Porsgrunn Handelstands Forening gjennem 75 år

Del 1 | Del 2 | Del 3 | Del 4 | Del 5 | Del 6 | Del 7 | Del 8 | Del 9 | Del 10 | Del 11 | Del 12 | Del 13 | Del 14

Under eget tak

av Harald Bache Bystrøm

Den 13. mai 1930 ble et vendepukt for Porsgrunn Handelstands Forening. Denne dag satte et handlingsvillig styre et foreløbig punktum for en sak som hadde vært aktuell siden foreningens aller første år - anskaffelse av egne lokaler i eget hus.

Spørsmålet om et handelens hus hadde med jevne mellemrom vært fremme i diskusjonen på foreningens møter. Komitéer var valgt til å ta seg av saken. Nye komitéer fortsatte der de tidligere hadde gitt opp. Etter hvert hadde husspørsmålet utviklet seg til å bli et smertensbarn for foreningen, og er det fremdeles den dag i dag. Men også smertensbarn krever sin plass i en historisk oversikt, og beretningen om handelsstandsforeningen ville bli meget ufullstendig uten noen ord om husproblemet.

Tradisjoner er en god ting man gjerne varter opp med ved jubileer og festlige anledninger. Ingen sak har større tradisjon i foreningens historie enn drøftelsene omkring lokalforholdene. Hvis man vil være overtroisk, kan man kanskje tilskrive sakens uheldige forløp den omstendighet, at spørsmålet fikk en uheldig start, idet det første gang dukker frem på foreningens 13. møte - den 20. januar 1887. Denne dag ofres halvannen linje på saken, idet protokollen meddeler at «Et Forslag om fast Lokale maatte af finansielle Grunde forkastes.»

Åtte år senere har finansene øyensynlig bedret seg. Da råder det i hvert fall enstemmighet for at styret skal «underhandle med Samlagets Directør om paa hvilke gunstigste Vilkaar Foreningen kan erholde Lokale i Samlagsbygningen.»

Vilkårene ble imidlertid ikke så gunstige som man hadde håpet på. Medlemsmøtene fortsatte derfor på Stiansens Hotell hvor man siden starten hadde holdt til i klubblokalene, bortsett fra et og annet møte som ble holdt i Kammerherregården.

Noe planmessig arbeid for å få brakt saken i havn, ble det ikke før i 1913. Da så den første huskomité dagens lys, idet grosserer A. N. Funnemark, skipsreder Fred. Th. Bergh, kjøpmann Andr. Aasland og kjøpmann A. H. Lyche ble valgt til å ta seg av spørsmålet.

Den 13. juni samme år holdt komiteen sitt første møte, og man gikk enstemmig inn for å anbefale kjøp av enkefru Dicks eiendom i Jernbanegaten (bakermester Holens nuværende gård). Prisen var kr. 35.000,-, og foreningen manglet på dette tidspunkt bare åtte tusen kroner for å greie kjøpet, et beløp man kunne få ved lån i Porsgrunds Sparebank.

Den følgende uke ble innstillingen behandlet i styremøte, hvor dette vedtak ble fattet:

«Enstemmig besluttedes at fraraade lndkjøb paa Grund af de store Udgifter der vilde paaføres Foreningen. Man fandt, at de aarlige Udgifter til Husrum, Lys, Opvarming, Renhold etc. vilde andrage til ca. Kr. 1.100,-, hvilket Beløb - med den nuværende Kontingent - overstiger de hertil disponible Indtægter med ca. Kr. 500,-, og til Afdrag paa Gjælden er da intet afsat. Man fandt ikke at turde tilraade en tilsvarende øgning af Kontingenten for Tiden.»

At man ikke fulgte komiteens anbefaling og sikret seg eiendommen, har siden kostet foreningen mange dyre penger. Man ble fortsatt henvist til å leie husrom, og fra 1914 flyttet foreningen over til Sjømandsforeningen, hvor man så holdt til huse inntil 1930.

I 1916 øynet man igjen en mulighet for å få den gamle plan realisert. Direktør Pohlmans tomt til Storgaten, hvor frk. Ytterbø har sin nuværende forretningsgård, var frembudt til salg, og med bygging for øye dannet man A/S Handelsstandens Hus og kjøpte tomten. For å fremskynde byggeplanene ga grosserer Chr. S. Hanssen tilsagn om å skjenke kr. 5.000,- under forutsetning av at foreningen på sin side klarte å skaffe til veie tyve tusen kroner utover det beløp man fra før disponerte i det opprettede byggefond.

Foreningen maktet imidlertid ikke å oppfylle denne betingelse, idet kjøpmann Peder Tollefsen var alene om å slutte opp om saken med sin gave på kr. 3.000,-. Byggeplanene måtte derfor skrinlegges. I 1922 ble samtlige aksjer i A/S Handelsstandens Hus overtatt av foreningen, hvilket resulterte i at Pohlmans tomt tre år ble, avhendet for kr. 9.000,-.

I 1925 forelå nytt tilbud på byggetomt. Denne gang i Jernbanegaten vis à vis Porsgrunns Dagblad. Tilbudet ble avslått, og tomten ble senere kjøpt av dyrlege Piro. Året etter ga foreningen bud på Trygve Gundersens gård, hvor Porsgrunn Forretningsbank nå har sine lokaler. Budet lød på kr. 55.000,-, men ble avslått av konkursboets bestyrelse. Styret fikk deretter fullmakt til å by kr. 60.000,-, men ble møtt med motforlangende av kr. 62.500,- og med så kort tidsfrist for avgjørelsen at man ikke fikk anledning til å forelegge saken på noe medlemsmøte. Gården ble derfor samme dag solgt til en utenbys kjøper, som snart etter igjen bød den ut på markedet, men uten at foreningen da fremkom med noe nytt tilbud.

Så endelig - i mai 1930 - kom den store sjansen. Stiansens Hotell i Lilleelvgaten, som siden foreningen holdt til der hadde skiftet eier og forandret navn til Central Hotell, ble frembudt til salg. Også denne gang var styret i tidsnød, idet betenkningstiden var så knapp at man måtte ta avgjørelse over bordet. Styret var naturlig nok i et dilemma. Tilbudet var gunstig, men uten fullmakt kunne man ikke binde foreningen ved evtl. kjøp.

Klok av skade gikk da styret, Erik Skoe, Charles Helgesen, Halvor Hansen og A. N. Funnemark med Johan Jacobsen som formann, til det skritt å kjøpe eiendommen for egen regning. Prisen var kr. 35.000,-, og allerede samme dag tilbød styret på medlemsmøte å overdra eiendommen til foreningen for samme sum. Foreningen var selvsagt ikke på noen måte bundet av den handel styret her hadde foretatt på egen risiko, men tilbudet om overdragelse til foreningen ble godkjent med stort flertall, idet 27 stemte for og bare 5 mot.

Dermed kunne foreningens medlemmer endelig sette ben under eget bord. Hotelldriften ble overlatt til Rolf Sønderskov, mens man til egen disposisjon beholdt to sammenhengende værelser i første etasje. Foreningsarbeidet fikk derved muligheter til å komme inn i mer ordnede forhold enn leiede lokaler kunne by. Man fikk plass for sine bøker, protokoller og arkiv. En biljard ble senere også anskaffet, og sammenkomstene skulle etter hvert få et mer intimt og selskapelig preg enn forholdene før hadde tillatt.

Innvielsesfesten gikk av stabelen under stor festivitas lørdag 11. oktober 1930. Taler ble holdt. Skåler ble drukket for foreningens lykkelige kjøp. Og «en for anledningen forfattet sang til husets pris blev sunget»:

Må vårt hus bli til gavn og til glede.
Måtte fremtidens virke gi frukt.
Må vi alltid få menn, som kan lede,
få med trangsyn og hindringer bukt.

Lovsangen forstummet imidlertid ganske snart. Det begynte å lyde skurrende undertoner fra koret. Driften av hotellet ga ikke det resultat man hadde håpet på. De urolige tider på arbeidsmarkedet skapte misstemning. Pessimismen over fremtidsutsiktene gjorde seg sterkere og sterkere gjeldende. Og en vakker dag skiftet Central Hotell igjen eier. Etter snaue seks års drift solgte foreningen hotellet til frk. Margit Olsen for kr. 40.000,-. Dermed måtte man atter en gang ta til takke med leide lokaler. Og siden 1936 har handelens menn igjen vært å finne blant Sjømannsforeningens ærverdige skutemodeller og alvorlige, beskuende anegalleri ...