Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Hitterød og Fredheim

Gårdsnummer 73, bruksnummer 9 og 19

av Per Chr. Nagell Svendsen

Navnet «Hitterød» er muligens kommet av «Hitre-rød». Forstavelsen «hitre» betyr nærmere. I så fall har dette stedet fått sitt navn i forhold til gården Søndre Rød.

Hitterød hadde en skyld på 8 skinn og ble i 1794 solgt til Ole Tengelsen (ca. 1753-1794). Etter hans død gikk bruket over til enken, Karen Arnesdatter.

Karen Arnesdatter (ca. 1761-1828) var datter av Arne Johnsen Kjørholt. Hun giftet seg i 1797 med Niels Olsen Haugholt (ca. 1777-1824). Han var sønn av Ole Nielsen. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.

I 1826 solgte Karen Arnesdatter bruket til sin eldste sønn, Arne Olsen, for 200 spesidaler. Selgersken forbeholdt seg bruk av eiendommen for resten av sin levetid. Hennes to myndige sønner, Tengel og Erich Olssønner, samtykket i salget.

Arne Olsen (1787-1874) giftet seg i 1821 med Maren Johnsdatter Sandøen (1799-1868). I 1829 solgte han bruket videre til Anders Andersen for 500 spesidaler. Selgeren stod ansvarlig i tilfelle gården skulle bli fratatt kjøperen på grunn av odelen. Arne Olsen flyttet senere til Oksøya under Sandøya hvor han bosatte seg sammen med sin familie (senere bruksnummer 6). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Anders Andersen (1791-1875) var gift med Maren Margrethe Hansdatter (ca. 1801-1871).
Anders og Maren Margrethe hadde disse barna:

1. Anne Eline, født 1829 - død 1881.
2. Andrea, født 1831.
3. Anders, født 1832 - død 1915. Gift med Kristine Isaksdatter (ca. 1836-1902) fra Gjerpen. Bosatt på Hitterød (denne eiendommen).
4. Hans, født 1834 - død 1836.
5. Hans, født 1837 - død 1837.
6. Karen Marie, født 1838. Gift 1868 med Andreas Jensen (født ca. 1839) fra øvre Skaugen i Bamble. Sønn av Jens Mathiassen.
7. Hans, født 1840 - død 1857. «Druknet ved at falde overbord.»
8. Nikoline, født 1843. Gift 1882 med murer Jan Karl Bjørk fra Sverige.

Matrikkelen av 1838 gav Kjørholt matrikkelnummer 75. Løpenummer 183, Hitterød, med Anders Andersen som oppsitter, fikk revidert sin skyld fra 8 skinn til 1 daler og 11 skilling.

I 1865 ble det foretatt en beskrivelse av alle gårds, brukene i Eidanger. Anders Andersens bruk var da på 22¾ mål åker og dyrket eng. Ved gården var 2 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1¼ tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 1 tønne poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 24 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnehage. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til eget bruk.
Gården lå ¼ miI fra hovedveien og l/s mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Den kommisjonen som forestod herredsbeskrivelsen, foreslo å skrive ned skylden på eiendommen til 4 ort og 3 skilling.

Under folketellingen som ble avholdt samme år, bodde Anders og Maren Hitterød på bruket sammen med fire ugifte barn. Den eldste sønnen, Anders Andersen, hjalp faren med gårdsbruket.

Sammen med Hans Jakob Hvalen bygde Anders Andersen ishus og isdammer på Hitterødmyra. Fra om lag 1870 og fram til den første verdenskrigen ble det eksportert en del is derfra.

Anders Andersen døde i 1875. Bruket gikk da over til den eneste gjenlevende sønnen, Anders Andersen.

Anders Andersen (1832-1915) var gift med Kristine Isaksdatter (ca. 1836-1902) fra Gjerpen.
Anders og Kristine hadde ei datter:
Karen Marie, født 1876 - død 1958. Gift 1918 med Abraham Andersen Bårdsrød (1858-1931). Bosatt på Hitterød (denne eiendommen).

Matrikkelen av 1889 gav Kjørholt gårdsnummer 73. Løpenummer 183, Hitterød, med Anders Andersen som eier og bruker, fikk i deri samme oversikten bruksnummer 9. Skylden på eiendommen ble revidert fra 1 daler og 11 skilling til 2,29 mark.

I 1897 ble det holdt en skylddeling på bruket. Bruksnummer 13, «Hitterødbæks isforretning», ble fraskilt med en skyld på 6 øre. Eiere av denne isforretningen var ved matrikkelen av 1905 Isak J. Grønli og Peder Jacobsen. De eide også bruksnummer 14, «Hitterødbæks isforretning», som hadde en skyld på 23 øre. Dette bruket ble i 1897 skilt ut fra bruksnummer 1, Kjørholt.

Anders Andersen drev bruket fram til 1915. Det ble da overtatt av hans eneste datter, Karen Marie Andersdatter.

Karen Marie Andersdatter (1876-1958) giftet seg i 1918 med Abraham Andersen Bårdsrød (1858-1931). De tok Hitre som slektsnavn. Det var ikke noen barn i dette ekteskapet.

Abraham Andersen var første gang gift med Elise Bårdsrød. Med henne hadde han disse barna:

1. Arnt
2. Karen
3. Einar
4. Anders
5. Ellen

I 1946 ble Hitterød delt i to bruk. Olav Nikolay Nerisen kjøpte det fraskilte bruket, Fredheim (bruksnummer 19), med en skyld på 12 øre.

Olav Nikolay Nerisen (født 1919) er sønn av Amandus Nerisen og Inga Bergan. Han giftet seg i 1943 med Inger Johanne Saltbua (1919-1959). Hun var datter av Johan Serinius Carlsen.
Olav Nikolay og Inger Johanne har disse barna:

1. Vigdis, født 1944. Gift 1968 med Thomas Kverndalen (født 1942). Sønn av Harry Kverndalen. Bosatt på Heistad.
2. Laila, født 1949. Gift 1969 med Kåre Gulløy (født 1947) fra Gjerpen. Sønn av Ola Gulløy. Bosatt i Porsgrunn.
3. Inger, født 1957. Ugift.

Det ble bygd våningshus på Fredheim i 1946.

I 1948 ble bruksnummer 20, Fredheim b, fraskilt Hitterød med en skyld på 10 øre. Den gjenværende skylden på Hitterød var etter dette nedskrevet i 2,01 mark.

Karen Marie Andersen Hitre døde i 1958. Skifteskjøtet på bruket gikk to år senere til Nils Riis som bodde på Ramnes i Vestfold, for 50 000 kroner.

Nils Riis (1874-1964) var gift med Julie Sørli (1880-1962). Begge ektefellene kom fra Gjerpen.
Nils og Julie hadde disse barna:

1. Mary Kaspara, født 1899. Gift med Herman Bøhle (født 1891).
2. Anna, født 1901 - død 1932. Gift med Kristian Wenås (død 1982).
3. Hans, født 1905. Gift. Emigrerte 1926 til Canada.
4. Hjørdis, født 1908 - død 1982. Gift med Hans Fritsøe.
5. Sigrid, født 1909. Gift med Thoralf Bø. Ekteskapet oppløst.
6. Jacob, født 1911. Gift med Magnhild Jemterud fra Modum i Buskerud.
7. Aslaug, født 1913. Gift med Charles Martinsen fra Lørenskog i Akershus.
8. Isak, født 1915. Gift med Bergliot Wold fra Ramnes.
9. Abraham, født 1918. Gift med Caroline Olson fra Antwerpen i Belgia.
10. Judith, født 1919. Gift med Markus Westby (død).
11. Randi, født 1922. Gift med Torbjørn Johansen (død).
12. Inger, født 1923. Gift med Sigurd Folkvord fra Ramnes i Vestfold.
13. Kjell, født 1926. Gift med Gudrun Amundsen fra Ramnes i Vestfold.

I 1961 skjøtet Nils Riis bruket over på ei datter og en svigersønn, Mary Kaspara og Herman Bøhle. De fikk skjøte for 50 000 kroner.

Mary Kaspara Riis (født 1899) var gift med Herman Bøhle (1891-1974).
Herman og Mary Kaspara har disse barna:

1. Nils, født 1918. Gift med Helene Himberg fra Ramnes. Bosatt på Ramnes i Vestfold.
2. Amund, født 1920. Gift med Gudrun Johannesen fra Stokke. Bosatt på Ramnes i Vestfold.
3. Arnfinn, født 1922. Ugift. Bosatt på Ramnes i Vestfold.
4. Jens, født 1924. Gift med Ruth Marthinsen fra Andebu. Ekteskapet oppløst i 1973. Bosatt på Ramnes i Vestfold.
5. Anne Julie, født 1926. Gift første gang med Leif Rasmussen fra Våle i Vestfold.
   Gift andre gang med Paul Andersen fra Oslo. Bosatt i Oslo.
6. Magnhild, født 1929. Gift med Rouger Gullstrand fra Våle i Vestfold. Ekteskapet oppløst 1980. Bosatt i Tønsberg.

I 1969 ble bruksnummer 24, Haugtun, skilt ut fra Hitterød. Året etter gikk den gjenværende delen av eiendommen over til sønnen, Jens Bøhle, for 40 000 kroner.

Jens Bøhle (født 1924) var gift med Ruth Martinsen fra Andebu.
Jens og Ruth har disse barna:

1. Thor Herman, født 1948. Gift med Anne Elise Isaksen (født 1947). Bosatt på Hamar.
2. Jan, født 1952. Gift med Barbro Hernes fra Nøtterøy. Ekteskapet oppløst. Bosatt i Sverige.
3. Asle, født 1955. Gift med Elin Nygård (født 1954) fra Elverum. Bosatt på Hof i Vestfold.
4. Ragnhild, født 1958. Ugift. Bosatt i Sandvika utenfor Oslo.

Jens Bøhle driver sagbruk og høvleri på Ramnes utenfor Tønsberg.