Porsgrunns-hus i strek og tekst

av Trond Eide/Jahn Jahnsen

Ved byjubileet i 1957 var det fortsatt liten grunn til å trekke denne påstand i tvil.

Det som har skjedd med bebyggelsen etter denne tid, er imidlertid bekymringsfullt. Hele det gamle bysenter, både på Østsiden og Vestsiden har gjennomgått en total forvandling under en saneringsbølge som ennå synes å rulle videre.

Derfor vil vi trå noen skritt utenfor våre egne gjerder på Museumstomta og presentere noen av de områder og enkeltstående bygninger av edel kvalitet, som fortsatt er tilbake.

Vi har valgt å ta for oss hus fra ulike tidsepokers og forsøke å gjengi noen trekk som kjennetegner de stilarter som de representerer.

Jønholtgårdene

Å skille øvre og nedre Jønholts historie er ingen enkel oppgave. Det er vel heller ikke riktig å skille to historier som henger så nøye sammen, men likevel kan det være på sin plass å forsøke å rydde litt opp i uklarhetene omkring disse to praktfulle gårdenes fortid.

Navnet Jønholt peker hen mot en tid da man utvant jern av myrer her i landet.

Jønholt nevnes som en selvstendig gård i middelalderen, og tilhørte kongen frem til begynnelsen av 1600 tallet. Etter tradisjonen har Bjørntvedt vært regnet som byens «modergård», men dette er sannsyligvis feil, ettersom «tvedt» betyr utskilt part. Øvre Jønholt gård er altså den eldste gården på Østsiden, og det var under denne gården øya Porsgrunn (Frednesøya) lå, og som senere ga byen sitt navn.

Det antas at Nedre Jønholt Gård er skilt ut på slutten av 1700 tallet som borger- eller embedsmannsbolig. Skjebnen villedet slik at jordbruk etterhvert kastet mindre av seg enn handel og statlige embeder. Det er vel kanskje grunnen til at Nedre Jønholt har en mer prangende hovedbygning enn Øvre. Øvre Jønholt må imidlertid sies å være fullt på høyde når det gjelder håndverkskvaliteten.

Begge gårdene bærer preg av solid håndverk og den vakre stil fra ca. 1800, som vi en gang hadde så mange representanter for i Porsgrunn.

I en lang periode har også gården Skrukkerød ligget under Jønholt til den ble fraskilt i 1811.

På Skrukkerød har det i gammel tid vært drevet mange slags virksomheter. Her har vært både smie og kverndrift, og på slutten av forrige århundre ble det brent kalk her (forløper til kalkovnen).

Tolbodgaten 13

Det vakre huset i Toldbodgaten 13 ble sannsynligvis bygget i slutten av 1860-årene. Eiendommen er i alle fall skilt ut fra Frednes i 1866. Huset ble bygget av overtoldbetjent Lund, som bodde der til sin død i 1897.

Det er en sjeldent fin senempirebygning, og det er lett å se at det må ha vært en innbringende forretning å være toller i forrige århundre.

Huset har høye vinduer med halvsøyleomramning, laftekasser med fyllinger, og to fine, kvartsirkelformede vinduer i annen etasje. Litt pussig er det med det avsneiede hjørnet, som etter alt å dømme har vært der fra begynnelsen av. Vanligvis ble slike hjørner laget for å få en overtekket inngang, men det er ingenting som tyder på at det har vært inngang her på dette huset.

Ligaten

Ligaten er et av byens eldste boligstrøk. Mye av bebyggelsen her skal være fra begynnelsen av 1700 tallet. Gaten var i gammel tid hovedinnfartsåren til Porsgrunn over Lanner fra Farris.

En annen side av Ligatas spennende historie er knyttet til Tamburplassen, en militærleir som lå på sletta under Borgeåsen, og som nok i stor grad har bidratt til at brennerier, vertshus og annen forlystelse har hatt en stor utbredelse i sin tid.

Ikke rart at vognmennene døpte sin vegstubb for «Ny ork» - etter å ha passert, og kanskje avlagt et besøk her og der i denne fristelsens gate. Men det var altså den gang.

Ligata er en av de ytterst få gatene i Porsgrunn hvor husene er bygget vegg i vegg, og til tross for ytre forandringer har den beholdt en del av sin sjarme.

Storgaten 191 - Funnemarkgården

Den første kjente eier het Christopher Andersen, og eide gården i 1726. Den eldste delen av gården er ganske sikkert fra denne tiden, og kanskje eldre. Det fortelles nemlig at da en av gårdens eiere, Michael Kruuse, på slutten av 1700 tallet foretok en større ombygning, ble kledningen tatt av den gamle delen av huset. Da ble det oppdaget at den eldste delen av huset var en liten stue mot gaten, som opprinnelig hadde hatt små vinduer, som sto høyt oppe på veggen.

Dette er jo et svært gammelt trekk i arkitekturhistorien, og peker hen mot middelalderens byggeskikk.

Det var forøvrig i den nevte Kruuses tid det store treet på sørsiden ble plantet, nærmere bestemt i 1774.

Gården fikk antagelig sitt nåværende utseende i Ellef Funnemarks tid, omkring midten av forrige århundre.

Storgaten 169 - Skoegården

Denne eiendommen skal være skilt ut så tidlig som i 1709. Hvor gammel den eldste delen av gården er, er ikke godt å si. Man rev ikke hus med maskiner i gamle dager. Man brukte som regel det beste fra det gamle huset om igjen, eller det gamle huset ble bygget på - til tider ganske omfattende.

«Skoegården» - slik den fremstår i dag - er en typisk empirebygning. Empiretiden hadde steinarkitekturen som forbilde, og vi kan på Skoegården se både hjørnesteiner og liggende, bredt panel som skal illudere massive steinblokker.

Gården har stått og forfalt en del år, men er egentlig en vakker gammel bygning som fortjener rehabilitering.

Storgaten 222 - «Apotekergården»

Gården skal være bygget for apoteker Mülertz i 1807, og apoteket holdt til her fra 1808 til 1826.

Hva apotekerdriften omfattet i gamle dager, kan vi få en anelse om når vi leser papirene fra 1826. Da selger apoteker Trosdal til Jacob Ottesen «Gaarden med Brændeviinsbrænderi og inventar». Det skulle man satt på et skjøte idag!

Gården er nå under restaurasjon, så vi vil også i framtiden kunne glede oss over denne oasen midt mellom asfalt og jernbaneskinner.

Olavsgate 17 - Den katolske prestegård

Fra gammelt av har det vært en liten husmannsplass her, men denne var så liten at takstnemnda i 1817 ikke ville sette noen verdi på huset.

I 1843 kjøpte den driftige fergemannen, Jens Johnsen, eiendommen. Det er han som har bygget det lille huset som ligger der i dag. Han bygget også «Ahlboms gård» som lå i Storgaten 111.

Eiendommen holdes plettfritt ved like av den katolske menigheten, og tjener som bolig og kontor for presten. Bryggerhusbygningen inneholder gjesterom og undervisningsrom.

Klyvegaten 9 - «Persegården»

Persegården - bedre kjent som Dr. Moes hus - skal være bygget i 1814 for skipper Halvor Niels Pedersen. En gang lå huset idyllisk til med vakre bjerker foran og en grønn skråning ned mot Klyvebekken. Langs bekken blomstret bekkeblom, og hestene til «vognmann Persen» pleide å beite her.

I dag ligger den majestetiske bygningen nesten midt oppe i en kjempemessig trafikkmaskin, men danner sammen med Vestsiden kirke og et par andre mindre hus de myke linjer som er igjen sentralt på Vestsiden.

Vestregate 46 - Wrightegården

Wrightegården skal visstnok være bygget i 1776 for Peter Wright. Det kan naturligvis også være tilfelle, men slik bygningen i dag fremstår, må den sies å være en ren empirebygning.

Hvis vi antar at gården er så gammel som det fortelles, må den være nokså omfattende ombygd omkring 1820-30.

Huset har da sannsyligvis vært en del smalere, og med skarpere takvinkel og stående panel. Gården er godt vedlikeholdt, og reprensenterer en epoke vi ikke har for mange representanter fra i byen vår.

mangler s. 54-

Porsgrunn bymuseum, s. 54:

<!-- s. 54: -->

Vestregate - «Gretagården»

«Gretagården» i Vestregate (Bybakken) er en vakker representant for den såkalte blondearkitekturen. Og samtidig har den så mye av empiretidens strenghet over seg, at den slett ikke virker som noe «konditoriverk».

Gårdens solide dimensjonering og vakre fargesetting gjør den til en pryd for hele Vestsiden.

I denne gården drev slekten Andersen i generasjoner «vognmandsforretning og skydsstation». Sannsyligvis fikk gården sitt nåværende utseende i denne slektens eie antagelig omkring midten av forrige århundre.

- Gården er nettopp ferdig restaurert, og dermed sikret også for kommende generasjoner.

Skiensgate 10

Skiensgate 10 skal være skilt ut fra Borgestad i 1813. Sannsyligvis ble det da bygget bare ei lita stue på eiendommen. Huset er nemlig sammensatt av to eller tre små tømrer.

Det blir solgt til Gunder A. Tufte i 1836 for 100 Spd., mens branntaksten i 1843 lød på 440 Spd. Det er derfor sannsynlig at huset ble påbygget omkring 1840.

Huset ble sannsyligvis igjen ombygget omkring 1870. Trolig ble det da bygget opp i halvannen etasje, og gitt den detaljeringen det har i dag.

Huset er nylig resaurert, og det er blitt en usedvanlig vakker liten eiendom.

Storgaten 151 - Apoteket

Eiendommen ble skilt ut i 1850 fra Sømoegården, og etter husets utseende å dømme, må det være bygget like etter.

Gården ble imidlertid påbygget i slutten av forrige århundre, sannsynligvis av apoteker Rode.

Med sine store, hele vinduer presenterer ikke bygningen seg lenger så vakkert som den engang gjorde.

Det har lenge hersket usikkerhet om planer for apotekerkvartalet, bl.a. om her skal bygges nytt administrasjonsbygg for kommunen. Hva det blir til er ennå uvisst, men Apoteket har alltid vært godt vedlikeholdt, og kan uten store vanskeligheter restaureres.

Storgaten 174

Den store vakre kjøpmannsgården i Storgaten 174 ble bygget av C. T. Vauvert etter brannen ved Osebro i 1865.

Denne gården må vel samlet være byens største trebygning. Den er også en del av de ytterst få forretningsgårdene som ikke har fått forandret sin førsteetasje av utradisjonelle materialer og store glassflater.

Til tross for manglende vedlikehold, er bygningen fremdeles i ganske god stand. Dersom den ble restaurert, ville den bli en pryd for byen.

Kirkebakken 1

Dette er kanskje en av byen flotteste forretningsgårder, til tross for at den slett ikke er av de største.

Den er bygget i 1867 for firmaet Friis & Co.

Her holdt Porsgrunns første kino, Kveldssol, til, og Simon Bakke hadde i mange år forretning her.

På gamle fotografier kan vi se at den store arken midt på huset er bygget til siden. Litt artig er det å kaste et blikk opp på pipa. Som ellers er det gjort så megen flid at den er murt åttekantet.

Bygningen er i meget god stand, og den er vel uten sammenligning byens mest detaljrike trebygning.

Storgaten 155 - «Sømoegården»

Denne eiendommen strakte seg på begynnelsen av 1700 tallet fra Osebro og helt dit hvor Skolegaten kommer ut idag.

Gården var da - som så mange andre av de gamle gårdene i Storgaten - kombinert bondegård og bygård. Ettersom byen vokste, ble gårdene etter hvert rendyrkede bygårder, og omkring midten av forrige århundre ble nesten alle tomtene skilt fra Sømoegården, og til slutt falt også den gamle gården selv.

Den ble revet av kjøpman Anton Hansen, som bygde det huset som står der i dag. Det ble delvis bygget av det gamle tømmeret.

Det er en sjeldent detaljrik bygning, og det fine håndverket røper at det var en velbeslått byggherre så vel som dyktige fagfolk som i sin tid formet bygningen.

Raschebakken 13 - «Østerlid»

«Østerlid» er en av Porsgrunns ytterst få sveitservillaer, og et praktfullt stykke håndverk, bygget av skipstømmer.

Sveitservillaene fikk aldri noen stor utbredelse i Porsgrunn. Det har sannsyligvis sin årsak i at på denne tiden var Porsgrunn inne i en omforming fra å være en handels- og trelastby som gradvis mistet sitt næringsgrunnlag, til å bli et industrisentrum.

«Østerlid» ble bygget for Finn C. Knudsen i 1897 som bryllupsgave fra faren, Jørgen C. Knudsen. Med sine høye vinduer, skifertekkede tak, fine brystningspaneler, løvskjærte rekker og vakre interiører, står den ikke så meget tilbake for modergården, Øvre Frednes.

Østerlid er en sjeldent fin representant for byggeskikken i slutten av forrige århundre.

Storgaten 117 - «Heimen»

Til tross fra at «Heimen» har gjennomgått en del forandringer siden den ble bygget, har den fremdeles mye av sin gamle fornemhet i behold.

Den har originalpanelet i behold i annen etasje. Der er det også praktfulle vindusomramninger, men vinduene er skiftet.

I gamle dager var det balkong på hjørnet, og et høyt skifertekket spir med smijernskrummelurer over.

Heimen er fremdeles i god stand, og danner en naturlig og god vegg i Meieritorget. Gården huser flere gode forretninger, og bør være sikret en fremtid.

Storgaten 115 - «Meierigården»

Etter at Telegrafgården brant ned 14. mai 1899, ble det bygget en ny gård på eiendommen, som sto ferdig i 1901.

Meierigården har alltid vært betraktet som en overmåte vakker bygning - en av byens stoltheter.

Det er ganske pussig når man tar i betraktning at den er bygget i den epoken som vel må kunne betraktes som arkitekturhistoriens mest omdiskuterte - «Den nye tid».

Gården har et typisk jugendpreg, samtidig som det vel nesten ikke finnes den stilart som ikke er representert i bygningen. Allikevel er vel alle Porsgrunnsfolk glade i Meierigården og dens frodighet.

Norrønagaten 26 - verkseier Reims bolig

Christian Jeremiassen Reim var sønn av den kjente Porsgrunnsreder Johan Jeremiassen. Han satset friskt, og kjøpte Porsgrunds Mek. Værksted i 1899 - bare 26 år gammel! Værkstedet hadde da vært drevet i mange år av et interessentselskap, hvor blant annet Gunnar Knudsen var med, uten nevneverdig suksess. Men den unge verkseieren fikk altså hjulene til å svive.

Før 1920 hørte Reims eiendom til Solum, men fra 1917 drev han så lønnsomt, at dette var av avgjørende betydning for at Porsgrunn Kommune ble utvidet. Man trengte de skattepengene man kunne få.

Reims bolig er et typisk «jobbetidshus», selv om det - med sin strenge majestetiske form og vakre mansardtak - er vakrere enn de fleste, med utsøkte detaljer.

Huset er meget velholdt, og brukes i dag som kontorbygning for rederiet A/S Dione.