Fra: Porsgrunns-maal

Porsgrund Historielag 1930-1980

Jubileumsberetning

ved Isak Jakobsen

Vernetanken tar form

Porsgrund Historielag gjennom 50 år

Porsgrund Historielag ble stiftet med tanke på å bevare det beste av det som var i behold av gamle kulturminner i Porsgrunn. Initiativet kom fra arkitekt Wilhelm Swensen, en mann som i særlig grad forsto hva byen hadde av kulturverdier i sine gamle bygninger og gammel karakteristisk bebyggelse.

Porsgrund Historielag ble stiftet den 7. januar 1930 på et møte i Sjømannsforeningens lokale. Man fastsatte vedtekter for laget og foretok også valg på styre. Wilhelm Swensen ble valgt til formann. De øvrige medlemmer av styret ble Hans Reynolds, Chr. Abrahamsen, Finn C. Knudsen, N. J. Pedersen. Varamenn til styret ble dr. Anders Nielsen, Joh. H. Knudsen, Carl P. Wright. Man valgte N. J. Pedersen til kasserer og Wm. Prøis til revisor.

I det første styremøte i laget ble ingeniør Finn C. Knudsen valgt som styrets nestformann og overrettssakfører Chr. Abrahamsen som sekretær.

Protokollen fra stiftelsesmøte i Porsgrund Historielag er undertegnet av følgende 23 navn: Wilhelm Swensen, Chr. Abrahamsen, H. Børve, Charles Smith, Hjalmar J. Winsnes, Carl P. Wright, Otto Winther-Hjelm, Finn C. Knudsen, Anders Nielsen, Ingv. Tovsen, Ragnar Norby, Carl Lund, N. J. Pedersen, H. Preus, Arne Paust, Otto Norby, H. Ødegård, Oskar Kjellevold, Reidar Klingberg, Karl Haugholt, H. E. Kjølseth, Hans Reynolds, H. Piro. Bare 4 av disse stiftere er gjenlevende i dag, nemlig Ragnar Norby, Carl Lund, Reidar Klingberg og Otto Winther-Hjelm.

I vedtektenes §1 heter det at laget har til formål å vekke sansen for og fremme granskingen av Porsgrunn og omegns historie og kulturminner. Dette arbeid søkes fortrinnsvis fremmet ved:
Innsamling og oppbevaring, bearbeidelse og utgivelse av materiale som kan bidra til belysning av byens og borgernes liv ned gjennom tidene.
Utstillinger og foredrag for å gjøre publikum kjent med innsamlet materiale.

Allerede fra starten av ble det vist stor interesse for Historielagets virksomhet. Laget mottok som gaver en rekke gjenstander m.v. fra eldre tid i Porsgrunn. Noe ble også innkjøpt. Man måtte nå få et hus til samlingene. Forskjellige muligheter ble drøftet. Den 27/5-1935 fikk man melding fra kommunen at laget kunne få overta gratis enkefru Lunds hus på Kulltangen til bortflytting. Huset hadde kommunen ervervet p.g.a. gateutvidelse. På årsmøte 10/4-1935 fikk styret fullmakt til å overta bygningen og flytte den, hvis lagets evne tillot det, og til å velge en høvelig tomt. Men ikke lenge etter skjedde noe som kunne ha blitt skjebnesvangert for bygningen. Den 21/9-1935 om kvelden hjemsøktes huset av brann, hvorunder et par av værelsene i 1. etasje ble sterkt skadet. Huset kunne dog repareres.

Styret beså forskjellige tomter til huset og festet seg ved en tomt som Porsgrund Metalverk stillet til disposisjon mot en årlig grunnleie på kr. 1,-. Men Historielaget måtte forplikte seg til å flytte huset hvis bedriften skulle trenge tomten til utvidelse. Denne tomten lå vis-a-vis Den gamle Tollbod, og styret vedtok å oppføre huset der.

Allerede på dette tidspunkt tenkte man seg muligheten av i fremtiden å kunne overta den gamle tollbod som et bymuseum for Porsgrunn. Daværende havnefogd Carl G. Norberg hadde også antydet overfor Historielaget at man måtte kunne regne med at havnestyret ville overdra eiendommen til laget.

Under kyndig ledelse av byggmester Johs. Tovsen og uten utgift for laget ble fru Lunds hus revet, brannskadene reparert og materialene lagret. Senere ble huset oppført på tomten ved Metalverket.

Etter å ha stått som formann i 4 år bad arkitekt Swensen om avløsning. Ingeniør Finn C. Knudsen tok over formannsvervet, mens arkitekt Swensen fortsatte som sekretær. På årsmøtet 4/4 1937 ble ingeniør Ingvald Tovsen valgt til ny formann.

Krigen gikk ikke sporløst hen over lagets faste eiendom. Under et styremøte den 1. oktober 1942 opplyste formannen, Ingv. Tovsen, at «Historielagets bygning trenger reparasjon etter at den har vært benyttet av tyske tropper. Man fant dog å måtte se tiden an, da forholdene er vanskelige m.h.t. arbeidshjelp og annet.»

Lørdag den 4.9.-1948 ble museumsbygningen og samlingene vist fram for publikum. Det var samlet 70-80 interesserte. Formannen Ing. Tovsen, fortalte om hvordan man med bistand fra Porsgrunn kommune hadde fått den gamle bygningen reist, at Historielaget fra 3 interesserte hadde mottatt til sammen kr. 3000,- i bidrag, at Selskapet til Porsgrunns Forskjønnelse hadde ydet kr. 700,- til opparbeidelse av parken rundt bygningen. Arkitekt Wilhelm Swensen ga en interessant orientering om den bygning Historielaget hadde overtatt. Han bad Porsgrunnsfolk slå ring om museet, slik at man fikk et bymuseum.

Selv om den ikke var av de mest karakteristiske bygninger for Porsgrunn, var den likevel meget interessant, og det var meget dyktige snekkere som hadde skapt den. Huset skriver seg antagelig fra omkring 1700 og har en gang i tiden vært bolig for en etter forholdene velstående skipperfamilie, mente han.

Arbeidet med å samle inn gamle fotografier fra Porsgrunn ble tatt opp allerede våren 1941, etter forslag fra grosserer Chr. S. Hanssen som ble billedkomiteens første formann. Senere nedla fru Mimi Condrup et meget betydelig abeid som formann i komiteen. Videre deltok kontorsjef Wm. Prøis, overkonduktør S. Johnsen, frk. Lillemor Abrahamsen og frk. Astri Børve i dette arbeid. Det var prisverdig at man så tidlig begynte med dette innsamlingsarbeide. Historielaget har nå en betydelig billedsamling.

Under krigen samlet Historielaget inn endel bidrag til trykking av magister Kåre Svalastogas skrift «Byer i emning». Etter at trykkingen var ferdig, fikk laget seg tilsendt hele materialsamlingen som omfatter Svalastogas undersøkelser av distriktets vekst fra 1660 og fremover. Senere kjøpte Historielaget restbeholdningen av boken. - Laget fikk i 1948 ingeniør Finn C. Knudsens tillatelse til å utgi i bokform hans artikkelserie i bladet Grenmar «Gjerpen-Porsgrunn». Boken ble trykt og innbundet i 140 eksemplarer, men er nå utsolgt. Finn C. Knudsen ydet laget velvilligst kr. 700,- til trykningsutgifter.

Allerede i 1932 utga ingeniør Finn C. Knudsen boken «Eidanger -Porsgrund» som han tilegnet Porsgrund Historielag. Noen år senere overlot han hele restopplaget av boken til Historielaget. Begge bøker inneholder et veld av opplysninger om hus og beboere i disse distrikter, og de er meget benyttet som oppslagsbøker.

Historielaget hadde siden starten i 1930 ikke hatt tilskudd fra det offentlige, men hadde klart seg med private bidrag, kontingenter og bidrag fra styrets side uten vederlag. Den 16/9-1952 bevilget kommunen kr. 1000,- etter forslag av daværende ordfører Anders Haug. Han foreslo og fikk vedtatt at laget skulle komme inn på kommunens budsjett med kr. 2000,- pr. år til driftsutgifter m.v. Senere ble bidraget forhøyet til kr. 3000,- pr år og kr. 4000,-. Kommunen har bevilget ekstra beløp til større tiltak.

Den kjente Porsgrunnsmann, forfatteren Hans Reynolds - beskjeden som han var, kalte han seg bare for «literat» - hadde i mange år samlet inn ord og vendinger fra Porsgrunns-dialekten. Materialet var bl.a. gjennomgått av rektor Halvor Dalene. Historielaget tok opp spørsmålet om å få dette trykt og utgitt sammen med en del av hans Porsgrunds-viser på Porsgrunns-målet. Til inntekt for dette formål ble det 16. og 17/1-1950 holdt en Hans Reynolds-aften i den nyoppussede Teatersal for utsolgte hus. De ble meget velykkede.

Man fikk professor Sigurd Kolsrud til å besørge trykkingen og bidrog med kr. 1200,- til dette. Boken ble utgitt i januar 1953 i serien Norsk Målførearkivs skrifter. Den er nå utsolgt. Den vil derfor bli trykt opp igjen og blir tatt med i denne 50-års oversikt.

Den 7/1-1955 hadde laget 25 års fest i Sjømannsforeningen. Omkring 100 medlemmer med innbudte var tilstede. Festen ble i alle deler meget vellykket. Formannen ing. Tovsen ga et overblikk over lagets virke i de forløpne 25 år. O.r.sakf. Abrahamsen kåserte interessant om den gamle sorenskrivergård Bjørndalen i Vestre Porsgrunn. Etter bevertningen var laget gjenstand for en rekke hilsningstaler og ble overrakt flere gjenstander. Styret hadde ved redaktør Isak Jacobsen latt utarbeide en 25 års beretning. Foruten historikk inneholder den flere artikler samt fotografier av en del av lagets utstillingsrom med gjenstander. Under festmøtet ble det rettet en hjertelig takk til fylkeskonservator Halvor Landsverk for hans store hjelp med råd og dåd til Historielaget og det museum laget arbeidet med.

Første halvår 1957 var Historielaget meget opptatt med forberedelsene til den jubileumsutstilling som ble avviklet i tiden 4. juli - 11. august i anledning av Porsgrunns 150 årsjubileum som kjøpstad. Historielaget arrangerte utstillingens byhistoriske avdeling som Porsgrunn Kino tok opp en fargefilm av. En kommunal bevilgning på kr. 5.000,- ble vesentlig brukt til restaurering av de av lagets møbler, som ble utstillet, og til innkjøp av akvareller fra det gamle Porsgrunn og andre anskaffelser. Utstillingen var vellykket. Man hadde fått disponere 1. etasje i det gamle Victoria Hotell til utstillingslokaler. Antall besøkende ble anslått til ca. 20.000. Historielaget mottok senere kr. 10.000,- for sitt arbeid av Varemessen som arrangerte jubileumsutstillingen. Beløpet var en betydelig støtte for lagets virksomhet.

Våren 1959 fikk Historielaget henstilling fra Porsgrund Metalverk om å flytte lagets bygning, da bedriften hadde bruk for tomtearealet. Metalverket ydet kr. 4.000,- til flyttingen og Porsgrund og Omegns Forskjønnelsesselskap kr. 6.000,-. Utgiftene til flyttingen beløp seg til kr. 15.270,-. Det manglende beløp skjøt laget til av egne midler. Bygningen ble i 1960 flyttet av Astrup & Aubert over til området ved den gamle prestegården.

Prestegarden blir bymuseum

Porsgrunn Bystyre vedtok i møte 19/6-1959 å overdra Den gamle Prestegårdseiendom vederlagsfritt til Porsgrund Historielag i henhold til målebrev av 21/4-1954. Allerede i 1958 hadde styret søkt kommunen om overtagelse når sognepresten, som bodde i bygningen, flyttet til den nye prestegården som var under oppførelse.

Historielagets formann Ingv. Tovsen utførte et iherdig arbeid for å skaffe midler til restaureringen. Den 1/10- 1957 ble man i forbindelse med Den norske Creditbanks 100 års jubileum tildelt en gave på kr. 10.000,- som ble avsatt til restaurering av den gamle Prestegården.

Kirkedepartementet ble søkt om bidrag og man mottok kr. 10.000,-. Videre bidro Porsgrunds Sparebank med kr. 5000,- og Porsgrunn kommune, Skiensfjordens komm. kraftselskap, Porsgrunn Elektrometallurgiske a.s og grosserer Chr. S. Hanssen med pengegaver til restaureringen.

Prestegården ble oppført i 1782-83 av Taxadør Rasmus Malling. Hovedbygningen ble dessverre ombygget i 1880 årene. Nå gjaldt det å få gården ført tilbake til dens opprinnelige utseende, samtidig som den trengte reparasjoner. På grunnlag av arkitekt Wilhelm Swensens tidligere oppmåling og tegninger ble det utarbeidet planer for omlegging av taket. Etter at Riksantikvaren hadde godkjent disse, med enkelte endringer, ble arbeidet bortsatt til byggmester Nils Bråtelia.

Restaureringsarbeidet ble igangsatt av formannen Ingv. Tovsen. Dessverre falt han bort 25/7-1961, før arbeidet var ferdig, men restaureringsarbeidet fortsatte. Byggmester Bråtelia avsluttet omleggingen av taket sommeren 1961. Konstruksjonen ble tradisjonelt og kyndig utført efter forbilde av den gamle tollbods takkonstruksjon. Det måtte foretas utskifting av vinduer i hele bygningen. Historielaget søkte om og fikk bevilget kr. 9.000,- av Kirkedepartementet etter at Museenes Landsforening hadde anbefalt søknaden. Man hadde funnet ett vindu fra den gang huset ble bygget, og det ble brukt som modell. Byggmester Bråtelia fjernet også en delevegg i storstuen slik at denne fikk sin opprinnelige størrelse. Tapetene på veggene i Storstuen og Daglig-stuen ble fjernet, og man fikk fram de opprinnelige rappede vegger. Disse var malt, men malingen var dårlig. Begge stuer ble så oppmalt påny i samme farger og utstyr de hadde hatt opprinnelig. Malermester Sigurd Holm Johnsen utførte et utmerket arbeid. Belegget på gulvene ble fjernet, og de gamle gulvbordene kom fram. Disse ble slipt. Meget annet ble også utført. Fylkeskonservator Halvor Landsverk ble ofte kontaktet og ydet verdifull hjelp.

