1. juledag 1858 er en historisk dag i norsk baptistisk historie. Da ble den første baptistiske dåp forrettet her i landet. Det skjedde ved bredden av Porsgrunnselva ved Tollnes Gård og det var den danske predikant F.L. Rymker som i det iskalde vannet døpte Karl Gundersen Kongerød. Ett og et halvt år senere stiftet pastor Rymker menighet på Vestsida her i Porsgrunn. Den fikk navnet "Porsgrunn og Solum baptistmenighet". Etter ett års tid, i 1861, hadde menigheten fått sitt faste møtelokale i Skien. Dette ble opprinnelsen til Skien Baptistmenighet.
Den menigheten som september 1994 feirer sitt 50-års-jubileum ble stiftet langt senere. Det hadde vært drevet kristent arbeid av baptistpredikanter under krigen i Porsgrunn og en gruppe kvinner hadde dannet en kvinnemisjon flere år før det kom på tale å danne en ny menighet.
27 personer hadde tilsagt sitt medlemsskap om man dannet egen menighet og derfor sammenkalte man til stiftelsesmøte i Godtemplarlokalet på Tollnes lørdag 16. september 1944 kl. 16.00. Tilstede var bl.a. pastoren i Skien Baptistmenighet, Aksel Stabell, representantene for Distriktsstyret i Sørlandske Distrikt, pastorene Ragnvald Aune, Gustav Flatebø og Ansgar Aanonsen.
Veteranpastoren J.A. Øhrn fra Oslo og pastor Chr. Nesholt fra Langesund Baptistmenighet. Sistenevnte ble valgt til den formelle forstander for Porsgrunn Baptistmenighet i den første tiden. 23 av tilsagte 27 medlemmer var tilstede også mens 4 ikke kunne. De hadde skriftlig tilsagt sitt medlemsskap. Av de som deltok ved stiftelsen, er følgende 4 blant oss idag: Alfrida Hallingskog, Synnøve Skreosen, Astrid Thomassen og Kristine Jansen.
Pastor Flatebø leste en prolog forfattet for anledningen og deretter holdt pastor Aune en tale fra Matt. 16, 16-18, der Jesus sier til Peter at han er klippen menigheten skal bygges på den dødsrikets porter ikke skal få makt over. Etter prekenen ble det valgt ordfører, sekretær og referent for selve stiftelseshandlingen. Ordføreren leste opp fullstendig navneliste over medlemmene. Distriktsstyrets godkjennelse og anbefaling forelå på forhånd. Det kom ingen innvendinger til saken. Dermed var Porsgrunn Baptistmenighet et faktum og man foretok de første valg: Forstander, 4 diakoner (Menighetstjenere), kasserer, 2 revisorer, 3 juniorledere og 2 musikkledere. Distriktsstyret hadde foreslått å velge en midlertidig forstander sammen med en nabomenighet og her ble som nevnt pastor Nesholt valgt. "Da dette var over, dannedes en bønnering hvor J.A. Øhrn ledet i en hjertevarm bønn for menigheten og for oss alle. En hellig stund" - skriver den nyvalgte sekretæren, Johs. Johannessen i protokollen.
Fra første stund var det om å gjøre å skaffe eget hus. Før og etter stiftelsen hadde menigheten hatt sine møter og gudstjetjenester på forskjellige steder. Foruten losjelokalet på Tollnes ble Håndverkerlokalet i Storgata og EbenEzer på Vestsida leiet. Hjemmene stod også åpne for møter. Krigen gjorde at de ytre arbeidsforhold ikke var gode, bombing, mørkelegging, mangel på brensel og mat gjorde forholdene vanskelige. Imidlertid sto menighetens medlemmer sammen og støttet hverandre.
Tidligere hadde man besluttet å kjøpe hus for å drive møte- og annen kristen virksomhet. Spørsmål om å kjøpe Winthergt. 4 fra fabrikkmester Edv. Bächstrøm var tidlig behandlet og på bakgrunn av følgende ble huset kjøpt:
"Beslutning: I menighetsmøte for Porsgrunn Baptistmenighet holdt 2/3-1945 ble det enstemmig besluttet å fastholde den beslutning som før er tatt, om kjøp av fabrikkmester Edvard Bächstrøms eiendom Winthergt. 4 i Porsgrunn. Papirer vedrørende kjøpet er opplest i menighetsmøtet. Takstsum kr. 24.000,- antatt som kjøpesum. For menigheten: Chr. Nesholt (forst), Kristine Jansen juniorleder), H.J. Berg (diakon) og Johs. Johannessen (sekr.)".
Straks etter ble endel av huset gjort klart for møtevirksomhet. Resten av eiendommen leiet man ut. Flere virkegrener fikk vind i seilene. Det var til og med drevet utpostvirksomhet på Nystrand og Flakvarp. Det første menighetsmøte i det nye lokalet ble holdt 5. desember 1947.
Pastorer: På denne tiden ble det også snakket om ansettelse av egen pastor og høsten 1947 ble Olav Søyland ansatt, med støtte fra Baptistsamfunnet. I 1954 kom Svend S. Hansen som pastor til menigheten. Da var støtten fra sentralt hold sunket noe, men han ble delvis ansatt hos sin svigerfar på Skotfoss og bodde der. Han ble i tjenesten til 1959. I en periode på 4 år betjente så Einar Bordøy menigheten som hyrde og predikant. De formelle og juridiske sider skjøttet Olav Søyland i denne perioden. Bordøy disponerte hus og hage i Winthergt. 4. I 1963 kom så Svend Hansen tilbake. Han ble da ansatt i halv stilling som forstander og hadde den andre halve stillingen som lærer i Ungdomsskolen. Slik var også vilkårene da Per Midteide ble ansatt som pastor i 1968. Han delte tid mellom menigheten og Baptistenes Teologiske Seminar på Stabekk. Han ble til 1975, det siste år i full stilling.
Kai Holien ble kalt på full tid og tiltrådte sin tjeneste høsten 1975 og ble menighetens pastor fram til våren 1987. I tiden vår 1987 til 1. januar 1991 var menigheten uten pastor, og denne dato begynte Jan Arnth Larssen i deltidsstilling med halve tiden i Porsgrunn og halve i Skien baptistmenighet. Han sa opp sin stilling før jul 1992 og sluttet sin tjeneste i vår menighet på nyåret 1993. I august 93 ble Alan Holmes ansatt som pastor og han betjener menigheten i jubileumsåret 94.
Ytre sett er det uten tvil reisingen av den nåværende kirken som er den største saken i menighetens 50-årige historie. Det gamle lokalet i Winthergaten 4 viste seg nokså snart å være lite. Allerede på årsmøtet i 1956 skriver sekretæren: "Søndagsskolearbeidet er i jevn fremgang, men fremgangen for speiderarbeidet har vært så veldig at det nesten har vært umulig for oss å følge med. Lokalet er ofte for lite, og vi ser klart at vi trenger et større. Det koster meget å bygge i dag. Vi må likevel regne med Guds hjelp i denne saken og tro at Han vil legge sin velsignende hånd over arbeidet."
I slutten av 1963 ble så Porsgrunn utpekt av Det Norske Baptistsamfunn til å være stedet der en vennskaps- og gavekirke fra tyske baptister skulle reises. Tyskerne bar på skyldfølelse for det nazismen hadde brakt over uskyldige, og de ønsket å vise en handling i forsoningens ånd. Man regnet med at tyskernes bidrag ville utgjøre omtrent halve byggesummen til en ny kirke. Det krevet derfor både trosmot og innsatsvilje av hver enkelt å si "ja, takk" til den store gaven.
Så gikk 4 år med forarbeide. Da forelå byggelån, byggetillatelse og byreguleringsplan for området samt anbud fra flere entreprenører. 28. august 1967 innkaltes til menighetsmøte. Et bindende vedtak om bygging måtte fattes. 21 medlemmer møtte. Pastor Hansen ledet møtet.
Entreprenør Arne Ballestads anbud var det gunstigste. Likevel ville bygget bli mye dyrere enn først anslått. Byggesummen ville bli ca. 600.000 kroner. Olav Søyland la frem en finansieringsplan, der han kalkulerte med et årsbudsjett på ca. kr. 55.000. Dette var store tall. Menighetens egen andel av byggesummen nærmet seg 2/3. De tyske baptisters gave var på 206.000 + arkitekttegninger til kirken.
Menighetsmøtet vedtok å igangsette bygget 3 dager etter, og i protokollen står det: "Det ble av flere understreket å gå inn for at vi måtte bringe tienden inn til Herrens Hus. Så da vedtaket var fattet, bøyde vi kne og i ydmykhet innviet vi oss på ny til Herrens tjeneste."
Grunnstenen til kirken ble lagt ned av generalsekretær Hans Asak Kristiansen den 7. desember 1967. Innvielsen foregikk søndag 15. september 1968. Kirken var overfylt. Offisielle representanter var generalsekretærene Hans Asak Kristiansen og Kåre Lauveng, samt evangelisasjonssekretær Günther Wieske. Menighetens nyansatte pastor Per Midteide ledet gudstjenesten på formiddagen, Kåre Lauveng preket og foretok vigslingen av kirken. Musikk og sang var det av Rune Andersen, Eva Holst og Age Haugland.
På ettermiddagen var det fest. Det var hilsener og gratulasjoner. Ordføreren i Porsgrunn, Harald Moen, overrakte en blomstervase i sølv og brakte hilsen fra kommunen. Günther Wieske hilste fra de tyske baptister og Olav Søyland fra byggekomiteen. Så fulgte hilsener fra nabomenighetene og fra de øvrige kirkesamfunn i byen. Oskar Bråthen ledet festen og Per Midteide takket på menighetens vegne. Porsgrunn baptistmenighet hadde fått en tidsmessig og pen arbeidskirke.
Kirken ble brukt i mange år uten særlige endringer. Rengjøringen foretok menighetens medlemmer etter en ukentlig turnusordning. Etter hvert som behovet for vedlikehold meldte seg, sørget Huskomiteen for innkalling til dugnader og laget planer for dette. Underetasjen er pusset opp et par ganger. I løpet av 1980-årene er det lagt nytt utvendig takbelegg. Nye gardiner er anskaffet, nytt orgel og nytt flygel er innkjøpt. Før landsmøtet ble 120 nye stoler anskaffet og kirken er malt innvendig. I samme periode ble innstallert ett høyttaleranlegg som ikke fungerte helt etter behovet, og det ble skiftet ut med et nytt, større og bedre. Selv om tingene må kjøpes, kan det generelt sies at praktisk talt alt er kjøpt for gaver menigheten enten har fått av enkeltpersoner eller har samlet inn. Omtrent alt arbeid er gjort på dugnad av menighetens medlemmer.
Mange har undret seg på at en realtivt liten menighet som baptistene utgjør i Porsgrunn, har kunnet makte det økonomiske løft å bygge et så prektig Gudshus som baptistkirken i Winthergata. De fleste kjenner til at det er mange millioner baptister rundt omkring i verden og at de danner et av de største kirkesamfunn i USA.
Vi vet eller bør også vite at man innen det verdensomspennende baptistsamfunn har fostret noen av kristenhetens største personligheter. Det er nok å nevne fredsprisvinneren dr. Martin Luther King jr. og den vel så kjente predikanten Billy Graham. "Baptist World Alliance" teller mer enn 30 millioner mennesker i minst hundre land. Vi må ikke minst glede oss over det faktum at det er over en halv million baptister i Sovjetunionen hvor vi finner det største baptistsamfunn i Europa. Men hvordan er det gått til at den lille baptistmenigheten i Porsgrunn kan samles i en kirke som materielt sett må være verd millionbeløp.
Det norske Baptistsamfunn mistet tre kirker under krigen. Etter nazismens tilintetgjørelse i 1945 fikk en kontakt fra tyske trosfeller, og de ventet ikke lenge med å tilby sin hjelp for å gjenreise de norske baptistkirkene. Unge tyske baptister startet "Aktion Sunezeichen" som kan oversettes med aksjon i soningens tegn. Unge og eldre var med på aksjonen i Tyskland. De unge samlet flasker og skrapjern og omsatte dette i penger. Aksjonskassen vokste. Etter en imponerende innsats kunne de tyske baptister kontakte lederne i Det norske Baptistsamfunn. Nå kunne det satses på en kirke, og det ble enighet om å bygge den i Porsgrunn. For å gjøre en lang historie kort, de tyske baptister gi kunne gi 200.000 kr til "vennskapskirken". Beløpet utgjorde en tredjepart av hva kirken kostet. Den ble innvidd i september 1968. Byggekomiteens formann var Olav Søyland. Grunnarbeidet ble påbegynt i august 1967. Byggets arkitekter var Siegfried og Harald Bauer, Vest-Tyskland. Kirken kostet ca 600.000 kr. I dag ville det vel kostet minst det 4-dobbelte å bygge kirken. Det skal sies til Porsgrunn kommunes ros at den bidro med 30.000 kr. Kirken har en grunnflate på 600 kvm. Den ligger i et rolig strøk i byen.
Allerede i 1858 ble den første baptist i Norge døpt av en dansk baptist, en sjømann ved i navn Frederick L. Rymker. Han forkynte evangeliet og solgte religiøs litteratur. Dåpen fant sted i elva ved Tollnes. Det må tilføyes at dansken ble stilt for retten og fikk en bot på fem spesidaler. Det sier seg selv at baptistmenigheten i Porsgrunn ble møtt med motstand fra statskirkelig hold. Men det var altså for over 100 år siden. Etterat den første menighet var dannet i Porsgrunn, grodde det opp menigheter rundt om i hele landet.
I begynnelsen ble prestene utdannet i Amerika, men i 1910 fikk baptistene sitt eget teologiske seminar i Oslo. For 37 år siden kunne denne pastorskole flytte inn i et nytt stort skolekompleks på Stabekk ved Oslo. Her drives det nå også en folkehøgskole, hvor unge mennesker fra alle kirkesamfunn kan lære hverandre å kjenne.
Misjonen har også stått sentralt i baptistenes arbeid. I 1920 ble den første misjonær sendt ut til Afrika. Etter flere ukers ferd på Kongofloden, kom han til det distrikt som skulle bli de norske baptisters misjonfelt, Bas- Uele, helt nord i det land som da kaltes Belgisk Kongo, nå Zaire. Det var et temmelig tilbakeliggende område i det indre av Afrika. - Mye har skjedd siden 1920. I dag teller Baptistkirken i dette distriktet 25000 medlemmer.
En av pionermisjonærene, forfatteren Frithjov Iversen, er tildelt både Belgias Løveorden og den norske St. Olavs medaljen for sitt arbeid i Afrika. Bas-Uele har flere ganger vært herjet av opprørere som har fullstendig ødelagt misjonsstasjonene, - misjonærene berget livet i siste øyeblikk. Men arbeidet må føres videre på tross av opprør og politiske kriser.
Etter starten i Porsgrunns-distriktet omkring 1860, ble tyngdepunktet skjøvet over mot Skien. Der kom en livskraftig menighet til å vokse opp. Det skulle gå mange år før noen ny menighet ble dannet i Porsgrunn. Mot slutten av siste krig, i 1944, ble den menighet stiftet som nå arbeider i sin vakre nye kirke.
Vi har før nevnt at det er en liten flokk, men vi gleder oss over å stå i en større sammenheng. Vi står sammen med alle andre kristne, og vi har også et verdensomspennende felleskap av baptister som vi er svært takknemlige for, sier baptistene i Porsgrunn.
Den direkte linje fram til vår tids baptister, kan trekkes fra England, hvor frikirkebevegelsen helt fra 1600-tallet har vært sterk. Mange vil kjenne navn som William Carey, den moderne verdensmisjons grunnlegger, John Bunyan, forfatteren av den verdensberømte boken "En pilgrims vandring", eller mannen med tilnavnet "predikantens fyrste", Charles Spurgeon.
Amerika ble hovedsentret for de forfulgte kristne grupper i Europa. Både metodister og baptister fikk en eventyrlig utbredelse i USA. Det er da også her de fleste av de ca. 30 millioner baptister i verden finnes. I dette tallet er ingen barn tatt med, men bare de som er døpt på sin egen trosbekjennelse.
De forskjellige baptistsamfunn rundt om i verden er med i sammenslutning som kalles "Baptist World Alliance". Her er over hundre land representert. De norske baptister kom med i dette fellesskap i 1908. På denne måten hører man sammen i en stor familie, et verdensomspennende fellesskap som igjen er en del av den kristne kirke på jorden.
og de fleste husker navn som Luther og Calvin. Mindre kjent er den bevegelse som ble kalt døperbevegelsen og som holdt på å bli den mektigste i hele reformasjonen. Det var disse som brøt mest radikalt med den katolske tradisjon. Men bevegelsen ble ikke tilkjent livets rett. Sjelden har en religiøs gruppe blitt så intenst forfulgt som ana-baptistene. Både fra luthersk og katolsk hold ble de forfulgt, druknet og brent.
Navnet ana-baptister var et spottenavn som betyr "gjendøpere". De så nemlig på barnedåpen som ubibelsk og praktiserte dåp av bekjennende kristne selv om de var døpt som barn. De hyldet sarnvittighetsfrihet og menighetens rett til å bestemme sine egne saker uten innblanding av noen autoritet, verdslig eller kirkelig. De fikk en betydelig fremgang med vekkelser og åndelig liv. Blant lederne deres ble Balthazar Hubmaier den mest kjente i Tyskland. Han var først rektor ved et katolsk universitet i Ingolstadt, siden prest i domkirken i Regensburg i Bayern. Han frasa seg det høye embete, flyttet til en liten by som het Walshut, hvor han gikk over til ana-baptistene og ble forstander for menigheten. Mange fulgte ham, og hans valgspråk spredte seg utover: Sannheten er udødelig!
Hubmaier selv ble brent på bålet i 1528, mens hans valgspråk levde videre.
Vi tror på Gud, universets skaper og oppholder, sier de. Som baptister tror vi også i overensstemmelse med den første kristne bekjennelse at "Kristus er Herre". Dette innebærer at vi tror på Kristus som Guds sønn og som verdens frelser. Vi tror at Gud møter mennesker i dag ved sin Hellige Ånd som "bor" i alle som tror på Kristus. Vi tror at Gud i Bibelen har åpenbart alt som er nødvendig for at menneskene skal finne troen pa ham og vinne evig liv.
Vi tror at alle mennesker er skapt til å leve i fellesskap med Gud, og at det finner dette fellesskap og når fram til evig liv ved troen på Kristus.
Vi tror det er Guds vilje at et hvert menneske skal ha rett til å avgjøre sin egen stilling til kristendommen. I overensstemmelse med dette opptar vi i menigheten bare dem som på sin egen trosbekjennelse er blitt døpt i den treenige Guds navn.
Det er vår overbevisning at kirken ikke må stå i avhengighetsforhold til staten eller annen verdslig makt. Derfor ønsker vi å være en fri kirke i et fritt land.
Oversikt over medlemmer opptatt i menigheten:
|
|
|
|
| Tidsrom | Antall år | Døpte | Oppt.v/bevis | Sum | Døde/utm. | Netto |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1944-68 | 24 | 11 | 63 | 74 | 55 | + 19 |
| 1968-75 | 7 | 20 | 29 | 49 | 15 | + 34 |
| 1975-87 | 12 | 51 | 40 | 91 | 19 | + 72 |
| 1988-93 | 6 | 8 | 7 | 15 | 21 | - 6 |
Etter stiftelsen september 1944 med 27 medlemmer sank tallet til 171 1946, grunnet indre stridigheter i den lille flokken. Fra 1946 steg medlemstallet fram til 1959. Da var det 40, og det ble en nedgang til 33 i 1963.
Deretter synes inspirasjonen ved bygging av ny kirke å ha gitt videreframgang og den varte helt fram til 1987 da medlemstallet kulminerte med en topp på 125. De tre årene mellom 1987-89, uten menighetspastor, ga en nedgang igjen. Medlemstallet i Jubileumsåret 1994 er 110. Innskrevne menighetsbarn pr. 31/12-93 er 58.
Det største og viktigste Porsgrunn Baptistmenighet noen gang har arrangert var Det norske Baptistsamfunnslandsmøte 8-13 juli 1986. Mottoet var "Vekst slik Gud vil".
Det lykkedes oss å engasjere hele menigheten, og vel så det. Vi leide Kjølnesanlegget hvor alle møtene samt bespisning foregikk. Stormøtene ble holdt i Kjølneshallen. Slik lød hovedkomiteens hilsen til de 1000 deltakerne i landsmøtet:
Porsblomsten har gitt byen vår sitt navn. Porsgrunn ligger midt i Grenland som kanskje er Norges viktigste industriområde. Fra gammelt av har byen vært sjøfolkets hjemby, slik Porsgrunnsangens linje beskriver det:
For ditt vell vårt hjerte banker,
og fra fremmed havn
hjem til deg gir våre tanker,
kjært er Porsgrunns navn.Omtrent midt i denne by ligger Porsgrunn Baptistkirke, innviet i 1968. Menigheten er kanskje en av de minste som noen gang har påtatt seg arrangementet av et landsmøte for Det Norske Baptistmenighet. Det har vært, og er mye å gjøre for mange å arbeide for å forberede landsmøte 1986. Har vært og er omfattende, men også inspirerende.
Hvorfor har vi tatt denne oppgaven? Jo, det er for å yte noe for Det Norske Baptistsamfunn, for våre menigheter og landsmøtedeltakere. Vi vil bidra med vår innsats for at du skal ha en god tid hos oss. For at du skal kjenne åndelig velsignelse, fornye ditt trosliv og oppleve kjærlighet fra Gud.
Alle praktiske og bomessige forhold har vi prøvd å legge til rette. Om noe klikker, er det ikke etter vårt ønske. Den åndelige side står ikke under vår bestemmelse. Men vi har bedt om at Den Hellige Ånd vil fylle alt i alle.
Må forhandlinger og kveldsmøter, personlige samtaler og farnilletreff være velsignet av Gud!
Kjenn dere hjemme! Vi håper dere vil trives.
Egil Aasheim Kai Holien
Vår menighet høstet stor anerkjennelse for sitt engasjement som vertsmenighet og vi kom ut med et økonomisk overskudd på vel 50.000 kroner. Menigheten ble usedvanlig godt sammensveiset før og under landsmøtet og alle gjode en fabelaktig innsats.
I menighetens første tid hadde man oftest kveldsmøter, såvel søndag som i uken. Etter 1968 ble gudstjenestene søndag formiddag hovedsamlingene. Slik har det fortsatt. Likevel arrangeres enkelte temasamlinger på søndag kveld nå også - uten å samle så mange tilhørere. Gudstjenestene søndager har et noenlunde fast mønster med prekenen som hovedinnslag. De kan imidlertid også gi plass til spontane innslag. Ledelse og annen deltakelse i gudstjenestene er fordelt, slik at mange engasjeres. Det er i denne sammenheng, såvel som fordelingen i menighetsrådet og andre komiteer og utvalg, ingen forskjell på kvinner og menn.
Menighetsarbeidet ledes generelt av pastoren i samarbeid med et menighetsråd på 5 personer. Menighetsmøtet har det siste ordet i alle viktige saker.
Porsgrunn Baptistmenighet har i alle år hatt mange virkegrener. Allerede før stiftelsen var det en såkalt "Aftenmisjon" som fungerte nærmest som kvinneforeningen fungerer idag. Aftenmisjonen bestod mest av kvinner i utgangspunktet.
Kvinneforeningen i dag teller ca. 20 medlemmer - et tall som har holdt seg gjennom hele menighetens historie. Den har bidratt ikke minst med økonomisk støtte til både menighet og misjon.
Barne- og ungdomsarbeidet har stått sentralt i menighetens liv. Til juniorforeningen fikk man valgt 3 juniorledere allerede på stiftelsesdagen og juniorarbeidet ble drevet etter den modell som den gang var vanlig. På slutten av 60-tallet gled dette arbeid over i det som skulle bli hetende Tenklubben og som fikk en noe endret arbeidsform. Da tenklubbarbeidet sto på det høyeste midt på 80-tallet tellet det rundt 150 medlemmer og hadde budsjetter på høyde med menighetens.
Søndagsskolen er en gammel arbeidsform. Oppslutningen om den har skiftet år om annen, bl.a. ved svingende antall menighetsbarn. Men menigheten har hatt søndagsskolearbeid i alle sine 50 år. I de senere år holdes søndagsskole samtidig med gudstjenestene, slik at barna deltar under gudstjenestens første del - før de går til søndagsskole i underetasjen. Søndagsskole har hatt opp til 40 barn, fordelt på flere klasser. Lærerkolleglet har vært dobbelt, slik at lærerne har tjent annen hver søndag.
I likhet med annet ungdomsarbeid har Baptistenes Speiderkorps hatt en noe skiftende oppslutning gjennom årene, men vi kan si at speiderarbeid har det nesten alltid vært. Speidertroppene har tidvis vært ganske store, slik at man også har måttet sette inntaksstopp. På høyden hadde man langt over 100 speidere og det var enkelte ganger opptak av over 50 speidere i èn gudstjeneste.
Ved oppstart av arbeidet i den nye kirken i 1968, begynte flere nye aktiviteter. En av disse var arbeidet med menighetsbladet. I oktober 68 kom det første ut og det har siden vært utsendt èn gang pr. måned til menighetens medlemmer og en god del andre personer og familier. Idag kommer det ut i ca. 350 eksemplarer. Bladet formidler andakter, aktuelle kristne temaer og informasjoner til menigheten. I de senere år har bladet kommet med tittelen "Kontakt med Baptistkirken".
En annen aktivitet som begynte i 1969 var bibelgruppene. Her ble kristne temaer omtalt og Bibelen lest i husgrupper annen hver uke året gjennom. Mange nye ble vunnet gjennom dette arbeid og medlemmene i gruppene kunne være hverandre behjelpelige med personlige spørsmål og forbønn. Da dette arbeid stod på høyden hadde man 12 grupper à gjennomsnittlig 10 medlemmer og det hele var registrert i Baptistenes studieforbund og ga menigheten store ekstra inntekter fordi det falt inn under statsmidler til voksenopplæringsfondene.
Sang- og musikklivet i menigheten har også skiftet. Det har i visse tider latt seg gjøre å ha et blandet voksenkor som bidro med god gjennomført korsang. Det bestod av 15-25 medlemmer. Ungdomskor har kommet og gått, knyttet til den øvrige aktivitet som har skjedd blant de unge. Et barnekor som blomstret fram i 80-årene tellet over 50 medlemmer var et fint innslag i mange samlinger. Disse tre kortyper deltok ikke bare i kirkens egne møter, men ble også engasjert i mange andre sammenhenger. Sågar en "gammeldags' musikkforening varte en tid. Rockebandet "Solution' spilte noen år, mest til de unges begeistring. Ellers har kvartetter, solo- og duettsangere gledet med fin sang gjennom årenes løp. Det som kan beklages, er at det ikke har lykkes å få stabile kor til å fornyes etter hvert for derved å sikre en kontinuerlig korvirksomhet.
Virkegrenene og aktivitetene går videre sin gang i Jubileumsåret. Tenklubben har en håndfull medlemmer og søndagsskolen ca. 20 innskrevne barn i to klasser. En ny arbeidsform for barn og unge er "onsdagsklubben" som samler mellom 15-20 og som likner noe på juniorarbeidet i tidligere tider. Speiderkorpset har ca. 12-15 speidere for tiden og 2-3 bibelgrupper har det siste året fungert med ca. 10 medlemmer i hver.
Porsgrunn Baptistmenighet har i alle år vært engasjert i Det norske Baptistsamfunns liv og oppgaver. Vi har bundet oss til en fast sum på misjonsbudsjettet for Samfunnets misjonsarbeid i utviklingsland. Vi har hatt folk i hovedstyret, sågar med et par som ledere. Vi har levert flere til teologiske studium, hvorav noen er blitt pastorer. Flere av menighetens medlemmer har gjennom mange, mange år deltatt som forkynnere både i vår egen menighet og i andre menigheter og sammenhenger. Vi har avgitt et stort antall "Tid-for-Gud-arbeidere" til andre menigheter. Selv har vi benyttet denne ungdommelige arbeidsmetode i vår egen menighet, såvel som unge menn har vært brukt som sivilarbeidere i menigheten. Mange av våre pastorer og andre har vært stillet under tiden til rådighet for spesielle oppgaver i Baptistsamfunnet, her kan nevnes Baptistenes Teologiske Seminar, Kvinneforbundet, Ungdomsforbundet, Langesund Bad og Folkehøgskolen. Når vi tenker på alle dem som gjennom årenes løp har stillet tid og krefter til rådighet for menigheten ved forannevnte virkegrener og aktiviteter, samt ved gudstjenestedeltakelse ved orgel- og flygelspill, ved forkynnelse, sang, innledning, nattverdforberedelse, ordning av blomster, kjøring av lyd, innsamling av kollekt, dørvakten - og alt annet. Da der det bare å gi uttrykk for en stor respekt og takknemlighet. Dette er det som har gjort det mulig å feire 50-årsjubileum i disse dager.
| Porsgrunn baptistmenighet 50 år. Porsgrunn 1994. - 31 s. | |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |