Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Under folketellingen i 1801 bodde det to familier på Skrapeklev. Stian Hansen var gårdbruker, mens Johannes Alfsen var husmann uten jord. Skylden på Skrapeklev var satt til 3 huder.
I 1805 skjøtet Stian Hansen gården over på en svigersønn, Ole Larsen, for 550 riksdaler. Selgeren forbeholdt seg gården til eget bruk så lenge han og hans kone, Anniken Andersdatter, fant det for godt. Det ble i forbindelse med eiendomsoverdragelsen, satt opp en «fletføringskontrakt». Her het det at kjøperen skulle gi sin svoger, Ole Stiansen «som er vanvittig», det han måtte trenge så lenge han lever. Likeså skulle han gi fri bolig til en annen svoger, Hans Stiansen, «samt vask og tilsyn med hans klæder».
Ole Larsen (1778-1831) var sønn av Lars Larsen Buer og Ellen Olsdatter. Han var i sitt første ekteskap gift med Anne Susanne Stiansdatter (1782-1818).
Ole og Anne Susanne hadde disse barna:
Ole Larsen var enkemann i et par år før han i 1821 giftet seg med Margrethe Johannesdatter (ca. 1789-1844). Hun var datter av Johannes Alfsen Skrabeklev.
Ole og Margrethe hadde disse barna:
Ingen av barna til Ole Larsen vokste opp. I juni 1831 ble det opprettet et testamente mellom Ole Larsen Skrabeklev og Margrethe Johannesdatter. Dette testamentet ble «konfirmert» i oktober samme år. Da var allerede Ole Larsen avgått ved døden, i en alder av 53 år.
Enken, Margrethe Johannesdatter, overtok bruket. Hun giftet seg i 1832 med Anund Hansen (1802-1836). Han var sønn av Hans Anundsen Versvigen. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Anund Hansen døde allerede fire år senere. Enken, Margrethe Johannesdatter, giftet seg i 1837 med Iver Stoesen (1799-1891). Han var sønn av Stoe Sørensen Qvæstad. Det var ingen barn i dette ekteskapet heller. Av den grunn ble det opprettet et gjensidig testamente mellom ektefolkene hvor lengstlevende ble innsatt til først avdødes arving (tinglyst 1844).
«Skrabeklev» hadde fra gammelt av matrikkelnummer 50. I matrikkelen av 1838 ble dette nummeret forandret til 58. Løpenummer 139 med Iver Stoesen som oppsitter, fikk i den samme matrikkelen skylden revidert fra 3 huder til 2 skylddaler, 3 ort og 14 skilling.
I 1846 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 139b (senere del av bruksnummer 2) gitt en skyld på 16 skilling og solgt til Lars Knudsen for 70 spesidaler.
Noen år senere, i 1859, ble løpenummer 139c skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 15 skilling. Lars Knudsen fikk skjøte på denne delen for 260 spesidaler. Løpenumrene 139b og c er senere sammenlagt til en eiendom (senere bruksnummer 2).
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at Iver Stoesens bruk da hadde en skyld på 2 daler, 2 ort og 7 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 61½ mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, 3/8 tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 55 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 6 sauer. Gårdens havnegang var neppe tilstrekkelig.
Det fantes noe skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 5 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien og 1/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 2 skylddaler og 18 skilling.
Folketellingen fra samme år som herredsbeskrivelsen ble foretatt, viser at Iver Stoesen da bodde på «Skrabeklev» som enkemann. På bruket bodde det en losjerende sjømann, Stoe Thomassen (født ca. 1841), og to tjenestefolk, Karen Thomasdatter (født ca. 1849) og Lars Thomassen (født ca. 1853). I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 23 alen lang - 12 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, I kjøkken med skorstein og hovedrør, spiskammer, 2 forstueganger. I bygningen to 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 290 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 12 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 6½ alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy, inneholdt skorstein, bakerovn og hovedrør. I forbindelse med bryggerhusbygningen var et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegitekt, 10 alen langt - 9 alen bredt -4 alen høyt. Bryggerhusbygningen og vognskuret ble taksert til 50 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 21 alen lang - 10½ alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. I forbindelse med uthusbygningen var en «skygge», oppført av bindingsverk, 12 alen lang - 3 alen bred - 4 alen høy. Uthusbygningen og «skyggen» ble taksert til 150 spd. Et fehus, tørnret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 10 alen langt - 9 alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 5 kuer. I forbindelse med fehuset var et grisehus, tømret, 4-laftet, 4 alen langt - 3 alen bredt - 2½ alen høyt. Fehuset og grisehuset ble taksert til 50 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 7 alen lang - 6 alen bred - 3 alen høy, innredet til 2 hester. Stallen støtte mot uthusbygningens søndre ende. Den ble taksert til 10 spd.
Iver Stoesen drev bruket fram til 1880. Han var da over 80 år og kjente seg uskikket for videre gårdsdrift. Den 15. mai 1880 skjøtet han gården over på en brorsønn, Vetle Sørensen, for 4400 kroner.
Vetle Sørensen var vertshusholder i Brevik. Et par år etter at han hadde overtatt Skrapeklev, ble han syk og så seg nødt for å selge gården.
I 1882 gikk skjøtet til Christen Nielsen Sølverød (Tangen) for 8200 kroner. Vetle Sørensen satte som betingelse for overdragelsen, at hans onkel, Iver Stoesen, skulle få bo på Skrapeklev resten av sin levetid.
Christen Nielsen (1840-1915) var sønn av Niels Sørensen Sølverød. Han giftet seg i 1871 med Anne Regine Halvorsdatter (1845-1919). Hun var datter av Halvor Thorkildsen Ørvig.
Christen og Anne Regine hadde disse barna:
Da Christen Nielsen kjøpte Skrapeklev, var husene i svært dårlig forfatning. Takene var nærmest nedråtnet. Det gamle våningshuset var på to etasjer. Veggtømmeret i dette huset var godt brukbart og ble brukt i det nye huset som stod ferdig først på 1880-tallet.
I sin ungdom hadde Christen Nielsen fart endel til sjøs. Senere kom han til Tangen verft på Ørvik hvor han arbeidet som skipstømmermann.
Etter at Christen Nielsen hadde kjøpt Skrapeklev, fikk han seg arbeid på Thorsens verft på Herøya. Han drev også som husbygger. Omkring 1890 bygde han nye uthus på Skrapeklev. Bryggerhuset ble satt. opp i 1913.
Matrikkelen av 1889 gav «Skrapekleven» gårdsnummer 57. Løpenummer 139a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 5,98 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde ekteparet Nielsen på bruket sammen med fem barn: Inger, Halvor, Torjus, Jacob og Ivar. Torjus var sjømann, mens de andre hjalp til med arbeidet på gården.
Christen Nielsen døde i 1915. Enken, Anne Regine, satt som eier av bruket fram til sin død i 1919. Gården ble året etter solgt fra arvingene i boet til deres eldste bror, Halvor Christensen, for 17 200 kroner.
Halvor Christensen (1875-1947) giftet seg i 1906 med Karen Olea Knudsdatter Versvik (1875-1959).
Halvor og Karen Olea hadde disse barna:
Halvor C. Skrabeklev var i sin ungdom i Amerika, men han kom tilbake før århundreskiftet. Han var i tre perioder med i herredsstyret (1923-28, 1932-34). I den første perioden satt han dessuten i formannskapet. Halvor C. Skrabeklev var for øvrig med i skolestyret og ligningsvesenet.
Allerede i 1903 hadde Halvor Christensen Skrabeklev kjøpt bruksnummer 2, Hagen (se dette). Dette bruket ble lagt til hovedbruket og drevet sammen med dette.
I 1928 ble bruksnummer 4, Stensli, skilt ut med en skyld på 3 øre. Denne eiendommen ble solgt til en bror, Torjus Christensen, for 1500 kroner.
Tre år senere ble en del av bruksnummer 7, Vestli, skilt fra hovedbruket med en skyld på 2 øre. Denne eiendommen bestod for øvrig av en del som i 1928 var skilt ut fra bruksnummer 2, Hagen.
Det er også senere blitt avholdt noen skylddelingsforretninger på Skrapeklev. I 1950 var skylden på bruksnummer 1 redusert til 5,81 mark og skylden på bruksnummer 2 til 39 øre.
Etter Halvor Skrabeklevs død drev enken, Karen Olea, bruket sammen med sine sønner. En oversikt fra 1953 viser at bruket da var på 60 dekar dyrket jord (leirmold). Den produktive skogen dekket 150 dekar og annen utmark 150 dekar. På bruket var det dette året 1 hest, 6 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 20 høner.
I 1955 skjøtet Karen Olea Skrabeklev gården over på sine tre sønner, Kristoffer, Konrad og Einar Skrabeklev, for 58 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 10 000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Kristoffer Skrabeklev (født 1907) var første gang gift med Gunnborg Jensine Johnsen (1912-1962). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Etter at den første kona var død, giftet Kristoffer Skrabeklev seg med Dagny Skrabeklev (født 1915). Det er ingen barn i dette ekteskapet.
Einar Skrabeklev (født 1913) var gift med Maria Weber (1910-1981) fra Porsgrunn.
Einar og Maria har disse barna:
To år etter at de tre brødrene hadde overtatt bruket, skjøtet de bruksnummer 1 og 2 (uten bygninger) over på A/S Rjukanfos (Norsk Hydro) for 600 000 kroner. I 1962 ble bruksnummer 2 med en skyld på 39 øre sammenføyd med bruksnummer 1 til ett bruk. Den samlede skylden kom etter sammenslåingen opp i 6,11 mark.
Det meste av gårdens grunn er satt bort til byggetomter. I 1965 fikk A/L Skrapeklev borettslag skjøte på to parseller. Det er både før og etter den tid holdt en rekke skylddelingsforretninger.
I eldre tid lå Skrapeklev sentralt til i forhold til ferdselsveien. Ride- og gangveien mellom Brevik og Porsgrunn gikk over Grava, Søndre Rød, Versvik og forbi Skapeklev til Porsgrunn. I den tiden sorenskriverne bodde i Eidanger (Tveten og Stridsklev), rodde folk fra Bamble over Frierfjorden til Versvik eller Bøkkerkåsa. Derfra gikk det vei over Skrapeklev og videre til de nevnte gårdene.
Skrapeklev har muligens sitt navn etter kleiva (veien) forbi gården som ligner en stor trapp. Der kunne en høre hestesko og redskap skrape og slå mot steinunderlaget hver gang noen passerte.
På gården finnes en legde i fjellet med det pussige navnet «Dillredampen». Navnet kommer av at det under visse værforhold steg en vibrerende damp opp fra undergrunnen. Dette ble i sin tid brukt som et værvarslingstegn.
| Utdrag (s. 319-323) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |