Fra: «En blodigle er vakrere enn en streikebryter».
Samorganisasjonens historie i Porsgrunn og omegn
Det er vanlig å datere fagorganisasjonens historie i Norge til 1872, da typografene danna den første foreningen i Oslo. Porsgrunn kom ikke spesielt tidlig med, og de første forsøkene på fagorganisering skriver seg fra 1880-åra. I historia til Skien Grafiske Forening, «100 år i Gutenbergs fotspor», står det at det ble gjort to forsøk på å danne forening for typografer i Porsgrunn på 1880-tallet, men at foreningene rasket ble underlagt Skiensavdelingen. I 1898 ble det stifta en forening som fikk lenger levetid, men det er usikkert om den klarte å holde det gående i alle år fram til stabile organisasjonsforhold oppstod.
Ett av de første forsøkene på fagorganisering ble foretatt av stuere og laere i 1889. Forsøket ga ikke noe varig resultat, og foreningen døde ut etter kort tid. I 1896 lykkes det likevel for disse gruppene å få i gang en organisasjon som holdt, og Porsgrunds Stuer- og Laerforening, som i 1929 ble reorganisert til Porsgrunn og Omegns Stuerforening, og fortsatt består, kan regnes som byens eldste fagforening.
I forbindelse med en streik stifta arbeiderne ved Porsgrunds mekaniske Verksted en fagforening i 1892, men heller ikke den fikk lang levetid. Men da Jern- og Metallarbeiderforbundet fikk sin stedlige avdeling i 1904 var det «værstefolka» som igjen tok initiativet.
I mange yrkesgrupper i ble organisajonstanken vekka i løpet av 1890-tallet. Ikke alle organisasjonsdannelsene var fagforeninger i moderne forstand. Flere foreninger var en blanding av interesseforeninger, opplysningsorganisasjoner og selskapsklubber. I noen foreninger var også arbeidsledere og baser med, som for eksempel stuerne i Stuer- og Laerforeningen.
I Porsgrunds Arbeiderforening, som fortsatt eksisterte, var det velstående borgere som satt i ledelsen, men også mange håndtverkere og arbeidere som utgjorde medlemmsmassen. Porsgrunds Arbeiderforening var stifta helt tilbake i 1870 av personer som kom til å sympatisere med partiet Venstre. Etter århundreskiftet skifta foreningen karakter innslaget av håndtverkere ble større.
I tillegg til Porsgrunds Arbeiderforening eksisterte det fra før århundreskiftet en egen arbeiderforening for Borge og Osebakken. Da Porsgrunn Arbeiderparti ble stifta i 1903, slutta denne foreningen seg kollektivt til det nye partiet.
Arbeiderforeningen «Fremad» var også av eldre opprinnelse. Foreningen kalla seg seinere også «tømmermandsforening», og det må antas at den blant annet bestod av skipstømmermenn fra de mange treskuteverftene i byen. I Grenmar fra 4. desember 1899 står det i en notis at foreningen vil gå til skipsrederne og kreve at arbeidet som nattvakt under kjølhaling, på grunn av sikkerheten, skulle bestå av to mann, og ikke en, og at betalingen skal økes til kr. 4,-. I tillegg forberedte foreningen en julefest for medlemmene.
Det ser ut som om opprettelsen av Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (AFL) i 1899 kan ha hatt utløsende virkning for fagorganisasjonen i Porsgrunn. Avisa «Grenmar» melder om 3 foreningsdannelser dette året. Den 27. februar meldes det at en Forening av «Bjelkehuggere og Pladsarbeiderne» forberedes, at det er verva ca. 40 medlemmer og at foreningen også skal være åpen for dagarbeiderne på sagbrukstomtene.
Den 20 april skrev Grenmar at «Hustømmermænd og Snedkere» dagen i forveien hadde «sammenkaldt til et Møde i Sjømandshjemmet for at drøfte Spørgsmaalet om Dannelse af en Fagforening,». Ca. 20 tømmermenn og snekkere var møtt fram, og en komite bestående av Karl Lind, Karl Solli, Martin Johnsen og Nils Opsund skulle utarbeide lover for foreningen.
Den 14. mai ble Skræddersvendenes Forening stifta på et møte hvor 15 var til stede. Forslaget til lover var henta fra en tilsvarende forening i Skien. På det konstituerende møtet forelå det en lønnstariff som allerede var underskrevet av «samtlige Byens Mestere»! Som formann ble R. Wester valgt og som kasserer Waldemar Klingberg. Viseformann ble Joakim Andersen og sekretær Daniel Jensen.
På et medlemsmøte 16. oktober beslutta foreningen å melde seg inn i «Landsforbundet» - og en må gå ut fra at det er Bekledningsforbundet som menes.
En notis i Grenmar 18. april viser at også skomakersvennene i 1899 hadde sin organisasjon i byen. På et «ordinært møte af Porsgrunds Skotøiarbeidere» ble det stilt krav om 15 prosent lønnstillegg overfor «samtlige Skomagermestere». Kravet ble begrunna i den «Opgang der paagaar i alle Bransjer» og den lange arbeidstida i skomakerfaget:
«Vore Krav sker ikke af Misundelse over Mesterens Avance; thi den er visstnok ikke større end den nu kan taales; men det maa vel forsøges med lidt Forhøielse i Skotøipriserne.»
Fra seinere omtale framgår det at også Bakersvennenes Forening ble stifta i 1899. En av grunnleggerne var Lars Andersen som seinere i en årrekke ble Arbeiderpartiets fremste leder i byen. Denne forening fikk et langt liv og eksisterte helt fram til 1960-åra.
I følge Joh. N. Tønnessen i «Porsgrunns historie» danna murerne sin første fagforening i 1903. I tillegg til disse fikk bokbinderne tidlig en forening, men når foreningen kom i gang er ikke kjent. Formernes fagforening må også nevnes. Den ble invitert til 1. mai arrangementet i 1909, og må altså være stifta før dette tidspunktet. Det var de faglærte støperiarbeiderne ved Porsgrund mekaniske Verksted som danna denne foreningen.
De første fagforeningene i Porsgrunn ble stifta før partiet, som ble grunnlagt høsten 1903. Porsgrunnspartiet regnes likevel som det eldste av partilaga i Telemark. Det tidligste forsøket på å danne en sosialdemokratisk foreninger ble foretatt i Skien nesten 20 år før, men endte med nedleggelse etter kort tid. Seinere ble det gjort flere forsøk på å danne partiforeninger og sosialdemokratiske ungdomslag, men 1903 markerer altså den første varige partidannelsen i fylket.
De første åra etter 1903 var ei grotid for arbeiderbevegelsen i byen. I 1904 ble første mai feira med stor stor tilslutning. Høsten 1904 stilte partiet opp i sitt første kommunevalg og fikk 3 representanter inn i bystyret. Samme høsten gikk medlemmene i Porsgrunn i gang med å utgi ei avis med navnet «Gå På», et organ som ble utvida til gjelde hele fylket og som må sees som en forløper for Bratsberg-Demokraten som kom ut fra 1908. Alfred Aakermann, som var oppvokst på Moldhaugen og en av partistifterne, skriver om en politisk vekkelse for arbeiderbevegelsen i byen i 1905:
«Der gikk i det år en vækkelse over distriktet. De første agitasjonsturneer var gaat av stabelen med Torgeir Vraa og Hans Berntsen som talere; den første for omkring netop i krisedagene i 1905 og gav omvendelse til alle som hadde det behov. Også Randolf Arnesen var paafærde for at hverve proselyter til ungdomsforbundet. Fra agitasjonsfærden skrev «-geir», at det var ulike lettere at arbeide for socialismen i høireredet Porsgrund end f. eks. i frihetsbyen Skien.»
To ungdomslag knytta til Arbeiderpartiet var i virksomhet i Porsgrunn i 1905. Foruten Porsgrunn sosialdemokratiske Ungdomslag med tilhold i Porsgrunds Arbeiderforeningens lokale, var det et aktivt ungdomslag som kalte seg «Solglimt», og som hadde arva lokalet til Borge og Osebakken Arbeiderforening. Laget ble leda av Joh. Svendsen, som seinere ble avløst av Hans Solli.
I «Solglimt»s lokale holdt Norges sosialdemokratiske Ungdomsforbund landsmøte i 1906, og i tilknytning til landsmøtet ble det holdt et friluftsstevne på St. Hansåsen hvor Adam Egede Nissen talte. I følge Eivind Reiersen, som var fra Solum og en av partiets veteraner i Telemark, var det et storslått arrangement med flere tusen ungdommer og interesserte til stede:
«Dette store og vellykkede stevne satte en glans over landsmøtet som ikke kan beskrives. Alle deltakerne var besjelet av en begeistring og en kampiver som bar bud om store siere i fremtiden.»
I pioneråra var forholdet mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen nært. Det var i stor grad de samme personene som satt med tillitsvervene i de to delene av bevegelsen, og konjunkturene for partiet og fagforeningene løp parallelt. I 1908 var bølgedalen nådd, og en ny oppgang tok til. Bratsberg-Demokraten begynte å komme ut, og det ble gradvis mer liv i hele arbeiderbevegelsen.
| Utdrag (s. 7-11) fra: «En blodigle er bedre enn en streikebryter». Samorganisasjonens historie i Porsgrunn og omegn |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |