Bildetekster

Skolene Porsgrunn

av Harald Bache Bystrøm


Skole i Kammerherregården

Kammerherregården, bygget for Niels Aall i 1760-årene. Fra 1787 ble den «sædet for kammerherre Løvenskiolds selskabelige hjem, hvori Københavns fine tone i den skjønneste forening med norsk ærlighed havde tilhold.» Gården ble ombygget i 1882 og brant ned i desember 1901. Fotograf ukjent. (Utsnitt).

I 1837 valgte Porsgrunn sitt første formannskap, og dette hadde sitt konstituerende møte nettop i skolen. Dette medførte naturligvis behov for et rådhus, og da Kammerherregården året etter ble frembudt til salg, ble den innkjøpt til formålet.

Det var en stor praktfull bygning som etter en grundig rengjøring, oppussing og reparasjon ikke bare tilfredsstilte behovet for rådhus, men etter hvert også ga plass til folkeskolen, borgerskolen, sjømannsskolen, bibliotek, arrestrom, leilighet til vaktmesteren og i tillegg kunne gi plass til omreisende skuespillertropper i de større selskapslokaler.

Etter Osebakkens innlemmelse i Porsgrunn i 1842, ble, som tidligere nevnt, skolen der nedlagt, og elevene både derfra og fra skolen på Helleberget flyttet til Kammerherregården.

Skole i Floodegården

Floodegården t. v. bak den gamle dampskipsbryggen ca. 1895. Bygningen helt til høyre står fremdeles og huser bl. a. « Vardens» ekspedisjon. Ellers ser vi jernbaneundergangen for sidespor ned til bryggen. Foto: John Nielsen. (Utsnitt).

Byen og dens behov for mer plass til den kommunale administrasjonen vokste raskt, og det ble trange og kummerlige forhold for almueskolen. I 1870 ble det for å hjelpe på situasjonen, leid to rom i Rådhusgt.4.

I 1872 kjøpte kommunen Floodegården, og leiligheten etter J. Aa. Flood ble stilt til almueskolens disposisjon. Det var neppe noen stor forbedring. Vi siterer "Porsgrunns historie": "I Floodegårdens meget mangelfulle lokaler holdt almueskolen til i ni år, 1874-1883, sikkert de ni trangeste år i dens nyere historie."

Østsiden skole

Porsgrunds folkeskole. T.v. Godtemplarlokalet. T.h.: Gjærfabrikken med skorstenspipe. Foto: John Nielsen

Det var ikke bare byen og elevtallet som vokste. Kravet til utvidet skoletid og en bedre skole førte også til at det måtte skaffes nye lokaler både for almue- og borgerskolen.

Etter en omfattende vurdering av alternative løsninger, ble det i 1881 vedtatt å bygge nye skoler både for almueskolen og borgerskolen.

Høsten 1883 kunne de to nye skoler tas i bruk. Det var et tungt økonomisk løft. Regningen for begge skolene med tomt utgjorde hele 123.000 kr. Det høres heller beskjedent ut i dag, men det var mer enn bykassens samlede inntekt i 1881, og nøyaktig det dobbelte av den utlignede skatt.

Vi siterer fra Porsgrunds skolekommisjons protokoll:

"Idet kommisjonen herved har den ære at fremkomme med budgettforslag for aaret 1883, skal den ikke undlate at bemærke, at det kommende aar vil betegne et betydeligt fremskridt i vort almueskolevæsen, idet den nye skolebygning vil kunne tages i brug og Porsgrund derved stilles i række med de med hensyn til skolelokaler mest fremskredne byer i vort land. "

Østsiden skole ble bygget i to etasjer, og fikk sitt nåværende utseende ved påbygging i 1913.

Gjennom 106 år har den på en utmerket måte fylt sin oppgave som byens sentrumsskole, inntil den, på grunn av kommunens begrædelige økonomiske situasjon, i grunnskolens jubileumsår, ble nedlagt som barneskole.

Skolene på Vestsiden

Skoleforholdene i Porsgrunn var komplisert i Porsgrunn på 1700-tallet, idet Vestsiden lå i Solum kommune, Osebakken i Gjerpen og Østre Porsgrunn i Eidanger.

Eidanger-Porsgrunn hadde fått sin første skole i 1741, takket være pengegaver fra velstående borgere. På Vestsiden sto det dårligere til med økonomien, men presten Anders Baar startet allikevel en pengeinnsamling som resulterte i bygging av Brogaten 12. Her kunne man i 1765 omsider ta det uanselige lille skolehus i bruk, med sine «to rom med kakkelovner».

Skolebygningen er forlengst borte, men finnes avbildet som miniatyrmaleri på en kollektbøsse i Vestsiden kirke.

I 1823 flyttet skolen til Vestregate 1, som fortsatt ligger i Bybakken. Her holdt skolen til i 13 år, inntil den i 1836 flyttet til Vestregate 2, beliggende ved Porsgrunnselven.

I hele 55 år holdt skolen til her, i «Klokkergården» som den het på folkemunne, fordi skolelæreren, som bodde her, også var klokker ved Vestsiden kirke.

På fotografiet, fra ca. 1900, sees «Klokkergården» på den andre siden av elven, litt til høyre for midt på bildet, med flaggstang.

Skolebygningen i Vestregate I sees til høyre og litt bak «Klokkergården». Et forstørret utsnitt av dette området finnes annet sted i boken.

I bildets forgrunn sees en del av de store tomtearealene til Franklin, Baker & Co. Her oppstod den store bybrannen St. Hansaften 1905. På vel 4 timer ble 61 hus lagt i aske, og ytterligere 24 sterkt skadet.

Også broen mellem Østre og vestre bydel ble ødelagt.

Skolen på Osebakken

Fra Osebakken ca. 7850, med Borgåsen i bakgrunnen. Helt til venstre skimtes litt av Storgaten 198, et av de få hus med gavlveggen mot gaten. Her bodde blant annet apoteker Thyge Thygesen, som drev Porsgrunds Apothek fra 1828. Gården brant i 1908 og ble ikke gjenoppbygget. Tomten ga senere plass for bensinstasjon, drevet av Bjarne Ytterbø som bodde i nærmeste nabohus.

I Storgaten 202, huset med det åpne vindu i gavlveggens 2. etasje, ble fra 1895 drevet bakeri. Først under navnet Aktiebageriet, senere Osebakkens Bageri. Eieren, L. C. Hem, bygget et murstensbakeri i haven, ikke synlig på billedet.

Men før den tid, fra 1790 til 1842, var dette Osebakkens første skolehus. Inntil da hadde man kun hatt omgangsskole.

Lærerlønnen var i 1790 10 Riksdaler. I 1791 ble den forhøyet til 12 Rdl. og i 1808 til 15 Rdl. I tillegg hadde læreren sannsynligvis fri bolig i huset.

I 1838 var elevtallet 60 gutter og 55 piker. Lærerens lønn var steget til 80 Spesiedaler, men da ble det trukket 10 Spdl. for husleie. Undervisningen varte i 45 uker i året.

Huset nærmest til høyre er Storgaten 197, hvor E. M. Sjuve i mange år drev sin slakterforetning fra 1908.

Det neste hus på høyre side er Storgaten 203, som i 1877 ble kjøpt av kjøpmann Isak I. Lunde. Huset ble påbygd til 2 etasjer samt stor loftsetasje ca. 1890. Det ligger ved krysningspunktet Storgaten/Hovengengate.

Mellem Sjuve og Isak Lunde drev H. Wergeland sin velrennomerte bok- og papirhandel og boktrykkeri. I dag rummer huset Schrøders Kro. Ikke synlig på billedet,

Skole i Kammerherregården

Fra formannskapets møte 18. juni 1843 kan man lese følgende:

«Forslag fra skolekommisjonen angående omregulering av Porsgrunds skolevesen. Forslaget vedtatt med følgende forandring:
Borgerskolens lærer forretter selv klokkerstillingen, tager klokker-inntektene & skolekontingentene uten anden udgift for bykassen enn til undervisnings- & beboelseslokale & inventar. Kontingenten for borgerskolen blir for drenge 6 spdl., for piger 4 spdl., årlig, men når flere enn 1 barn fra samme hus benytter skolen, erlegges bare ½ betaling for de andre. Utenbys betaler dobbel kontingent. Gratisplasser forbeholdes skolekommunen. Såvel som å bestemme det antall barn skal skal optas. V. Porsgruns borgerbarn har adgang til skolen etter skolekommunens skjønn & med dens samtykke. Det overlates skolekommunen om skoletiden bør være som foreslått 5 timer daglig med et friquarter eller 6 timer daglig med to friquarter.

Deretter ble behandlet saken angående Osebakkens skoles innflyttelse i Rådhusbygningen - enstemmig bifalt.

Formannskapet ble bemyndiget å besørge den nødvendige istandsettelse av det utsette skoleværelse i Rådhuset samt å få Osebakkens skolebygning solgt.»

Både borgerskolen og almueskolen fikk således tilhold i Kammerherregården, byens Rådhus. Hvilket var godkjent av Stiftsdireksjonen allerede i 1840, «under forutsetning av full avsondring mellem Østre Porsgrunds skole og arrestlokalet i rådhuset.»

Lokalitetene var imidlertid langt fra tilfredsstillende. Etter hvert ble det så trangt om plassen, at man fra januar 1870 ble nødt til å leie ekstra værelser i nabohuset, Rådhusgaten 4.

I 1874 ble hele almueskolen overflyttet til Floodegården og hold til der inntil folkeskolens nybygg sto ferdig i 1883.

Ny folkeskole og middelskole

Høsten 1881 besluttet bystyret å bygge to nye skoler i Porsgrunn, en folkeskole og en middelskole. Tomtene ble kjøpt av Albert Baumann for henholdsvis kr. 1200,- og kr. 4000,-.

Som arkitekt ble valgt Henrik Thrap-Meyer, en av landets fremste arkitekter i anden halvdel av 1800-tallet.

Blant annet tegnet han domkirken i Kristiansand i 1885, Victoria Terrasse i Oslo i 1890 og Latinskolen i Skien 1883.

Byggearbeidet ble bortsatt til et firma i Christiania med en total byggesum på kr. 123.000,- inkl. tomteprisen. En kolossal belastning for kommunens økonomi, idet dette representerte nøyaktig det dobbelte av den totalt utlignede skatt. Og 22.000 kroner mer enn bykassens samlede inntekter i 1881!

Som billedet viser, ble folkeskolen bygget i bare 2 etasjer. Allerede i 1913 ble det nødvendig å utvide skolen, og etter arkitekt Halldor Børves tegninger fikk skolen sin nuværende form: 3 fulle etasjer og med en utvidet loftsetasje, som blant annet ga plass for skolekjøkken, naturfagrom og tegnesal.

Ved middelskolen bygget man også eget gymnastikklokale, noe man ikke hadde økonomi til å gjøre ved folkeskolen.

I 1892 ble skolen på Vestsiden nedlagt. Elevene ble overført til Østsiden skole, som derved ble en meget stor skole, med 502 elever fordelt på 16 klasser.

Lærerstaben besto av en inspektør, seks lærere og fem lærerinner.

En markantpersonlighet i Porsgrunn folkeskoles historie er inspektør Johan Henrik Knudsen (1855-1937), som arbeidet ved skolen gjennem hele 43 år. Det meste av denne tid var han også klokker ved Østsiden kirke.

Utdrag (s. 23-32) fra:
Porsgrund Historielag: Gamle Porsgrunnsbilder. Serie III. - Porsgrunn [1989]
Innholdsfortegnelse for Gamle Porsgrunnsbilder
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen