Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nordre Tangen

Gårdsnummer 56, bruksnummer 15

av Per Chr. Nagell Svendsen

Herøytangen hørte fram til 1787 inn under en større eiendom på Herøya. (Se bruksnummer 12.) Eiendommen ble da delt mellom to sønner av eieren, Jens og Christen Larssønner, og deres svoger, Jens Bucha.
To år senere ble det holdt en delingsforretning mellom brødrene. Denne forretningen resulterte i at Jens Larsen fikk den nordlige delen av det gamle bruket (denne eiendommen), mens Christen Larsen fikk den sørlige delen (senere bruksnummer 12).

Av underliggende husmannsplasser fikk Jens Larsen plassene Nyplassen og Gunnuldsplassen, mens broren overtok Fogteplassen og Gunnersplassen. Husene på Fogteplassen skulle deles like mellom brødrene. De skulle for øvrig ha rett til fri ferdsel over hverandres jorder.

Jens Larsen (1739-1807) var første gang gift med Karen Nielsdatter.
Jens og Karen hadde disse barna:

1. Christen, født 1766
2. Niels, født 1769
3. Karen Susanne, født 1773

Etter at den første kona var død, giftet Jens Larsen seg med Gunild Cathrine Jacobsdatter (født ca. 1740. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.

Jens Larsen solgte i 1795 Kåsa (senere bruksnummer 9 og 10) til Jacob Nielsen for 300 riksdaler. Dette bruket fikk en skyld på 4 skinn. Tre år senere solgte Jens Larsen «Bødtkerkaasa» med en skyld på 1 skinn til Hans Qvist for 199 riksdaler.

Omkring 1801 gikk Herøytangen over til en sønn, Niels Jensen. Eiendommen hadde da en skyld på 5 skinn. Han solgte i 1806 bruket videre til Jørgen Aall for 2200 riksdaler.

Jørgen Aall drev skipsbyggeri på Roligheden (like nord for Herøya). I 1806 kjøpte han Bøkkerkåsa fra Hans Qvists enke, Karen Susanne, for 300 riksdaler. Dette bruket ble dermed slått sammen med Herøytangen. Jørgen Aall kjøpte også Christen Larsens bruk (senere bruksnummer 12). Eiendommen på Herøya ble brukt som en avlsgård.

I 1824 fikk Paul Linnaae auksjonsskjøte på 1 hud og 1 skinn i Jørgen Aalls oppbruddsbo for 600 spesidaler. Fire år senere solgte Paul Linnaae 6 skinn under Herøya (denne eiendommen) med herligheter og hus for 800 spesidaler til jernverkseier Jacob Aall på «Næs Værk».

Jacob Aall solgte Herøytangen i 1834 til brødrene Ole og Hans Bentssønner for 600 spesidaler. Brødrene var sønner av Bent Jakobsen Skielbugten. De bygde hvert sitt hus på eiendommen og drev bruket i fellesskap.

Ole Bentsen (1803-1878) levde ugift. Under folketellingen i 1865 hadde han to tjeneste folk boende hos seg. Det var husholdersken Ingeborg Olsdatter (født 1795) og tjenestejenta Inger Pedersdatter (født 1850). På bruket bodde også en losjerende sjømann, Ole Jacobsen (født 1844).

Hans Bentsen (1805-1895) giftet seg i 1838 med Anne Gurine Halvorsdatter (1813 -1849). Hun var datter av Halvor Olsen Gunneklev.
Hans og Anne Gurine hadde ei datter:
Aase Mathea, født 1839 - død 1903. Gift første gang 1868 med skipstømmermann Ole Jacobsen (1844-1868). Sønn av Jacob Bentsen Skjelbugten på Nordre Ås.
Gift andre gang 1883 med Sveinung Leifsen (født 1854 i Heddal). Bosatt på Tangen (denne eiendommen).

I 1838 utkom en matrikkeloversikt for Eidanger. «Hærøen» fikk matrikkelnummer 57. Løpenummer 137d, Tangen, fikk samme år en ny skyld på 1 daler, 1 ort og 9 skilling.

Familien hadde under folketellingen i 1865 ei tjenestejente. Hun het Heline Olsdatter (født ca. 1830).

Herredsbeskrivelsen som ble avholdt i 1865, viser at eiendommen til brødrene Bentsen var på 104½ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 70 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 5 kyr og 3 sauer. Dyrenes havnegang var ikke tilstrekkelig. - Det hørte ikke med noen skog til eiendommen.
Gården lå 1/8 mil fra den rodelagte veien og ved sjøen. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Det hørte med en fiskegrunn til eiendommen. Herredskommisjonen foreslo å sette opp skylden på bruket til 2 daler og 18 skilling.

Branntakst over husene på Herøytangen ble holdt i 1868. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 18 alen lang - 12 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken med skorstein, bakerovn og hovedrør. I bygningen to 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 370 spd., grunnmuren 30 spd., jernkakkelovnene 10 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 12 alen lang - 10 alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør. Ved bryggerhusets nordre ende stod et grisehus, tømret, 4-laftet, 4 alen langt - 3 alen bredt - 2 alen høyt. Ved bryggerhusets søndre ende stod en tømret stue, 4-laftet, bord- og tegltekt, 7½ alen lang - 10 alen bred - 4 alen høy. Bryggerhuset med tilstøtende bygninger ble taksert til 110 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 29 alen lang - 17 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 låve og 3 lader. I uthusbygningen var også en stall, tømret, 4-laftet, 6 alen lang - 4 alen bred - 3 alen høy, innredet til 2 hester. Uthusbygningen med stallen ble taksert til 160 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 12 alen langt - 10 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 6 kuer og hadde 2 sauefjøs. Fehuset støtte mot uthusbygningens søndre side. Det ble taksert til 40 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 10½ alen langt - 6 alen bredt - 3½ alen høyt. Vognskuret ble taksert til 20 spd. En materialbod, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8 alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy. Materialboden ble taksert til 20 spd.

Ole Bentsen solgte like før han døde i 1878, sin artpart av Herøytangen til en nevø, Bent Jacobsen, for 1200 kroner. Dette skjøtet ble datert 3. juni 1878 og tinglyst 1. juni fire år senere.

Bent Jacobsen (1842-1880) var sjømann. Han kom bort under en sjøreise i 1880 og ble av øvrigheten kjent omkommet. Faren, Jacob Bentsen, overtok bruket.

Det ble i 1882 holdt en skylddeling på Herøytangen. Hans Bentsen fikk da Nordre Tangen (denne eiendommen) med en skyld på 3 ort og 5 skilling, mens Jacob Bentsen fikk Søndre Tangen, løpenummer 137f (senere bruksnummer 17), med en skyld på 3 ort og 4 skilling.
I matrikkelen av 1889 fikk «Hærøen» gårdnummer 56. Løpenummer 137d, Tangen nordre, fikk bruksnummer 15. Skylden på eiendommen ble samme år revidert til 2,99 mark.

Hans Bentsen drev bruket fram til sin død i 1895. Det gikk da over til svigersønnen, Sveinung Leifsen, for 4250 kroner.

Sveinung Leifsen (født 1854 i Heddal) giftet seg i 1883 med Aase Mathea Hansdatter (1839 -1903). Sveinung og Aase Mathea hadde ei datter: Anne Gurine, født 1883 - død 1938. Gift 1906 med Thor Laurits Andreassen (1872-1947). Sønn av Andreas Olsen Versvik. Bosatt på Løkken (bruksnummer 2).

Sveinung Leifsen og hustru skjøtet ved årets utgang i 1895 eiendommen Nordre Tangen over på datteren, Anne Gurine Sveinungsdatter. Med på overdragelsen fulgte andel i fiskegrunn under «Skjelbugten».

Under folketellingen i år 1900 bodde familien på bruket. Til å hjelpe seg med husarbeid og gårdsdrift hadde de ei tjenestejente og en gårdsgutt. Tjenestefolkene het Helga Halvorsen (født 1870 i Tuddal) og Ole Pedersen (født 1881).

Sveinung Leifsen opprettet straks etter år 1900 «Tangens aktiedampsag». Denne saga ble skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 18 øre og gitt bruksnummer 27. Nordre Tangen hadde, etter denne skylddelingen en gjenværende skyld på 2,81 mark.

Datteren, Anne Gurine Sveinungsdatter (1883-1938), giftet seg i 1906 med Thor Laurits Andreassen (1872-1947). Han var sønn av Andreas Olsen på Løkken. Eiendommene på Løkken og Nordre Tangen ble drevet sammen. Ektefellene var bosatt under Løkken (bruksnummer 2). (Se dette bruket.)

Tangen hadde et dyrket jordbruksareal på 80 dekar (leirmold). Den produktive skogen var på 10 dekar, og annen utmark dekket 30 dekar. På gården var det 2 hester, 7 kyr, 1 okse, 3 ungdyr, 2 griser og 20 høner.

I 1917 solgte Thor Laurits Andreassen (med paategnet samtykke av hustruen Gurine Andreassen) eiendommen Nordre Tangen til Norsk Hydro - Elektrisk Kvælstofaktieselskab for 137 500 kroner. Ni år senere ble denne eiendommen sammen med flere solgt til Norsk Hydros datterselskap, A/S Rjukanfos. I 1931 ble Nordre Tangen sammenføyd med bruksnummer 12 til «Hærøen fabriktomter».