Amtmann Berghs gate

av Harald Bache Bystrøm

Amtmann Christian Bergh er blant de mange av byens fedre som er funnet verdig til å få en gate oppkalt etter seg i Porsgrunn. Ja, så betydningsfull har gatenavnkomitéen funnet ham, at man til og med har gitt to gater hans navn. To parallellgater, sogar. Noe som imidlertid ikke gjør det lettere å finne den bortgjemte amtmann blant Hovengas innviklede gatelabyrinter.

Først må man finne blindgaten Grenmarsvei for å oppspore begynnelsen på amtmannen. Herfra strekker han seg sydover mot en navnløs forlengelse av Rolandsvei ved Kjølnes stadion. Her stanser han opp, slentrer så de femten navnløse metere til venstre før han velger å gå nordover, hvorved han til sin store overraskelse med ett befinner seg i enda en Amtmann Berghsgate! Trolig smigret over en sådan dobbelthyllest fortsetter amtmannen sin vandring. Men bare en stakket stund. For plutselig og høyst intetanende er han ikke lenger i gaten som bærer hans navn. Men derimot i Brattsbergveien! Og det aldeles uten at noe gateskilt kan fortelle ham om denne overraskende geografiske mutasjon.

Apropos Brattsbergveien - i Porsgrunn skrevet med dobbel t. Mens korrekt skrivemåte her i distriktet vitterlig er Bratsberg med en t. Kfr. Bratsberg Amt, Bratsberg Gård, Bratsbergbanen. I Skien har man Bratsberggaten. Er det gesjeftige navnekonsulenter som har vært ute med sin «fornorskningspekestokk» i Porsgrunn?

Men tilbake til amtmannen. Hva er det som har gjort ham fortjent til en plass i byens gateregister?

Christian Bergh ble født i Tønsberg 9. april 1697. Faren, lagmann og assessor i Overhoffretten, Nicolaus Bergh, med bl.a. den bekjente oslobispen Frantz Bergh i sin anerekke, var opprinnelig fra Skien, men hadde mesteparten av sin embedstid i Tønsberg og Moss. Unge Christian valgte etter sin studietid å gå inn i det militære. Men her rakk han ikke lenger i sin karriere enn til løytnants grad, før han i 1727, bare 30 år gammel ble utnevnt til stillingen som «Amtmann udi Bradsbierg Amt i Det Søndenfjeldske Norge.»

Og nå gjorde Christian Bergh noe som ingen amtmann hverken før eller siden har gjort. Han valgte å slå seg ned i Porsgrunn. Av ladestedets store eiendomsbesidder, Gunder Solvesen Buer, kjøpte han et hus midt i byens sentrum, på den nåværende Rådhusplass. Her opprettet han amtskontoret. Hit måtte de komme alle som søkte amtmannens hjelp eller som ønsket å vinne hans gunst. Porsgrunn var blitt administrasjonssenter. Bare det alene er nok til å sikre amtmann Bergh en solid plass i en hver bypatriots hjerte.

Fra første stund skulle det vise seg at man i Christian Bergh hadde fått en helt usedvanlig personlighet i amtmannsstolen. Han var idérik og på mange områder langt forut for sin tid. Hans sosiale innstilling kom til uttrykk gjennem forslag om å få til en ordnet fattigomsorg og han fikk i gang amtets første omgangsskole. Ordningen med byvektersystemet ville han innføre også i bygdene og gjennem fogdene fikk han ansatt de første bygdevekterne. Deres fremste oppgave var å holde oppsyn med tatere og annet farende folk som ofte var til en sann plage for bøndene.

Christian Berghs arbeidskraft ble legendarisk. Sent og tidlig var han på farten. Det het seg at den som skulle treffe ham på hans kontor, måtte møte opp klokken fem om morgenen. Når man vet at Berg døde allerede den 21. mars, ennå ikke fylt 34 år i 1731, etter bare fire års embedsgjerning, forstår en at man her står overfor et menneske med en dynamisk kraft og arbeidskapasitet langt ut over det vanlige.

I ett og alt viste Christian Bergh seg å være en sann porsgrunnsvenn. Han var blant de første som tok opp arbeidet med å skaffe Porsgrunn kjøpstadsrettigheter. Han førte en innbitt kamp mot Brevik og Skien for å få omlagt postgangsordningen til Porsgrunns fordel. Om amtmannens åpenbare porsgrunnspatriotisme skriver Kaare Svalastog bl.a. i sin magisteravhandling «Byer i emning»:

« .... Jeg tror at denne usedvanlig begavede administrator er den første som ikke bare har sett Porsgrunns økonomiske makt og skjønt stedets ekspansjonsmuligheter, men har gjort denne innsikt til basis for en bevisst emansipasjonspolitikk. Flere av hans resolusjoner og uttalelser har en klar anti-skiens tendens og viser sterk interesse for Porsgrunns kommunale utvikling.... Den samme innstilling kom fram i hans håndverkspolitikk, bare med en enda tydeligere brodd mot Skien. I 1727 nektet han å stadfeste Skiens salmakers privilegium på salmakernæringen i Bratsberg amt, som var bevilget av amtmann Lindberg i 1721. Året etter fikk en salmaker, som ikke bodde i Skien, dette privilegium. I 1729 ga han en tysk skredder som ville slå seg ned i Porsgrunn arbeidsløyve, med den motivering at «man her udi Egnen ei kan faa gjort en skikkelig Klædning naar man den ernødiger, men maa la den forfærdige i Christiania eller annetsteds».

Også kommunikasjonsspørsmål var amtmann Bergh sterkt opptatt av. I 1728 påla han således foged Joachim Schweder å sørge for at bønder i Gjerpen og Solum gikk til organisert arbeid for å utbedre veien mellem Skien og toldboden i Porsgrunn. Langs store deler av Storgaten, eller Langgaten som navnet var den gang, ble uthus revet, boliger flyttet, jorder og havneganger lagt ut til veigrunn, slik at man til slutt fikk en velordnet hovedgate gjennem ladestedet. Amtmannen fulgte personlig med at oppdraget ble utført nøyaktig etter hans anvisninger, at gaten ble opparbeidet til minst 8 jyllandske alens bredde (ca. 4,5 meter) og at den ble gjort best mulig tilgjengelig for hest og vogn. Dessuten ble hver enkelt huseier pålagt ansvaret for å holde gaten vedlike utenfor sin eiendom.

Effektivitet og påpasselighet har åpenbart vært blant amtmann Berghs mange dyder.

Som om ikke alle de offisielle arbeidsoppgaver var nok, ble amtmannens knappe fritid også fylt av tallrike interesser og hobbyer. Registreringen av hans bo avslører at hans interesseområde spendte over naturvidenskap, teknikk og geografi. Han studerte matematikk og mineralogi, var en ivrig stensamler og hadde utstyr for stensliping. Biblioteket omfattet latinsk, italiensk, hollandsk, tysk, fransk, engelsk og dansk litteratur. Dessuten en stor mengde kart, bl.a. et selvtegnet kart over Norge. For kuriositetens skyld bør nevnes at i boet var også oppført «10 Høns hvoriblandt 3 Haner», hvilket forteller at den allsidige amtmann også drev med hønsehold. Noe som slett ikke var vanlig på den tid.

Amtmann Christian Berghs økonomiske etterlatenskaper var derimot et bedrøvelig kapittel. Kreditorer fra nær og fjern sto nærmest i kø for å få dekket sine tilgodehavende. Eiendommen i sentrum var pantsatt til over mønet til Herman Leopoldus på Bjørntvedt. De samlede aktiva ble taksert til 1121 rdl., men tre etterfølgende auksjoner innbrakte ikke mer enn 731 rdl. og 5 skilling. Blant aktiva var forøvrig også verdipapirer, hvor amtmannen selv hadde penger til gode, men aldri hadde gjort krav om å få sine tilgodehavende utbetalt. Sannsynligvis er den karakteristikken som prost J. L. Qvisling gir av Christian Bergh i sin bygdebok om Gjerpen dekkende:

«Han har antagelig været, som ikke saa sjælden er tilfælde: letsindig til at stifte gjæld og overbærende med at indfordre tilgodehavende.»

Men 1700-tallets ubestridt største porsgrunnspatriot var han utvilsomt, amtmann Christian Bergh. Og med et slikt aktivum hvilende over sitt minne er han sine to oppkalte gater vel fortjent!