Porsgrunn metodistmenighet

75 årsjubileum 1858 - 1933

Metodismens første tid i Porsgrunn

Metodismens kom til traktene omkring Skiensfjorden ved en skibstømmermann fra Gjerpen, som het Isak Sakariassen. - Han bodde på Kleven i Puttane.

Isak Sakariassen blev omvendt til Gud på Bethelskibet i New York 1851. Den hellige ild, der var tendt i hans sjel, brant med klar flamme. Han vidnet både for slekt og bekjente om sin åndelige oplevelse, og hans vidnesbyrd blev til velsignelse for mange.

Da kjøbmann John Harris i 1854 besøkte Norge, var han også i byene Skien, Porsgrunn, Brevik og Langesund. I et meget interessant brev til metodistkirkens misjonsselskap, forteller han bl. a., at han har truffet «mange som er blitt vakt ved br. Isak».

Blandt disse «vakte» var sikkert Markus Nilsen med hustru, Sondre Knudsen og Søren Ingebretsen, og flere som blev de første metodister i Porsgrunn.

Pastor O. P. Petersen besøkte vel også Skien og Porsgrunn straks efter at han var kommet til Norge for han og Isak var kjente fra New York.

Pastor Petersen forteller i en av sine første innberetninger om en prest i statskirken, «en virkelig åndelig mann, som har sett synlig frukt av sin pastorale gjerning». Han forteller også, at denne prest spurte ham, om han tenkte på å organisere menighet, hvortil Petersen svarte: «Ennu ikke.» - Presten sier da: «Det gleder mig å høre at De ikke haster med den sak. Jeg tror Gud vil åpne veien i sin tid. La oss imidlertid være ivrige i vårt arbeide med å vinne sjeler for Kristus.»

Denne prest er uten tvil pastor Lammers i Skien. - Det kan tenkes at Petersen og lsak Sakariassen har avlagt et besøk hos den meget omtalte prest på den tid. -

Kjøbmann John Harris skrier at «Petersen venter br. Isak skal komme og hjelpe ham, så snart han kommer hjem fra sjøen». - Han kom hjem i august 1854, og reiste da antagelig straks til Fredrikstad, hvor pastor Petersen enda hadde sin bopel.

Året efter utvandret Sakariassen til Amerika. - Foruten hustru og fire barn, fulgte også hans to søstre, HeIvig og Karen, med samt hans mor, 60 år gammel. En sønn av Isak, Sakarias, født i Gjerpen den 8. november 1852, kom i 1876 til Norge som student fra Northwestern universitet. Han kom med i kirkens arbeide, først i Oslo og senere i Halden. Han omkom på Singelfjorden den 15. juli 1881.

Efter at Isak Sakariassen var reist til Amerika, blev Markus Nilsen den ledende sjel blandt den lille venneflokk i Porsgrunn. Han betegnes endog som pastor Petersens «hjelper» i dennes første rapport til misjonsselskapet for 1854.

Pastor C. P. Willerup kom til Norge i 1856 og fungerte som superintendent for metodistkirkens virksomhet i Norge, Sverige og Danmark inntil 1869. Han besøkte Porsgrunn flere ganger, før nogen menighet blev dannet.

Den 22. mai 1858 blev Porsgrunns metodistmenighet grunnlagt i Markus Nilsens hjem, Hallegården på Osebakken, ved pastor Willerup. - «Han preket, og folket var mektig grepet under hans forkynnelse. Gud var i sitt ord og hans ånd rørte mange synderes hjerter.»

Br. Nilsens barn blev døpt, og Herrens nadverd blev utdelt under stor høitidelighet. Den hele forsamling var dypt grepet under sakramentenes forvaltning. Efter møtet sa en mann at han syntes han så guddommelige lysstråler oplyse huset» heter det i innberetningen.

Markus Nilsen med hustru og Sondre Knudsen er de tre personer som danner grunnstammen til Porsgrunns metodistmenighet.

Ut på sommeren 1858 kom Ingebret Arvesen til Porsgrunn for å være den nye menighetsforstander. Han hadde tidligere vært predikant blandt haugianerne, men var blandt de første som sluttet sig til metodistene i Sarpsborg.

I mai 1862 blev Martin Hansen sendt til Porsgrunn for å være Arvesens hjelper, og disse fartet omkring og utførte et solid, grunnleggende arbeide. De holdt møter i Porsgrunn, Skien og Brevik, samt i de omkringliggende bygder.

Pastor Arvesen var endog så langt som i Heddal og holdt møter. -

Året efter blev de begge forflyttet og pastor A. Cederholm blev menighetens forstander.

I sin rapport for 1860 skriver pastor Willerup om Porsgrunn:

«Medlemmere er fremdeles meget alvorlige, og vi har hatt flere omvendelser i det forløpne kvartal. Søndag den 12. august hadde vi vårt kvartalsmøte.

Mange folk var ute, og den dag vil ikke snart glemmes, for det var en særlig vekkelsestid. Jeg talte også flere aftener i uken, og Herren åpenbarte sig ved våre møter. Vi har nu 90 medlemmer, 6 klasseledere, 1 søndagsskole med 2 lærere og omtrent 50 barn.»

Man begynte snart efter menighetens stiftelse å tenke på opførelse av et forsamlingshus. Der blev kjøpt en liten tomt ved Eidangerveien (nu Rådhusgaten) og en tømmerbygning blev opført. Huset blev innviet den 1. april 1860 av pastor Willerup. Det var meget tarvelig utstyrt, men Herrens herlighet åpenbarte sig til mange synderes freIse.

Man kalte det almindelig «Bedehuset» eller «Metodist-bedehuset» for å skille det fra det lutherske bedehus, som blev opført straks efter.

Efter å være restaurert etpar ganger, brente det ned i januar 1905.

Metodismen kom til Porsgrunn under meget beskjedne forhold, men det arbeide som menigheten har utført i disse 75 år, og den innflydelse metodismen har utført i den tid kan nok ikke fremstilles hverken i ord eller tall. Kun Herren vet og kjenner det alt, så vi vil takknemlig og ydmygt utbryte: «Dette, er skjedd av Herren og er underlig for våre øine.»

Tre av menighetens lokalpredikanter

Porsgrunns menighet har hatt tre av den norske metodismes beste lokalpredikanter, og disse synes jeg vi bør minnes ved denne anledning:

Markus Nilsen

hører til våre banebrytere. Han er én av de første lokalpredikanter i landet, - og ubestridelig den første i Porsgrunn. Han talte Guds ord endog flere år for der var nogen menighet eller kvartalskonferanse til å bemyndige ham.

Han er født i Skien, men kom til Porsgrunn i sin ungdom. I flere år var han på kontoret hos trelasthandler Blehr i Stathelle, deretter drev han egen forretning på Osebakken med trelast og kolonial. -

Det var i den tid han kom i berøring med Isak Sakariassen fra Gjerpen, og som nyfrelste og varme kristne vidnet de om sin Frelser, og flere blev omvendt ved deres vidnesbyrd.

Da Sakariassen i 1855 reiste til Amerika, blev Nilsen ganske naturlig den ledende sjel blandt de nyomvendte. Dertil synes han å ha vært godt skikket, for han var forstandig, rolig og gudfryktig. - Han må også ha vært frisinnet, for hans sønn har fortalt mig, at faren ofte holdt møter sammen med lærer Øvrum, og det sier så meget på den tid.

Dertil må det antas at han var en ganske betydelig forkynner, for i en av sine første rapporter til misjonsselskapet betegner Petersen ham som «hjelper». - Og det at Willerup ønsket ham som sin hjelper i Kjøbenhavn, vidner enda sterkere herom. -

Han og hans hustru står som nr. 1 og 2 i ministerialboken, og danner sammen med Sondre Knudsen menighetens grunnstamme. -

I 1859 sluttet han sin forretning og reiste til Kjøbenhavn. Efter endel års trofast arbeide der og i Odense, emigrerte han til Amerika, hvor han også betjente flere norsk-danske menigheter, uten å bli medlem av nogen årskonferanse.
Han døde i Chicago i 1900, 72 år gammel.
Velsignet er hans minne!

Hans Olsen

blev omvendt til Gud og sluttet sig til menigheten i 1863. Det var i slutningen av Arvesens og Hansens virketid i Porsgrunn. Han var sjømann og på sin siste tur var han sammen med pastor L. Jørgensen, som da var styrmann, og han skibstømmermann. De blev venner for livet. - Efter denne tur sluttet han på sjøen og hadde forskjellig arbeide hjemme. Han blev 85 år og døde i sitt hjem den 11. april 1920. Et beveget, rikt og hellig jordeliv var avsluttet.

Olsen blev anbefalt til formaner på ledermøtet den 10. november 1873, og bemyndiget som lokalpredikant ved distriktskonferansen i Kragerø den 9. juni 1876, sammen med O. Andersen, begge anbefalt fra kvartalskonferansen i Porsgrunn.

Ved anledningen hadde Olsen en avhandling om: «Hvad Gud kan gjøre.» Derom kunde han uten tvil skrive både greit og godt.

Hans Olsen hadde en meget lang arbeidsdag, og han brukte den vel. Han fartet om tilfots i by og bygd, og der er nok mange som husker den gode og trofaste sjel. - Jeg bare minner om hans virke ved Ødegårdens verk og i Knardalstrand.

Han reiste også en tid som avholdstaler og som utsending fra «Den religiøse traktatforening», og da var han en tur i Nord-Norge, og på mange steder der nord er han den første metodistpredikant som har talt Guds ord der.

Dog, de største merker er der nok efter ham i de hjemlige trakter - Porsgrunn og dens omegn.

Han var aktet og elsket som få. Han ikke bare preket godt, men han hadde en merkelig evne til å fortelle. Engang talte han på en vennefest om sine mangfoldige oplevelser, så forsamlingen både gråt og lo. Han talte over en time, og det bare om de fordeler han hadde hatt, fordi han var metodist.

Jeg håper det ikke blir til forkleinelse for nogen, når jeg sier at man likeså gjerne hørte Hans Olsen preke som menighetens forstandere. Det er iallfall bare tenkt som en rose i Hans Olsens minnekrans. -

Johannes Berg

fortjener også en hedersplass blandt våre lokalpredikanter. Han er født i 1856 og døde i 1918, 61 år gammel. - Som ung mann blev han omvendt til Gud, mens pastor Jørgensen var ansatt i Porsgrunn, og den 14. mai 1882 blev han optatt i menigheten. - Året efter blev han formaner, og den 5. desember 1887 blev han bemyndiget som lokalpredikant.

Berg var skomaker og arbeidet både som svenn og mester, endel år sammen med O. Jensen. Han var i flere år kirketjener i den gamle kirke. Både ved døren og på prekestolen fylte han sin plass godt.

Likesom Olsen fartet også Berg meget omkring, tildels var de sammen. Knardalstrand, Vold, Herre, Langangen og Ødegårdens verk hadde ofte hans besøk med livets ord.

Hans sønn har fortalt mig om en tur til Brevik, som jeg tillater mig å gjengi: Berg skulde tale på eftermiddagsmøtet, og Olaf skulde være med. De kom forsent til toget, for klokken hadde narret dem. Berg så på klokken og på gutten. - «Blir du med så går vi til Brevik?» spurte han, og dertil svarte sønnen: «Går du, så går jeg.» - Og så bar det avsted. De kom nok litt sent til møtet, men Berg talte som om intet var i veien, om det å «være grepet av Kristus». De tok toget hjem og gikk like på fest i kirken. Her vidnet han om sin Frelser og gledet sig over samfundet med ham. - Sønnen tilføier: «Det var to i de gamle.» -

Ja, det skal være visst og sant!

Det var en stor hjelp for oss forstandere å ha Berg i forsamlingen. Han fulgte levende med og ytret sitt bifall.

Man kunde skrive meget, meget mere om disse brødre, men plassen tillater det ikke. Vi bør takke Gud for slike menn og ære deres minne.

J. Thorkildsen.

Et lite historisk overblikk

Fem og sytti år er nettop ingen lang tid for en menighet å være. Men om alt vedrørende en menighet for et slikt tidsrum skulde tas med, vil det uten tvil bli en flere bind sterk historie, som måtte skrives. Når jeg skal forsøke å skrive litt om Porsgrunns menighet i fem og sytti år, blir det nok bare et flyktig streiftog, - et skjelettaktig sammendrag.

Når E. Arvesen og M. Hansen om våren 1863 forlot Porsgrunn, bestod menigheten av 115 medlemmer. Der var syv klasseledere, en lokalpredikant og to formanere. Søndagsskolen hadde to lærere og tre og tyve barn. Hadde hvert femår i menighetens historie kunnet opvise et lignende resultat, hadde både menighet og søndagsskole nu vært betydelig større, men tall er ikke det viktigste for en menighet.

A. Cederholm blev nu menighetens forstander. - Han var svenskfødt, og kom til Norge sammen med Stensen høsten 1858 fra Amerika, og blev ansatt i Enningdalen. - Derefter betjente han Haldens og Sarpsborgs menigheter.

Efter to års trofast arbeide i Porsgrunn, blev han overflyttet til Sverige og ansatt i Visby på Gotland, hvor han utførte et godt pionerarbeide.

Han døde allerede i mars 1867, og er den første metodistpredikant som er begravd i svensk jord.

I 1865 kom L. Dobloug, som arbeidet her i to år. I Willerups rapport heter det, at «Herren har velsignet hans arbeide og medlemsskapet økedes». - Han var også ansatt i Porsgrunn et år senere hen. Hans hellige vandel og inderlige forkynnelse av evangeliet satte dype merker efter sig.

Bernt Johannessen betjente så menigheten et år. Derefter var han to år i Fredrikstad og nogen måneder i Halden. Derfra reiste han til Amerika, hvor han døde 1910. -

I 1868 holdtes det annet «Misjonærmøte» i Porsgrunn, under Willerups ledelse. Det var nok intet stormøte, men de i Norge ansatte metodist-predikanter, som i den tid og langt fremover, blev kaldt «misjonærer», kom årlig sammen og samtalte om saker der angikk kirkens virksomhet i landet. Møtet holdtes i flere dager og hver aften var der offentlige møter.

Samme år blev C. P. Ruud menighetens forstander. Hans friske og pågående forkynnelse bar frukt, men i flere år var der hvad man kaller «en stille tid» for menigheten.

I 1872 kom Ole Olsen. Det var hans første ansettelse. Ung og virkelysten som han var, tok han alvorlig fatt, og resultatet fulgte. Søkningen blev stor, så huset som oftest var overfylt. Man opførte derfor galleri på tre sider av bedehuset. Nye benker med rygg avløste de gamle krakker. Et sangkor blev stiftet. Der var en betydelig vekkelse, og mange sluttet sig til menigheten. Efter to års virke blev han forflyttet, men kom igjen i 1879, men var her kun ett år.

I 1875 holdtes det niende og siste «Misjonærmøte» i Porsgrunn under M. Hansens ledelse. Da blev H. P. Thorstensen, menighetens forstander ett år.

Derefter kom Peter Olsen to år, Ole Olsen ett år, Chr. Torjussen og B. Jørgensen to år hver. Alle arbeidet trofast, men det var en vanskelig tid for menigheten.

Undertegnede blev så ansatt i 1884, og var her i tre år. I den tiden fikk byen en herlig besøkelsestid. Besøket til møtene, både i det lutherske bedehus og vårt, var stort, likeså kirkebesøket i Østsidens kirke. Vekkelsens ånd var mektig, ikke bare på møtene, men også ellers. Her er et typisk eksempel: Tre gutter hadde vært i Gjerpen i dansegilde. På Osebakken stanser de plutselig og begynner å gråte. En av dem var sønn av en enke i vår menighet. Han foreslo: «Vi går hjem til mor og får henne til å be for oss.» - De gikk så til Serine Andersens hjem, som var et sant Betel. Alle tre blev frelst. De er nu døde, og jeg håper de er hjemme hos Herren. - Denne vekkelse varte omtrent i ti år.

I 1887 blev Norges årskonferanse holdt for første gang i Porsgrunn. Biskop Ninde presiderte, Det var en velsignet konferanse. M. Olsen blev da ansatt som forstander og tjente som sådan i tre år.

l. M. Jensen avløste M. Olsen i 1890 og var i Porsgrunn i fire år. I hans tid blev Epworth-ligaen stiftet, og i det spesiellle ungdomsarbeide hadde han søster Marie Eriksen, fra Arendal til å hjelpe sig. Både Epworth-ligaen og den kvinnelige predikant møtte adskillig uvilje blandt de ledende brødre og eldre medemmer.

Fra 1894 til 97 var Johs. forstander. I hans tid bedehuset betydelig forbedret. Nye vinduer blev innsatt, huset panelt innvendig, samt malt inn- og utvendig. Fra den tid forsøkte man å kalle det «Metodist-kapellet».

Efter ham kom Joachim Petersen, to år, N. Jonassen, C. V. Duckert, hver ett år, og Chr. Arndt, to år.

I 1904 blev L. Paulsen ansatt i Porsgrunn, og man så forhåpningsfult på fremtiden, - men det blev et av menighetens største prøvelsens år. Først brente kapellet i januar, og i mars døde Paulsen. - Senere på året blev byen herjet av en stor brand, i hvilken flere av våre medlemmer mistet sine hus. Midt i brandstrøket lå Hans Olsens lille trehus. Det blev spart. Når nogen uttrykte sin forundring derover, sa br. Olsen: «Å, min himmelske Fader så nok at jeg ikke kunde bygge noget nytt, derfor fikk jeg beholde det gamle, priset være Gud!»

I 1905 kom A. C. Ødegaard og blev her i tre år. Det var en travel tid, men Herren var med, så arbeidet lykkedes særdeles vel. Goodtemplarlokalet blev velvillig overlatt til møtene.

Efter megen overveielse og bønn våget man sig til å kjøpe en stor og pen tomt ved Jernbanegaten for på den å opføre en ny kirke. Arkitekt Børve fikk i opdrag å utarbeide tegning, og Ødegaard var sent og tidlig på ferde.

Byens befolkning utviste en stor velvilje. Tusener av kroner blev gitt, og statsminister Gunnar Knudsen lovte å selge et parti sten til halv pris. Murmester Monsen og snekker Andersen lovte å føre gratis tilsyn med bygget. Derfor blev «Immanuelkirken» så særdeles billig opført.

Palmesøndag, den 24. mars 1907 blev den høitidelig innviet av distriktets presiderende eldste (distriktsforstander), med bistand av flere predikanter.

I 1909 blev årskonferansen avholdt i Porsgrunn for annen gang. Biskop Cranston førte forsetet. Hans preken over Jesu ord: «Det er fullbragt!» søndag den 4. juli, var mektig og hadde stor virkning.

Johan Thornes var da menighetens forstander omkring to og et halvt år. På grunn av endel uoverensstemmelser mellem ham og de ledende brødre i menigheten, blev det bestemt at han og Jens Johannessen, da ansatt i Flekkefjord, skulde bytte virkeplass. Efter to og et halvt års trofast arbeide, etterfulgtes han av H. J. Walle, som betjente menigheten til 1915. Da kom Einar Karlsen, som var i fire år, og derpå, Kr. Richvoldsen, som også var i fire år. I hans tid blev forstanderboligen bygget.

I 1917 blev årskonferansen for 3. gang avholdt i Porsgrunn. Siden Richvoldsens forflytning i 1923 har menigheten hatt fem forstandere, nemlig: A. Rynning, et år, Thv. Storbye, to år, P. Bjerkelie, fire år, M. S. Haver, ett år, og L. Larsen næsten to år, og han får forhåpentlig fortsette ennu en tid. I hans tid er kirken blitt grundig oppusset innvendig.

Disse brødre bar også utført et godt og trofast arbeide, så menigheten og dens forskjellige avdelinger står godt og kan se fremtiden i møte med håp.

Menigheten teller nu 176 medlemmer i full forening og har en søndagsskole med 18 lærere og 255 barn, samt en bibelklasse med 23 medlemmer. Epworth-ligaen har 70 medlemmer og juniorligaen 75, samt 53 speidere. Hvis man regner med døpte og eksaminerte barn, som jo borgerlig sett tilhører metodistkirken, kan man anta at minst 1,000 personer sogner til «lmmanuelkirken» i Porsgrunn. - Gid de alle må bli frelste! -

J. Thorkildsen.

Utsendte predikanter

De predikanter som er utsendt fra Porsgrunns menighet er pastorene Abraham Anderssen, Adolf Holler og Leonard Andersen. De er alle tre i aktiv tjeneste og har hver for sig, i forhold til sin virketid, utført et rikt og velsignet arbeide i Herrens tjeneste.

Pastor Joh. Thorkildsen

som har tatt ophold i Porsgrunn, siden han begjærte uttjent forhold har, på flere måter satt sitt preg på arbeidet i byen og menigheten, først som menighetens forstander fra 1884-87, - menigheten hadde da en meget god vekkelsestid, - siden som distriktsforstander her i distriktet i elleve år.

