Fra de svunne dager på Kjølnes gård

Aallehaven. Da man hadde kuer i Porsgrunn.
Chr. Paus og tante Mette. Spøkelseshistorier.

Når man festet i gamle dager. Gården skal gjenreises.

Byens omegn er i disse dager blitt en storgård mindre - i gård ble det lagt siste hånd på nedrivingen av gamle Kjølnes gård. Den var jo i det siste ikke særlig staselig, men engang har den vært  en riktig stilfull gård, en berømmelig gård hvor fornemme folk holdt stort hus. Når et slikt byggverk jevnes med jorden kan det kanskje passe å fortelle litt om det gamle herresetes historie.

Stedet skal opprinnelig ha hett Aallehaven og ha tilhørt Nils Aall som bodde der for sin fornøyelses skyld. Det var i de tider alminnelig at rike folk hadde en slik hage på landet hvor de kunne oppholde seg når været var pent og det forøvrig behaget dem.

En av dem som mann vet tidligst eiet Kjølnes-gården etter at den nå nedrevne gård var satt opp var kammerherre Severin Løvenskjold. Han brukte stedet til fast sommeroppholdssted, mens han ellers bodde i den kjente Kammerherregården, som for ikke mange år siden stod der hvor Porsgrunn Rådhus er nå.

Han drev som folket flest i de tider med gårdsbruk og hadde mange kuer. Disse ble hver vår drevet over til Kjølnes for å gå på beite der til de igjen om høsten ble satt på hovedgårdens fjøs. Kuene passerte på denne tur Storgaten over Osebro og bort til Kjølnes langs Kjølnes gaten eller  Fegaten som den også ble kalt. Kammerherre Løvenskjold døde 1818. Han var gift med Benedikte Aall en datter av Nils Aall, hun var død 1813. Det er ikke usannsynlig at Løvenskjold fikk Kjølnes som medgift med sin kone.

Løvenskjold og hans madame førte et stort hus og hadde mange gjester. Dette gjorde at det stod glans av Kjølnes gård og at man så opp til dets beboere med ærbødighet.

Hagen som var særlig vakker som den lå der i terrasser i skråningen ned mot vannet. I dens nordkant var det en berømt Nøttetre Allé.

I april 1816 kjøpte Christian Paus Kjølnes for 20.000 Riksbankdaler av Fredrik Løvenskjold en sønn av kammerherre Løvenskjold og en bror av Eidsvollsmannen med samme navn. Paus kjøpte ved den samme anledning Aallehaugen, Thuehaugen og en del av øvre Sølie for 3350 spesidaler.

Det ble straks meget livlig på Kjølnes og det fortelles mange historier og livet der fra tiden utover. Til å begynne med hadde Paus bare to kuer, men arbeidet seg fram til ikke bare en stor besetning, men til å bli en rik man, med årene drev han det opp i å ha - sies det - 100 kuer og 8 hester. Dessuten hadde han bestandig mange okser. De ble tildels benyttet som trekkdyr og fikk ofte dra treskemaskinen.

Paus var på mange måter en underlig mann, som skilte seg noe ut fra andre. Han var stolt og ikke så lite forfengelig. Når han skulle være i storpuds bar han noe som ble kalt "kappekavaj" en drakt med mange knapper utenpå hverandre og som ga ham et majestetisk utseende. Meget pussig var hans iver etter å spinne og strikke, akkurat som et annet kvinnfolk. Det var hans svakhet eller lettere sagt hans styrke. Det drev han på med hele dagen både tidlig og sent. Han var da gjerne i et værelse utenfor kjøkkenet eller også på staburstrappen. Han var ikke lenge om å strikke en lang strømpe og han drev det så vidt at han omtrent utelukket gikk med klær han selv hadde spunnet garnet til.

Om Paus' søster som ble kalt "tante Mette" gikk det ry om vinden om. Hun var bekjent for sitt utpregede gemytt og for å være styggelig sint.

Hun var slik en ren "busemann" for omegns barn. Å erte henne var en av Paus' fornøyelser og da lo han riktig skadefro. Å få henne riktig sint og i harnisk lykkes på en fortreffelig måte når han kunne puffe en guttunge mot døren hennes så han ramlet inn i værelset. Han brukte derfor enhver leilighet til å gjøre denne strek. Ungen kom da ut igjen med en viss fart og fikk gjerne noen kraftige gloser med på veien.

"Tante Mette" hadde en forferdelig stemme og man hørte henne viden om og over hele byen når hun stod ute på tunet og f.eks. ropte hjem til middag.

Som et besynderlig trekk nevnes fra hennes begravelse at da følget kom ned i Langbakken stanset plutselig hestene opp. Hvorfor? De hadde da ofte gått den samme vei med likvognen uten noensinne å protestere.

Apropos likvogn. Paus eide den første ordentlige likvogn som fantes i omegn. Den ble leiet ut til hele byen inntil det kom andre som også hadde.

Enhver gammel herregård har gjerne et spøkelse, og det var det også på Kjølnes. Det kan vel ikke forundre etter det som er fortalt at folk påstod at "tante Mette" opptrådte i stuene på Kjølnes også etter sin død. I midnattstimen så man henne gjerne sitte og snurre på en rokk, og hun hadde fått en hvit kappe på seg.

Paus var gift med en prestedatter fra Hadeland, som vist hadde mange penger. Hun levde mere rolig og tilbaketrukket og det er mindre å fortelle om henne. Det fortelles dog en spøkelseshistorie i forbindelse med hennes far. Han skulle være sett nede på Kjølnes lenge etter at han var død.

Porsgrunn fikk i de dager mye av sin melk fra Kjølnesgården. Paus hadde i den første tiden to piker til å bære den rundt i byen i store spann. Enhver som skulle ha, møtte opp da og tok det han skulle ha. Man stolte på folks ærlighet i den tiden. Senere da melkeomsetningen ble større måtte hver gå til Kjølnes og hente det de skulle ha.

To søstre av Paus giftet seg til Løvenskjold navnet. Og når disse med sine menn kom på besøk var det stor stas på Kjølnes. Fra hoveddøren og ned til vannet hvor de steg i land var det således lagt tepper, som var overstrødd med roser.
I 1881 ble Kjølnes gården skjøtet til Severin Paus for 29.600,- kr. og i 1906 solgte enken den til Gjerpen kommune for 70.000,- kr. Kommunen lot gården utparsellere i småstykker. Hans Bekkevald kjøpte hovedgården og en del av jorden og nå har Hanna Jensen kjøpt hovedgården. Den er som sagt revet ned, men skal gjenreises. Den gamle arkitektur vil dog mest mulig bli bevart i det Arkitekt Børve har levert tegning og har tilsyn med oppførelsen. Den revne gård var antagelig ca. 150 år gammel. - - -

   (Uten signatur)