Louis Vauverts gate

av Harald Bache Bystrøm

Louis Vauverts gate begynner i øvre del av Stangsgate, passerer øverste del av Skolegaten og ender som blindvei mellem Bjørntvedtgaten og Aallsgate.

I likhet med så mange gater i Porsgrunn er opphavsmannen også til dette gatenavn av utenlandsk opprinnelse. Og franskættede Louis Vauvert føyer seg naturlig inn i byens internasjonaliserte gateregister, sammen med danske Aall'er og Flood'er, tyske Baumann og Cappelen og engelske Wright.

Ifølge de Vauvert'ske familietradisjoner var det høydramatiske omstendigheter som lå bak historien om hvordan familien på slutten av 1700-tallet kom til Norge og til ladestedet ved Porsgrunnselven.

Bakgrunnen var religionsforfølgelsenes Frankrike under Ludvig XIV. I 1685 ble Nantes-ediktet, som ga hugenottene religionsfrihet opphevet, og nye terrorbølger mot protestantene rammet landet. For å unngå harde straffer og konfiskasjon av formue og eiendom flyktet over en kvart million protestanter til nabolandene og til Canada. Mange fant også veien til de nordiske land. Blant dem som forsøkte seg på det, var også den lille lavadelige familie Duchesne de Vauvert, hvor et foreldrepar med to små sønner forsøkte å unnslippe sine bødler med et dansk skip. Det lyktes bare delvis. Skipet ble oppbrakt av franskmennene, foreldrene arrestert og ført til lands. Deres skjebne er ukjent. De to barna derimot unngikk å bli oppdaget. I god behold kom skip og mannskap med småguttene velberget frem til Danmark.

Tradisjonen forteller videre at guttene ble tatt godt i mot i sitt nye hjemland, og det heter seg at deres oppdragelse og senere utdannelse ble bekostet av ingen ringere enn dronning Sofie. Den ene av brødrene, Louis, fikk militær utdannelse. Som infanterikaptein var han med i forsvaret av Fredrikshald under Karl XII's angrep mot byen i 1716. Han ble såret av en svensk kule i leggen, men fortsatte sin militære løpebane. I 1750 døde han, med rang av generalmajor.

Midt på 1800-tallet møter vi navnet Vauvert for første gang i Porsgrunn. Da dukket generalmajorens sønn, Frederik Vauvert (17291790) opp i distriktet. Som faren var også sønnen offiser i infanteriet. Som kaptein tjenestegjorde han i «2. Batallion af det 2det Smaalændske Regiment», som på den tid fremdeles hadde sin forlegning på «Mønsterpladsen» på Osebakken under Borgåsen. Forøvrig kjennes lite til hans liv og levned.

Når det gjelder 3. generasjon, kapteinsønnen Louis Vauvert d.y. (1756-1826), flyter kildene noe rikere. Som skipper førte han Nicolai Benjamin Aalls «Haabet». Senere tok han ut handelsborgerskap og drev en mindre kjøpmannshandel. Hans øvrige bragder synes forøvrig å ha vært relativt beskjedne. Bortsett fra en beundringsverdig personlig innsats for å øke befolkningsgrunnlaget i sjøfartsbyen. Sammen med sine to hustruer, prostedatteren Marthe Thobiesen fra Hjartdal, og senere teologiprofessor- og stiftsprostidatter Magnine Pontoppidan fra Aalborg, avlet han 14 barn. En familieproduksjon som naturlig nok medførte en svekket økonomi og økte boligproblemer. Det siste løste han, ved gode venners hjelp, ved å kjøpe den romslige eiendommen Storgaten 163, hvor Sjømandsforeningens gård nå ligger.

Blant den fjortentallige barneflokken var det utvilsomt sønnen Christian Thobias (1795-1871), som det var mest futt i. I hvert fall var det hans lakk- og malingfabrikk som i 1865 eksploderte og la Osebrokvartalet i brannruiner. Christian Thobias hadde da overtatt farens gårder i Storgaten, som også omfattet nr. 174, eiendommen på hjørnetomten mot Storelven og Lilleelven.

Det var imidlertid Christian Thobias' sønn, Louis Vauvert (18291905), som ble opphavet til gatenavnet i Porsgrunn. Etter den fatale eksplosjonsbrannen i 1865 gjenoppbygde han gården i Storgaten, og på eiendommen ved Osebro, hvor det tidligere hadde ligget en mindre enetasjes bolig, oppførte han den store to-fløyede bolig- og forretnignsgården som i restaurert stand står der den dag i dag.

Hit flyttet Louis Vauvert inn sammen med sin hustru, Cathrine Wright, datter av kaptein Hans Holmboe Wright, eieren av Bjørntvedt gård. En eiendom som Louis Vauvert forøvrig kjøpte i 1882 for 36.000 kroner, uten at han noen gang flyttet dit.

Louis Vauvert var en særdeles dyktig og framgangsrik forretningsmann. I 1884 eide han syv skip på tilsammen 4259 tonn, i Porsgrunn ble han bare overgått av Christen Knudsen på Frednes, med 9 skip og 4705 tonn.

På Moldhaugen drev Louis Vauvert skipsverft og bygde her først i 1870-årene ikke mindre enn syv skip, både for egen og andres regning. Han deltok også aktivt i den omfattende iseksporten og var deleier i de store isanleggene ved Tråk i Bamble.

I 1893 ble han valgt til byens ordfører, men avsto fra gjenvalg året etter, for i stedet å kunne ofre seg helt og holdent til forretningsdriften.

I forretningsgården ved Osebro vokste virksomheten år om annet til betydelige dimensjoner. Her var stort salg av alt slags skipsutstyr, tauverk, kjetting, bek, olje og maling. Under de buede kjellerhvelvinger lå stabler av vellagret sherry, portvin og marsala fra «den Iberiske Halvø», tyske rhinskvinen og fransk cognac og champagne for salg til det bedrestilte borgerskap. Men først og fremst var det den særdeles velassorerte kramboden som ga de store inntekter, utenom skipsbyggeriet og rederidriften. «Bovart'n» - som var den porsgrunnske særuttale av det vanskelige franske familienavn - var gjennem årrekker et levende og høyst nærværende begrep i det gamle Porsgrunn - ennu i friskt minne hos byens eldste befolkning.

Det hører også med til historien om Louis Vauvert og gården ved Osebro, at han i 1890 leide bort 2. etasje til den første katolske menighet i byen. Høsten dette år flyttet sogneprest Henrik Blom inn her og opprettet skole og menighetslokale. Senere ankom de fem først St. Josephsøstre, og dermed hadde Porsgrunn fått sitt kloster ved Osebro. Hos etterkommeren av hugenottflyktningene to hundre år tidligere!

Louis og Cathrine var barnløse. Cathrine var svak av helse og meget sengeliggende. Allikevel overlevde hun sin mann, som plutselig gikk bort i januar 1905. Cathrine Vauvert døde i 1912. 75 år gammel.

I ettertid er ekteparet Vauvert blitt husket for sin sosiale holdning og store gavmildhet. Ikke mindre enn seks legater bærer deres navn i Porsgrunn. I 1909 skjenket Cathrine 14.000 kroner til Porsgrunds Handelsstands Forening til minne om sin mann. Den største gave var allikevel den verdifulle bygården Storgaten 163, som Cathrine etter mannens død skjenket Porsgrund og Omegns Sjømandsforening. En gave som ble mottatt med stor takknemlighet, men som også pådro foreningen gjeld ved nødvendige ominnredninger og kjøp av møbler og inventar. Et lån ble derfor opptatt i Sparebanken for å kunne betale håndverkere og leverandører. Da dette kom Cathrine Vauvert for øre, sendte hun omgående følgende brev til foreningens formann gjennem sin prokurator, direktør O. K. Abrahamsen:

«Da fru Vauvert har bragt i Erfaring, at denne Vexelobligationsgjæld egentlig er Udgifter, som Sjømandsforeningen i sin Tid paadrog sig for at faa Gaarden istandsatt og Forsamlingslokalerne indrede, er det hendes Ønske at hjælpe Foreningen af med dette Ansvar, forat den kan eie Gaarden frit, uden paahvilende Gjæld.»

Vedlagt brevet lå sparebankobligasjonen i betalt og kvittert stand. Skulle det være gave, skulle det være gave til gagns!