Reynoldsgate

av Harald Bache Bystrøm

Reynoldsgate strekker seg fra Dr. Munksgate til Øvrumsgate nær Urædd Stadion i Kjølnes Idrettspark. En stillferdig gate i et fredelig boligområde, utbygd etter siste krig da Porsgrunn kommune kjøpte opp de store, tidligere jordbruksområdene øst for jernbanelinjen.

Gatens opphavsmann er svensken Carl Reynolds (1840-1900), som under navnet Kjelstrøm i ung alder kom til Norge og slo seg ned i Porsgrunn. Her giftet han seg med Augusta Karth, datter av skipper Berthel Karth, som bodde i Storgaten 170, nærmeste nabo til parken mellem Floodegården og Østre Dampskibsbrygge. Parken som senere skulle komme til å bære innflytterens navn, Reynoldsparken.

Tredve år gammel tok Carl Reynolds skippereksamen. Hans første skip, barken «Constantia», tilhørte rederiet Christen Knudsen på Frednes. Et rederi som Reynolds forøvrig var tilknyttet hele sitt yrkesaktive liv, inntil han bega sjøen i 1898. Da hadde han i mellemtiden også ført d/s «Norrøna» og barken «Høvding».

Carl Reynolds var en meget alvorspreget mann, og strengt religiøs. Han ble kjent som skipperen som alltid heiste Betel-flagget i mastetoppen når skipet lå ved kai. (Betel = hebraisk ord for «Guds hus».) Under sine mange seilaser på England kom Reynolds tidlig i kontakt med den organiserte avholdsbevegelse I. O. G. T., stiftet i USA i 1851, og som senere fikk sin første europeiske datterorganisasjon i England. I 1876 ble Carl Reynolds opptatt som medlem av losjen i Hull, og ved tilbakekomsten til Porsgrunn året etter hadde han med seg tillatelse til å stifte en norsk avdeling i sin hjemby.

Reynolds tok straks kontakt med sine gamle venner. Entusiastisk og ivrig fortalte han om sine erfaringer fra Hull. Og vennene var ikke i tvil. Om kvelden den 8. mars 1877 ble «Første Loge Norske Nr. 1» stiftet i stuen hjemme hos Carl Reynolds i Kjølnesgaten. «The Independence Order of Good Templars» var dermed etablert i Norge. Som det annet land i Europa, etter England.

Det frø som ble sådd i Porsgrunn skulle snart vise seg a spire og slå rot utover det ganske land. Allerede året etter var det 12 losjer i Norge, og fellessammenslutningen Norges Storlosje så dagens lys. Også den ble stiftet i Porsgrunn, med Carl Reynolds som ledende inspirator.

I takknemlighet over Carl Reynolds pionerinnsats for I.O.G.T. ble det i 1920-årene innsamlet midler i norske losjer til å reise ham et verdig minne. Og den 13. mars 1927 ble billedhuggeren Trygve Thorsens statue av Carl Reynolds avduket i Porsgrunn, 50 år etter at «Første Norske» så dagens lys i hans hjem i Kjølnesgaten. Og inntil nå er kapteinen og avholdsforkjemperen Carl Reynolds den eneste porsgrunnsborger som er blitt vist den ære å bli gestaltet i uforgjengelig bronse i sin hjemby.*)

Augusta og Carl Reynolds fikk fire barn i sitt ekteskap, tre gutter og en pike. Eldstemann, Johan, ble født i 1867. Han fikk universitetsutdannelse og som nyutdannet jurist slo han seg ned som sakfører i Porsgrunn. Det ble imidlertid så som så med næringsinntekter. Johan var nemlig sterkt politisk interessert på venstresiden, noe som ikke skulle virke befordrende for en suksessrik virksomhet i stokk konservative Porsgrunn. Så ga han seg i stedet journalistikken i vold. Og da byens eneste avis, «Grenmar», ble til salgs, klarte Johan Reynolds å reise midler til å overta avisen fra 1. januar 1892. Men forsøket på å dreie den gamle Høyreavis i mer venstreorientert retning ble ikke vellykket. Og like så lite som byens borgere hadde stilt seg i kø for å søke Reynolds' juridiske bistand ble det noe rush av nye abonnenter på hans avis. Og allerede etter to års drift oppga Johan Reynolds såvel redaktørkrakk som eierskap. Skuffet og desillusjonert forlot han snart etter sin hjemby og etablerte seg i London. Her ble han gift med en skotsk dame, Margareth Marshall, og fikk tre barn med henne. Til Norge vendte han aldri mer tilbake.

Nestemann i barneflokken var Karl Gustav, maleren og tegneren. Han ble født i 1870 og det var til kunstneryrket han følte seg kallet. Sin utdannelse fikk han i København, og senere i Kristiania under Eilif Petersen og Erik Werenskiold. I Bø i Telemark fant han sin kone, Gunhild Saga, og ekteparet slo seg ned på småbruket Bækhus innunder Lifjell. Noen gårdbruker ble Karl aldri. Det var Gunhild som måtte sette poteter i jorda, fortalte hun meg en gang jeg besøkte henne på Bækhus. Og det var hun som måtte ta potetene opp igjen om høsten. Ved slåttetider var Karl sjelden hjemme, kunne hun videre fortelle. Igjen var det Gunhild som måtte slå og hesje og bære høyet på rygg til låven. Alt mens Karl streifet bygdene omkring, malte og tegnet.

- Om han tjente penger på kunsten? ville jeg vite. Da smilte Gunhild. - Å nei, han var for snild av seg til å ta betalt. Det meste ga han bort. Eller byttet mot klær og matvarer. Litt hjalp det på økonomien da han ble engasjert av professor ohan Meyer til å bidra med illustrasjoner til praktverket «Fortids Kunst i Nor es bygder.»

Men aller helst ville han være i lag med de mange kunstnervenner som sommerstid dukket opp i Bø. Her kom Oluf Wold-Thorne og Lars Jorde, Wilhelm Wetlesen og mange andre med dem, Men aller mest følte Karl seg knyttet til den syv år yngre Halvdan Egedius og den fem år eldre Torleif Stadskleiv, kunstnertrollet i Lifjellheimen.

Julaften året 1900 fikk Gunhild og Karl en datter, Hildeborg. Julaften sytten år senere døde hun. Sorgen og savnet av barnet gikk sterkt innpå Karl. Helsesterk hadde han forøvrig aldri vært. Og halvannen måned senere, den 15. februar 1918 døde han, bare 47 år gammel.

Carl og Augusta Reynolds' eneste datter var Charlotte Marie. Hun ble født i 1874 og emigrerte i ung alder til USA. Her ble hun gift med en tyskættet jurist, Karl Foltz og bodde sine dager ut i Chicago. Men hjembyen glemte hun aldri. Tidligere redaktør Isak Jakobsen forteller at han fremdeles husker hennes mange brev med små epistler som ble tatt inn i Porsgrunds Dagblad.

Yngstemann i barneflokken var Hans Reynolds, litterat og norskdomsforkjemper. Og forfatter av Porsgrunnssangen! «Spredt og i klynger ... », ifølge barnefødte porsgrunnspatrioter Norges mest fulltonende og best syngbare bysang, i Harald Christiansens taktfaste rytmer. En bysang som kun tillates avsunget i stram giv akt!

Hans Reynolds var en meget beskjeden mann. Stillferdig tilbaketrukket levde han som ungkar all sin tid i barndomshjemmet i Kjølnesgaten. Sent og tidlig fordypet i studier av norsk historie og norrøn bosetning i de gamle besiddelser i Vesterhavet. Et titall bøker foreligger fra hans hånd. Heriblant diktsamlinger preget av hans sterke nasjonalfølelse, noen av dem tonesatt av Agathe Backer Grøndahl. Men først og fremst dreide hans forfatterskap seg om reiseskildringer. Fra Orknøyene og Hebridene, fra Shetland og Man, Irland og Grønland.

Som eldstebroren Johan var Hans glødende venstremann og redigerte noen få år det økonomisk vaklevorne venstreorganet «Porsgrunds Tidende». I 1899 stiftet han «Porsgrunds frisinnede Ungdomslag», og ble lagets første formann. Med seg i styret hadde han bl.a. søsteren Charlotte Marie. Det var denne forening som tok initiativ til å reise en minnebauta på Eidsvoldsmannen Jørgen Aalls gravsted ved Østre Porsgrunn kirke. Bautaen ble avduket 17. mai 1901.

Hans Reynolds norskdomsinteresse medførte at han like gjerne skrev på nynorsk som på riksmål. Men spesielt var han opptatt av det folkelige talespråk i hjembyen. Sin egen ordliste utarbeidet han, og hans «Porsgrunns-maal» er en fornøyelig liten språkskatt for alle som er glad i «byen ved Ælva». Og han skrev enkle, fordringsløse dikt i den hjemlige språkdrakt. Strofer og rimvers som gir verdifulle tidsbilder og gjenskaper stemninger fra svundne tiders Porsgrunn. Som Anders' hjertesukk i diktet «Før i tida»:

Kjølhala skuter, de saa du runnt omkring
i ælva hær, men naa - naa ser'u næimen ingenting,
naa ær'e bare stimmbaatær aa jakter me motår,
menn før, da var'e sjøfaalk da, aa sang aa liv ommbor.

Jo, navnet Reynolds er med mange tråder knyttet til varige minner fra byens historie. Porsgrunns kulturhistorie hadde vært fattigere uten familien Reynolds fra Kjølnesgaten.

*) Den 7 sept. 1993 ble Marit Benthe Norheims portrettbyste av stortingsmann Carl P. Wright avduket i Rådhusparken.

Utdrag (s. 147-151) fra:
Harald Bache Bystrøm: Gatelangs i Porsgrunn. - Porsgrunn 1993
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen