Fra: Porsgrunns historie, b. 1

[VI]. Bebyggelse og befolkning ca. 1660

av Joh. N. Tønnessen

Første gang man med noenlunde visshet kan fastslå hus og folk i Porsgrunn, er i 1661, ved Landkommisjonens takst over bygårdene i Skien og dens forsteder Porsgrunn, Brevik, Langesund og Kragerø. Den fullstendige liste viser følgende bosatt «ved Porsgrunn på den østre side» (med tilføyelse av husets takserte verdi):

«Langs stranden utenfor byen (Skien) ned til Porsgrunn» (på Vestsiden) var oppført 10 hus av mindre verdi, 8-40 rd.; det eneste til 40 rd. eides av Arne Knudsen, borger til Skien. Tils. for hele amtets bymessige bebyggelse viste taksten flgd.:

Av Skiens 293 hus var 24 tomter og sjøboder.

Østre og Vestre Porsgrunn hadde således tilsammen 38 byhus til en taksert verdi av 1277 rd.; etter dette kom den nestsist i begge henseender av de fire ladesteder som hørte under Skien bys jurisdiksjon. Den bymessige bebyggelse var størst på Østsiden; her lå også «byhuset» tollboden, som ikke var regnet med blant de takserte hus. Det er i taksten en tydelig gradering mellom de laveste «hus», de midlere «hus og våning», og de tre høyest-takserte på Vestsiden, som benevnes «gård». Fire var borgere til Skien, Peder Henrichsen og Torgier Børgesen på Østsiden, og Jens Thommesen, snekker, og Oluf på Børsen på Vestsiden. Takstlisten synes ikke å gi en fullstendig fortegnelse over alle som ikke levde av bare jordbruk. I samtidige skattemanntall finnes flere strandsittere som ikke er nevnt, Søfren ved Porsgrunn, Tore Kjeldsen sammesteds, Niels skomaker, Ole skredder og Anders skredder, Jens Nielsen og Niels Olsen Gåsegrunn. Betrakter vi de 38 hus identisk med husstander, legger til tolderens og regner, som vanlig er, med et antall av 5 medlemmer pr. husstand, skulle Porsgrunn i 1661 ha ca. 200 innbyggere. Regner man på samme måte for Skien med 270 husstander à 5 personer, gir det et folketall på ca. 1350. For Skien og alle lasteplassene blir tallene disse:

Skiens stilling var så dominerende at den ennå ikke hadde noe alvorlig å frykte fra lasteplassene, at de trakk til seg så meget av handelen, den spesifikke byiiæring, at det var til skade for kjøpstadens fremgang. Det var en utvikling som først skjøt fart mot slutten av århundret under de gode konjunkturer for trelasthandelen. Lengst i sin vekst var Kragerø kommet; det ble derfor også den som først rev seg løs fra moderbyen.

Det er få av de nevnte huseiere i Porsgrunn vi vet noe om, og heller ikke nøyaktig hvor de eldste hus har ligget. Man kan bare med omtrentlighet si at på Vestsiden må de ha ligget mellom Moldhaugen og Klyvebekken, og på Østsiden ved Leirkupelvens nedre løp, Åsebro (eller Åsebakken) som denne bydel ble kalt. Det ser ut som de så ubetydelige bekker på begge sider av storelven har hatt en viss samlende evne på bebyggelsen, som storelven har skilt de to bydeler ad. De lå så pass langt fra hverandre at det på denne tid neppe har vært noen sterk samhørighet mellom dem. Man må tenke i denne forbindelse på det lignende forhold mellom Bragernes og Strømsø, opprinnelig to ladesteder som i sin tid vokste sammen til en by. Fra Osebakken har bebyggelsen bredt seg både nordover og enda sterkere sydover i retning av tollboden, hvis fleste funksjonærer i lang tid alltid bodde på Vestsiden. Dette siste må ha skapt en samhørighet mellom de to sider av elven, og man merker sjelden i byens historie spor av lokale «separatistiske» tendenser mellom de to bydeler; dertil var strandsitternes felles interesser mot borgernes, og ladestedenes mot kjøpstadens, for sterke. Visse ting tyder på at husene på Østsiden er nevnt i rekkefølge nordfra og sydover, for vi vet at Peder Henrichsen som er nevnt blant de første, bodde på Osebakken, og Thomas Clausen, blant de siste, på Tollbodøen. Peder Henrichsen må ha vært en av de første, kanskje den første, beboer av Osebakken med borgerskap; vi kan følge ham der fra ca. 1640-80. 1642 ble han bøtelagt fordi han «besov sin festekvinne før han burde»; han bodde da «ved Aasebroe», et navn vi finner brukt langt tidligere enn Aasebakken, helt fra begynnelsen av århundret. Peder Henrichsen drev handel og brygget øl; et par ganger stevnet han folk for retten til betaling av gjeld for øl og varer. Han er sannsynligvis identisk med den Peder Henrichsen som 12. juli 1670 ble ansatt som overtollbetjent ved Langesunds tolderi og som strandfoged i Bratsberg, og som i 1673 ble truet av rentekammeret med å miste sin stilling fordi hans kontrabok var så full av feil. Senere sies det at han tross advarsler ikke forbedret seg og derfor ble kassert. 1678 ble en ny mann ansatt til «i hans svakhet og forfall» å betjene stillingen. Han må være død ikke lenge etter. Å kombinere sin stilling i tollvesenet med kjøpmannsskap, trelasthandel og skipsrederi, var, som vi skal se, meget alminnelig, sikkert ikke til hell for kongens inntekter. Ved skifte etter ham 1680 var det våning med tomt og uthus; formuen var 342 rd. - gjeld 158 rd. Det er av interesse at mens en kilde i 1661 plaserer ham «ved Aasebroe», plaserer en annen kilde ham samme år «ved Porsgrund».²⁾ Det kan tydes som et tegn på at man da følte bebyggelsen på Osebakken som en del av den mer omfattende lasteplass Porsgrunn. Også Torgier Børgesen bodde på Osebakken; der var det skifte i hans hus 1670 etter hans første kone og i 1680 etter ham selv; boets formue var 161 rd. og gjeld 156 rd., altså 5 rd. å dele mellom enken og fire barn.³⁾ Om de andre eiere av byhus på Østsiden vet vi ikke noe utover det som er nevnt om Thomas Clausen.

Vi kjenner litt mer til enkelte av Vestsidens beboere. Peder Thommesens hus, som var var verd nesten likså meget som alle de andre hus tilsammen, må ha vært den eneste virkelig anselig større bygård; hvor den lå, lar seg ikke avgjøre. Peder Thommesen var sageier og trelasthandler, han eide Havredal sag i Bamle og var således ved siden av tolder Lucht den første borgerlige sageier i Porsgrunn; i 1651 nevnes han som tollbetjent; i 1663 «betjente han havnefogderiet i Porsgrunn», og var da en gammel mann og går på gravens bredd». Hans formuesforhold har neppe vært bra; han ble gjentatte ganger stevnet for gjeld han ikke kunne betale. Det er uvisst om han var i slekt med andre samtidige av navnet Thommesen, borgermester Jon Thommesen Sommer og tolder Thommes Thommesen Gerner. Til den nye tollbod leverte han mursten. Vi vet at han hadde tre barn, sønnene Jørgen og Peder, og datteren Elsebe, som var gift med den likeledes på Vestsiden bosatte tollbetjent Giert Meidell, stamfar i Norge til denne så kjente slekt, som opprinnelig stammer fra Estland. Glert Meidells bevegede liv er så godt kjent og beskrevet av andre at det ikke skal gjentas her i detalj. Første gang han med sikkerhet finnes i Norge, er som tollbetjent i Porsgrunn 1661, hvor han også drev trelasthandel og skipsrederi. Han må en tid ha gjort det godt, for han holdt begge sine sønner på latinskolen i Roskilde og til studiene i København, men han ble på sine gamle dager ruinert og sank ned i bunnløs gjeld, særlig da hans skip «Neptunus» i 1692 ble oppbrakt til London, hvor hans sønn skal ha latt det beslaglegge og selge på auksjon. Sine siste leveår skal han ha tilbrakt hos sin sønn Gerhard Meidell, sogneprest i Holla, og gift med Anna Borse, brordatter av den rike jernverkseier Halvor Søfrensen Borse. Etter sigende skal sønnen ha satt mange penger til for å betale farens gjeld.

Giert Meidells annen sønn, Christopher Meidell, var den kjente kvekermisjonær, hvis bevegede livshistorie også er vel kjent. Etter å ha tatt teologisk embetseksamen ble han 1687 ansatt som prest ved den dansk-norske menighet i London; fra denne stilling ble han avsatt tre år senere fordi han nærte reformerte anskuelser. I 1699 gikk han over til kvekernes samfunn, han var en personlig venn av William Penn, og ble av denne sendt til flere land dels for å utbre kvekernes lære og dels for å verve emigranter til kvekernes koloni, Pennsylvania, i Amerika. I 1702 kom han til de hjemlige trakter ved Skien hvor han søkte «å forføre folket». Han skulle også være rikelig utstyrt med engelske penger for å finansiere emigrantenes reise. Han distribuerte kvekerskrifter dels på engelsk, dels oversatt av ham selv. Regjeringen stoppet straks hans virksomhet ved først å gi ham husarrest hos hans bror sognepresten og i 1703 utvise ham av riket. Han forlot straks landet, men vedble å sende kvekerskrifter til Norge. Etter en omflakkende tilværelse, hvorunder han flere ganger ble fengslet, døde han før 1715. - Disse to nevnte sønner var i Giert Meidells 1. ekteskap; i sitt 2. ekteskap med Peder Thommesens datter hadde han sønnen Thomas, som var borger og handelsmann i Porsgrunn, men visstnok meget uheldig som sådan; da han døde ganske ung, 27-28 år, i 1692 var hans bo fallitt. Han etterlot seg ingen barn, således at denne Porsgrunnsgren av slekten Meidell utdøde med ham. Alle senere ledd av slekten nedstammer fra hans halvbror, sognepresten til Holla, Gerhard Meidell.⁴⁾

Om snekker Jens Thommesen vet vi ikke annet enn at han var borger til Skien, arbeidet på den nye tollbod og at det var skifte etter ham 1677, da boet viste en nettoformue på 364 rd., og han således må ha stått seg forholdsvis godt. Blant arvingene var en bror i Vendsyssel, så det er mulig Jens også har innvandret derfra. - Både Niels Olsen og Oluf bodde på Børsen.⁵⁾