Sekretæren Karl Zachariassen var så heldig å komme over i Riksarkivet en «Syns og Besigtigelses Forretning» over gårdens bygninger fra 25/2-1800. Daværende eiere «Nic. Benj. Aall & Sønners Handels Huus» solgte gården «til bestandig Bolig for Stædets værende og efterkommende Sogneprester». Ved innsamling blant byens befolkning og lån ble gården kjøpt til nevnte formål. Byens sogneprester har siden bodd her med små avbrytelser til 1958. Den nevnte «Synsforretning» har vært til uvurderlig hjelp ved restaureringen. Hele eiendommen og de forskjellige værelser er nøyaktig beskrevet.

Etterhvert ble stuene i hovedbygningen møblert vesentlig fra lagets samlinger. Fru Kate Ræder og frk. Astri Børve utførte herunder et godt arbeid. Andre av styrets medlemmer deltok også.

Styret søkte lenge etter å få en tilsynsmann til museet. I 1961 ansattes Aimar Wormedahl. Han og hans frue flyttet inn i den lille leiligheten i sidefløyen. De utførte begge et utmerket arbeid.

Kjøkkenet fra 1780-tallet

Nå kom turen til prestegårdskjøkkenet. Etter at det var brakt på det rene at tømmerveggene bak panelingen i kjøkkenet ikke var rappet, og de nødvendige undersøkelser var foretatt når det gjaldt den innebygde skorsteinen, vedtok styret i 1962 å restaurere kjøkkenet. Skorsteinen var innebygget med en kjøkkeninnredning, oppvaskbenker m.v. En av byens bedrifter P.E.A. stilte en snekker til disposisjon. Panelingen ble tjernet fra vegger og tak - og fram kom de gamle tømmervegger og bjelketak fra den gang bygningen ble oppført. Hele kjøkkeninnredningen som omsluttet skorsteinen ble fjernet. Heldigvis viste det seg at skorsteinen var intakt. Bare selve pallen var hogd vekk for å gi plass for en røykpipe. Denne pipen ble fjernet og den nødvendige oppmuring foretatt. En brannmur med ovn fra nyere tid ble fjernet. Linoleum og gulvbord, som var lagt over de gamle brede bordene, ble også tatt vekk. Så ble det gamle gulvet slipt. På veggene fantes merker der de gamle kjøkkenbenkene hadde stått. Fra gamle hus som skulle rives, fikk man kjøkkenbenker. På loftet i Prestegården hadde man funnet de opprinnelige tykke platene til benkene. Disse platene og videre 2 kjøkkentavler er det eneste som er i behold fra det gamle kjøkken. Tavlene ble hengt opp på opprinnelig plass ved vinduene. Listverk i gammel stil til dører og vinduer ble laget hos snekkermester Odberg.

Arbeidet med restaureringen av Prestegården var omsider kommet så langt at man kunne ta den i bruk. Den 2.4.1962 holdt Historielaget for første gang sitt årsmøte i eget hus. Omlag 100 personer var tilstede. Kaffekomiten under ledelse av fru Dagny Lyche Andersen hadde dekket festlige bord, og årsmøtet ble ledet av lagets nestformann Victor Fyndall. I sin åpningstale mintes han spesielt avdøde Ingv. Tovsen. Advokat Karl Zachariassen ble valgt til ny formann. Han hadde vært Historielagets sekretær siden mars 1948.

Den 9.4.1962 var Porsgrunn formannskap og bidragsyterne innbudt til en sammenkomst i Bymuseet. Herunder rettet Historielagets formann en takk til kommunen og bidragsyterne for den tillit som var vist ved å overlate Den gamle Prestegård til Historielaget.

Den 11.6-1964 var man kommet så langt at Bymuseet ble åpnet for publikum fra kl. 12 til 14 hver søndag, og kl. 18 til 20 hver onsdag. Senere ble besøkstiden utvidet. Styrets medlemmer vekslet som omvisere. Gavene begynte å strømme inn. Helt fra 1952 er beretning og regnskap blitt mangfoldiggjort og utdelt på årsmøtene. Beretningene inneholder opplysninger om gaver som er gitt i årets løp, og giverne får tilsendt beretningene med en takk for gavene. De bevilgende myndigheter får også hvert år tilsendt beretning og regnskap.

En viktig del av Historielagets virksomhet har arrangementene av foredragsaftener vært, med innbudte talere fra forskjellige felter av kulturlivet, i første rekke med tilknytning til bevaringstanken. Før Bymuseets dager ble møtene gjerne holdt i Sjømandsforeningens lokaler. I senere år har det også vært arrangert en del utflukter til historisk interessante steder. Mer håndfaste oppgaver å arbeide med, fikk laget etter hvert som det gjaldt bevaring av spesielle, gamle bygninger og bygningsmiljøer.

Overtagelse av Den gamle Tollbod

Som før nevnt hadde Historielaget lenge vist interesse for denne bygning. Den var oppført i delvis rokokkostil i ca. 1790 og brukt som tollbod fra 1799 til 1904. Siden som privatbolig. Den var fredet. I 1967 tok man saken opp med Havnestyret som eide bygningen, og den Antikvariske Nevnd i Oslo om evt. flytning over til museumstomten. Befaring ble foretatt, og man trodde saken var i orden. Men så fikk man brev 6.11.-1967 med beskjed om at søknaden var avslått av Nevnden, med den begrunnelse at gamle bygninger skulle bli stående på sin opprinnelige tomt. Dog fattet Havnestyret 18.12-1967 vedtak om flytning fordi reguleringsplanen forutsatte at bygningen ville bli innebygget. Dermed gikk saken i orden.

Midler til flyttingen måtte skaffes. I 1968 søkte man og fikk tilskudd av statsmidler kr. 10.000,-. Essem Plast A/S, som nå hadde overtatt Metalverket, var meget interessert i å få flyttet bygningen snarest. Bedriften påtok seg etter forhandlinger å yte kr. 33.000,- til arbeidet. Anbud ble innhentet. De viste store beløp. Etter en del endringer godtok man byggmester Einar Ekelis anbud på kr. 59.000,-. Han skulle grave ut tomten med full kjeller, støpe murer og kjellergulv m. m. Men så hendte det noe dramatisk og sørgelig:

Eksplosjonen på Metalverket

Den 26.7-1969 ved 8.30 tiden skjedde en eksplosjon i en av ståltankene i bedriftens bygning vis-a-vis Prestegården. Eksplosjonen sendte et regn av tunge metallstykker, sten og murblokker inn over tomten og bygningene. Muren på den vestre del av hovedbygningen ble flerret opp, likedan veggene. Taket ble skadet på en rekke steder, men selve takkonstruksjonen stod imot. Pipene ble ødelagt. Den søndre veggen i hovedbygningen ble også truffet flere steder av tunge metallstykker, også Skipperhuset fikk flere treff på vegger og tak. Innvendig gikk det verst ut over storstuen i Prestegården. Alle vinduene ble blåst inn av det voldsomme lufttrykket, mens murbiter og stein fulgte med glassbitene inn og traff vegger, tak og gulv samt flere gjenstander som ble skadet tildels alvorlig.

En svær, krum jernbjelke, som veiet flere hundre kilo, hvirvlet gjennom luften, over hovedbygningens tak, og falt ned der hvor søndre og østre fløybygning møtes og slo hull i takene hvor den ble sittende fast.

Et under var det at ikke museumsbygningen tok fyr. Mange av jernstykkene, som haglet ned, var rødglødende. Men vår kjære gamle Prestegård var motstandsdyktig.

Den vakre og sjeldne fargelagte silhuet malt på glass i 1812 ble truffet av flere stensplinter og sterkt skadet. Formannen plukket opp ikke mindre enn 76 glassbiter fra denne silhuetten blant andre glassbiter, stein, støv og smuss som lå strødd over gulvet. Den blir nå restaurert av en ekspert.

Det ble straks truffet foranstaltninger for å begrense skadene. Man leiet presenninger for å dekke hullene i takene. Etter hvert fikk man håndverkere til å begynne reparasjonsarbeidet, men det tok tid. Historielaget hadde sine forsikringer i Norges Brannkasse. Skadetaksten på bygningene utgjorde kr. 65.050,-. Da forsikringene ikke dekket skader på plen, trær og busker, ble det avholdt en privat takst som utgjorde kr. 6.145,- som ble dekket av Essem Plast som ansvarshavende.

Etter at de verste skadene ved eksplosjonsulykken var utbedret, forsøkte formannen forgjeves å få et firma til å påta seg flyttingen av Den gamle Tollbod. Å rive og bygge opp igjen var vanskelig og dyrt. Ved et tilfelle fikk han greie på at et svensk firma, Fritz Persson & Sønner A/B, hadde spesialisert seg på slikt arbeid. Med spesielle maskiner m.v. ble så den tunge bygningen med skorstenspiper trukket langsomt over Storgaten og inn på Museumstomten. Da byggmester Ekeli var ferdig med utgravingen og støpingen, kom det spennende øyeblikk da bygningen ble helst opp på murene. Praktisk talt uten skader. Kostnadene betalte Essem Plast. Det var første gang her til lands at et slikt arbeid ble utført. Det gjensto imidlertid meget før byggmesteren kunne bli ferdig med sitt arbeid. I 1972 søkte Historielaget Departementets kulturkontor om bidrag til innvendig restaurering. Arkitekt Johs. L. Borchsenius framla en plan for arbeidet, og byggmester Nils Bråtelia la frem kostnadsoverslag. Vi fikk til svar at man måtte vente. Bygningen måtte dog repareres på forskjellig vis og man måtte bruke en del av skadeerstatningen til dette. Noe bidrag fikk man ikke. Dertil kom at kjellerarbeidet var dårlig utført. Man måtte anskaffe en elektrisk pumpe for å få vann ut av kjelleren. Den virket dårlig. På Skipperhuset måtte det foretas mange reparasjoner. Likedan på Museets fløybygninger. Alt ble bekostet av lagets midler.

Til tross for disse vanskeligheter kunne Historielaget arbeide videre med møter og innsamling av gjenstander og annet materiale til Bymuseet.

Ny grotid for Bymuseet

Fra og med 1973/74 har styret latt en rekke foreninger og lag få adgang til museet, til festlig samvær, mot et rimelig vederlag. Dette har vist seg å være populært. Ett medlem av Histortelagets styre er alltid til stede ved disse tilstelningene. I det hele tatt er Bymuseet i Porsgrunn blitt et levende museum, og har fått stadig økende kontakt med en rekke institusjoner og foreninger.

Under et møte i Bymuseet i september 1976 mintes formannen det nylig avdøde styremedlem Rolf Langangen som den kyndige lokalhistoriker og rike personlighet han var. Han gjorde et betydelig arbeide i Eidanger Historielag og siden i Porsgrund Historielag i tillegg til arkeologisk gransking i distriktet.

I 1973 og 1974 fikk man meget god hjelp av Trygve Næss, Skien, som tidligere hadde vært knyttet til Fylkesmuseet. Med stor dyktighet foretok han forskjellige reparasjoner og ikke minst restaurering av flere av Bymuseets gjenstander. Som hjelpemann hadde han Oddvar Lien, et mangeårig trofast medlem av Historielaget, som fortsatt bistår med forefallende arbeid.

Styret i Historielaget hadde i mange år vært aktivt når det gjaldt å redde gamle interessante bygninger som var i faresonen. Det lykkes for noens vedkommende, som allerede nevnt. Men ikke alltid. F. eks. ble «Hammondgården» revet etter brannskade som riktig nok ødela fløyene, mens hovedbygningen bare ble delevis skadet og kunne repareres. Det blir for langt å nevne alt som ble foretatt før og etter brannen. Flere interesser gjorde seg gjeldende for å få den fjernet. Laget sørget dog å skjerme bygningen, bl.a. ved presenninger. Fra «Zimmermanngården» lykkes det å redde bl.a. det sjeldne rokokkoskapet som nå er under restaurering.

I 1974 døde vår tilsynsmann Aimar Wormdahl. Hans hustru bodde en tid i leiligheten, men flyttet senere. Man averterte etter en bestyrer av eiendommene, men ingen kvalifiserte meldte seg. Man fikk vaktselskapet Securitas til å bevokte Bymuseet.

Stortinget bevilget i 1975 større midler til kulturarbeid. Gjennom fylket ble det stillet penger til disposisjon. Bymuseet fikk i 1976 17.000,- kr. fra fylket og 9.000,- kr. fra kommunen. Forutsetningen for tilskuddene var dog den at det ble gjennomført en registrering etter et visst system av alle gjenstander i samlingene. Dette arbeidet ble straks satt i gang med lønnet hjelp. Herunder fikk man montert et gammelt hjem fra seilskutetiden i «Skipperhuset», som ble åpnet for publikum 21.9-1976.

Åpningstiden for Bymuseet var i årene før blitt forlenget og man fikk omviser for Bymuseet. Håkon Winther tok seg av dette. Sin store interesse for Historielaget viste han både i råd og dåd. Brevik Historielag hadde tidligere engasjert cand. mag. Aasmund Beier til bestyrer av samlingene der og i 1977 ble det etablert et samarbeid mellom begge lagene. Beier skulle i hel bestyrerstilling være 2 dager i uken ved samlingene i Brevik og de øvrige ved Bymuseet i Porsgrunn. Man fikk bevilgninger til dette formål og fastsatte en fordelingsnøkkel med 1/3 til Brevik og 2/3 til Porsgrunn for hans lønn.

Historielaget har utgitt flere årsskrifter. Her kan nevnes 25-års jubileumsskriftet ved Isak Jakobsen og det seneste ved bibliotekssjef Ernst W. Lund i 1979. Redaktør Isak Jakobsen, mangeårig medlem og styremedlem i Historielaget, har sørget for å referere lagets møter i Porsgrunns Dagblad.

Når Historielagets møter har vært omfattet med så stor interesse, skyldes det ikke i liten grad den «kaffekomite» som ble valgt blant lagets medlemmer. Fru Dagny Lyche Andersen var den første formann i denne komite. Senere overtok fru Aagot Norby formannsvervet. «Kaffekomiteen» består nå foruten henne av: Frk. Signe Pedersen, fru Ruth Lund, fru Lillemor Brønlund, frk. Bergljot Opheim og fru Solveig Rynning.

Komiteen skaffer alltid en festlig ramme under møter og tilstelninger som holdes i Bymuseet.

Aasmund Beier, som fra 1977 har vært ansatt som konservator ved Porsgrunn Bymuseum, har utført et utmerket arbeid.

Fast faglig hjelp og styrkning av økonomien har gjort det mulig å intensivere bygningsvedlikeholdet som har høyeste prioritet.

Først og fremst ble Tollboden malt i 1978. Fra tidligere var den hvit, men den opprinnelige farven ble avdekket og nøye etterlignet.

I 1979 ble Prestegården, med uthusfløyer også malt på grunnlag av antikvariske farveundersøkelser.

De originale hjørnekvadre ble gjentatt. Disse lå gjemt under adskillige malinglag. I 1980 er Skipperhuset malt etter at dårlig panel er skiftet ut.

Alle spørsmål vedrørende farvesetting løses i samarbeid med Riksantikvarens restaureringskonsulenter.
Foruten de årvisse bidrag Porsgrunn kommune yder til museumsdriften, er den velvilje og positive holdning Bymuseet alltid møter i de kommunale organer, administrasjon og etater, uhyre verdifull og stimulerende.

På oppfordring fra Aasmund Beier har Porsgrunds Porselænsfabrik tatt initiativ til å flytte porselen fra sin samling, deponert på Fylkesmuseet på Brekke, til en permanent utstilling på Porsgrunn Bymuseum. Samlingen vil bli plassert i Den gamle Tollbod. Interiørene i tollboden undergår en omfattende restaurering i denne anledning. Flere rom er avsatt til porselensutstillingen.

Fylkesskolestyret vedtok i møte 20.12-78 å la Porsgrunn Bymuseum få disponere støperiet ved Osebakken videregående skole (den gamle Fagskolen) som et kulturhistorisk minne, og samtidig kunne nytte støperiet som et magasin for å ta vare på ting ved skolen av kulturell verdi. Støperiet ville da inngå som en verdifull del av et fremtidig industrimuseum, om dette skulle bli virkeliggjort.

Interesserte porsgrunnsfolk utviklet bevaring av Michel Seylmagers hus. Spesielt kan nevnes arkitekt Jahn Jahnsen. Huset er fredet og det er blitt bevilget betydelige bidrag fra Riksantikvaren, Norsk Kulturfond og Telemark fylke. Porsgrunn kommune har stilt huset til Bymuseets disposisjon. Den utvendige restaurering er fullført. Først og fremst vil verkstedsinteriøret i seilloftet bli gjenskapt. Michel Seylmagers hus er unikt og bare ubetydelig forandret siden det ble oppført for ca. 250 år siden. Seilmakerhåndverket hadde sin selvfølgelige plass i sjøfartsbyen Porsgrunn, og råderetten over huset gir muligheten til å presentere håndverket i en autentisk ramme.

Man er nå igang med å gjenoppføre den opprinnelige bygning fra Klyvegata 16, Vestsiden, på museumsområdet. En interessert ung mann i laget, Trond Eide, har revet huset og merket materialene, som så ble lagret ved Bymuseet. Grunnmur er blitt støpt, og byggearbeidet påbegynt. Ved utgangen av 1980 står tømmerkroppen gjenreist. Innsettingen av vinduer og endelig tekking av taket vil bli utført i 1981. Det gjelder en liten bolig fra omkring 1750 (stue, kjøkken og kammers), og den viser oss hvorledes folk flest bodde den gang. Trond Eide har også utarbeidet en plantegning og fasadeoppriss av bygninger i apotekerkvartalet på Østsiden med tanke på bevaring av disse, ved siden av det fremtidige nye administrasjonsbygg m.v.

Man har i de senere år hatt fast 2 sivilarbeidere i felleskap med Brevik Bymuseum til arbeid av forskjellig slag ved museene. Ordningen har vist seg meget gunstig. På en rimelig måte er det blitt utført et betydelig og godt arbeid.

Etter at formennene i Brevik Historielag og Porsgrund Historielag sammen med Aasmund Beier hadde hentet de gamle skolepultene m.m. fra den gamle skolen på Håøya, innredet Aasmund Beier en gammel skolestue i 2. etasje i «Skipperhuset». Det ble etterhvert samlet inn gammelt skolemateriell til dette formål, slik at skolestuen er blitt meget interessant.

I anledning 200 års dagen for Carl Deichmans død, arrangerte Porsgrund Historielag et møte mandag 21. april 1980 i Bymuseet. Professor dr. Leiv Amundsen holdt et ypperlig kåseri om jerriverkseieren og vitenskapsmannen, kanselliråd Carl Deichman og fortalte fornøylig og interessant om forholdene i Porsgrunn og distriktet på den tid Delchman levde. Carl Deichman bodde på Frednes i Porsgrunn i mange år, og han er gravlagt på Østre Porsgrunn kirkegård.

Om formiddagen samme dag var det en høytidelighet ved Deichmans grav, der ordføreren i Oslo, Albert Nordengen, nedla en krans og mintes Carl Deichmans testamentariske gave til landets hovedstad Christiania. Gaven omfattet bl.a. en boksamling på 6000 bind og 261 manuskripter, og ble grunnstammen i Deichmanske Bibliotek.

Til 200 års minnedagen hadde formannen fått ferdigmontert en spesiell Deichman-avdeling ved Bymuseet som har vakt berettiget oppmerksomhet. Deichmanske Bibliotek i Oslo hadde ved sin biblioteksjef Hans Fløgstad fått avfotografert minnetavlen over Carl Deichman og andre ting av interesse om ham, og skjenket Porsgrunn Bymuseum avfotograferingene som gave.

Historielagets 50 års jubileum ble feiret ved et festmøte i Bymuseet på stiftelsesdagen den 7. januar 1980. Her var det kunstnerisk underholdning ved sangerinnen Bjørg Leerstang Bjøreid og pianistinnen Anne Lise Bosrup. Einar Rossing i vekterhabitt og med Porsgrunns egen vekterstav, fremførte en festlig prolog, forfattet av lagets formann, Karl Zachariassen. Det var en rekke hilsningstaler og overrekkelser av gaver og blomster. Isak Jakobsen ga et kort oversyn over Porsgrund Historielags virksomhet gjennom 50 år. Blant talerne var fylkeskonservator Halvor Landsverk som i sin tale takket Historielaget for godt arbeide i femti år og rettet en honnør til lagets formann gjennom en lang periode, advokat Karl Zachariassen. Ordfører Harald Moen hilste fra Porsgrunn kommune. Porsgrunnssangen og flere av Hans Reynolds Porsgrunns-viser ble sunget under samværet, til akkompagnement av Harald Brønlund. Kaffekomiteens damer bevertet og skapte en festlig ramme omkring jubileet. De opptrådte for anledningen i gamle drakter.

Totalt omfatter Bymuseets samlinger i dag vel 4000 gjenstander og i tillegg bøker og bilder o.s.v. i hundretall.

Styret hadde i 1979 denne sammensetning: Formann: Karl Zachariassen Styremedlemmer: Torbjørn Aasetre, Tordis Hauff Hanssen, Isak Jakobsen, Ragnar Norby. Kjell Malmgren og Ernst W. Lund.
Varamenn: Johs. L. Borchsenius, Aasmund Beier, Harald Bache Bystrøm og Trond Eide.

Aasmund Beier har virket som lagets sekretær og regnskapsfører. Historielagets medlemsantall er nå 205.

12/5-1980 avholdtes årsmøte. Under valgene opplyste formannen, advokat Kari Zachariassen, at han frasa seg gjenvalg. Flere av styrets medlemmer hadde også bedt om å bli fritatt. Som ny formann valgtes enstemmig: Harald Bache Bystrøm. Som styremedlemmer valgtes også enstemmig: Jahn Jahnsen, Vidar Strander, Nils Jakob Thorsen, Trond Eide, Håkon Winther og Ernst W. Lund. Som varamenn: Per Chr. Svendsen, Tordis Hauff Hanssen, Ragnar Norby og Torbjørn Aasetre. Som konsulenter valgtes: Isak Jakobsen og Karl Zachariassen.

Utdrag (s. 67-82) fra:
Hans Reynolds: Porsgrunns-maal. - Porsgrunn 1980
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen