Fra: Porsgrunns-maal

ved Hans Reynolds

T


taallabar n. bar af fyrretræet
taallakniv m. tollekniv
taallapinne m. (taalle m.) tollepind
taarlig god: han er nsakksaa taarlig: noksaa bra, frisk
taaskete a. dum, taabelig
taasse f. taabet kvindemenneske (du da, taassa!)
taatt m. haardusk (ryke i taattanne paa værandre: fare i haarene paa hinanden)
ta a v. afmagres; afskildre noget
ta etter v. efterabe
ta i v. tage munden fuld (de ær fært, aa du tar i, da!)
ta paa en v. overfalde en (han tokk paa mæ)
ta sæ ille aapp v. forværres (f.eks. om saar)
ta sæ te v. beskjeftige sig med (han ha'ke noe aa ta sæ te: har intet at bestille)
ta té me v. begynde paa noget ta ut v. løbe løbsk (om heste)
tafse f. trevle, som er løsnet ved slid; uorden: haare hang i tafser
tafse (te en) v. slas, til en
tagg m. tak
taggete a. takket
ták pl. fremgangsmaade, optræden
talle m. skiddent lag, smuds
tallete a. smudsig, skidden
talp m. klump (en kjøtt-talp i hanna)
tamp (sjø.), støvlær paa tamp: med sjøstøvler paa
tander a. tynd, smækker
tanngar m. tandrække
tannlæus a. tandløs
taske f. løs, vild pige
tass m. liden mandsperson (en liten tass)
tasse v. rusle omkring, gaa sagte (de tassa aa jikk dærinne)
te præp. til («Nils te Maren enke»«Petter te Gunnhild»; aa flere te hann: og mange andre)
jøre sæ te v. skabe sig
té sæ v. optræde, stille sig (té sæ paa faalkevis)
te aars a. noksaa gammel
te atters adv. tilbage (de ær gaatt fælt te atters me'n)
te baanns a. tilbunds
te bars adv. tilbage
telllabone m. bonde fra Telemark
Tellamarka (gml. norsk Thelamork), Telemark
tepe v. forsigtig (jæ tepa inn paa den nye malinga)
te pærrs adv. tilvægs (naa ska du te pærrs: faa svide)
teppen n. tæppe
teser pl. indesko
tesmærs adv. til med, ogsaa, desuden
tespjaaka a. udmaiet
tess a. duelig (lite tess)
tia - i tia: klaakka ær 12 i tia: efter den rigtige tid
tine v. tø
tisstill m. tidsel
tittre v. klø (de tittrær i fingertuppanne)
tiurleik m. tiurleg
to f. taa (pl. teær)
to f. stof (de ær go to i'n)
tobæin - staa paa tobæin (f.eks. om hesten)
tommelére v. gjøre spektakel
tommelomsk a. forvirret af støi el. lign.
tommræipes a. uden byrde el. læs
tommsete a. tomset, forvirret
tommsing m. forvirret person
tongsammt a. trist, tungt at høre
torne f. torden, tordenveir
tove f. (i haaret) tavse
tovete a. uredet (om haar)
traakk n. (et fællt traakk: megen trampen af mange mennesker)
traakka - uttpaa traakka: ude i det frie, udenfor huset
traakke (traa) v. træde, trampe
traakkle v. sy løst sammen
traane v. blive harskt
traatt a. sent, tungt, ogs. harskt (smør o.I.)
traave v. trave
traaværr m. traver.
trabelt a. besværligt, travelt
trae n. grisetrae) indhegning
tral n. bryderi som Ikke lønner umagen (de ær bare noe tral, ær'e)
trallten - den gammle tralten: den gamle vise el. lekse; i den gammle trallten, i det gamle gjænge
tramm m. dørtrappe
traser pl. filler
trass - han ær saa flink saamm trass noen: som selv den bedste
paa trass - jøre noe paa trass: paa trods
trasse v. trodse (trasse sæ framm)
trassi a. trodsig
trassipomp m. trodsigt barn
travall a. (sjø) brysomt, anstrengende
trebæin n. træben
tréen a. træagtig, haard (om græs og urter); harsk (om smag)
trefritt faar de! naar man vil betinge sig noget under legen
trege paa v. angre
trehennt a. som har klodset haandlav
trekkt f. tragt
treske v. tærske
trev n. udhusloft
trinsle f. trisse
trinsle v. falde omkuld
trive v. gribe (hann træiv etter øksa)
tro f. trug n. (grisetro)
trommert (blekktrommert) m. blikboks
tru a, trofast
tru f. tro, tiltro
tru v. tro
tru sæ te (en) v. have tiltro til, betro sig til; - noe: driste sig til (noget); ogs. tru sæ: vove sig til (næsevist el. paagaaende)
trugsmaal n. trudsel
trúli a. sandsynlig
trulle v. trille (trulle kavvring: trille nedover bakke)
trullebaar n. (rullebaarr) trillebør
trusk m. (bare en liten trusk: et lidet dampskib el. lign.)
trút m. mund
trutt a. stadig, ihærdig
truttne v. hovne op, udvides
tryne v. tugte, trykke hovedet ned paa en
træu n. trug
trøkkepølse f. træg el. vrangvillig person
trøtt a. træt (aaver sæ trøtt: meget træt)
trøttannes (trøttsamm) a. trættende
tuffse f. urede (faa snøre i e tuffse, naar man fisker)
tuffsete a. i uorden
tuggel n. uorden (de jikk i tuggel faarr'n! det løb uheldigt af for ham)
tugglete v. uordentligt; i uorden
tukke v. (tukke sæ inn te en: trykke sig ind til en, gjemme sig hos)
tukkle (me noe) v. ikke faa noget fra haanden, flikke, lappe
tull m. bylt (ogs. filletull)
tull n. vrøvl
tulle f. Iiden pige
tulle v. svøbe noget ind
tulle v. vrøvle
tullemutt m. forvirring, spektakel
tullerusk a. forvirret
tullete a. tosket, dum, gal
tulling m. gal person, idiot
tupp m. spids
tuppe f. høne
tuppehus n. hønsehus
ture v. svire
turebasse m. sviregast
turing f. fylderi
tusseladd m. stymper, intetsigende, forsagt mandsperson.
tussete a. sindsforvirret
tussk a. (ikke saa tussk: ikke saa værst, noksaa dygtig)
tussle v. gaa smaat omkring
tusslete a. uden fremfærd; upasselig, skrøbelig (gammall aa tusslete)
tussling m. stakkar, svag person (en liten tussling)
tust m. bundt, dusk, haartjafse (morelltust m.: en bundt moreller)
tute v. græde
tutt m. Iiden papirpose
tvare f. visp
tvihaka f. det at faa to fiske paa én gang (naa fekk jæ tvihaka)
tvihaalle v. holde med begge hænder
tvikrokete a, foroverbøiet (f.eks. af latter)
tvitann f. dobbelttand
tværrsving m. pludselig sving
tvært adv. tværs (tvært tjennom)
tygga - ji en paa tygga: give en en overhaling
tygge f. en mundfuld
tyne v. gjøre ende paa, ødelægge
tyriskunn f., tyriskunne f. tyriflis til at lyse med
tyte (ut) v. pible frem, rinde ud
tæibær n. stenbær
tæig m. eng. el. skovstykke
tæl m. stof (de ær go tæl i'n: der er godt stof i ham)
tæle m. frossent jordlag
tælje v. hugge, spikke
tærje (tærge) v. ærgre, tirre (de tærjær mæ fælt: det ærgrer mig meget; en kunne tærje sæ grønn)
tærpe v. gjentage (tærpe aappijenn aa aappijenn)
tærse v. tygge, slide med (tærse paa denne gamle kaka)
tærtefin a. meget fin paa det
tæve f. tøs
tæve (té en) v. slaa til en
tøie sæ v. forlænge sig
tøis f. person, som vrøvler meget (ogs. tøisekaapp m. vrøvlehoved)
tøis n. vrøvl
tøise f. vand med hø eller hakkelse; uorden (de ligger i e tøise: hulter til bulter)
tøise v. vrøvle
tøisekaapp m. vrøvlehoved
tøisete a. vrøvlet tørk:
tørring (henge ut klæer te tørk)
tørke v. tørre; ogs. slaa (hann tørka te'n: han slog til ham)
tørkenne sinna: meget sint
tørkleknyte n. sammenbundet tørklæde, til at bære i
tørrskrike f. magert kvindemenneske
tøv n. vrøvl
tøv f. person som vrøvler meget
tøve v. vrøvle
tøvekaapp m. person, som vrøvler meget (ogs. tøv f.)

Utdrag (s. 37-39) fra:
Hans Reynolds: Porsgrunns-maal. - Oslo 1952
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen