Porsgrunnsbrua

I. Porsgrunn

Historisk og geografisk oversikt

av H. E. Kjølseth

Etter de historiske kilder man rår over, er det sannsynlig å anta at Porsgrunn fra slutten av 1500-tallet var den viktigste trelasteksporthavn i Grenland.

I 1650-årene ble distriktets hovedtollkammer flyttet fra Skien til Porsgrunn. Dette vidner om Porsgrunns sentrale betydning for trelastskipningen.

Folkemengden økte fra ca. 260 i 1661 til ca. 800 i 1737. Også stedets velstand og kapitalauk vokste raskt i tiden omkring 1700, til dels ved innflytning av velstående forretningsfolk. Det økonomiske tyngdepunkt flyttet seg i denne tid fra Skien til Porsgrunn som var den langt viktigste eksporthavn i distriktet.

Et forsøk på å skaffe Porsgrunn kjøpstadsrettigheter i slutten av Fredrik den 4des regjeringstid førte ikke fram.

Det hadde alt lenge vært strid mellom Skien, som var kjøpstad, og Porsgrunn, som var ladested, om førstnevntes handelsprivilegier som kjøpstad. Utfallet av denne strid som var særlig skarp i 1735 -1737, var en seier for Porsgrunn, som da var blitt en av landets første eksporthavner for trelast. (Etter magister Svalastog: «Byer i emning»).

Det gikk dog langsomt med ladestedets utvilding til kjøpstad. Først i 1807 fikk stedet kjøpstadsrettigheter.

Særlig på skipsfartens område har Porsgrunn inntatt en ledende stilling, ikke bare i Grenland, men har vært blant de første sjøfartsbyer i landet. Foruten skipsrederi og eksport av trelast var der også i tidligere tider atskillig utførsel av jern fra jernverker det omliggende distrikt.

I årenes løp har byen skiftet karakter i atskillig grad. Fra å være en livlig sjøfartsby i seilskipenes tid er den i våre dager forandret til en utpreget industriby. Særlig i midten av det 19de århundre besto industrien vesentlig i skipsbygging. Det fortelles at det i og omkring Porsgrunn var 50-60 seilskipsverfter i virksomhet på den tid. Etter hvert opphørte seilskipsbyggingen, og det reiste seg i stedet en rekke fabrikker av forskjellig art.

I 1842 ble byen utvidet ved innlemmelse av bydelen Osebakken. Utvidelsen var ikke stor. Den øket byens areal med bare 205 mål, og innbyggertallet med 580. I 1920 ble byen atter utvidet. Denne gang ble arealet øket fra 1290 mål til 3700 mål. Innbyggertallet steg med 3635 til 8541. For tiden antas byens innbyggertall å ligge omkring 10 000. Mens Porsgrunn og omegn i eldre tid var forholdsvis tynt bebygget, er nå det motsatte tilfelle. Det er få distrikter i vårt land hvor befolkningstettheten er større enn i det distrikt som omgir Porsgrunn by. Innenfor en sirkel med 12 km radius slått om Porsgrunn by som sentrum finner man omkring halvparten av Telemark fylkes befolkning eller ca. 60 000 innbyggere.

I årene etter den forrige krig gjennomgikk byen en alvorlig økonomisk krise foranlediget ved stor arbeidsløshet og bankkrakk. I de senere årene har økonomien rettet seg betraktelig.

Kommunen har både før og etter krisen tilrettelagt forholdene for den utvikling som man venter seg. Således er elektrisitetsforsyningen løst på en særdeles tilfredsstillende måte. Byen eier sammen med nabokommunene Gjerpen og Solum Skiensfjordens kommunale Kraftselskap som allerede har bygget ut to større vannfall og omsetter ca. 40 000 kW. Selskapet eier dessuten uutbygde vannfall på 60 000 kW.

Vannforsyningen er ordnet for en lang framtid. Byens nye vannverk, bygget i 1928-30, gir et førsteklasses vann og har et nedslagsfelt som kan dekke det 5-dobbelte av byens vannbehov i dag. Vannreservoarene er meget store, og vannverket lar seg lett bygge videre ut.

Fra naturens hånd er Porsgrunn utstyrt med betingelser for en rik utvikling. I og omkring byen er der store, flate tomtearealer bak flere kilometer lange strandlinjer velskikkede for industri- og kaianlegg. Kommunikasjonene landverts er gode og kan gjøres ennå bedre. Og for den sjøverts trafikk ligger byen gunstig til.

Seilleden fra havet opp til Porsgrunn er 17 km og kan trafikkeres av skip av enhver størrelse. Trafikken over sjøen til Porsgrunns havn er allerede nå meget stor. Skipsstatistikken viser at Porsgrunns havn og elva oppover til Menstad og Skien i 1937 var anløpet av 2500 fartøyer med en tonnasje av over 1 million netto registertonn. Det er kun landets aller største byer som kan oppvise en større skipstrafikk.

Statistikken viser videre at omkring 1/9 av landets samlede eksport foregår fra dette distrikt. Bedømt etter verdien utgjorde eksporten før krigen 60 millioner kroner årlig. Hva importen angår, står distriktet som nr. 5 i landet med 2,5 mill. kroner i tollinntrader.

Porsgrunn danner det naturlige inn- og utskipningssted for Telemark fylke og dets omfattende industri. Byens beliggenhet ved Telemarksvassdragets utløp, med utmerkede veg- og jernbaneforbindelser og med sine gode sjøverts forbindelser med utlandet spår byen en rik framtid som havneby.

Frierfjorden som er 9 km lang og 3 km på det bredeste, danner et stort naturlig havnebasseng. I nordre ende av dette basseng ligger Porsgrunn. Oppe i byen er der offentlige kaier i en lengde av 400 m. Omkring elvas utløp i Frierfjorden er der planlagt et større kaianlegg med jernbaneforbindelse og moderne utstyr for øvrig. Her kan der bygges flere kilometer kai med dybder som tillater anløp av de største skip. Det første byggetrinn av disse kaianlegg var påbegynt da krigen brøt ut i 1939. Arbeidet måtte stanses, da materialer ikke ble å få. Arbeidet opptas igjen etter krigens opphør.

Porsgrunn ligger i et hjørne, hvor 3 herreder, Eidanger, Gjerpen og Solum støter sammen. Byen er delt i to ved den ca. 200 meter brede Porsgrunnselv. Den del av byen som ligger på elvas Østre og sydøstre side, kalles Østre Porsgrunn. Eidanger og Gjerpen grenser til byen på denne kant. Gjerpen nordligst og Eidanger sønnafor. En liten elv, Lerkuppelva, danner grense mellom de to herreder nærmest byen. På vestre og nordvestre side av Porsgrunnselva ligger den bydel som kalles Vestre Porsgrunn. Denne bydel omsluttes på landsiden i sin helhet av Solum herred.

Det vestligste (sydvestligste) område av Porsgrunn, øya Roligheten, ved Porsgrunnselvas utløp i Frierfjorden, støter til elva på nordvestsiden og til en liten, innelukket fjorddam, Gunneklevfjorden, på den annen side. Roligheten er atskilt fra Herøya i Eidanger på dette sted. Sundet, som har vært åpent tidligere, blir lukket forbindelse med veg og havnebane til Roligheten og Herøya.

Porsgrunnselva som går i en stor sving gjennom byen, løper inn i byen i retning fra nord mot syd og løper ut i Frierfjorden omtrent i retning fra øst mot vest. Elva er seilklar for mindre fartøyer helt opp til Skien, som ligger 6 km nordafor. Omtrent midt i Porsgrunn skyter en undervanns fjellrygg ut i elva og stenger seilløpet i ca. 2/3 av elvas bredde. Dybden over denne fjellrygg som kalles Strømtangskjæret, varierer fra 0 til et par meter. Elva løper i alminnelighet jevn og rolig med 2 à 2½ knops fart, bortsett fra atskillige hvirvler omkring Strømtangskjæret. I flomtia, kan dog strømhastigheten bli så stor at navigeringen oppover og nedover elva faller vanskelig.

Østre og Vestre Porsgrunn er forbundet ved en bru som dels er fast pålebru, dels flytende på pontonger. Med betegnelsen «brua» eller «Porsgrunns bru» forstår man alltid i Porsgrunn denne bru fra østre til Vestre bydel.

Terrenget i Porsgrunn er stort sett flatt. Kun Kirkehaugen og St. Hansåsen i midtpartiet av Østre Porsgrunn stiger opp til en noe større høyde, 60-65 m over elva. I Vestre Porsgrunn stiger Lysthusåsen (like overfor Kirkehaugen og Strømtangskjæret) opp til 25-30 meters høyde. Også byens nærmeste omgivelser består for en stor del av flatt terreng med høyere åser bakenfor.

Byens samlede areal er ca. 3700 mål. Herav faller på Østre Porsgrunn ca. 2/3 og på Vestre Porsgrunn 1/3. Kommunen eier omkring 1/6 av byens grunnareal. En del av dette er dog bortfestet som byggetomter.

Porsgrunn har utmerket jernbaneforbindelse nordover med Bratsbergbanen til Notodden og Rjukan og over Kongsberg til Oslo. Likeledes østover med Vestfoldbanen til Øst-Norge. Derimot er forbindelsen til Sørlandsbanen ennå ikke tilfredsstillende, idet man må reise oppover til Nordagutu for å komme med jernbanen til Sørlandet. Porsgrunn har tatt opp arbeidet for en jernbane fra byen til Sørlandsbanen i Drangedal. Ved denne banestomp, ville der spares ca. 70 km reiselengde for alle som skal fra dette distrikt eller østafra til steder på Sørlandet. Banen til Drangedal måtte gå i bru over Porsgrunnselva.

Porsgrunn og Solum har i og omkring vestre bydel flere km strandlinje velskikket for kaianlegg og store arealer passende for industrielle anlegg. Også av hensyn hertil har en jernbaneforbindelse over elva stor interesse for byen.

Porsgrunns jernbanestasjon er uheldig på grunn av sin beliggenhet der ikke tillater noen nevneverdig utvikling. Den er allerede nå for liten og dertil så inneklemt at utvidelse praktisk talt ikke lar seg gjennomføre. Der forhandles for tiden med jernbanens myndigheter om å flytte stasjonen ca. 500 meter østover til de såkalte «Kjølnesjordene», hvor der er plass for et rommelig og tidsmessig stasjonsarrangement.

En rekke veger fører til og fra byen. Østafra har man Larvikvegen. Den forener seg i Eidanger ca. 5 km fra Porsgrunn med vegen fra Bjørkedalen og vegen fra Brevik og danner Vallermyrvegen som er hovedinnkjørselen østfra. Til Brevik går der også veg over Herøya og Skjelsvik i Eidanger.

Nordover til Skien og Telemark fører der flere veger på begge sider av elva. De fleste av disse går gjennom Skien. En veg over Bjørntvedt går forbi Solum kirke til Fjærekilen, hvor den forener seg med hovedvegen fra Skien til Ulefoss. Den antas med tiden å bli Porsgrunns hovedvegforbindelse med Telemark.

Vestover fra Porsgrunn går Torsbergvegen langs Frierfjordens nordside til Vold i Solum. Her krysses den vestre linje av den sørlandske hovedveg gjennom Bamble herred. Vegen fra Porsgrunn fortsetter videre mot vest gjennom Kilebygda til Drangedal. Denne veg er nå på det nærmeste ferdig, og vil bli en viktig forbindelse som knytter nytt oppland til byen.

Nesten alle de foran nevnte veger trafikeres av rutebiler. Hovedvegen på begge sider av elva, og vegen til Herøya er særlig sterkt trafikert. For disse veger planlegges, der for tiden overgang til trolleybusstrafikk, som også vil passere den nye bru. Sentralstasjon for busstrafikken er tenkt plasert i nærheten av den nåværende jernbanestasjon.

Som den midterste av Grenlands byer og beliggende i sentret av dette Telemark fylkes folkerikeste distrikt, og hvor kommunikasjonslinjer fra alle retninger møtes, antas Porsgrunn å ville bli et stadig viktigere knutepunkt for trafikken både til sjøs og til lands. Hittil har byen vært handicapet på dette område på grunn av den lite tidsmessige forbindelse over elva. Det er denne mangel ved stedets kommunikasjoner som byens myndigheter nå går inn for å løse. Det viktigste skritt i den retning er byggingen av en ny vegbru til avløsing av den gamle uttjente og utilfredsstillende bru som nå utgjør den eneste forbindelse over elva i Porsgrunn.