Da årskonferansen i 1917 blev avholdt i Porsgrunn og man ingen biskop fikk hit på grunn av krigen, blev pastor Thorkildsen valgt til å lede konferansens forhandlinger i bliskopens sted.

I den tid pastor Thorkildsen har bodd her, har han vært meget virksom.

Hani har alltid vært villig til å hjelpe stedets forstander i hans predikegjerning, og har skrevet en masse artikler av kristelig art i dagspressen.

Han er også forfatter av de tre første artikler i nærværende festskrift.

Jubileumskantaten

- som finnes, foran i jubilieumsheftet - er forfattet av farmasøit Einar Thorkildsen, og musikken til kantaten er komponert av organist John Thorkildsen.
Begge er sønner av pastor Thorkildsen.

L. Larsen.

Andreas Fredriksen, Martin, Monsen og Edvard Jakobsen, som vi bringer separate billeder av, har så godt som gjennem hele den tid de har vært medlemmer av menigheten, stått som medlemmer av kvartalskonferansen, og som sådanne utført et stort og trofast arbeide i Herrens tjeneste. Sykdom eller svekkelse hindrer dem fra å være så aktivt med som før.

Våre veteraner

Menigheten har selvfølgelig ingen gjenlevende som har vært med fra begynnelsen av, men den har medlemmer som har tilhørt menigheten i adskilllige år. Vi gir nedenfor en fortegnelse over dem som har vært medlemmer av menigheten i over 40 år

Frk. Petronelle Olsen64 år
Fru Inger Olsen60 år
Verksm. Andreas Fredriksen59 år
Fru Otilde Kristine Fredriksen59 år
Fru Marianne Hansen57 år
Fru Nikoline Hobber55 år
Fru Boel Nilsen52 år
Fru Jakobine Salvesen50 år
Fru Olalia Sørensen50 år
Fru Thalie Marthinsen48 år
Fru Ida Jensen47 år
Frk. Hanna Olsen47 år
Fru Karen Rasmussev45 år
Gårdbruker Andreas Bøe44 år
Tapetserer Osvald Hobber44 år
Havneassistent Elias Andersen44 år
Porselensarbeider Erik Marthinsen42 år
Fru Jakobine Larsen42 år
Anna Oline Hobber42 år
Pauline Guldbrandsen41 år
Marie Jakobsen40 år
Kaptein Georg Monsen40 år

In memoriam

Av predikanter som i årenes løp har betjent menigheten og nu er hjemme hos Gud, er følgende stedt til hvile i Porsgrunn:
Engebret Arvesen - Nils Jonassen - Lauritz Paulsen - Jens Johannesen - Anton Rynning. Fred over deres minne!

Presteboligen

Like efter krigens avslutning, da her var vanskeligheter med å få hus, gikk menigheten til bygning av prestebolig. En godt beliggende tomt i Olavsgate blev innkjøpt og en pen enebolig bygd på tomten. Bygningen blev opført av bygm. J. Andersen og murm. Monsen. Det var en dyr tid å bygge i og boligen blev kostbarere enn tenkt. Kr. 12,000 som var innsamlet ved «Fremskrittsbevegelsen», blev nedlagt i gården. Tross dette har denne i flere år vært en økonomisk byrde for; menigheten, inntil man, ifjor, efter velvillig overenskomst med panthaveren fikk en ordning så gjelden, nu er redusert til kr. 25,000.

Legatet «Fru Kristine Arvesens Minne».

I 1922 oprettet grosserer C. A. Borge, Oslo, et legat på kr. 50,000 til minne om sin avdøde søster, fru Kristine Arvesen, som hadde vært gift med pastor E. Arvesen, menighetens første forstander. Fondet var først tenkt benyttet til innkjøp og drift av et hjem for menighetens trengende gamle. Siden blev det bestemt at rentene av fondet skulde utdeles årlig til menighetens trengende. - Legatets midler har heller ikke undgått å bli berørt av nedgangstiden med sine banktap og reduserte verdier, så beløpet er nu dessverre redusert til ca. kr. 30.000.

Tårnursfondet

I 1922 oprettet gårdbruker Andreas Bøe og hustru Amalie ved fruens død et fond, stort kr. 1,000, til fremtidig innkjøp av urverk til kirkens tårn. Dessverre er også dette fond blitt betydelig forminsket på grunn av banktap. - Vi er som menighet meget takknemlig for denne gave, og håper at den vakre tanke engang i fremtiden kan bli realisert.

Kvinneforeningen

Det er vanskelig å si når kvinneforeningen blev stiftet; men sannsynligvis var det i pastor Ole Olsens tid i 1872-74. Den første bestyrerinne var antagelig fru Maren Lisberg eller fru Elise Sondresen. Siden blev fru Lina Halvorsen bestyrerinne og var delt i mange år. Efter henne blev fru pastor Paulsen bestyrerinne antagelig i 1907 eller 1908. Senere bestyrerinner er fru Jacobine Salvesen fra 1912-18, fru Thalie Marthinsen 1918-23, fru Therese Fredriksen 1923-32, og nuværende bestyrerinne er fru pastor Johansen.

I 1925 gikk man igang med en kvinneforening på Vestsiden. I 1931 blev begge foreninger slått sammen til en forening, med møte hver uke. Foreningene hadde før møter hver sin uke.

Kvinneforeningen har i årenes løp utført et stort arbeide. Først og fremst har de opbyggelige samvær vært til stor åndelig velsignelse for deltagerne, men foreningen har også vært en stor finansiell, støtte for menigheten. Det er ikke små summer som gjennem årene er samlet ved foreningen.

«Solstreif»

Foreningen «Solstreif» blev stiftet den 3. novbr. 1931, med det formål å innsamle midler til menighetens ydelser til de uttjente predikanter. Man hadde før hatt en «Familiering», som efter henstilling fra kvartalskorferansen opløste sig som sådan og begynte å arbeide, for det nye formål. Til bestyrerinne valgtes fru pastor Larsen. Foreningen har ett møte månedlig og er en god støtte for menigheten, idet den samler inn en god del av den sum menigheten er ilignet til de uttjente.

K. Y. M.
(Kvinnenes ytre misjonsselskap)

blev stiftet 26. novbr. 1931 med 50 medlemmer. Til formann valgtes fru pastor Larsen, til sekretær fru Hanna Marthinsen og til kasserer fru Astrid Moland. Foreningen har månedlige møter med misjonsprogram, og utfører et utmerket godt arbeide for misjonssaken.

Søndagsskolen

blev stiftet sommeren 1860, like efter at det nye bedehus var tatt i bruk. På kvartalskonferansen den 14. august samme år foreligger den første rapport fra denne skole. Ifølge pastor Jørgensens meddelelse i «Festskriftet for metodistkirkens 50 års virksomhet i landet», blev søndagsskolen stiftet med tyve barn. Dens første bestyrer var antagelig pastor Arvesen. Søndagsskolen synes ikke å ha gått noget frem de første ti år, men da man til skolen i 1870, anskaffet barnebladet «Den lille barnevenn», begynte antallet av barn å øke. I 1878 er antallet vokset til 103 barn og 10 lærere.

I 1882 blev der oprettet en ny liten søndagsskole på Vestsiden med L. Hobber som leder og i 1883 begynte J. Berg en tredje søndagsskole, visstnok på Herøen. Begge disse blev efter en tid nedlagt. Bedehusets søndagsskole, fortsetter under forskjellige bestyrere. I 1895 er elevantallet 144 og i 1904, før bedehuset brente, er det kommet helt op i 200. Efter branden synes man å ha tapt endel elever, men siden er elevantallet igjen steget og til siste års konferanse rapportertes 255 elever.

De bestyrere som gjennem årene har ledet søndagsskolen er:
Pastor Arvesen, Lorentz Lorentzen, Kristoffer Andreassen, Ole Andersen, Johan Jensen, Andreas Fredriksen, J. Berg, A. Andersen, J. Hobber, Henrik Jørgensen, Osvald Hobber, Ole Salvesen, Oskar Braathen, Oskar Karlsen og nuværende bestyrer Hj. Hassing.

Søndagsskolen har gjennem årene utført en velsignet gjerning blandt barna og har i sannhet vært menighetens planteskole.
Søndagsskolen har for tiden en meget god bibelklasse under ledelse av Anton Amundsen.

Sangkoret

Allerede så tidlig som 1863 var der et sangkor i menigheten. Det er kanskje det første kor blandt metodistene her i landet. Såvidt vi forstår er det på pastor Martin Hansens initiativ det blev stiftet. Ved Hansens flytning fra byen samme år blev koret nedlagt.

I 1872 kom pastor Ole Olsen til byen. Straks efter blev der stiftet et kor som pastor Olsen selv instruerte. Såvel i det første som i dette kor blev der nærmest sunget salmer.

Den første tid efter at pastor Ole Olsen var fraflyttet Porsgrunn fikk man en skolelærer Sannes fra Solum til å innøve sangene. Senere blev ledelsen overtatt av snekker Halvor Lie, som hadde mottatt endel undervisning i musikk og sang av pastor Ole Olsen. Han var instruktør til 1880, da han reiste til Amerika. Koret tellet nu tyve stemmer. Dessverre falt koret sammen, da man ikke hadde nogen dyktig leder.

I 1884 kom pastor Joh. Thorkildsen hit. Flere av de gamle sangere bad ham gå igang med koret igjen. Så blev gjort og koret kom i meget god gjenge.

En av sangerne var Anders Knudsen, som hadde musikalske anlegg. Han fikk undervisning i musikk av pastor Thorkildsen og før denne fraflyttet stedet var Knudsen blitt korets leder.

Knudsen var korets instruktør i mange år, og er også «far» til sangerstevnene i distriktet. Han døde i tidlig alder.

Som dirigent efter ham fikk man i 1896 organist L. Helland. Han var en meget dyktig dirigent og innehadde stillingen uavbrutt tiI han i 1917 av helbredes hensyn, måtte slutte. Han blev igjen dirigent høsten 1923, og innehadde stillingen til slutten av 1932, da han på grunn av en dødelig sykdom måtte slutte. Han døde i januar iår. - Under Hellands ledelse vokste koret frem til å bli et stort, solid og meget godt sangkor.

I tiden 1917 -23 hadde koret flere ledere, bl. a. brandm. Anton Amundsen fra 1918-19,og Th. Sørensen, Skien, fra 1921-23. Efter at organist Helland var fratrådt i 1932, blev Elling Enger, Skottfoss, korets instruktør. - Korets formenn gjennem årene fra 1884 er: A. E. Andersen, David Biederman, Marthin Rønniksen, Elias Andersen, Jens Barth, og nuværende formann Edv. Larsen. Av disse har særlig Marthin Rønniksen og Edv. Larsen innehatt stillingen i et lengere tidsrum.

Koret har gjennem årene nedlagt et meget godt arbeide, særlig ved gudstjenestene søndag formiddag, hvor det næsten alltid har vært til stede og sunget, videre ved sin sang ved fester og andre anledninger, og ellers ofte ved besøk på sykehus og gamlehjem. Koret teller nu over 50 medlemmer, og er vel et av våre største kor her i landet.

Epworth-ligaen

Ungdomsarbeidet blev optatt i Porsgrunn i pastor Lars Jensens tid, så tidlig som i 1890. Ifølge «Festsskriftet for metodistkirkens 50 års virke i Norge», skal Porsgrunns liga være stiftet 20. sept. og således være den sjette i rekken, stiftet i Norge. Dette er imidlertid feilaktig, da ligaens protokoll viser at den er stiftet 27. august 1890. Dette er bekreftet ved kvartalskonferanseprotokollen. Der blev nemlig avholdt kvartalskonferanse 29. august, hvor det nyvalgte styre blev godkjent.

Porsgrunns liga er således den tredje i rekken, idet bare Larvik og Oslo Første er stiftet før.

Ligaens første styre bestod av følgende: Formann: menighetens forstander L. Jensen; sekretær: J. Hobber; kasserer: A. Kristiansen; viceformenn: J. O. Berg, E. Andersen, E. Eriksen, H. Knudsen, og vicesekretær: Jakob Halvorsen.

Ligaen blev stiftet med 32 medlemmer, og vokste raskt. - Den 16. januar 1891 teller den ikke mindre enn 80 medlemmer. - Men denne sterke interesse synes snart, å være blitt svekket, idet foreningen i mars 1892 bare har 56 medlemmer.

I 1891 blev det besluttet å anskaffe en fane. Denne blev forarbeidet av ligaens egne medlemmer.

Ligaen hadde sin håndskrevne avis - «Epworth-Herald». Den skal også ha hatt en kvinneforening og en barneliga.

I 1893 er ligaen nedlagt som sådan. Ifølge en rapport, avgitt kvartalskonferansen den 4. novbr. 1893 av pastor Johannes Olsen, er han misfornøid med ligaen, da ca. 2/3 av dens medlemmer ikke er omvendt og ikke synes å ha forstått sine plikter som medlemmer. - Ligaen nedlegges, efter at ligaens medlemmer ved en avstemning har uttalt sig for nedleggelse.

Der er imidlertid samme år stiftet en ungdomsforening basert på helt evangelisk arbeide, med Hans Landem som formann og Jens Hobber som sekretær. Den hadde sine møter søndag aften og muligens et i uken. lfølge rapport fra pastor J. Olsen i 1896 trivdes denne forening godt, men selv i denne synes der å ha vært tendens til formegen selvstendighet, ifølge forstanderens mening.

Siden blev interessen for de ukentlige møter mindre god, men søndagsmøtene fortsattes inntil Epworth-ligaen på ny blev stiftet den 18. febr. 1904, i pastor Arndts virketid. Der blev ved nystiftelsen inntegnet 45 medlemmer. To æresmedlemmer blev også innvotert, nemlig Joh. Thorkildsen, som da var pr. eldste og hadde virket for at ligaen igjen kom igang, og pastor Arvesen.

Til styre valgtes: Formann: byggm. J. Andersen; øvrige styremedlemmer: A. Halvorsen, J. Hobber, Thea Karth, N. Rønniksen, Anna Nilsen og O. Hobber. - Møtene skulde holdes to ganger i uken - tirsdag og søndag.

Av flere rapporter til kvartalskonferansen fremgår, det at ligaen hadde god fremgang. Dens medlemsantall steg snart til 70-80. - Medlemsantallet har i de efterfølgende år variert noget mellem 60-80, men i de senere år har man vesentlig hatt aktive medlemmer, altså bekjennende kristne.

I 1911 fikk ligaen sin håndskrevne avis - «Liga-vennen». Den sluttet efter en tid, men utkom igjen i 1915 med H. Nedberg som redaktør. Den nuværende avis bærer navnet «Fremad», og er redigert av A. Kristiansen.

Den 6. mai 1911 besluttedes å oprette bibliotek og samtidig valgtes Arthur Johansen til bibliotekar. Imidlertid har biblioteket - efter sigende - ikke nydt den interesse det hadde krav på. Der blev sjelden anskaffet nye bøker og dette var vel den vesentlige grunn til det sparsomme utlån av bøker.

I 1930 blev biblioteket helt rekonstruert. Fra den tid er biblioteket blitt ligaens og juniorligaens felleseie. Der er skaffet til veie 80 nye bind og penger er samlet til nytt innkjøp. Biblioteket er nu på 150 bind.

Epworth-ligaen, har de siste, år innsamlet midler til oppussning av kirken innvendig, tilsammen kr. 800. Denne oppussning er foretatt vesentlig ved gratisarbeide, utført av ligaens og menighetens medlemmer.

Formennene i ligaen, fra den i 1904 blev stiftet på ny, er følgende: J. Andersen, H. Halvorsen, M. Rønniksen, Arthur Johansen, pastor Jens Johansen, Fr. W. Eide, Osvald Hobber, pastor Einar Karlsen, J. Fredriksen, Lars Nerbø, pastor Kr. Richvoldsen, pastor A. Rynning, pastor Storbye, Georg Larsen, Hj. Hassing, og nuværende formann, Sverre Knudsen.

Om enn ligaens arbeide som alt annet arbeide har gått i bølger, er det dog et stort arbeide som er nedlagt gjennem årene, i denne organisasjon, og den har en stor plass å fylle en menighets vidtforgrenede arbeide.

De unges misjon

som har sortert under ligaen, har virket fra 1920 med delvis meget god tilslutning. Dens inntekter har tilfalt menigheten. Første bestyrerinne var frk. Anna Kristiansen. Siden har den vært ledet av fru Inga Rønniksen, fru Elise Hennie, fru Kathrine Palmgren, og nu av fru Anna Johansen.

Musikkforeningen

Der har gjennem årene ofte vært gjort forsøk med musikkforening. Men på grunn av manglende lederkrefter har det vært vanskelig å holde dette arbeide gående. I 1919 blev der atter gjort et forsøk. Det var brandm. Anton Amundsen som samlet nogen musikalske medlemmer og gikk igang. Men da han snart efter flyttet fra byen, stod man igjen uten leder, til pastor Richvoldsen kom og tok op arbeidet. Under hans ledelse fikk man en meget god musikkforening, som var til stor hjelp ved møtene. Da pastor Richvoldsen i 1923 fraflyttet byen, svant foreningen sterkt inn. Leonard Andersen tok ledelsen av de krefter som var igjen, til foreningen i 1924 for alvor blev rekonstruert. Der blev inntegnet 18 medlemmer, og Simon Svennungsen blev valgt til leder. Denne stilling innehadde han - med et par små avbrytelser, da Jonas Dyrendal ledet - til 1931. Han trådte da tilbake som leder. Efter ham tok Sverre Knudsen op arbeidet. - Musikkforeningen har i det siste vokset godt, og teller nu ca. 30 medlemmer. - Foreningen utfører et særlig godt arbeide, ikke bare ved ligaens møter, men først og fremst ved møtet søndag aften og ellers, ved mange leiligheter både innenfor og utenfor menighetens ramme.

Juniorligaen

Juniorarbeidet har vært drevet allerede så tidlig som 1890, men ikke på den måte det nu drives. - Man hadde i nogen år barne- og syforening, som oparbeidet. gjenstander til utlodninger og har vært en god støtte for menigheten. Av dem som har ledet dette arbeide, kan nevnes fru Richvoldsen, fru Jenny Bakke og fru Signe Johansen.

Fredag den 31. august 1928 blev der av Sverre Torgersen stiftet en «Yngres avdeling» på 17 medlemmer. Samme år, den 30. novbr., gikk den over til juniorliga, ledet efter ligaens håndboks regler.

Juniorligaen har under Sverre Torgersens ledelse hatt god fremgang og mange av de unge har gitt sig over til Gud i disse år. Derfra har ligaen de siste år fått mange av sine nye medlemmer.

Dessverre måtte Sverre Torgersen fraflytte byen i 1932, på grunn av arbeidsløshet. Hans arbeide fortsettes på en god måte av frk. Knudsen.

Speiderne

Lørdag den 14. juli 1923 blev der ved Arthur Johansen dannet en vebneravdeling med ni gutter inntegnet. Denne gikk over i ligaens speidertropp, som blev stiftet den 7. mai 1926 med Oskar Karlsen som troppsfører. Han efterfulgtes av Georg Larsen, Egil og Nils Fredriksen.

I 1931 fikk speiderne tillatelse til å innrede sitt eget rum over Wesleysalen. Omkostningene dekkedes av speidertroppen. Speidertroppen teller nu 24 speidere.

Pikespeidertroppen blev stiftet 5. mai 1927 med 26 speidere og med frk. Andersen som troppsfører. Nuværende troppsfører er frk. Liv Andresen. Troppen teller 29 speidere.

Kvartalskonferansen 1932-33

Distriktsforstander: Pastor Andrew Berggreen.
Forstander:Lars Larsen.
Uttj. predikant:Johan Thorkildsen.
Lokalpredikant:Georg Larsen.
Formanere:Elias Andersen, Oskar Karlsen, Walfred Palmgren, Jonas Dyrendal, Sverre Knudsen.
Medhjelpere:Martin Sørum, Anders Kristiansen, Sverre Knudsen, Johan Fredriksen, Oskar Karlsen, Hjalmar Hassing, Edvard Larsen, Elias Andersen, Anker Haugen, Arthur Johansen, Oskar Braathen.
Klasseledere:Ole Mørland, Kristoffer Kristoffersen, Jonas Dyrendal, Georg Larsen, Georg Monsen, Johannes Johannessen, Walfred Palmgren, Jens Barth.
Kirkeverger:Georg Monsen, Johannes Johannessen, Hjalmar Hassing, Elias Andersen, Oskar Braathen, Edvard Hansen, Oskar KarIsen.
Søndagsskolebestyrer: Hjalmar Hassing.
Epworth-liga-formann:Sverre Knudsen.
Kvinneforeningens bestyrerinne:Alfridle Johansen.
K. Y. M.s bestyrerinne:Ruth Larsen.
Porsgrunn metodistmenighet 75 årsjubileum 1858 - 1933. - Porsgrunn 1933. - 29 s.
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen