine bidrag.
Hva der kommer inn av penger i årets løp - og det kan være ganske meget - blir ved juletider hvert år utdelt til trengende sjøfolk og deres etterlatte i forbindelse med sjømannsforeningens øvrige juleutdelinger.
Til slutt inntas statuttene for «Porsgrunn og omegns Sjømannsforenings minebøsse»:
| § 1. | Den på minnesmerket for de ved krigsforlis omkomne sjømænd anbragte minebøsse i Porsgrund administreres av det til enhver tid fungerende styre for Porsgrund og omegns sjømandsforening. |
| § 2. | Minebøssen tømmes mindst hvert kvartal av foreningens formand sammen med et av de øvrige styremedlemmer av foreningen og de indkomne pengemidler anbringes foreløbig i sparebank. |
| § 3. | Før jul utdeles av Sjømandsforeningens styre de i årets løp indkomne penge. |
| § 4. | Berettiget til at komme i betragtning ved utdelingen av midlene er trengende sjømænd eller deres efterladte i Porsgrund og omegn.
Fortrinsvis vil komme i betragtning trængende efterladte efter de på mindesmerket nævnte sjømænd og derefter trengende sjømænd der for tilsjøs under krigen eller deres efterladte. |
| § 5. | Skriftlig andragende om at komme i betragtning må indsendes til Sjømandsforeningens styre hvert år inden november måneds utgang. |
| § 6. | I tllfælde av Sjømandsforeningens opløsning skal midlene administreres av en av Porsgrunds formannskap utnævnt bestyrelse. |
I styremøte den 23. januar 1924 ble referert en skrivelse fra borgermesteren i Porsgrunn om at kr. 10.000,- var tiltenkt Porsgrunn av kullfraktoverskuddet til gamlehjem for sjøfolk under forbehold av at byen selv skaffet til veie de midler som ellers gikk med til bygningen. Det var samtidig krav om at saken måtte være ordnet innen oktober s. å. Styret fant fristen altfor kort og besluttet å anmode borgermesteren om å søke utsettelse anvendelsen av beløpet.
Saken ble så forelagt i vanlig medlemsmøte den 11. februar 1924, hvor man sluttet seg til styrets forslag om å søke utsettelse med realisasjonen av saken på grunn av den knappe tid.
Sådan utsettelse ble gitt, og i medlemsmøte den 26. oktober 1925 kunne formannen meddele at man hadde fått et ytterligere tilskudd således at midlene nå utgjorde kr. 20.000,- . I møtet oppstod diskusjon om plaseringen av huset. Det var bl. a. tale om å oppføre bygningen på kommunens tomter ved Lerkupelven, idet man antok at det ville være vanskelig å skaffe en høvelig tomt ved Porsgrunnselven, hvilket man fant ville være mest ønskelig.
Den 9. november 1925 ble saken atter behandlet, og man enedes om følgende uttalelse: «Møtet finner at den påtenkte tomt ved Lerkup ikke bør velges og henstiller til styret å sende en skrivelse til formannskapet herom og samtidig erklære at man gjerne vil bistå ved planleggelsen av hjemmet».
Dette resulterte i at der ble nedsatt en komite som bestod av borgermester H. E. Kjølseth og skolestyrer M. Larsen (valgt av formannskapet) samt av sjømannsforeningens formann, kaptein Kr. Condrup og kaptein Isak L. Grotnæss (valgt av foreningen).
Der ble satt i gang arbeid med planlegging av hjemmet. Planene ble utarbeidet av arkitekt Wilhelm Swensen.
Foreningen var dog engstelig for å gå i gang med å realisere planene, da man fant den disponible kapital for liten. Saken ble derfor hvilende noen år. I generalforsamlingen den 25. januar 1930 kunne imidlertid formannen, havnefogd Norberg, referere følgende skrivelse fra avviklingsstyret i Den gjensidige forsikringsforening «Jørd», dat. 20. januar 1930, til komiteen for Hjem for gamle sjøfolk i Porsgrunn. Skrivelsen var sålydende:
«Likvidasjonsstyret for Den gjensidige forsikringsforening «Jørd» søm er under avvikling, disponerer et, beløp som er tenkt til støtte for sjøfarten nærstående institusjoner. Man er blitt opmerksom på at Deres komite arbeidet med å reise et hus for gamle sjøfolk, og man har overveiet å bevilge en sum til samme øiemed. I den anledning vil man være forbundet for å høre om et beløp av kr. 18.500,- vil bli mottatt på følgende betingelser
- Der velges en tomt for husets beliggenhet således at, beboerne har utsikt til elven og trafikken på denne, f. eks. Molhaugen.
- Av den av os i tilfelle givne sum kan inntil kr. 5.000,- benyttes til erhvervelse av sådan tomt, resten av summen avsettes til et fond som innsettes på kontrabok i Porsgrunds Sparebank og hvis renter anvendes til hjemmets drift.
- Hjemmet ledes av et styre på 3 mann hvorav Porsgrunds Sjømandsforening velger to og, Porsgrunns formannskap velger en.
- Hjemmet benyttes utelukkende til sjøfolk - ektefolk eller enkelte personer - som kan være fra Porsgrunn eller nærmeste distrikt (Langesundsfjorden).
Disse antydede betingelser for en gave fra vor side tilsikrer for det første, å medvirke til at det påtenkte hjem kan by de gamle sjøfolk så gode trivelige forhold å leve under på deres gamle dage som mulig og dernest å bidra til a betrygge hjemmets fremtidige virksomhet og skaffe beboerne det billigst mulige ophold.
De nevnte betingelser skulde heller ikke stå i strid med de vilkår som er fastsatt for de av Kullfraktoverskuddet ydede bidrag til sådant hjem.
Man vil være Deres komite forbunden for en meddelelse fra rette vedkommende om hvorvidt det nevnte gavebeløp mottas under de anførte forutsetninger.»
Likvidasjonsstyrets skrivelse var undertegnet av dets medlemmer dhrr. direktør O. K. Abrahamsen, skipsreder Magnus Melsom og skipsreder A. Gjertsen.
Generalforsamlingen aksepterte enstemmig de i gavebrevet satte betingelser som også allerede var blitt godtatt av byens formannskap, likesom den takket giverne som ved direktør Abrahamsen var til stede, for den ære og tillit som ved gavebrevet var vist foreningen.
Realisasjonen av byggeplanene kunne nå finne sted, og som komite ble, valgt dhrr. kapteiner Kr. Condrup og Isak L. Grotnæss for sjømannsforeningen. Formannskapet hadde valgt borgermester H. E. Kjølseth.
For «Jørd»s gave ervervedes av fru Mathilde Realfsen en ypperlig byggetomt på Molhaugen for kr. 5.000,-. Tomten har en høy, fri og solrik beliggenhet med vakker utsikt over byen og Porsgrunnselven like ut til Frierfjorden - en ønsketomt for et hjem for gamle sjøfolk. Tomten som ligger ved elven, har vanntomt til denne så de gamle har anledning til å ha sine farkoster like ved hånden.
Man gikk nå straks i gang med grunnarbeider og oppførelse av huset, og utover høsten stod dette ferdig så innvielsen kunne finne sted den 5. desember 1930. Til stede var byens ordfører og viseordfører, arkitekt, utførende håndverkere, sjømannsforeningens styre, havnestyrets formann, bidragsytere og en del andre innbudne.
Man samledes i sjømannshusets forsamlingssal. Byggekomiteens formann, H. E. Kjølseth, redegjorde på komiteens vegne for bygningens tilblivelse og erklærte hjemmet åpnet. Han takket også bidragsyterne på hvis vegne direktør Abrahamsen uttalte de beste ønsker for hjemmet. Likeledes var der taler av byens ordfører, Lars Andersen, havnefogd Norberg o. fl. Der ble budt forfriskninger, ig, en av N. J. Pedersen for anledningen forfattet sang ble sunget.
De tilstedeværende beså deretter bygningen.
Eiendommen kom i ferdig stand på ca, kr. 50.000,-. Herav måtte opptas som lån ca. kr. 11.000,--. Dette kunne dog snart tilbakebetales, og i 1935 var Sjømannshuset gjeldfritt. Dets formue utgjør nå kr. 87.000,-.
Når dette gode resultat har kunnet oppnås, skyldes det i første rekke de gaver som på forskjellig måte har tilflytt foretagendet. Kommunen har således årlig ydet fritakelse for skatter og avgifter; Rederforbundet og A/S Borgestad har i årenes løp ydet bidrag til hjemmets drift samt til avbetaling av gjeld. Husleiene er følgende : 2 værelser og kjøkken : kr. 20,- pr. måned. 1 værelse og kjøkken: kr. 15,- pr. måned.
Ved siden herav er der tilstått beboerne av hjemmets leiligheter 112 kW kraft gratis. Ved A S Borgestads årlige gaver har beboerne fra 1935-1941 kunnet, gis fri husleie og elektrisk kraft. De siste tiders voksende utgifter til husets vedlikehold samt brensel har dog bevirket at man igjen har måttet avkreve beboerne husleie. Den del av utgiftene som likevel blir udekket, har kommunen bevilgning til med kr. 1.500,- årlig, hvorved driftsbalanse er oppnådd.
Sjømannshusets nåværende styre består av kapt. Kr. Knudsen, formann, fhv. rådmann H. E. Kjølseth og rådmann Graaberg.
Skoleskipssaken har alltid i sterk grad interessert sjømannsforeningen, og planer om å skaffe byen et skoleskip har gjennom årene i stillhet vært drøftet i Foreningens sammenkomster og medlemmene imellom. Men tiltaket var større enn foreningens evner rakk.
Det var først i 1935 at tanker om å skaffe et eget skoleskip for Telemark fylke for alvor ble tatt opp til realisasjon. Foranledningen var den at Oslo skoleskipskomite hadde skaffet seg det nye, store seilende skoleskip «Chr. Radich» og derfor ville skille seg ved sitt gamle skip «Statsraad Erichsen».
Sjømannsforeningen nedsatte en komite bestående av foreningens styre og sekretær samt borgermester Kjølseth til å bearbeide saken.
Det viste seg snart at interessen for saken var stor ikke bare innen foreningen, men også ellers blant redere og privatfolk, og det lykkedes snart å få samlet inn det meste av den forlangte kjøpesum for skipet kr. 15.000,-. På sjømannsforeningens generalforsamling den 23. januar 1937 besluttet man derfor å sende telegrafisk aksept av den forlangte kjøpesum for skipet.
Imidlertid manglet man ennå den nødvendige driftskapital, men denne vanskelighet ble overvunnet ved Norges Rederforbunds lån kr. 15.000,-- og forskjellige gaver fra privat hold.
Sommeren 1938 kunne man sette skipet i fart med 47 elever, hvorav fra Porsgrunn 21, Skien 4, Eidanger 5, Solum 5, Gjerpen 6, Bamble, Langesund, Heddal og Oslo hver 1 og fra Rjukan 2 elever. Skolepengene ble satt til kr. 500,-. Forskjellige kommuner ydet bevilgninger til 321 friplasser (herav Porsgrunn 19). Skipsaksjeselskapene Borgestad ydet 6 samt Henneseid og Herfinn 5 friplasser.
Som fører og bestyrer ansattes overkanoner Ole Holm, Horten.
Klargjøring og opprigging av skipet begynte i april 1938 med skipets befal og en del av sjømannsforeningens medlemmer.
Den 2. mai møtte elevene, mottok sine uniformer og embarkerte til mønstring, og øvelsene begynte etter en forut utarbeidet plan. Den 25. mai forhalte skipet fra sitt opplagssted i elven ut til Frierfjorden. Den 23. juni drog skipet ut på tokt og besøkte Helsingør, Helsingborg, Horten, Mandal, Leith, Methil, Langgrunnen og Oslo, hvorfra man vendte tilbake til Porsgrunn den 1. septbr. Overalt ble elever og befal møtt med den største elskverdighet fra autoriteter og interessertes side, og elevene fikk anledning til å komme omkring og bese seg.
Den 10. septbr. debarkerte elever og befal etterat skipet var nedrigget og opplagt for vinteren.
Foruten opplæring i alminnelige og praktiske arbeider som kan forekomme ombord fartøy, ble der hele tiden drevet teoretisk undervisning unntagen i sjøen når været eller andre forhold gjorde det nødvendig å sløyfe den.
I 1939 fungerte kaptein M. Olsen som fører og bestyrer. Der deltok 44 elever, og sesongen forløp i det hele som foregående år. Togtet gikk dette år til Kjøbenhavn, Fredrikshavn, Leith. Den 9. septbr. debarkerte elevene. Også dette år mottok man støtte i form av friplasser fra kommuner og selskaper, i alt 41 friplasser.
I 1940 brøt krigen ut her i landet, og hverken dette eller de følgende år lot det seg gjøre å fortsette skolen. Skipet ble derfor liggende i opplag på elven gjennom krigsårene.
Nazimyndighetene benyttet også anledningen til å rekvirere alle elevuniformer.
En tid ble skipet benyttet som internat for en del sjøfolk som etter krigsutbruddet var havnet i Porsgrunn og som var uten eksistensmidler. Sjømannsforeningen bevilget for øvrig også et beløp til innkjøp av mat til en del av dem.
Da man etter krigen lot fartøyet gjennomgå en grundig undersøkelse, viste det seg at det var sterkt medtatt, og at en forsvarlig reparasjon ville bli så kostbar at det under de rådende forhold ville være ugjørlig for foreningen å fortsette driften av skoleskipet.
Det var derfor med tungt hjerte at man i Sjømannsforeningen så seg nødt til i oppgi driften av skipet on utby det til salgs. Det ble solgt til Sandefjord Tor kr. 20.000,-.
Det foreligger forslag om at det beløp som blir i behold når slutningsregnskapet for skoleskipet foreligger, blir anvendt til en påtenkt yrkesskole for gutter som akter å gå til sjøs.
Hermed er det gamle, vel uttjente skoleskips saga forbi. Det ble dessverre ikke så lenge sjømannsforeningen hadde den glede å disponere «Statsråden» etter sitt formål. Men de elever som har deltatt kursene, vil sikkert ha gode og glade minner fra sitt liv ombord, og vår flåte er gjennom sjømannsforeningens tiltak blitt tilført en rekke kjekke unge sjøfolk som er blitt dyktiggjort for sitt framtidige yrke.
Den 19. september 1928 feiret statsminister Gunnar Knudsen sin 80 årige fødselsdag og ble hyldet fra nær og fjern.
Blant de mange institusjoner som den gamle statsminister hadde vært knyttet til, var også Norges Rederforbund som ønsket å hylde ham på en måte som det antok han viIle sette pris på.
Ved Rederforbundets skrivelse av 5/9 1928 mottok sjømannsforeningen anmodning om å overta arrangementet av en verdig fest for gamle sjømenn, iice som man mente ville glede statsministeren.
Det var selvfølgelig en anmodning som foreningen med glede etterkom, og dens styre gikk straks i gang med forberedelsene til festen.
Denne ble avholdt på statsministerens fødselsdag i Porsgrunns rådhus for ca. 160 gamle sjøfolk. Foruten disse deltok foreningens styre samt forskjellige autoriteter i festen. Som representant for Rederforbundet var skipsreder Jens Folkmann til stede.
Man møttes i representantsalen i rådhuset, hvor Tharald M. Hanssen oppleste en av ham skrevet prolog. Deretter toget man inn i teatersalen hvor der ble servert et utmerket festmåltid.
Borgermester Kjølseth holdt festtalen. Han hyldet statsministeren for det store livsverk han hadde utført for landet op, folket og for dette distrikt hvor han hadde satt så mange spor etter seg.
Statsministerens sønn, skipsreder Chr. Knudsen, besvarte talen og konkluderte med en skål for sjømannsforeningen. Han takket på sin fars vegne for hyldesten og gav også uttrykk for dennes takknemlighet overfor Rederforbundet som avholdt festen og overfor sjømannsforeningen som arrangerte den. Han refererte samtidig følgende skrivelse fra statsministeren til sjemannsforeningen:
«Norges Rederforbunds beslutning om å holde en fest for gamle sjøfolk på min fødselsdag i dag er en tiltalende tanke, og jeg, har besluttet å opprette et legat så en sådan fest kan holdes av og til når det passer, om det er en speeiel anledning eier ikke. I den anledning vedlegges en 6% statsobligasjon på 5000 kroner hvis renter skal anvendes hertil og avsettes hvert år til et beløp som av og til i sin helhet etter beslutning av sjømannsforeningers styre skal anvendes til en fest for gamle sjøfolk fra Porsgrunn og omegn. Noen særlig foranledning til en sådan fest behøves ikke. Det er styret som bestemmer samme når midlene er til stede.»
Statsminister Knudsens skrivelse ble mottatt med stormende bifall.
Takket være Gunnar Knudsens gave har foreningen et par ganger kunnet avholde fest for gamle sjøfolk, begge ganger under stor tilslutning-. Den første ble avholdt på statsm. Knudsens fødselsdag 19. septbr. 1935. Der deltok 174 gamle sjøfolk foruten en del innbudne, i alt 188 personer. Den annen fest holdtes 18. desbr. 1940 da der deltok 152 sjøfolk over 55 år. Det lykkedes tross krig og trykkende tider å skape en stilfull og hyggelig fest.
Krigen og forholdene senere har hittil umuliggjort avholdelse av noen ny fest.
Som omtalt i Sjømannsforeningens 75 års skrift forærte i 1905 Louis Vauverts enke, fru Cathrine Vauvert, foreningen den eiendom, hvor den fremdeles har sine lokaler. Her har foreningen etterhvert anbrakt sin store samling av skutebilder, fotografier, skipsmodeller og mange andre gjenstander av interesse for skipsfartens utvikling.
Disse gjenstander ble etterhvert så mange og så verdifulle at man fant det uforsvarlig å oppbevare dem i den gamle tregård.
I februar 1935 ble der derfor opptatt arbeid med å foreta et tilbygg til den gamle gård. Den 25/2 1935 besluttet man å innhente tegninger og overslak til et sådant tilbygg. Som byggekomite ble valgt overlærer H. Rennesund, kaptein Kr. Condrup og havnefoged Carl G. Norberg.
Arkitektene Børve og Borchsenius utarbeidet tegninger til bygget. Disse og overslagene ble deretter gransket og diskutert i møter av komiteen, styret og foreningen.
Der ble så innhentet anbud, den 4/9 1935 ble kontrakt avsluttet med byggmester Monsen for en anbudssum av kr. 13.886,-, og arbeidet begynte fagen etter. Den 25/11 1935 var bygget under tak. Den 10/2 1936 ble arbeidet forelløbig innstillet for at bygget kunne tørke etter det fuktige vær som hadde rådet utover høsten og vinteren. Først utover sommeren 1936 ble arbeidet fortsatt, og midt i oktober var bygget så godt som ferdig, og den 12/10 1936 besluttet et medlemsmøte å anskaffe møbler til salen i byggets annen etasje.
Den 14/12 1936 kunne byggekomiteens formann, havnefoged Norberg, avgi beretning og regnskap for bygningen som nå stod ferdig. Formannen takket komiteen for dens store og gode arbeid og erklærte lokalet åpnet for foreningens bruk.
Nybygget inneholder i 1. etasje et stort arkivrom og i 2. etasje et stort festrom, begge på 60 m². Bygningen har brannvegger med 1½ stens kompakt mur, støpt etasjeskille og støpt tak med overlys. I festsalen i 2. etasje er tjæredrevet gulv med 4" eikebord, panelingen er 12" brede furubord, oljet. Mellom den gamle gård og nybygget fører en 1,6 m. bred ildfast gang med selvlukkende eiketresdører, beslått med jernplater. I 1. etasje er anbrakt 2 store, faste jernvinduer med speil-trådglass. I den store, lyse festsal har da nå foreningen anbrakt den verdifulleste del av sine samlinger, således en del gamle, helt uerstattelige skipsbilder, bygningsmodeller og andre ting, hvorav spesielt framheves et par av avdøde skipsfører Isak L. Grotnæss (d. 1934) utførte skipsmodeller.
Den ene av disse må spesielt omtales, en stor fullt opprigget modell, ervervet av foreningen i 1935 ved A/S Borgestads generøse gave. Modellen var da den ble ervervet av foreningen, meget etterspurt av andre liebhabere.
Det kan ha sin interesse å gjengi hva den gamle, fremragende dyktige skipsfører Grotnæss selv forteller om modenens tilblivelse:
«Da jeg i længere tid hadde seet at seilskibenes dage var talte, førte dengang Bk. «William» av Porsgrund, tenkte jeg at det skulde være bra at have en tegning av et av de skibe som var bygget i Porsgrund, da vor træskibsbygning stod på det høieste, og dette var nok i 1870-aarene. Jeg begyndte da paa reise St. Nazaire - Mobile, All. at tegne et saadant skib, idet jeg altid havde «Wættan» for øie, hvilket skib jeg arbeidet paa under bygning og oprigning og som jeg seilet med som 2den styrmand og 1ste styrmand fra den blev sat i fart i 1874 til vinteren 1879. - Begyndte at bygge skibet paa reise fra Mobile til Port Natal S. A. i 1895,
Veritas' regler er taget i betragtning under hele arbeidet. Skrog og rigg er nøiagtig som «Wættan»s dimensioner. Under forlis med «William» blev modellen reddet av lodsen som seilte skibet iland.»
Originaltegningen til skipet ble tapt under forlis, men ny tegning er utført etter oppmåling av modellen og beror i sjømannsforeningens arkiv. Modellen er nitid utført, og alt til minste detalj utført i de rette forhold. For kuriositetens skyld kan tilføyes at endog kahytt og ruff er fullt og nyaktig innredet - man kan kun beklage at man ikke kan se innredningen.
Ved skrivelse av 4. april 1946 til sjømannsforeningen meddelte ingeniør Erik Caprelen Knudsen at det ville glede ham om foreningen ville motta seilkutteren «Terje Viken», som gave og sette den i stand for seilas. Det var en selvfølge at foreningen med glede mottok statsminister Gunnar Knudsens kjente kutter som eiendom, og foreningen besluttet å sende giveren sin varmeste takk.
Den eneste betingelse giveren satte for gaven, var den at kutteren aldri må selges eller overlates andre. Når foreningen ikke lenger vil gjøre bruk av den, skal den brekkes opp. Giveren uttalte som sitt ønske at den - når den er satt i ordentlig stand - skal benyttes av foreningens medlemmer til seillas på kortere eller lengere turer, og at den benyttes til å lære opp gutter til seilere.
Den vakre gave til foreningen kom som det vil forstås, særlig beleilig, da foreningen jo nettopp hadde opptatt arbeidet for opprettelse av en yrkesskole for sjømenn. Kutteren vil for denne være et fortrinlig læremiddel ved undervisningen i praktisk sjømannskap.
Kutteren ble overtatt av foreningen på forsommeren og er ved Ekstrand båtbyggeri blitt underkastet et grundig ettersyn og reparasjon.
Da «Statsraad Erichsen» i 1945 måtte selges, ble spørsmålet om utdannelse av ungdom for sjømannsyrket aktuelt. Så vel for de unge sjømenn som for sjøfartsnæringen som sådan er det av stor betydning at de unge menn som velger å ta til sjøs, får en slik opplæring på forhånd at de straks kan gjøre best mulig nytte for seg ombord.
I sjømannsforeningens møte den 19. novbr. 1945 ble salget av «Statsråden» meddelt medlemmene. I den forbindelse slo skolestyrer Rennesund til lyd for at overskuddet som salget måtte utbringe, ble benyttet til en yrkesskole for sjømenn.
Tanken vant alminnelig tilslutning, og der ble straks nedsatt en komite til å arbeide videre med planer. Til medlemmer av komiteen valgtes dhrr. H. Rennesund, H. E. Kjølseth og H. Stenvang.
Komiteen tok straks fatt på, arbeidet og utarbeidet en utredning som er datert 26. april 1946. I denne opplyses at bortsett fra noen kurser av mer privat karakter og uten noen offisiell plan har kun en enkelt yrkesskole vært drevet noen år (Tønsberg).
Komiteen uttaler at en yrkesskole for sjømenn i likhet med andre yrkesskoler blør være undergitt undervisningsdepartementets tilsyn. Den bør kun ha 2 kurs om året, hvert på 20 ukers effektiv undervisningstid. Elevene må ha fylt 15 år og ha avgangsvitnesbyrd fra folkeskolen samt legeattest. Foruten en liten skoleavgift forutsettes vanlig statstilskudd som for andre yrkesskoler. Den skole som eventuelt opprettes i Porsgrunn, forutsettes å kunne oppta 15 elever i hvert kurs.
Som øvelsesskip fol. skolen forutsetter komiteen tatt i bruk kutteren «Terje Viken» som tilhører sjømannsforeningen. Videre forutsettes det at sjømannsforeningen stiller gratis til disposisjon de nødvendige lokaler i sin egen gård -- kun mot et visst årlig beløp som medgår til vedlikehold av lokalene.
Etter den av komiteen oppstilte plan skal der gis 5 timers undervisning i fagene norsk, ergelsk, regning og geometri og fysikk og 16 timers undervisning i sjømannskap. Planene for opprettelse av yrkesskolen er fremdeles under bearbeidelse.
ble avholdt i Porsgrunn den 4. og 5. juli 1932.
Møtene ble avholdt i foreningens lokaler under ledelse av Fellesforeningens formann, direktør Chr. Eitrem. Foruten de vanlige saker: årsberetning, regnskap og valg behandledes bl. a. følgende saker: Pliktmessig avhold ombord i våre passasjerskip, sjøfolks lettelser for skipsfarten, bemanningsskalaen, oppstilling og skjerming av lanterner, vårt sjøvern og opptagelsesprøver ved våre sjømannsskoler.
I anledning av møtet arrangerte Sjømannsforeningen den 4. juli om ettermiddagen en dampskipstur fra Porsgrunn gjennom slusene til Vrangfoss i Telemark. Turen var begunstiget av det herligste sommervær, og Telemarken viste seg fra sin vakreste side. Begeistringen hos deltagerne var derfor stor.
Den 5. juli avsluttedes møtets forhandlinger, og deltagerne samt en del innbudne samledes om aftenen til festmiddag på Porsgrunns rådhus. Der veksledes med taler, og det hyggelige samvær avsluttedes først i de små timer. Sjømannsforeningens arrangement i anledning av delegeretmøtet tjente foreningen og dens styre til stor ære.
Foreningens vedtekter gir anledning til å utnevne æresmedlemmer, en adgang som dog har vært meget sparsomt benyttet, idet der inntil 1930 kun har vært utnevnt 2 æresmedlemmer.
I medlemsmøte den 27. januar 1930 ble det fremsatt forslag om at assuransedirektør O. K. Abrahamsen skulle utnevnes «for sine store fortjenester av foreningen og interesse for dens ve og vel». Forslaget ble enstemmig vedtatt og gjentatt av en ekstraordinær generalforsamling.
Abrahamsen avgikk ved døden i 1936, og foreningen har nå ingen æresmedlemmer.
§ 1.
Formål.
Porsgrund & Omegns Sjømandsforening, stiftet den 22. januar 1847, har til formål å knytte medlemmer av sjømannsstanden og andre sjøfartsinteresserte nøiere sammen, gi dem anledning til å bistå hverandre med råd og dåd og til å virke for alt som kan tjene sjømannsstandens og sjøfartens interesser.
§ 2.
Opptagelse i foreningen.
Medlem av foreningen kan enhver mann bli, som fører eller har ført fartøi, er eller har vært styrmann eller
sjøoffiser.
Som medlemmer kan tillike optas andre sjøfartsinteresserte, som er eller har vært knyttet til foretning eller
institusjon som står i direkte og stadig forbindelse med skibsfartens eller andre der har særlig interesse for
foreningen og dens virke.
Ansøkning om optagelse innsendes skriftlig til styret med påført anbefaling av et medlem. Ansøkning
refereres i et møte og blir gjenstand for votering i næste møte. Spørsmålet om optagelse avgjøres med almindelig
stemmeflertall. Resultatet meddeles uten angivelse av stemmetall.
Der må dog være minst 12 medlemmer til stede. Dog må til enhver tid minst 2/3 av foreningens medlemmer
være aktive eller forhenværende sjømenn.
§ 3.
Foreningen kan opta æresmedlemmer.
§ 4.
Ikke medlemmer (tilreisende og andre).
§ 5.
Kontingenten.
§ 6.
Inn- og utmeldelse.
§ 7.
Styret.
Valgene foregår skriftlig.
§ 8.
Sekretær og kasserer.
§ 9.
Bekjentgjøreiser.
§ 10.
Foreningsmøter.
§ 11.
Ledelseyt av møtene.
§ 12.
Utvisning av foreningen.
§ 13.
I Ordinær generalforsamling
Man kan frasi sig valg for følgende periode.
§ 14.
Ekstraordinær generalforsamling
§ 15.
Forandring av foreningens lover
§ 16.
Utdeling av lovene.
§ 17.
Foreningens oppløsning.
I styret for Porsgrund & Omegns Sjømandsforening den 19. januar 1924.
Forslag herom må først fremsettes på et foreningsmøte, hvor der er minst 12 medlemmer til stede.
For optagelse kreves 2/3 av de møtende medlemmers stemmer.
Et medlem kan medta sjøfartsinteresserte tilreisende.
Styret kan til møtene innby ikke-medlemmer, når dette anses tjenlig.
lkke-medlemmer kan delta i forhandlingene, men har ikke stemmerett.
Kontingenten fastsettes årlig på den årlige generalforsamling.
Dersom noget medlem, uaktet opfordret dertil ikke har erlagt kontingenten for 2 på hinannen følgende år, skal han anses utmeldt av foreningen og
kan ikke optas, uten efter ny innmeldelse og votering (kfr. § 2), hvorhos den skyldige kontingent først må innbetales.
Innmeldelse i foreningen kan skje til enhver tid.
Skjer sådan før juli måneds begynnelse. betales full kontingent, efter denne tid halv kontingent.
Utmeldelse av foreningen må skje skriftlig til styret.
Full kontingent blir å erlegge, uansett når utmeldelsen finner sted.
Foreningens anliggender ledes av et styre pa 5 medlemmer med 8 varamenn.
Disse velges på den ordinære generalforsamling, formannen for 1 år ad gangen og de øvrige
styremedlemmer samt varamennene for 2 år ad gangen. Hvert år uttrer 2 av styremedlemmene efter tur.
Minst 3 styremedlemmer må være eller ha vært skibsførere.
Der velges således:
Styret antar en sekretær, som tillike har å forrette som kasserer.
Styret er beslutningsdyktig når minst 3 av dets medlemmer er til stede. Styret forvalter foreningens eiendommer, legater og midler samt føret, opsyn med foreningens kasse.
Formannen påser at sekretæren fører protokoll over styrets møter. Protokollen underskrives av de
styremedlemmer som deltok i det refeerte møte.
Det protokollerte opleses i næste møte.
Sekretæren som tillike forretter som kasserer, har å rette sig efter en av styret utferdiget instruks.
Han må ikke utbetale noget beløp forinnen regningen er anvist av formannen.
Han har å oversende regnskapet til de valgte revisorer senest den 15. januar i hvert år.
Til almindelige bekjentgjørelsen kan dagspressen benyttes i den utstrekning som styret finner nødvendig.
Foreningen avholder 14-daglige forhandlingsmøter i vintermånedene.
Utenfor disse møter kan ekstraordinære foreningsmøter sammenkalles, når styret finner det tjenlig.
Formannen - eller i hans forfall næstformannen - eller i tilfelle begges fravær et av styrets 3 øvrige medlemmer, efter ansiennitet ved valget - dirigerer møtene.
En sak der forelegges foreningen til uttalelse, må refereres av dirigenten på det møte saken forekommer.
Behandling av saken kan først påbegynnes i næste møte.
Dirigenten avgjør talernes rekkeorden i tilfelle av at flere begjærer ordet på samme tid.
Under forhandlingene reiser det medlem sig, som av dirigenten får ordet.
Dirigenten påser at sekretæren fører forhandlingsprotokollen.
Det protokollerte opleses i næste forhandlingsmøte.
Når referatet er vedtatt -- i tilfelle ved votering med almindelig stemmellertal underskrives forhandlingsprotokollen av de styremedlemmer som var til stede på møtet.
Et medlem hvis forhold eller optreden er egnet til å vekke forargelse, kan utvises av foreningen.
Når forslag om utvisning er fremsatt, sender styret vedkommende skriftlig meddelelse herom med underretning om når forslaget vil bli behandlet i almindelig medlemsmøte.
Den mot hvem utvisningsforslaget er fremsatt, har ikke adgang til å avgi stemme i saken, men har for øvrig rett til å delta i sakens almindelige behandling.
Forslag om utvisning av et medlem må fremsettes i et møte og blir gjenstand for realitetsbehandling i næste eller et senere møte.
Beslutning om utvisning krever av de møtende stemmer. Der være minst 12 medlemmer til stede.
Et engang utvist medlem kan på andragende atter innvoteres, når andragendet er enstemmig anbefalt av styret.
avholdes årlig innen utgangen av januar.
Der behandles:
Ordinær generalforsamling kan ikke avholdes medmindre minst 15 medlemmer er til stede, hvorav 3 stvremedlemmer.
kan avholdes når styret finner det påkrevet, eller efter forslag fra et medlem, når dette ved votering er antatt ved almindelig stemmeflertall i et foreningsmøte, hvor der var minst 15 medlemmer til stede.
kan alene foretas på den ordinære generalforsamling (kfr. § 13).
Forslag til forandring i lovene må først fremsettes og være gjenstand fovotering i et foreningsmøte på minst 12
medlemmer, hvor det må ha vært foreløbig antatt ved almindelig stemmeflertall.
Til forandring av lovene kreves 2/3 av de møtende medlemmers stemmer.
Hvert medlem erholder ved optagelsen et eksemplar av foreningens lover.
Skulde nogensinne foreningens medlemmer bli færre enn 15, eller dens sete forflyttes, anses nærværende stiftelse opløst og kapitalen deles mellem Langesundsfjordens forskjellige steder, til sjømannsstandens beste eftersom disse har medlemmer deri, og disse har bidratt til foreningens kasse.
Denne paragraf er vedtatt ved foreningens stiftelse og er uforanderlig.
N. J. Pedersen. O. Tønnesen. P. S. Christensen. P. Chr. Tollefsen. H. Beck. H. Rennesund.
Utdrag (s. 11-38) fra:
På tokt og her hjemme: - Porsgrunn 1947Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside
Søk i bokbasen