Porsgrunn Tennisklubb 1903-1953

av Ernst W. Lund

Ordet tennis forekommer i de fleste språk, og en støter allerede i det 13. århundre på navnet i Italia i forbindelse med spill. I de fleste sportsgrener er det engelskmennene som i nyere tid er pionerer, slik også i tennis. «Lawn Tennis» begynte i 1874 i England. Spillet ble den gang laget av major W. Wingfield og som brukte de engelske lawns eller gresstepper som baner. Spillereglene som den gang ble fastsatt, er omtrent de samme i dag.

Wimbledon og tennis hører sammen, og allerede i 1875 ble de første kamper spilt der, og i dag er byen alle tennisspilleres Mekka.

I Norge begynte tennis som mosjonssport i 1880-årene. Christiania Footboldclub var den første som tok opp spillet, men den første spesialklubben i Norge var Christiansand Lawn Tennisclub.

I begynnelsen av dette århundre kom de første klubber i vårt distrikt. Kragerø var først. Skien Tennisklubb og Porsgrunn tennisklubb ble stiftet i 1903. Ingen av klubbene kan nøyaktig si stiftelsesdagen, men Porsgrund Lawn Tennisclub er i hvert fall stiftet på vårparten, idet følgende notis kan leses i «Grenmar» for 11. mai 1903:

«Lawn Tennis plads».
anlægges for tiden her i byen paa Joh. Jeremiassens Enkes Skibsværft, Pladsen der allerede er udmaalt og gruset vil blive taget i Brug saasnart den bliver tilstrekkelig jevnet og presset.

Jeremiassens enkes plass er som de fleste vet der hvor monumentet over de falne fra siste krig er reist. For eldre Porsgrunnsfolk er det naturlig å kalle stedet for tennisplassen. At spillet også er kommet igang samme år, forteller nedenstående korrespondanse fra Norsk Idrætsblad og Sport i augustnummeret:

- Vi har faaet en lawn-tennis-klub her i staden med en nærsagt enestaaende tilstrømning af «byens bedre». Pladsen ligger herlig til med svalende gufs fra vandet og er efter lægmandsskjøn særdeles hensigtsmessig. Men sig mig engang uden at blunke, - hvad interesse kan der være ved denne barneleg? Den er da ingen sport, for sporten bør anstrenge. Kan lawn-tennis virkelig faa folk i sved en sommerens normaldag paa 20° R? - Nok om det, finder nogen lawn-tennis fornøielig, saa lad dem spille; det hele er en modefeber, som vel snart forsvinder.

N. I's Porsgrundskorrespondent.


Hr. redaktør.

Først nu er jeg blevet opmærksom paa Deres Porsgrundskorrespondents artikel i Idrætsbladet no. 29, hvori han bl. a. kommer med nogle i høi grad naive bemærkninger angaaende lawn-tennis.

Jeg maa af udtryksmaaden trække den slutning, at Deres korrespondent aldrig har seet lawn-tennis spillet af folk, der virkelig kan spille, thi han vilde da have vidst, at det ingenlunde er nogen barneleg - som han finder at burde kalde spillet - men, at det tværtimod er et spill, der kræver den høieste grad af udholdenhed, og at det desuden kræver saa meget snartænkthed og beregning - i det hele et hjernearbeide, der gjør at spillet netop ikke passer for børn.

Naar Deres korrespondent er bange for, at spillet ikke skulde kunde anstrenge saa meget, at det skulde fortjene navnet af sport, kan jeg trøste ham med en udtalelse af en af vore første skiløbere, der har taget flere premier i Holmenkolløbene: «Jeg har aldrig været saa udkjørt efter et længdeløb paa ski, som jeg har været efter en lawn-tennismatch».

At lawn-tennis nu er kommet paa moden, er noget alle ser, men dette beviser jo netop, at det byder paa saa meget sport, at det formaar at trænge igjennem overalt, hvor det kommer hen. Tiden faar vise, om Deres korrespondents spaadom, om at «det hele er en modefeber, som vel snart forsvinder», vil gå i opfyldelse.

Ærbødigst
Ernst Kobro,
p. t. sekretær i Kr.a. Iawn-tennisklub.

Det er sparsomme opplysninger ellers om klubbens spedeste barndom. Men sikkert er det at verkseier Chr. J. Reim og avdøde ingeniør Fredrik Johannessen var klubbens stiftere. I april måned 1903 kom man sammen i Middelskolen og stiftet klubben. Og straks telen var gått ut av jorden begyndte arbeidet på klubbens første bane, nede på Jeremiassens plass, der som nevnt var stillet til disposisjon for klubben av enkefru Serine Jeremiassen.

Verkseier Reim har elskverdigst gitt oss anledning til å lese hans notater fra de dage, og hvor det bl. a. står. «10. mai 1903. «Vi holder på med at gjøre istand en plads nede paa værftet og sjauer med det naar vi har tid til overs». Og videre den 29. nov. samme år: «Hele den lange deilige sommer er forbi. Den gjemmer mange behagelige minder, kanskje særligt tennispladsen. Den ide med tennisklubben viste sig at være god. Vi fik medlemmer i hobetal, og pladsen var i brug til stadighed. Det var Fredrik Johannessen og jeg som egentlig fik det istand og vi dannede da ogsaa sammen med Baba Vauvert den første bestyrelse, idet hun var kasserer, Fredrik var materialforvalter og jeg formand. Pladsen var i brug til langt udover høsten, men tilslut blev kulden og mørket herrer, og nu tænker man tilbage paa tennissen som et minde».

Foruten disse var også Johs. Johannessen, Finn C. Knudsen, Finn Jeremiassen, H. E. Pohlmann med og av damer, foruten Baba Vauvert, Hanne Pohlmann, Lillian Franklin, Ingeborg Johannessen, Thina Winsnes og Rikka Sendresen. Den siste forteller at hun godt husker at hun fra vinduet hjemme så mannfolkene begynte å spa og arbeide nede på plassen. Hun var ikke sen om å undersøke hva som skulde begynde der og ble straks med i klubben

De tekniske ferdigheter var naturligvis så som så den gangen. Det var en helt ny sport som de færreste av medlemmene hadde sett før. Finn Jeremiassen var den som var best kjent med spillet. Men samme år ble tennisklubben i Skien stiftet, og det varte ikke lenge før man fikk kamper mot Skiensguttene, og man hadde også besøk av spillere fra Kragerø. Således var Tommy Wiborg, Kragerø, litt av en spesialist, og han var her ofte de første år, og man lærte meget av ham, fortelles det. En annen kan også fortelle at man ikke delte banene opp med krittstreker den gang, men med trelister. Dette var lite praktisk, idet listene ofte kom over banedekket og var lett å snuble i. Da banen lå ved vannet, havnet ballene ofte i elven, og en måtte ut med pram for å hente dem igjen, men alt var bare moro, forteller de som var med den gang. Og deilig og vakkert var det der nede ved elven om sommeren.

Når en skal skrive om et jubileum, ville det være lett om en hadde styreprotokollen, men så vidt en vet så ble det ikke ført noen protokoll de første år. Skriftlige opplysninger har en først fra 1913, og da er det Johan Jeremiassen som er klubbens leder. Formann i de forløpne ti år har vært stifteren, Chr. J. Reim, og antagelig etterfulgt av Fredrik Johannessen. I 1907 var for øvrig fru Hanne Pohlmann formann. Lalla Vauvert har også vært formann i denne periode, men akkurat hvilke år kan ikke helt fastslåes.

Av arkivet fremgår imidlertid at i 1913 begynte man å anlegge banene på Urædds sportsplass. Jeremiassen var drivkraften, og medlemmene opparbeidet selv sine baner. Da som ved starten i 1903.

Vi siterer fra styreprotokollen:

Aar 1913 den 19. mai avholdtes generalforsamling i «Urædds sportshus» paa banen, hvor besluttedes enstemmig at anlægge 2 tennispladser paa det av Pladskomiteen for «Urædd» tilbudte sted.

Dirigenten hr. Johan Jeremiassen, oplyste om at anlægget ville koste ca. kr. 1.500,- og foreslog at optage et laan paa kr. 1.700,- til dækning av dette samt eventuelle uforutsette utgifter, vannledning osv. Et forslag fra J. Jeremiassen om at forandre navn fra Porsgrund Lawn Tennesklub til at kaldes Urædds Tennisklubb blev enstemmig utsatt (Saken kom også opp senere, men ble da enstemmig avvist).

Ligeledes besluttedes at baller indkjøbes for klubbens regning.

Til medlemmer av en komite til ordning av banens istandsettelse valgtes J. Jeremiassen, Chr. C. Knudsen og Bjarne Dyring.

Kontingenten besluttedes ansatt til kr. 6 + 2 for indtegnede medlemmer, og kr. 5 + 1 for medlemmer indtegnet herefter. Tillæg for baller. Møtet hævet.

Ingeborg Johannessen. Rikka Sendresen. Chr. Knudsen Bj. Dyring. Clara Dick. Trygve Gundersen. Ragna Thorkildsen. Esther Halvorsen. Oba Vauvert. Bergljot Aaset. Johan jeremiassen,

Og her på disse to baner holdt da klubben til gjennom mange år. Det var opp og ned med interessen, forteller styreprotokollene, det det var på nære nippet klubben skulle gått inn enkelte år, men alltid var det noen få som elsket sin sport og fortsatte. Det måtte ofte to generalforsamlingen til for å få valgt et lovlig styre,

1937 var et særlig prekært år for klubben. Da forlangte nemlig Urædd som var eier av tomten, at klubben måtte «flytte». Urædd skulle ha stort arrangement, fotballfinale, og nye tribuner skulle bygges, og da ble i hver fall den ene bane ødelagt. Ja, tennisklubben måtte resignere mot litt erstatning, og man måtte se seg om etter ny plass.

Banene på Urædd var etterhvert blitt ganske bra, og ikke minst hadde man et godt og praktisk klubbhus der. Dette ble helt og holdent reist av medlemmene selv i 1934, et bevis på interesse for klubben og sporten. Det var bittert at man måtte nedlegge dette tradisjonsrike anlegg, men medlemmene i tidligere år hadde aldri gitt opp, og det gjorde heller ikke de i 1937.

Man fikk håndgitt en tomt på Bjørntvedt gårds grunn. Og etter diverse vanskelige forhandlinger, og arbeide med å skaffe de nødvendige midler, kunne man sette i gang pany der oppe under «Smååsene» på Bjørntvedt. En rekke enkeltpersoner og firmaer støttet klubben økonomisk med gjenreisningen. Alle disse fortjener stor takk.

Banekomiteen, som bestod av Sakken Andersen, formann, og medlemmer Helge Helland og Rolf Sønderskov, satte i gang arbeidet på de to første baner, både med dugnad og lønnet hjelp.

Det gamle klubbhus fra Urædd som var lagret etter flytningen, brente dessverre opp ved låvebrannen på Bjørntvedt.

Styret i 1951 tok energisk opp arbeidet med å skaffe nytt klubbhus. Saken ble naturligvis løst. Et vakkert og tidsmessig hus ble bygd, tross man samtidig arbeidet med bane nr. 3.

På grunn av ekspropriasjon til skole måtte den nye bane legges opp i Brekka. Arbeidet her i skråningen har gjort det hele mer komplisert og kostbart. Det økende medlemstall i klubben gjorde behovet for en ny bane aktuelt. Styret rettet henvendelser til en rekke bedrifter o. a., og med tilsagn om stor økonomisk støtte gikk man løs på dagen. Klubbens medlemmer i dag skulle ikke vise seg dårligere enn dem som i de forløpne år hele 3 ganger hadde brettet opp armene og gått i gang med anlegg av i alt 5 baner. En stor oppmuntring i arbeidet denne gang var at Statens Idrettskontor fant det riktig å tildele laget tippemidler.

Styret hadde håpet at den nye banen skulle blitt ferdig til jubileumsåret. Men oppgaven viste seg å være for stor, eller innsatsen kanskje for liten, til å fullføre arbeidet i år. Nå er imidlertid arbeidet så langt kommet, at saken blir løst til års, hvis man ikke skal svikte klubbens tradisjoner. Og nye oppgaver venter. Klubben har tomt til ytterligere 2 baner.

Når en går igjennom klubbens protokoller, faller det straks i øynene at det i tennis kanskje mer enn i annen sport er økonomien som hemmer sportens utvikling. Porsgrunn tennisklubb har hatt sine vanskeligheter nær sagt i alle år. Men virksomme medlemmer har alltid fått det til å gå.

Når en skal se tilbake er det stadig to navn som går igjen, nemlig Helge Helland og Sakken Andersen. De har representert klubben både sportslig og administrativt gjennom mange år, og for sine fortjenester ble de også begge på generalforsamlingen 10. nov. 1948 utnevnt til klubbens første æresmedlemmer. Helland har første gang skrevet sitt navn i protokollen i 1916, men han begynte før, allerede i 1910-11, og siden er han alltid med. Slike medlemmer er det få lag som har. Det er også andre som burde nevnes i denne forbindelse, men en kan ikke gå lenger i detaljer.

Organisasjonsforhold og tillitsverv

Klubben ble innmeldt i Tennisforbundet i 1925, og i Telemark distriktslag for idrett i 1931. I 1945 gikk man over til Telemark Idrettskrets. I Vestfold tenniskrets ble man medlem i 1930 og var med på å stifte Telemark Tenniskrets i 1948.

Klubbens medlem Sakken Andersen var formann i Vestfold tenniskrets i årene 1938-39, og Aksel Arstal var i flere år med i styret, derav ett som viseformann. Olaf Wright Schou har i de senere år vært formann i Telemark tenniskrets.

Klubbens navn ble i 1934 forandret til Porsgrunn Tennisklubb, idet man sløyfet ordet «Lawn».

Det kan ikke være tvil om at Porsgrunn tennisklubb gjennom årene har vært en av de ledende i Telemark. Tilslutningen til klubben har ofte vært stor, og i dag i jubileumsåret er klubben helt suverent den største i fylket med ca. 150 medlemmer.

Sportslig innsats

Årene fra starten i 1903 og 20 år fremover kan man si at klubben levde stille og rolig. Medlemmene holdt selv sine baner i orden. Det arrangertes årlige klubbturneringer, og som nevnt enkelte år kamper mot Skien og Kragerø tennisklubber. Noe særlig samkvem utenbys ellers var det ikke. Sporten i det hele tatt i de dager var ikke så virksom som den ble senere og er i dag. Man hygget seg på banene og drev idretten som den hobby den skal være, til glede og til mosjon.

Det var heller ikke noen særkrets til å ta seg av mesterskap eller andre større turneringer.

I 1923 ble det litt mer fart i arbeidet. Klubbens beste spillere den gang var gode og ivrige, og da grosserer Chr. S. Hanssen meddelte at han gjerne ville sette opp en pokal, besluttet styret at nå skulle noe gjøres. Man inviterte landets sterkeste klubb den gang, Kristiania Lawn tennisklubb, til en kamp om pokalen. Kristianiaklubben var med en gang med på dette, og den første kamp fant sted på Porsgrunnklubbens baner 16. og 17. september. Det ble selvsagt stort tap for våre spillere. De møtte Norges den gang beste spillere, Per M. Hansson, Arvid Røraas, Myklegård og Stærnes, mens vi her stilte med Helge Helland, Sakken Andersen, Arvid Rynning og R. Nergaard. Kristianiaklubben tok sin 1. aksje med 5 seire mot 0. Våre spillere bet godt fra seg, de tok mange games, og hele kampen var jo for å lære, og forat Porsgrunnsfolk skulle få se topptennis.

Noen dager før denne match arrangerte Porsgrunn tennisklubb også en åpen turnering. Det var i alt 33 spillere med, og det ble mange meget spennende kamper. Vinner av herresingle ble Siegw. Amble, Skien med Helland og A. Rynning som 2. og 3. mann. Doublen ble vunnet av Helland og Andersen med brødrene Amble på annen plass. Turneringen fikk bred plass i byens aviser, og var den første store som klubben avviklet.

Året etter var så våre spillere i Oslo og kunne ikke nekte Oslospillerne å ta den annen aksje i pokalen. Sifrene fra kampene viste dog at det var fremgang:

Remfeldt - Helland 6-2 og 6-2.
Dahr - Andersen 6-0, 3-6 og 6-0.
Smith - Nergaard 6-3 og 7-5.
Stærnes - Rynning 6-4 og 6-2.

Samtidig var spillerne med i Osloklubbens åpne turnering og gjorde seg også litt bemerket. I den alm. turnering gjorde Nergaard god innsats mot T. Herstad, idet han tapte med sifrene 6-3 og 7-5. Helland møtte Sakken Andersen og vant 6-4, 3-6 og 6-3, men møtte så favoritten Trygve Smith og tapte stort selvfølgelig, 6-0, 6-0.

I handicapturneringen gikk det bedre. Helland fikk, en 3. premie og i double fikk han og Sakken også 3. premie.

I 1925 sikret Osloklubben seg pokalen til odel og eie. Kampene foregikk her i Porsgrunn, og vår motstand var ennå sterkere, og det ble sogar en seier, nemlig i double hvor Rynning - Tønnessen slo Myklegaard - Stærnes med 5-7, 8-6 og 7-5. Kampen var drivende hard og meget spennende, sier referatene fra den gang.

Oslospillerne uttalte også etter kampene at nivået her nå var atskillig høyere, og enda bedre vil det bli bare banene blir bedre, sa de.

Samme år var for øvrig en del av klubbens spillere med i en stor turnering på Rjukan, og her tok Sakken Andersen 1. pr. i single, mens han og Tønnesen vant double. Samarbeidet med Rjukan fortsatte i årene fremover.

Det vil føre for langt å gjengi alle sportslige resultater klubbens medlemmer kunne fremvise i årene fremover. La oss dog nevne at klubben i 1929 arrangerte en litt forsinket 25 års jub. turnering med over 30 deltagere. Vinner av herresingle ble da en kjær og kjent venn av klubben, Karl Næss, Sandefjord, nr. 2 ble Andersen og nr. Reidar Larsen, klubbens den gang mest lovende junior, som dessverre døde noen år senere.

30-årene brakte også stor sportslig aktivitet innen klubben. I 1931 ble klubben lagmester for Vestfold tenniskrets etter å ha slått Sandefjord 6-3 i finalen. Helland og Andersen er de førende spillere innen klubben. Senere forsterkes spillemateriellet med A-spilleren Aksel Arstal og på spinnesiden med fru Karen Helland. I det hele stiger interessen sterkt etter samarbeidet med Vestfold-laga. Nivået kan man trygt si lå meget godt «provinsielt» sett, og det vekslet med turneringer både her og i Vestfold og med enkelte lag i Oslo-området. Det ble vekslende resultater, men man lærte meget, og fikk gode impulser. Oppgangen stagnerte en del da man måtte flytte fra Urædd opp til «Brekka», og var man kommet godt i gang igjen, så kom krigen.

Uten noe særlig held deltok klubben, mest for å lære, i N.M.kampene for lag før krigen. I krigsårene var det naturligvis stilstand, og nesten selvfølgelig var omtrent 100% av medlemmene på den riktige side under idrettstreiken. Straks etter frigjøringen satte man i gang igjen. Banene var temmelig forfalne, men man gikk i gang med friskt mot, og da de var spilleklare igjen, kom medlemmene også, og fremgang har det vært år etter år. Medlemstallet øker som nevnt stadig, og nå i jubileumsåret har klubben et stort antall juniorspillere som langt overstiger hva man tidligere har kunnet mønstre. Og dette at klubben med sine 50 år i dag er yngre og mer livskraftig enn noen gang tidligere, er det beste løfte for fremtiden.

Av de unge spillere er det en rekke som har et godt grep på spillet, og som i år har gjort ære på klubben i flere turneringer.

I årets N.M. for juniors deltok i Oslo frk. Anne Sophie Hansen, Gunnar Aasland, Willy Nielsen og Kjell Ahlbom. Det ble ingen plasering, men de fikk gode resultater og god «presse». Og disse sammen med en rekke andre vil sikkert nå meget langt i årene fremover.

Klubbens juniors har for øvrig totalt dominert årets kretsmesterskap for juniors, idet guttene tok de tre første plasser i single, og frk. Anne Sophie Hansen 1. pr. for piker. Fem spillere var også med i interkretskampen mot Vestfold som Telemark vant helt overlegent.

Klubbens seniors nådde semifinalen i lagmesterskapet for Telemark-Vestfold. Tapet var ytterst knepent.

Det kan i det hele fastslåes at tennissporten i Porsgrunn i dag står seg godt, og med sitt gode spillemateriell må en kunne vente sterk fremgang fremover.

Jubileumsåret har ellers vært preget av jubileumsturneringen arrangert sammen med klubbens hyggelige naboklubb og 50 års jubilant, Skiens Tennisklubb, og sesongen ble avsluttet med besøk av vår store mesterspiller Johan Haanes som sammen med den gode Drammen-spiller, Finn Aas, laget en gnistrende lærerik oppvisningskamp i september. Haanes ga også våre junior god instruksjon etterpå.

Klubbpokaler

For å stimulere interessen innen de aktive satte konsul Carl P. Wright allerede i 1914 opp en pokal innen klubben. Den vant selvfølgelig, kan en vel nesten si, Helge Helland. Grosserer Chr. S. Hanssens pokal er nevnt for. I 1934 satte ingeniør Aksel Arstal opp en pokal for beste juniorspiller innen klubben som suverent ble vunnet av Putte Helgesen, en spiller som for øvrig vel har nådd lengst resultatmessig av klubbens medlemmer, nemlig ved 2. pr. i norgesmesterskapet for juniors, double i 1937, og som ellers hevdet seg i en rekke turneringer, både hjemme og utenbys i årene før krigen.

Klubbens energiske styre i jubileumåret er:

Formann: Herman Resch,
Viseformann: Finn Rafn,
Sekretær: Henrik Finne jr.,
Kasserer: Helge Versvik og
Styremedlem: T. Holst Eggen.

Formenn gjennom årene:

Foruten de i innledningen nevnte har følgende fungert som formenn siden 1913:

1914 Johan Jeremiassen
1915 C. P. Wright
1916 C. P. Wright
1917 C. P. Wright
1918 Lalla Vauvert
1919 C. P. Wright
1920 Helge Helland
1921 Helge Helland
1922 Helge Helland
1923 Arvid Rynning
1924 Arvid Rynning
1925 Arvid Rynning
1926 Charles Helgesen
1927 Charles Helgesen
1928 Sakken Andersen
1929 Sakken Andersen
1930 Aksel Arstal
1931 Aksel Arstal
1932 Aksel Arstal
1933 Aksel Arstal
1934 Sakken Andersen
1935 Sakken Andersen
1936 J. A. Møller
1937 J. A. Møller
1938 Nicolai Tønnesen
1939 Sverre Ahlbom
1940 Sverre Ahlbom
1941 Valgene utsatt.
1942 Styret ble anmodet om å fungere i stillhet.
1945 Finn Th. Gerner
1946 Olav W. Schou
1947 Olav W. Schou
1948 Leif Axselsen
1949 Leif Axselsen
1950 Leif Axselsen
1951 Herman Resch
1952 Herman Resch
1953 Herman Resch

Styret vil gjerne rettte en takk til alle dem som har hjulpet oss til å utgi denne lille beretning, Brødrene Dyrings trykkeri, skriftets forfatter, bibliotekar Ernst W. Lund og ikke minst alle våre annonsører, hvis bidrag har gjort det mulig å markere vårt 50 års jubileum på denne måten.

Ernst W. Lund: Porsgrunn Tennisklubb 1903-1953. - Porsgrunn 1953. - 18 s.
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen