Truels Stoelmager

Fra Porsgrunnskirkene

av Wilhelm Swensen

I Østre Porsgrunns kirkes sakristi står det en rokokkoarmstol som man av kirkens regnskaper kan se er forarbeidet av en stolmaker ved navn Truels Simonsen. Han fikk 8 riksdaler for sitt arbeid, og hans navn ble innskrevet i «Kirkestolen» sammen med de handverkere som gjorde seg bemerket ved kirkens oppførelse.

Truels Simonsen er nevnt i flere verker som omhandler møbler og møbelkunst.¹²⁾

Titelen «Stolmager» benyttedes iflg. dr. Fett før 1700 på en særskilt gruppe handverkere som ofte benevnes både «bilthugger» og «stolmager». Truels Simonsen bar da sin titel med rette, for også han opptrer som «bilthugger».

Etter Kristiania Borgerbog (Riksarkivet) skal han ha tatt borgerskap i 1743. Fra samme år har vi et skattemantall i Skien hvor det star: «Truels Simonsen, Stoelmager og ganske fattig.»

I 1767 ble det i Skien foretatt taksasjon av bebyggelsen, der vi finner vår Truels som eier av gården nr. 168 i Taterbachstrædet. Det var ikke store huset han eide: 2 værelser, et kammers og et kjøkken, værdi 60 rdl. Sidebygning ipaa østre si jde av et kammers med kakelovn og en Boe - 40 rdl.

Truels Simonsen døde året etter (1768) og han har øyensynlig til sin død vært «ganske fattig». Vi kjenner til at han medvirket ved innredningsarbeidet ved Vestre Porsgrunns kirke, hvor han skar kapiteler til alter og prekestol. Det er også høyst sannsynlig at han har skåret prekestolen i Østsiden kirke. Disse kirkebygningene ble oppført under ledelse av Skien-snekkeren Joen Jacobsen, en mektig og formuende håndverker.¹³⁾ Truels Simonsen har vært knyttet til denne byggmesters arbeider og sikkert fulgt ham gjennom årene. Det er derfor rimelig å søke Truels Simonsens arbeider hvor vi vet at Joen Jacobsen har vært lederen, således i Fredriksvern kirke (1753) og antagelig også Langesund og Solum kirker. Fattig som han var, er neppe hans arbeider tillagt så stor betydning at han er særskilt nevnt. Ved Østre Porsgrunns kirke har han likevel fått et selvstendig oppdrag: Stolen i sakristiet som han fikk 8 rdl. for. Dette arbeid har han signert med sitt merke.

Stolen utmerker seg ved en overordentlig levende og sikker linjeføring, med stor sikkerhet i skjæringen og med en gratie som ellers ikke er helt alminnelig ved håndverkernes arbeid i distriktet i de tider. De praktfulle stolene som kirken ellers eler, er ikke signert, men noen av dem kan nok være arbeider av Truels Simonsen.

Ved undersøkelser er det ikke lykkes å finne noe annet sikkert arbeid av ham. Distriktet er jo ganske rikt på rokokkomobler, og det ville være av interesse om eiere av slike ville undersøke om det skulle finnes noe merke. Stolen i Østre Porsgrunns kirke er merket på to steder på sargens innside.

Truels Simonsen må sikkert ha vært meget benyttet, en så dyktig treskjærer må i den tid kunne hatt rikelig av oppgaver. jernverkene ved Bolvik og Fossum trengte treskjærere til modellering av ovnsplatene, snekkerne nyttet i ganske stor utstrekning treskjærere ved utførelsen av inngangsdører til husene, og framfor alt var kravene til treskjærerne store ved utsmykning av kirkene. Møbelhåndverket sto høyt i kurs, derom vitner de mange fortreffelige eksemplarer vi ennå har. Det er derfor vemodig å se at en så fremragende handverker som Truels Simonsen må ha vært, likevel ikke er nådd høyere.

Mens både «Mestersnekkeren» Joen Jacobsen i Skien og smeden Hans Christen Arveschoug i Porsgrunn er rike menn og tituleres «Monsieur», forblir Truels Simonsen bare «Stoelmager, og ganske fattig». Han fortjener dog å minnes, og kunne noen av hans arbeider igjen bli påvist, ville det vekke glede hos de mange som med beundring ser på de gamle stolmakeres virke.