Registrering av Sjømannsforeningens samlinger

En sak som lenge har ligget Porsgrund og omegn Sjømandsforening på hjertet, er en nyregistrering av foreningens samlinger. Skutebilder, mannskapsbilder, modeller og andre maritime gjenstander, som enten er forært foreningen i årenes løp, eller er innkjøpt. Katalog over samlingen ble utgitt i 1943 og omfattet da 130 ting av maritim verdi. Sidenetter er det kommet til en mengde ting.

Nu må ikke den kjære leser innbille seg at det er alle sjømannsforeninger som har såpass god katalog over sine samlinger som Sjømannsforeningen i Porsgrunn allerede har hatt i de siste ca. 30 år. Spørsmålet var å få den enda bedre. Vi har selvsagt byens befolkning, venner av Sjømannsforeningen, samt våre egne medlemmer å takke for samlingene. Forøvrig har vi fått gaver fra Australia til Alaska fra gamle Porsgrunns-gutter som husker sin ungdoms by, og det maritime miljø der.

Når dette skrives, i januar 1972, da vår forening feiret sitt 125 års jubileum den 22de, hadde vi fått registrert 356 gjenstander. Uerstattelige sådanne. Ved jubileet kunne da registratoren fremlegge den nye katalog over samlingene.

Hva som er det mest verdifulle, eller unike i vår samlinger, kan diskuteres. Vi har mange fine gamle ting. Noe av det vi setter mest pris på og er stolte av, er en «Gun Tampion» fra krysseren H.M.S. «Devonshire». Mottagelsen av denne blir behandlet i et annet kapittel i denne bok.

Et annet praktstykke fra kaptein Isak L. Grotnæs' hånd, er en opprigget modell i glassmontre av jernbarken «Salamis». Den var på 978 br.reg.tonn, bygget av Hood i Aberdeen 1874. Var rigget som fullrigger og tilhørte under engelsk flagg Aberdeen White Star Line. Den var da regnet som en av verdens hurtigste jernfullriggere. Det var meningen å sette henne inn i te-farten på Kina. Den kom aldri til å føre te. Det var i ullfarten på Melbourne og London hun gjorde seg verdenskjent. Noen fantastisk hurtige reiser gjorde den «lille clipper». Hvorfor «lille»? Lengden på «Salamis» var temmelig nøyaktig to ganger bredden av et større tankskip i dag!

Skuta ble innkjøpt til Porsgrunn av Leif Gundersen i 1898. Han var i sin tid Skandinavias største seilskipsreder. «Salamis» ble da omrigget til barskip. Den gjorde også rekordrelser under norsk flagg. Den var fremdeles grønnmalt med hvite rær og master. Alle White Star Lines skip hadde disse farver. «Salamis» med sine nydelige smekre linjer skal ha vært et syn under fult seilføring.

Den fikk sitt endeligt på Malden Island 6/11 1906. Kaptein Grotnæss skjenket den flotte modell av skipet til Sjømannsforeningen. Han var også kaptein ombord i en årrekke.

Han rakk ikke å fullføre den før sin død i 1934. Den ble opprigget av Aksel Klingberg som hadde fart som tømmermann ombord sammen med kaptein Grottnæss.

Opprigget modell av «Memento», også fra kaptein Isak L. Grotnæss' hånd etter en typisk Porsgrunns-bygget seilskute fra 1870-årene, er landskjent. Denne er behørig beskrevet i foreningens 100-års jubileumsskrift Modellen er en gave fra A/S Borgestad.

Vi synes vi bør nevne vårt siste ervervede praktstykke, - nr. 298 i samlingene. Gallionsfiguren «Hercules». Den sto ombord i barken «Hercules», bygget i Bath, Maine, USA i 1868. Skuta «Hercules» var registrert i Skien fra år 1891. Gallionsfiguren ble rigget ned i 1903 da skuta lå i Porsgrunn ved Nielsen og Bachas verv (nuværende Formos billager) og ble liggende der. Den skulle hugges opp, da avdøde bokhandler Th. Dyring kom forbi og kjøpte den for 10 kroner.

Den led dessverre vondt i mange år, da den nødvendigvis på grunn av størrelsen ble stående ute. Ved Porsgrunns 150 års jubileum sto den ved Inngangen til utstillingen, mesterlig restaurert av Byggmester Nils Bråtelia. «Hercules» er en gave fra firmaet H. Joh. Dyring til Porsgrund Historielag i 1957, som igjen overlot den til Sjømannsforeningen i 1971.

Giganten er det første man møter i oppgangen. «Hercules» er 2.38 meter høy og er ca. 104 år i 1972. Den er håndskåret av ett stykke tre. Det er meget tvilsomt om verden i dag kan oppvise gallionsfigurer av de proporsjoner som vår nyervervede «Hercules». Det må ha vært en meget stor kunstner som har skåret den.

Hans navn var Col. Charles A. Sampson, født 1825 og døde 1ste januar 1881 i Bath. Han bodde like i nærheten av skipsbyggeriet «Rogers» hvor skuta «Hercules» ble bygget. Han var oberst i borgerkrigen 1860-65 i USA på Nordstatenes side. De eneste gallionsfigurer som man nu vet om og som er skåret av Charles A. Sampson er den som tilhørte barken «Belle of Oregon», som står i mariners Museum Newport News, Virginia. Nedskriveren av disse linjer har forøvrig vært der og sett denne gallionsfigur.

Så har man gallionsfiguren fra barken «Western Belle» som står i Peabody Museum i Salem i Masachusetts. Disse informasjoner har vi fra Mr. Harold E. Brown som er Curator på Bath Marine Museum. Bath som ligger i Maine er nu en millionby, er forøvrig Amerikas eldste skipsbyggerby. Altertavlen i en av kirkene i Bath er skåret av Sampson, likeledes har man endel arbeider i Bath Museum av ham. Sampson var også en habil maler.

Ovenståande er nesten det eneste man kjenner fra kunstnerens hånd, fotuten vår gallonsfigur «Hercules» som De vil finne i oppgangen til våre Ærverdige gamle lokaler i Storgaten 163 i Porsgrunn. Vi tør ikke ta kjempen inn i tørr varm luft, husk den har stått ute i vind og vær i ca. 104 år nu i 1972.

I de siste 33 år har det ligget et noe dunkelt skjær over foreningens regnskaper og protokoller fra tidligere tider. Vi tenker på de første 50 år av dens levetid. Med krav på pålitelighet ble det sagt at alt dette gikk med i brannen i Baumanngården 1908. Der hadde foreningen sine lokaler, men før 1905. Her var det noe som ikke stemte.

Dette kun skrevet for å vise hvor hurtig glemselens slør legger seg over tingene, når disse ikke registreres. Ved nyregistreringen kom ikke mindre enn 31 gamle protokoller, medlemsfortegnelser, kassa- og kopibøker for dagens lys. Alle sirlig håndskrevet av «de gamle gutter» fra 1847, med stifternes egenhendige underskrifter i den første protokoll og frem gjennom årene. Langesundsfjordens Søemandsforening's protokoll for trengende søemandsenker og deres børn, datert helt tilbake til 1821, kom også til sin rett. En Søemandsforening har vi altså hatt her i fjorden fra det år. Vår forening er den fjerde eldste av Sjømannsforenniger i Norge, og den eldste av foreninger i Porsgrunn. Vi håper ikke katalogen som foreligger vil få altfor knusende kritikk. Leseren kan være forsikret om at vi kunne holde på i årevis og grave i gamle skrifter og enda ville ikke katalogen være feilfri. Vi har satt sluttstrek i denne omgang. Vi håper katalogen kan bli til glede for de som måtte ha bruk for den, for å finne det man gjerne vil se i våre samlinger. At gjenstandene i våre saler ikke står i fortløpende nummerorden, er for å gjøre det litt mere interessant for den skarpe iakttager.