Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Saltboden

Gårdsnummer 65, bruksnummer 7

av Per Chr. Nagell Svendsen

Under folketellingen i 1801 bodde Ole Erichsen Aas på Saltboden sammen med sin kone og deres barn. Ved siden av gårdsbruket drev husbonden som skoleholder.

Ole Erichsen (ca. 1751-1819) giftet seg i 1777 med Else Jacobsdatter Grava (1754-1810).
Ole og Else hadde disse barna:

  1. Karen, født 1779 - død 1847. Gift 1806 med Torjus Nielsen (1777-1848). Sønn av Niels Erichsen Aas. Bosatt på Ødegården under Søndre Ås (bruksnummer 9).
  2. Jacob, født 1781.
  3. Erich, født 1788 - død 1803.
  4. Nils, født 1795 - død 1795.

Senere gikk bruket over til svigersønnen, Torjus Nielsen Aas. Torjus Nielsen hadde i 1807 kjøpt Ødegården under Søndre Ås (senere bruksnummer 9). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

I 1838 utkom en fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. Her fikk Nordre Grava matrikkelnummer 66. Løpenummer 166, Saltboden, med Torjus Nielsen som eier, hadde en gammel skyld på 1 hud. Den nye skylden ble i 1838 satt til 1 daler og 20 skilling. Saltboden var på det daværende tidspunktet det største enkeltbruket under Nordre Grava.

Omkring 1840 overdrog Torjus Nielsen halvparten av bruket (løpenumer 166a) til en sønn, Niels Torjussen. I 1844 skjøtet han den andre halvparten av Saltboden, løpenummer 166b, med en skyld på 2 ort og 22 skilling over på svigersønnen, Christoffer Amundsen, for 200 spesidaler. Torjus Nielsen som bodde på Ødegården under Søndre Ås, forbeholdt seg fri bruksrett til jordstykket «Steinbrekken», fri sommerhage for sauene sine og bruksretten til halvparten av en fiskegrunn som hørte inn under Saltboden.


Niels Torjussen (1812-1848) giftet seg i 1842 med Johanne Isaksdatter (1823-1894). Hun var datter av Isach Larsen Bakke.
Niels og Johanne hadde disse barna:

  1. Torjus, født 1843.
  2. Isak, født 1845 - død 1893. Styrmann. Gift 1871 med Gunild Marie Hansdatter (født 1845). Datter av Hans Pedersen Kjørholt. Bosatt under Sundsåsen. (Se «Husmenn og festere».)
  3. Nilia, født 1848. Gift 1872 med tømmermann Nils Christian Hansen (født ca. 1845) fra Åsdaltangen i Bamble. Sønn av Hans Sivertsen.

Niels Torjussen døde i 1848. Han ble funnet død i en pram ved Bamble, står det i kirkeboken. Skiftet etter ham ble oppgjort samme år. Det viste en bruttobeholdning på 225 spesidaler, 4 ort og 8 skilling. Etter at utgiftene var betalt, var det 153 spesidaler, 2 ort og 11 skilling igjen. Selve bruket ble taksert til 200 spesidaler.

I 1849 ble løpenummer 166c, Larønningen, skilt ut fra løpenummer 166a med en skyld på 12 skilling og solgt til Halvor Christoffersen. Denne eiendommen ble sammenlagt med det senere bruksnummer 3.

Johanne Isaksdatter satt som enke i vel ti år. Hun giftet seg i 1860 med arbeidsmann Carl Hansen (1829-1913) fra Sverige. Han var bror av Adrian Hansen på Herøya og kom til Norge i 1853. En tredje bror, Oluf Bernhard Hansen, bosatte seg på Tangen ved Brevik.
Carl og Johanne hadde disse barna:

  1. Hans Jacob, født 1860. Emigrerte til Texas i USA. Gift der.
  2. Ingeborg Andrea, født 1860. Gift 1895 med enkemann Peder Amundsen (1856 - ca. 1908). Sønn av Amund Pedersen Aas. Bosatt på Kåsa under Skjelsvik (bruksnummer 4).
  3. Johan Serinius, født 1863 - død 1920. Gift med Ingeborg Olufsdatter Tangen (1879-1937). Se Saltboden (denne eiendommen).
  4. Oluf Arnt, født 1866 - død 1928. Gift med Else Marie Isaksdatter (1873-1941). Datter av Isak Jacobsen på Ødegården under Søndre Ås. Bosatt på Saltboden (denne eiendommen).

Carl Hansen overtok driften av gårdsbruket. Ved siden av arbeidet på gården drev han som fisker og var en av herredets storfiskere når det gjaldt «vadtræk» (I. C. Ramberg: «Boken om Eidanger», side 210).

Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at det bruket Carl Hansen satt som bruker av, hadde en skyld på 2 ort og 10 skilling. Gården hadde en åker og en dyrket eng på i alt 11¼ mål. Dessuten var det ¾ mål naturlig england ved gården. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Årlig utsæd av enhver sædart var på ½ tønne havre, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 8 skippund høy.
Det var 5 sauer på bruket. Sauene hadde tilstrekkelig havnehage. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til brensel og gjerdefang for eget bruk.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og ved sjøen. Bruket var tungbrukt og alminnelig godt dyrket. Eiendommen hadde 1/3 i en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å sette ned skylden på eiendommen til 1 ort og 23 skilling.

Omkring 1880 solgte Carl Hansen sin del av eiendommen til sin kones svoger, Christoffer Amundsen. Saltboden var dermed samlet på de samme hender.

Kona, Johanne Isaksdatter, døde i 1894. Senere giftet Carl Hansen seg med Kirsten Andersdatter (født 1840 i Bamble). De bodde begge på Saltboden under folketellingen i år 1900.


Christoffer Amundsen (1816-1890) var sønn av Amund Pedersen Aas. Han giftet seg i 1839 med Else Kirstine Torjusdatter Ødegaarden (1816-1880).
Christoffer og Else Kirstine hadde disse barna:

  1. Karen Marie, født 1839 - død 1915. Gift 1861 med matros Isak Jacobsen (1835 -1906). Sønn av Jacob Larsen på Kåsa under Søndre Ås. Bosatt på Ødegården under Søndre Ås (bruksnummer 9).
  2. Anne Marine, født 1842. Gift 1877 med Isak Tollefsen (født 1843). Bosatt på Herøya.
  3. Amund, født 1845 - død 1845.
  4. Amund, født 1846 - død 1877. Dampskipsfører. Forulykket ved Jomfruland med dampskipet «Skjold». Gift 1871 med Karen Sophie Olsdatter (1850-1935). Datter av Ole Christiansen Leerstang.
  5. Torjus, født 1849. Skipsfører, senere skipsreder. Gift 1886 med Karen Marie Jakobsdatter. Bosatt på Stathelle i Bamble.
  6. Else Oline, født 1852 - død 1934. Gift 1869 med skolelærer Anders Gunnuldsen (1840-1900). Sønn av Gunnuld Aslaksen på Myre under Bjørntvet. Bosatt på Myre under Bjørntvet (bruksnummer 16), senere på Flåtten (bruksnummer 1).
  7. Maren Kirstine, født 1856 - død 1889. Gift 1881 med skipstømmermann Hans Petter Isaksen (født 1858). Sønn av Isak Hansen Herøen. Bosatt på Herøya (bruksnummer 13).

Christoffer Amundsen Saltboden var politisk interessert og engasjert. Han satt i herredsstyret i fire perioder (1854-57, 1860-63).

Ved siden av gårdsbruket drev han som de andre gårdbrukerne i området, med fiske. Han drev mellom annet med laksefiske i Frierfjorden og var den første som begynte med kilenot. Dette utstyret anskaffet han seg i 1883. Fordelen med kilenota var at gamet kunne brukes både på fjellgrunn og dypt vann.

I 1858 fikk Christoffer Amundsen sammen med Nils Johnsen Wiersdalen og Anund Olsen Rød et festebrev fra Ole Petter Jacobsen Grava. Brevet gav festerne rett til å oppføre 2 sagdammer på Søndre Grava (senere bruksnummer 1). (Se mer under dette bruket.)

På slutten av 1860-tallet ble det anlagt en isforretning på Saltboden. Grunnleggere var skipsreder P. M. Petersen, bankkasserer S. K. Høegh, bakermester J. Johannessen og gårdbruker Chr. Saltboden. I 1869 begynte en med utskipning av is fra Saltboden isforretning.

Bruket som Christoffer Amundsen hadde kjøpt av sin svigerfar, var i 1865 på 13¼ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, 1/8 tønne hvete og ½ tønne poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 12 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 1 sau. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til brensel og gjerdefang for eget bruk.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og ved sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Det hørte 1/3 av en fiskegrunn med til bruket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 2 ort og 11 skilling.

Branntakst over husene på gården ble holdt i 1870. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 18 alen lang - 12 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein, hovedrør og bakerovn, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I forbindelse med forstuegangen var et bislag av bindingsverk, innkledd med bord, 3½ alen langt - 2 alen bredt - 3½ alen høyt. I bygningen var 1 jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 2 alen høy - 1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 410 spd., jernkakkelovnen 27 spd., grunnmuren 40 spd., bislaget 5 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 9½ alen langt - 8 alen bredt - 3½ alen høyt. Vedskuret ble taksert til 10 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 19½ alen lang - 10½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. I uthusbygningen var også en stall, tømret, 4-laftet, 6½ alen lang - 4½ alen bred - 3½ alen høy, innredet til 2 hester. Under bygningen grunnmur av gråstein med fehus, 19½ alen lang - 10½ alen bred - 3 alen høy, innredet til 5 kuer og hadde 1 sauefjøs. Selve uthusbygningen ble taksert til 170 spd. Grunnmuren med fehuset til 60 spd.

Det ble i 1880 holdt en skylddeling på Saltboden. Løpenummer 166d, «Stenbrækka», ble da fraskilt med en skyld på 6 skilling og solgt til byggmester Hans Christensen for 340 kroner. Denne delen ble senere lagt under Skavråker og gitt bruksnummer 5.

I henhold til kongelig resolusjon av 1886 ble det i 1889 avfattet en revidering av de gamle skyldbetegnelsene. Samtidig fikk gårdsbrukene i Eidanger nye gårds- og bruksnumre. Løpenummer 166a og b, Saltboden, fikk bruksnummer 7 under gårdsnummer 65, Nordre Grava. Skylden på bruket ble revidert fra 1 daler og 2 skilling til 2,34 mark.

Da Christoffer Amundsen døde i 1890, overtok en sønn, Torjus Christoffersen, bruket. Torjus Christoffersen var skipsfører og kjøpte seg senere parter i flere skuter. Han bosatte seg på Stathelle i Bamble. Bruket på Saltboden leide han bort til Hans Andreas Karlsen.


Hans Andreas Karlsen bodde på Saltboden under folketellingen som ble avholdt i år 1900. I 1915 overtok han farsgården, Ødegården (bruksnummer 5), og flyttet dit. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Saltboden ble senere solgt til Nils Hansen Sølverød. I 1910 ble det holdt en skylddeling på eiendommen. Bruksnummer 10, «Kaasene», ble fraskilt med en skyld på 39 øre. Saltboden hadde etter dette en gjenværende skyld på 1,95 mark.

I 1913 ble bruket solgt til Oluf Arnt og Johan Serinius Carlsen. De var sønner av en tidligere deleier av Saltboden, Carl Hansen. Nils H. Sølverød flyttet til Østre Tveten under Nordre Tveten (bruksnummer 6). Denne eiendommen hadde han kjøpt i 1911. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)


Oluf Arnt Carlsen (1866-1928) var gift med Else Marie Isaksdatter (1873-1941).
Oluf Arnt og Else Marie hadde disse barna:

  1. Karen, født 1906. Gift med kaptein Hans Kristian Karlsen (født 1902). Sønn av Hans Andreas Karlsen på Ødegården under Nordre Grava. Bosatt på Tollnes i Solum.
  2. Anna, født 1908. Gift 1944 med Ragnvald Bergsvann (født 1913). Sønn av Hans Edvard Halvorsen. Bosatt på Sortebogen i Bamble.
  3. Johanne, født 1910. Gift første gang med Alfred Amundsen fra Brevik.
    Gift andre gang med Gunnulf Berge (født 1912) fra Lunde i Telemark. Bosatt på Nordagutu i Sauherad.
  4. Karl Martinius, født 1912. Gift 1944 med Ingeborg Knutsen (født 1917). Bosatt på Saltboden (denne eiendommen).

Johan Serinius Carlsen (1863-1920) var gift med Ingeborg Olufsdatter Tangen (1879-1937).
Johan Serinius og Ingeborg hadde disse barna:

  1. Ingeborg Jakoba, født 1904 - død 1965. Gift 1935 med Olav Sørensen (født 1905). Sønn av Søren Olsen og Karoline Ås i Gjerpen. Bosatt på Solhaug (bruksnummer 13).
  2. Karla, født 1916. Gift 1947 med Harald Wingård (1915-1977) fra Rjukan. Bosatt i Bergsbygda.
  3. Anne, født 1917. Gift 1939 med Ragnvald Gjertsen (født 1911) fra Langesund i Bamble. Bosatt på Heistad, senere i Brevik.
  4. Inger Johanne, født 1919 - død 1959. Gift 1943 med Olav Nikolay Nerisen (født 1919) fra Heistad. Sønn av Amandus Nerisen. Bosatt på Fredheim under Kjørholt (bruksnummer 19).

I 1932 ble Saltboden delt i to bruk. Det fraskilte bruket, Solhaug, fikk bruksnummer 13 og en skyld på 97 øre. Solhaug var den delen av Saltboden hvor Johan Serinius Carlsen bodde sammen med sin familie.

Hovedbruket med en gjenværende skyld på 98 øre, ble i 1941 overtatt av Oluf Arnt Carlsens sønn, Karl Martinius Saltboden, for 7000 kroner. Dette skjøtet ble datert 3. november og dagbokført en uke senere.


Karl Martinius Saltboden (født 1912) giftet seg i 1944 med Ingeborg Knutsen (født 1917).
Karl Martinius og Ingeborg har disse barna:

  1. Bjørn, født 1945
  2. Einar, født 1949
  3. Kari, født 1954

I 1942 ble det opprettet en grunnkontrakt om rett for Norges fyrvesen til å sette opp og holde ved like ett fyrlampehus på denne eiendomen mot en avgift på 400 kroner. Denne kontrakten ble datert 5. februar dette året.

Det dyrkede jordbruksarealet bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 10 dekar (sandmold), mens den produktive skogen var på 60 dekar. På bruket var det 1 hest, 1 ku, 1 gris, 2 sauer og 30 høner.

Våningshuset på gården er fra 1830-årene. Det ble modernisert i 1946. Takformen er bevart også etter ombyggingen, mens vinduene ble slått sammen til lave og brede former. Uthusene ble bygd omkring 1830.

Utdrag (s. 480-484) fra:
Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen