Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Bjørketvedt

Gårdsnummer 45, bruksnummer 11

av Per Chr. Nagell Svendsen

Dette bruket eides fram til år 1800 av Engebret Hansen. Hansen solgte bruket på auksjon for 715 riksdaler, men fortsatte sammen med sin familie å bo på bruket fram til sin død i 1809. Engebret Hansen skulle hvert år ha 6 skippund høy og 2 skippund halm til sine dyr. Til gjengjeld måtte han årlig bistå med 4 arbeidsdager i kjøperens tjeneste.

Den nye eieren het Christian Radisch (ca. 1746-1828) og bodde på Osebakken i Porsgrunn. Radisch var lege ved amtsykehuset i Bratsberg. I 1807 solgte han sine 9 skinn i Bjørketvet med påstående hus til Adolph Mülertz for 800 riksdaler.

Mülertz (død 1838) var apoteker og drev fra 1807 et apotek på Osebakken i Porsgrunn. Han skjøtet i 1815 bruket over på Jens Schou Fabricius for 10 000 riksdaler. Eiendommen bestod da av et våningshus med stue (med kakkelovn) og kjøkken, en stor tegltekt lade og sommerfjøs foruten skog og uthavn.

Jens Schou Fabricius (1758-1841) var sønn av Lars Sørensen Fabricius. Han giftet seg med Elisabeth M. Schieve (1770-1836). Hun var datter av kjøpmann Schieve fra København i Danmark.
Jens og Elisabeth hadde disse barna:

1. Jacob Schieve, født 1800 - død 1840. Stabskaptein. Gift 1831 med Elisabeth (Elise) Jørgine Birgithe Aall (1810-1873). Bosatt i Asker.
2. Elisabeth Marie. Gift med Jonas Wessel Borshsenius.
3. Maren Elisabeth, født 1802. Gift 1828 med kapteinløytnant Thomsen fra København i Danmark.
4. Karenius. Kommandør, kammerherre og verftssjef i Kristiansand. Gift med Ida Motzfeldt (1806-1897). Et av deres barnebarn var Sara Fabricius (Cora Sandel).

Admiral Fabricius kjøpte også dr. Radischs tidligere hus på Osebakken (Storgaten 218). Der bodde han til sin død. Fabricius møtte som representant for Sjøforsvaret under Eidsvollforsamlingen i 1814. Han representerte Bratsberg amt på Stortinget i 1824. Fabricius var for øvrig med som stifter av «Selskabet for Porsgrunds og Osebakkens Vel».

Prost Quisling skriver om ham: «Det bør særlig mindes - til hans evindelige hæder, at det var efter hans forslag Eidsvoldsforsamlingen i sit møde den 20de mai dannede broderkjæde og ropte, mens taarene flød af manges øine: «Enig og tro til Dovre falder».» (Les mer i Finn C. Knudsen: «Gjerpen - Porsgrund» og John. N. Tønnessen: «Porsgrunns historie», bind 2.)

I 1832 gikk skjøte fra admiral Fabricius til snekkermester Georg Stribolt for 800 spesidaler. Eiendommen, løpenummer 114, fikk ved matrikkelen i 1838 en revidert skyld på 1 daler, 1 ort og 5 skilling.

Georg Stribolt var gift med Christine Ellefsen.
Georg og Christine hadde disse barna:

1. Emil Carl Karhoff, født 1818. Politibetjent. Gift 1847 med Laurence Dorthea Meyer (født 1811).
2. Ernst Wilhelm, født 1822 i Skien - død 1882 i Porsgrunn. Skipperborger og senere handelsborger. Gift 1854 med Karen Marie Augestad, Ødegaarden (1824-1868).
3. Edvard, født 1828. Skipsfører. Flyttet 1856 til Nøtterø.

Georg Stribolt eide fra 1828 til han kjøpte eiendommen på Bjørketvet i 1832, Storgaten 230 i Porsgrunn. Dette huset hadde han i sin tid kjøpt av Lars Johnsen for 400 spesidaler. Han solgte huset videre til styrmann Christian Kruuse for det samme som han selv hadde gitt.

I 1857 skjøtet Stribolt eiendommen Bjørketvet over på Jacob Simonsen Sølie for 2000 spesidaler. Året etter skjøtet faren, Simon Jacobsen, eiendommen sin under Bjørketvet (senere bruksnummer 5) over på de to sønnene, Jacob og Andreas Simonssønner. Dette bruket drev brødrene sammen.

Jacob Simonsen (1841-1910) var sønn av Simon Jacobsen Bjerketvedt. Han giftet seg med Inger Margrethe Pedersdatter Meen (1849 -1917) fra Gjerpen.
Jacob og Inger Margrethe hadde disse barna:

1. Maren, født 1871 død 1872.
2. Simon, født 1873 død 1947. Kjøpmann. Gift 1903 med Amanda Tolvine Nilsdatter (1881-1970). Datter av Nils Aslesen Sundsaasen. Bosatt i Langangen, senere på Rørarød (bruksnummer 2).
3. Maren Andrea, født 1875. Ugift. Bosatt på Bjørketvet (denne eiendommen).
4. Peder, født 1877 - død 1963. Ugift. Bosatt på Bjørketvet (denne eiendommen),
5. Anna Gustava, født 1879 - død 1934. Gift med kjøpmann Erik Skoe fra Porsgrunn.
6. Karen Sofie, født 1881 - død 1887.
7. Inga Marie, født 1885 - død 1970. Gift med sjåfør Arnt Bjerketvedt (1882-1955). Sønn av John Larsen Bjerketvedt. Bosatt på Solhaug under Valler (bruksnummer 16).
8. Anders, født 1888 - død 1955. Gift 1916 med Anna Johnsdatter (1884-1971). Datter av John Larsen Bjerketvedt. Bosatt på Bjørketvet (bruksnummer 5).

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at løpenummer 114a var på 54 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 3¾ mål naturlig england. Det hørte ingen utslått eller fjellsIått til bruket.
Den årlige utsæden var på 1½ tønne havre ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 6 fold havre, 7 fold bygg, 8 fold hvete, 8 fold rug og 7 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr, 1 kvige og 4 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke ble regnet å være tilstrekkelig. - Eiendommen hadde skog til husbruk, men ikke for salg.
Det var lett atkomst fra bruket til hovedveien. Avstanden til Porsgrunn ble regnet å være ¼ mil. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Skylden ble av herredskommisjonen foreslått hevet til 1 skylddaler, 1 ort og 19 skilling.

Bruket ble under folketellingen i 1865 forpaktet av Christian Thorsen (født ca. 1814) fra Gjerpen. Han var gift med Inger Jensdatter (født ca. 1814) fra Kongsberg.
Christian og Inger hadde disse barna:

1. Jens, født ca. 1845 i Gjerpen
2. