Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Hovholt

Gårdsnummer 52, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1794 ble Hovholt igjen samlet til en gård. Eieren het Halvor Steensen. Gården hadde en samlet skyld på 7 huder. I 1800 ble en part på 3 skinn skilt ut. Denne delen ble senere lagt inn under Stridsklev.

Halvor Steensen eide og brukte hele Hovholt fram til 1803. Da ble husmannsplassen Grønli (senere bruksnummer 4) skilt ut med en skyld på 9 skinn og solgt til Knud Olsen. Han fikk det fraskilte bruket for 520 riksdaler.

Hovedbølet ble i 1806 delt i to like store bruk, de senere løpenummer 124 (denne eiendommen) og løpenummer 125 (senere bruksnummer 3). Hvert av brukene fikk en skyld på 3 huder. Den fraskilte eiendommen ble solgt til den eldste sønnen, Jørgen Halvorsen, for 1100 riksdaler.

Halvor Steensen (ca. 1752-1830) var sønn av Steen Thorsen og Berthe Halvorsdatter. Han giftet seg tre ganger. Den første kona hans het Anne Jørgensdatter Aamtvedt (ca. 1755-1790) og var hans kusine. Begge ektefellene var født i Drangedal.
Halvor og Anne hadde disse barna:

1. Thore, døpt ca. 1777 - død 1821. Ugift.
   Barn med Jokum Pedersen fra Kongsberg: Maria, født 1817
2. Jørgen, døpt 1780 - død 1863. Gift 1807 med Karen Maria Nielsdatter Aas (1786-1862). Bosatt på Hovholt (bruksnummer 3).
3. Birthe, døpt 1785.
4. Anne Kirstine, døpt 1789. Gift 1819 med innerst Ole Engebretsen (1794-1837). Sønn av Engebret Hansen og Helga Nilsdatter. Bosatt på Bjørntvet, senere på Hovet (bruksnummer 2).

Etter at den første kona var død, giftet Halvor Steensen seg med Sidsel Andersdatter (ca. 1754-1791). Sidsel Andersdatter fikk 6. september 1791 to dødfødte barn. Tre uker senere døde hun i barselseng.
Halvor Steensen giftet seg så med Anne Marie Aasoldsdatter (ca. 1768-1822).

Halvor og Anne Marie hadde disse barna:
1. Aasold, døpt 1793 - død 1793.
2. Anne Serine, døpt 1794 - død 1863. Gift 1819 med gårdmannssønn Claus Clausen Hensøe (ca. 1794-1851) fra Drangedal. Bosatt på Hovholt (denne eiendommen).
3. Siri, døpt 1796 Gift med Jens Hansen (1797-1832). Sønn av Hans Olsen Ørstvedt.
4. Asborg Maria, døpt 1798 - død 1798.
5. Asborg Maria, døpt 1799 - død 1883. Gift 1823 med styrmann Lars Knudsen (1795 - ca. 1835). Sønn av Knud Jonsen Ørstvedtøen. Bosatt på Mule (bruksnummer 3), senere på Hovet (bruksnummer 2).
6. Halvor, døpt 1802 - død 1803.
7. Mariken, døpt 1804. Gift 1830 med Jacob Olsen (1806-1872). Sønn av Ole Isachsen Nystrand. Bosatt på Nystrand under Søndre Tveten. (Se «Husmenn og festere».)

Sammen med Jens Johnsen på Rønningen under Bjørntvet tok Halvor Steensen på seg reparasjon av Prestegården. Harald Hals skriver om dette i den generelle delen av Eidanger bygdehistorie (bind 1, side 364).

I 1820 skjøtet Halvor Steensen eiendommen over på en svigersønn, Claus Clausen, for 1000 spesidaler. Plassen «Haavet» ble holdt utenfor. Dessuten forbeholdt selgeren seg for sin og kones levetid fri bruk og råderett over halve gården «Haugholt». Hovet fikk senere løpenummer 124b (senere bruksnummer 2) og en skyld på 4½ skinn.

Skjøtet hadde denne ordlyden:

Underskrevne Halvor Steensen Haugholdt, boende paa Gaarden Haugholdt i Ejdanger Sogn, tilstaar herved og gjør bekjendt at have solgt og affiændet ligesom jeg herved fra mig og mine arvinger til min svigersøn Claus Clausen sælger skjøder og aldeles afhænder min havende Eiendom i Gaarden Haugholdt i Ejdanger Sogn Matr. No. 14 af Skyld 3 siger tre huder med Bøqel og Herligheder for den summa 1000 specier og med Forbeholdenhet af Pladsen Hovet med strækning fra Hestehaven kaldet vester til Kanseliledet (?) og derfra langs Buvejen i nordvest saavidt Jordmark findes, til Sauvebjærget og derfra i Vest langs vejen til Skrabeklev Grinen, samt at jeg for min og Kones Levetid forbeholde os fri Brug og Raadighed af den Halve Gaard Haugholdt. Og da Kjøbesummen de Tusinde species, rigtig er mig betalt, saa kjender jeg fra mig og arvinger ingen videre Ret Adgang eller Berettigelse at have til eller udi foropskrevne 3 Huder i Haugholdt Gaard, men samme med alt til Til- og Underliggende, og under den Forbeholdenhed som melt, at følge og tilhøre Kjøberen Claus Clausen og Arvinger som deres sande Eiendom, uden mindste anke of mig eller Arvinger, som for Afliændelsen, i alle Maader bliver hjemmel efter Loven. - Om Kjøbet er ingen skriftlig Contrakt eller andre Konditione oprettet

Til Bekræftelse under min Haand i Overvær af Vidne
Osebakken den 29. Januar 1820

Til Vitterlighed
J. Aalborg
O. Wiersen

Halvor Steensen

Kona, Anne Marie Aasoldsdatter, døde i 1822. Løsøret etter henne ble solgt på offentlig auksjon 6. august samme år. Salget innbrakte tilsammen 331 spesidaler, 3 ort og 9 skilling. Mannen ble i skiftet som ble sluttført i 1823, tilkjent eiendommen Hovet.

I 1825 skjøtet Halvor Steensen Haugholt halvdelen av plassen «Haavet» med påstående hus til en svigersønn, Ole Engebretsen Bjerketvedt, for 200 spesidaler. Denne delen fikk en skyld på 2¼ skinn.

Fem år senere skjøtet Halvor Steensen den andre halvparten av plassen over på en annen svigersønn, Lars Knudsen Øen. Han fikk også skjøte på 2¼ skinn for 200 spesidaler.

Ei uke etter at Halvor Steensen hadde solgt den siste delen av eiendommen sin, ble han 2. november 1830 borte på en reise til Skien. Lille julaften ble han funnet druknet i Frierfjorden.

Skiftet etter Halvor Steensen ble sluttført nær ett år senere. Boet hadde en bruttobeholdning på 115 spesidaler, 3 ort og 9 skilling, mens nettobeholdningen utgjorde 73 spesidaler, 4 ort og 1 skilling.

Claus Clausen (ca. 1794-1851) giftet seg i 1819 med Anne Serine Halvorsdatter Haugholt (1794-1863).
Claus og Anne Serine hadde disse barna:

1. Halvor, født 1820 - død 1820.
2. Claus, født 1821.
3. Claus, født 1822 - død 1822.
4. Claus, født 1823 - død 1880. Gift 1851 med Marie Sophie Wetlesdatter (1827-1908). Datter av Wetle Nielsen Slevolden. Bosatt på Hovholt (denne eiendommen).
5. Halvor, født 1824 - død 1824.
6. Mariken, født 1826. Gift 1857 med arbeidsmann Christen Hansen (født ca. 1829 i Holla). Sønn av Hans Johnsen Skaugen. Bosatt på Hovholt (denne eiendommen).
7. Anne Marie, født 1828 - død 1828.
8. Halvor, født 1829.
9. Amund, født 1832. Gift 1868 med Mariane Thorsdatter (født 1846). Datter av gårdmann Thor Hansen Herøen. Bosatt på Lindhjem i Brunlanes.

Bøndene ble pålagt ulike plikter av det offentlige. Både skyss- og postbefordringen hadde de ansvaret for. Claus Haugholt kjørte posten fra Slevolden under Bjørkevold til Brevik.

I 1838 fikk Claus Haugholt holdt takst på eiendommen sin. Husene ble da taksert til 250 spesidaler og jordveien til 1250 spesidaler.

«Haugholt» hadde fra gammelt av matrikkelnummer 14. I 1838 fikk gården matrikkelnummer 53. Claus Clausen satt som eier av løpenummer 124a (denne eiendommen). Den gamle skylden var på 2 huder og 7½ skinn. I 1838 ble skylden revidert til 3 daler og 14 skilling.

Claus Clausen lot i 1848 eiendommen dele i to like store bruk, løpenummer 124a og 124c. Hvert av de to brukene fikk en skyld på 1 daler, 2 ort og 19 skilling. Skjøtet på det fraskilte bruket gikk til den eldste sønnen, Claus Clausen, for 600 spesidaler.

Da faren døde i 1851, gikk hans del av bruket over til enken, Anne Serine Halvorsdatter. Hun drev bruket med hjelp av sønnen Claus. I 1863 skjøtet hun sin del over på ham for 1750 spesidaler. De to eiendommene, løpenummer 124a og 124e, ble dermed igjen sammenføyd til ett bruk.

Claus Clausen (1823-1880) giftet seg i 1851 med Marie Sophie Wetlesdatter Slevolden (1827-1908).
Claus og Marie Sophie hadde disse barna:

1. Severine Marie, født 1858 - død 1937. Gift 1887 med slakter Adolf Wilhelm Edin (1857-1929). Sønn av slakter Sven Wilhelm Edin i Porsgrunn. Bosatt på Haugholt (denne eiendommen).
2. Karen Vilhelmine Christopha, født 1862 - død 1931. Gift 1891 med Martin Wilhelm Ingebrigtsen (1855-1950). Sønn av Ingebrigt Jacobsen Døvig. Bosatt på Døvik (bruksnummer 1).
3. Carl, født 1866 - død 1867

Under folketellingen i 1865 bodde en pleiesønn på bruket. Han het Anton Martinsen (født i 1852). Dessuten bodde husbondens søster, Mariken Clausdatter (født 1826), på bruket sammen med sine tre barn. Hun var enke etter Christen Hansen Skaugen (født ca. 1829).
Christen og Mariken hadde disse barna:

1. Hans, født 1857
2. Claus, født 1860
3. Christen Severin, født 1862 - død 1875

Claus Clausen tok mye del i det offentlige livet og virket i kommunen. Han var kirkeverge fra 1862 til 1865. I 1864 ble han valgt inn i den første ligningskommisjonen for Eidanger.

Det var dissens i kommunestyret i 1869 vedrørende ansettelse av kommunekasserer. Claus Haugholt var en av søkerne til stillingen. I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» følgende om saken (side 245):

« I I - 3 - 6 8 foreligger allerede oppsigelse fra P. Lillegaarden, og 25 - 1 - 69 blir klokker Pedersen for 3die gang kasserer og denne gang med en løn av 23 spd. Claus C. Haugholt hadde imidlertid tlibudt seg at overta stillingen for 20 spd. og der opstod adskillig dissens, idet en minoritet holdt sterkt paa Haugholdt, som den billigste. Men alle maatte være enige i, at klokkeren bodde saa langt mere bekvemt til, at dette fuldstændig opveiet de 3 spd., og saa blev det ham.»

Claus Clausen Haugholt satt i herredsstyret fra 1870 og fram til sin død i 1880. Mesteparten av tiden fungerte han som varaordfører og stedfortreder for Hans J. Jacobsen Hvalen.

llerredsbeskrivelsen som ble foretatt i 1865, viser at Claus Clausens bruk hadde en skyld på 3 daler og 14 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 107¼ mål. Ved gården var det 10 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, 5/8 tønne bygg, ½ tønne hvete og 5 tønner poteter. Avlingen utgjorde 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 90 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 7 kyr og 3 sauer. Havnehagen lå nær bruket. Den var ikke tilstrekkelig stor.
TiI eiendommen hørte det granskog til husbruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten av skogen var på 3 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien, - ¼ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket.
Herredskommisjonen foreslo å senke skylden til 2 daler, 4 ort og 18 skilling.

I 1874 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 25 alen lang - 11 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen to 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 270 spd., grunnmuren 30 spd., kakkelovnen 20 spd. En bryggerhusbygning med vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt 1 bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, og 1 vedskur. Bryggerhusbygningen med vedskuret ble taksert til 50 spd. En ladebygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 24 alen lang - 12 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Ladebygningen ble taksert til 290 spd. En «skottlade», oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 9 alen lang -7 alen bred - 3½ alen høy. «Skottladen» ble taksert til 20 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 11 alen langt - 10 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 8 kuer og hadde 1 sauefjøs. Fehuset ble taksert til 70 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 7 alen lang - 6½ alen bred - 3½ alen høy, innredet til 3 kuer. Stallen støtte mot ladebygningens søndre side. Den ble taksert til 30 spd.

Claus Clausen Haugholt døde i 1880. Bruket gikk da over til enken, Marie Sophie Wetlesdatter Haugholt.

I matrikkelreguleringen av 1889 fikk «Hovholt» gårdsnummer 52. Løpenummer 124a og c fikk bruksnummer 1. Skylden på eiendommen ble revidert til 8,20 mark.

Under folketellingen i år 1900 bodde enken på bruket sammen med noen tjenestefolk. Ole Olsen (født 1844 i Solum) var gårdsbestyrer. Han var enkemann. Andrea Tronsen (født 1846 i Kilebygda) hadde med husholdningen å gjøre. Hun var enke og hadde med seg tre barn.

1. Hanna Andersen, født 1877 i Kilebygda i Solum. Sydame i år 1900.
2. Anette Andersen, født 1885 i Solum Kilebygda i
3. Arent Andersen, født 1887 i Kilebygda i Solum.

På Haugholt hadde de en klok hund. Den het «Frida» og var ualminnelig klok og forstandig. Om denne hunden skriver I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 51):

«St. Bembardshunden «Frida» paa Hovholt var heller ikke saa dum. Et forhekset eksemplar av en racehøne hadde slaat seg paa rangelen og vilde ikke paa nogen maate komme hjem om kvelden, som andre eiviliserte høns pleier at gjøre. Ei heller vilde den lystre folkesnak, men fløi hele markerne bortover. Men saa tar «Frida» saken i sin haand. Den farer som en vind efter den spraglete, indhenter den, stanser den og anbringer saa paa en lempelig maate sin ene forpote paa dens ryg, saa at tuppemor blir liggende ganske flat med næsen helt ned paa jorden. Nu kommer folk til og sørger for, at rømlingen faar tilbringe natten paa samme maate som andre skikkelige høns.»

I 1906 skjøtet Marie Sophie Haugholt og samtlige myndige arvinger etter Claus Clausen bruket over på en svigersønn og svoger, Adolf Wilhelm Edin, for 20 000 kroner. Skjøtet ble datert 23. mai og tinglyst 11. juni samme år.

Adolf Wilhelm Edin (1857-1929) giftet seg i 1887 med Severine Marie Clausdatter (1858 -1937).
Adolf Wilhelm og Severine Marie hadde disse barna:

1. Karl Wilhelm, født 1890 - død 1968. Gift 1919 med Borghild Braarud (1890-1976) fra Porsgrunn. Bosatt på Hovholt (denne eiendommen).
2. Gudrun, født 1892. Gift med A. Kristensen fra Sandefjord.
3. Finn Sverre, født 1894 - død 1971. Ugift. Bosatt i Oslo.
4. Solveig, født 1899 - død 1974.
5. Ragna, født 1901. Gift med Lorentz Johan Hohner Waiden. Bosatt i Porsgrunn.

Adolf Wilhelm Edin var slakter. Han eide Friisebrygga 5 i Porsgrunn som han i 1890-årene bygde om til forretningsgård. Da det ble aktuelt å overta gårdsbruket etter svigerfaren, solgte han forretningen til slakter Nordahl.

Etter Adolf Wilhelm Edins død i 1929 fikk enken, Severine Marie Edin, uskifteerklæring. Hun drev så bruket i noen år ved hjelp av barna. I 1936 skjøtet hun det over på den eldste sønnen, Karl Wilhelm Edin, for 31 500 kroner.

Karl Wilhelm Edin (1890-1968) giftet seg i 1919 med Borghild Braarud (1890-1976) fra Porsgrunn.
Karl Wilhelm og Borghild hadde disse barna:

1. Sven Wilhelm, født 1919. Gift med Anne Johnsen (født 1920) fra Borgestad i Gjerpen. Bosatt på Hovholt (denne eiendommen).
2. Margit, født 1924. Gift med Finn Jørgensen fra Vestre Porsgrunn.
3. Thrine Synnøve, født 1930. Gift med Atle Omli fra Nøtterøy ved Tønsberg.

Bruket hadde i 1953 en uforandret skyld på 8,20 skyldmark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 90 dekar (leirmold), og annet jordbruksareal dekket 5 dekar. Den produktive skogen utgjorde hele 400 dekar. På gården var det på begynnelsen av 1950-tallet 2 hester, 10 kyr, 2 ungdyr, 4 griser og 40 høner.

Våningshuset på gården ble bygd omkring 1770. Det ble i 1910 påbygd og ombygd med sadeltak. Uthuset ble satt opp i 1938. Branntaksten på bygningene utgjorde i 1953 til sammen 120 000 kroner.

Hovholt hørte med til de første strøkene i Eidanger som fikk elektrisk kraft innlagt i husene. Området fikk elektrisk strøm høsten 1915 sammen med Nystrand, Skjelsvik, Heistad og Brevikstangen. Det var Langesundsfjordens kommunale kraftselskap som stod for monteringen og overføringen.

Karl Wilhelm Edin døde i 1968. Etter hans død fikk enken, Borghild Edin, uskiftebevilling. Den eldste sønnen, Sven Wilhelm Edin, hjalp henne med gårdsdriften.

Sven Wilhelm Edin (født 1919) giftet seg med Anne Johnsen (født 1920) fra Borgestad i Gjerpen.
Sven Wilhelm og Anne har disse barna:

1. Signe, født 1946. Gift 1966 med Vidar Almquvist fra Skotfoss.
2. Anne Marie, født 1949. Gift 1969 med Hallvard Follaug fra Gjerpen.
3. Sven, født 1959. Gift 1982 med Bodil Helen Melås fra Herøya.
4. Wilhelm, født 1959.

I 1973 ble det foretatt oppmåling av eiendommen. Det samlede arealet var da på 390 215,1 m². Samme år skjøtet Borghild Edin bruket over på sine tre barn.

Året etter gikk skjøtet til Porsgrunn kommune for kr. 1708 234,44. Størstedelen av det tidligere bruket er senere delt opp til byggetomter.