Friisebrygga

av Harald Bache Bystrøm

Friisebrygga har sitt navn fra tidsrummet mellem 1867 og 1879, da brødrene Johan og Nicolai Friis drev sin kjøpmannshandel i Kirkebakken.

Iflg. Finn C. Knudsens bok «Eidanger-Porsgrund» var det Jørgen Flood som i 1814 kjøpte eiendommen L.mtr. nr. 165 A (Kirkebakken 3), hvor handelsfirmaet J. & E. M. Flood året etter oppførte sin store forretningsgård. Her ble grunnlaget lagt for det senere mektige handelshus, som gjennem butikkhandel og trelasteksport, skipsrederi og bankiervirksomhet ble det ledende i hele Grenlandsområdet. Manufaktur- og kolonialvarer var hovedproduktene i forretningen ved Langbakken, som Kirkebakken het den gang. Samtidig ble det også drevet garveri der, og ikke å forglemme firmaets tobakksfabrikk for «spundne og karvede» varer.

Senere flyttet J. & E. M. Flood alle sine virksomheter til sin nye eiendom ved Østre Dampskibsbrygge, Floodegården. Eiendommen i Langbakken ble i 1856 overtatt av byens lege, dr. Johan A. Vetlesen, som forøvrig var gift med Jørgen Floods datter, Marianne Henriche Wilhelmine Flood. Dr. Vetlesen foretok store bygningsmessige forandringer. Han senket taket, bygde to store fløyer og fikk derved en av byens største og mest herskapelige privatboliger, inntil han flyttet fra byen i 1867.

Johan Friis het den nye eier. Familien var opprinnelig fra Drammen, og sammen med broren, Nicolai, etablerte han firmaet Friis & Co. Den nedenforliggende naboeiendom ble kjøpt og firmaet oppførte her sin nye forretningsgård (Simon Bakkes senere eiendom i Kirkebakken 1).

Friis & Co. hadde dermed hånd om de meget sentrale tomter mellem Tordenskioldsgate og Kirkebakken. Og for firmaet begynte nå en utstrakt og blomstrende virksomhet. Deres butikkhandel omfattet alle slags husholdningsvarer og alt innen skipsproviantering. Snart var Friis & Co. blant de ledende innen sitt område i fjorden. Dessuten drev brødrene Johan og Nicolai, som nær sagt de fleste forretningsfolk i Porsgrunn på den tid, også med skipsrederi. På firmaets tomt ved elven ble bygd brygger og lagerhus. Her foregikk all lossing av inngående butikkvarer og lasting av proviant og utstyr til egne og andres skuter. Derav oppsto naturlig nok navnet Friisebrygga, som betegnelsen på elvetomten mellem Ferjegaten og Jeremiassens Plass, nå Minneparken.

I dag er det ikke lenger noe tilbake på Friisebrygga som minner om seilskutetidens travle virksomhet. Intet som forteller om en hektisk lasteplass. Intet som minner om sjøboder og lagerhus. Seilmakerloftet er borte. Snekkerverkstedene er revet. Det samme er de gamle smier. Det er ikke lenger «klang ifra ambolt og svingende hammer» fra de vindskjeve, gamle verkstedbygninger på Skjæret og Friisebrygga. Alt er borte. Ofret på «fremskrittets» alter. Eksosspyende trailere og privatbiler sprer i stedet sitt giftige tåketeppe over en av fortidens travleste havneplasser.

I slutten av 1870-årene rammet økonomiske nedgangstider Porsgrunn. Trelastmarkedet brøt sammen. Fraktratene for skipsflåten gikk drastisk ned. For mange butikkeiere betød det kroken på døren. Fallittene grep om seg.

Heller ikke Friis & Co. unngikk å gå med i dragsuget. I 1879 var konkursen et faktum også for dem. Boet ble avsluttet med en dividende på 60%. Noe som lå langt over det vanlige gjennemsnitt. Således ga boet etter Porsgrunds mechaniske Værksted bare 6% dividende.

Etter Friis & Co.s konkurs kjøpte kommunen firmaets eiendommer i Kirkebakken og på Friisebrygga. I Kirkebakken 3 fikk Middelskolen tilhold inntil den nye skolebygningen sto ferdig i Jernbanegaten i 1883. Deretter ble husene ominnredet til leiligheter og fungerte som kommunale leiegårder til de brant ned i 1899. En brann som også la den store Telegrafbygningen i aske. Den lå tvers over gaten, på den tomt hvor Porsgrunds Meieribolag senere reiste sin praktfulle eiendom. I 1901 ble den nåværende brannstasjon oppført på branntomten etter Friisegården, og det nyopprettede kommunale elektrisitetsverk fikk sitt første kontor og lager i kjelleretasjen.

Etter konkursen gikk brødrene Johan og Nicolai hver sin vei. Johan begynte forretningsdrift i beskjedent format, og ble senere blant annet revisor i Porsgrunds Sparebank fra 1884 til han døde i 1889, 56 år gammel.

Nicolai Friis opptok forbindelsen med noen av firmaets tidligere leverandører og begynte en agenturforretning som snart utviklet seg til også å omfatte rederivirksomhet. Blant annet disponerte han ulykkesbriggen «Agat». Som ved et lasteopphold i Rio i 1880 mistet hele sin besetning, undtagen 2. styrmann, under en voldsom gulfeberepidemi som herjet byen. To år senere innløp melding om at briggen var sporløst forsvunnet i Atlanterhavet, trolig på grunn av eksplosjon i lasten. Alle mann omkom. Og tragedien ble aldri oppklart.

Også i det offentlige liv var Nicolai Friis meget virksom. Han ble byens kemner og gjennem 30 år satt han som medlem av direksjonen for Porsgrunds Sparebank. Hvorav 17 år som bankens administrerende direktør, inntil han av helsemessige grunner trådte tilbake i 1919. I bystyret ble han innvalgt i 1904, var styremedlem for «Fredensborg» og medstifter av byens Grundlovsforening. Dessuten var han blant initiativtagerne til etableringen av Eidanger Bad i Nystrand.

Av sine samtidige ble Nicolai Friis omtalt som en meget populær mann med en stor vennekrets. Han var selskapelig og utadvendt, med en velutviklet sans for den gode replikk. Deltok med bravur i tablåer og små kabareter som på den tid var meget populært innen det gode borgerskap. Han var med andre ord «høyt oppe i obligaturen», som det het seg den gang.

I 1921 døde Nicolai Friis, 75 år gammel.

Også søsteren, Inga Friis, som i sine første år i Porsgrunn bodde sammen med sine to brødre i Friisegården, har satt spor etter seg i byens historie. Hennes mange notater og nedtegnelser om små og store hendelser i samtidens lokalmiljø gir interessante sosiale og kulturelle detaljer fra en svunnen tidsepoke. Hennes genealogiske studier over byens fremtredende slekter har vært til uvurderlig nytte for senere lokalhistorikere. Inga Friis døde i Drammen 1918. Hun var ugift og ble 78 år gammel.

En tredje bror, Jacob, slo seg også ned i Porsgurnn. Han bodde i Friisebrygga 6, drev kjøpmannshandel inntil han ble bestyrer av Porsgrunds Brændevinssamlag. Samlaget holdt den gang til i Reformgården, byens nåværende toldbod. Blant hans barn var også sønnen Hans Friis, som i mange år drev sin velrenommerte gullsmedforretning i Storgaten.

Utdrag (s. 109-112) fra:
Harald Bache Bystrøm: Gatelangs i Porsgrunn. - Porsgrunn 1993
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen