Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Herøya (Vestre gården)

Gårdsnummer 56, bruksnummer 13

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ved en skylddeling som fant sted i 1827, ble løpenummer 137b (denne eiendommen) fraskilt løpenummer 137a (senere bruksnummer 12). Så vel løpenummer 137b som løpenummer 137a fikk etter dette en skyld på 3½ skinn. Skjøtet på det fraskilte bruket gikk til Paul Torstensen Asbom for 750 spesidaler.

Paul Torstensen (ca. 1784-1859) kom fra Aspheim i Solum. Han var gift med Anina Andersdatter (ca. 1787-1876) som også var født i Solum. En kjenner ikke til noen barn fra dette ekteskapet.

I matrikkelen av 1838 fikk Herøya matrikkelnummer 57. Paul Torstensens eiendom, løpenummer 137b, fikk en ny skyld på 3 ort og 18 skilling.
Paul Torstensen satt med eierinteressen til bruket fram til 1852. Han solgte det da til Isak Hansen Asbom for 200 spesidaler.

Isak Hansen (ca. 1829-1872) var født i Solum. Han giftet seg med Maren Pedersdatter (1834-1904) fra Meltvet i Solum.
Isak og Maren hadde disse barna:

1. Anne Martine, født 1856. Gift 1878 med Ole Andreas Olsen fra Asdaleidet i Bamble.
2. Hans Petter, født 1858. Skipstømmermann. Gift første gang 1881 med Maren Kirstine Christoffersdatter (1856-1889). Datter av Christoffer Amundsen på Saltboden under Nordre Grava.
   Gift andre gang 1893 med Marie Petronelle Andersdatter (født 1865) fra Bamble. Bosatt på Herøya (bruksnummer 18).
3. Petter Andreas, født 1860 - død 1861.
4. Paul Andreas, født 1862 - død 1887. Sjømann. Gift 1884 med Olalie Margrete Olsdatter (født 1860). Datter av Ole Petter Jacobsen Grava.
5. Inger Andrea, født 1864.
6. Johan Laurits, født 1867.
7. Kirstine Karoline, født 1870. Gift 1897 med snekker Halvor Olaus Jensen fra Porsgrunn.

Isak Hansen arbeidet mye som smed, ved siden av at han drev gården.
Under folketellingen i 1865 bodde Anne Andersdatter (ca. 1787-1876) på bruket. Hun var føderådskone. På bruket bodde også en tjenestegutt med navn Ole Halvorsen (født 1840 i Bø prestegjeld).

Samme år som foIketellingen fant sted, ble det foretatt en herredsbeskrivelse. Den viser at gårdens omtrentlige størrelse var 40½ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete, 1/8 tønne rug og 2 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 8 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 30 skippund høy.
På gården var det 3 kyr. Det fantes ingen havnehage på bruket. - Heller ikke var det noen skog på eiendommen.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ved sjøen. Gårdsbruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Kommisjonen som foretok beskrivelsen, foreslo å heve skylden på eiendommen til 4 ort og 10 skilling.

I 1870 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 7-laftet, bord og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 14½ alen lang - 11 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med avsatt bod med trapp til loftet - der det fantes I kammer. I bygningen var to 3-etasjes og to 2 etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 230 spd., grunnmuren 20 spd., jernkakkelovnene 20 spd. En uthusbygning, tømret. 8-Iaftet, bord- og tegltekt, 18 alen lang - 9 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. Uthusbygningen ble taksert til 40 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 11 alen langt - 3½ alen bredt - 6 alen høyt. Vedskuret støtte mot uthusbygningens søndre ende. Det ble taksert til 10 spd. En stall, tømret, 4-laftet, 6 alen lang - 4½ alen bred - 3½ alen høy, innredet til 2 hester. Stallen støtte mot uthusbygningens østre ende. Den ble taksert til 20 spd. Et fehus, oppført av bindingsverk, 8 alen langt - 6 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 3 kuer og hadde 2 sauefjøs. Fehuset støtte til uthusbygningens østre, side. Det ble taksert til 20 spd.

Etter Isak Hansens død i 1872 gikk bruket over til enken, Maren Pedersdatter. Hun drev bruket fram til 1884.

Ved en skylddelingsforretning som fant sted dette året, ble eiendommen delt i to like store deler. Løpenummer 137g (senere bruksnummer 18) ble fraskilt hovedbølet og solgt til en sønn, Hans Petter Isaksen. Begge brukene fikk en skyld på 1 ort og 21 skilling.

Maren Pedersdatter solgte i 1888 hovedbølet, Vestre Gården, til Johan Kristian Larsen for 2800 kroner. I matrikkelen som kom ut året etter, fikk denne eiendommen bruksnummer 13 under gårdsnummer 56, «Hærøen». Skylden ble samme år revidert til 1,23 mark.

Johan Kristian Larsen (1863-1950) var født i Kjose som sønn av Lars Johnsen. Familien kom i 1886 til Gunneklev. I 1886 giftet Johan Kristian Larsen seg med Karen Sofie Christiansdatter (1859-1936). Hun var datter av Christian Andersen fra Bukkevika under Håøya.
Johan Kristian og Karen Sofie hadde disse barna:

1. Søren, født 1886 - død 1971. Sagbruksarbeider i år 1900, senere på Norsk Hydros fabrikker på Herøya. Gift med Ragna Wattenberg (født 1893).
2. Carl Martin, født 1888 - død 1967. Gift med Hanna Henriksdatter (født 1885) fra Vestre Porsgrunn.
3. Samuel, født 1891 - død 1964. Ugift. Emigrerte til USA. Farmer. Påkjørt og drept av toget i Tacoma, USA.
4. Lars, født 1893 - død 1962. Arbeidet ved Norsk Hydros fabrikker på Herøya. Gift med Harriet Halvorsen (født 1894).
5. Kristian, født 1895 - død 1919. Ugift. Emigrerte til USA, kom syk tilbake.
6. Olaf, født 1898. Arbeidet på Metallurgen i Porsgrunn. Gift 1927 med Karen Marie Eriksen (født 1905) fra Langangen.
7. Anna Mathilde, født 1899 - død 1954. Ugift. Bosatt på Herøya (denne eiendommen).
8. Sverre, født 1901 - død 1957. Døde ved eksplosjon på Herøya. Gift med Vigdis Biedermann (født 1902) fra Porsgrunn.
9. Anders Emanuel, født 1904. Gift med Ingeborg Dorthea Pedersen (født 1902) fra Vestre Porsgrunn. Bosatt på Gunneklev (bruksnummer 4).

Under folketellingen i år 1900 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Marta Olsen (født 1885).

I 1902 solgte Johan Kristian Larsen bruket til Hans Petter Isaksen for 5500 kroner. Hans Petter Isaksen satt etter denne eiendomsoverdragelsen som eier av farsgården. Selgeren, Johan Kristian Larsen, overtok samme år sin farsgård, bruksnummer 4 under Gunneklev.

Hans Petter Isaksen (født 1858) giftet seg første gang i 1881 med Maren Kirstine Christoffersdatter Saltboden (1856-1889).
Hans Petter og Maren Kirstine hadde disse barna:

1. Isak Immanuel, født 1881. Teknikerlærling i år 1900. Gift med Maggi fra Oslo. Bosatt på Lysaker i Oslo.
2. Else, født 1882. Sypike i år 1900. Gift med Hans Sanden fra Sauherad. Emigrerte til USA.
3. Marta, født 1885 - død 1961. Gift med Karl Gustav Larsen.

Maren Kirstine Kristoffersdatter døde i 1889. Enkemannen Hans Petter Isaksen giftet seg i 1893 med Marie Petronelle Andersdatter (født 1865 i Bamble).
Hans Petter og Marie Petronelle hadde ei pleiedatter:
Anni, født 1903. Gift med brannmester Ingar Vik. Bosatt i Porsgrunn.

Hans Petter Isaksen var skipstømmermann og skipsreder ved siden av at han drev gården. Han eide parter i flere skuter.

Eiendommen som Hans Petter Isaksen satt som eier av, ble kalt for Vestre Gården. Skylden var i 1905 på til sammen 2,43 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 50 dekar (mold), mens utmarka utgjorde 10 dekar.
Våningshuset på gården ble bygd i 1880-årene og uthusene i 1905. På bruket var det omkring 1910 føIgende dyr: 1 hest, 3 kyr, 3 ungdyr, 2 griser og 30 høner.

Hans Petter Isaksen var en av de seks grunneierne på Herøya som ble berørt av Norsk Hydros planer om nyanlegg på øya. I 1917 solgte han hele Vestre Gården (bruksnummer 13 og 18) til Norsk Hydro - Elektrisk Klevstof A/S for 77 000 kroner.

I 1928 ble Norsk Hydros eiendommer på Herøya overført til datterselskapet A/S Rjukanfos for kroner 547 834,63. Vel to år senere ble bruksnummer 13 og 18 sammenføyd med bruksnummer 12 (og flere) til «Herøen fabriktomter» etter begjæring og attest.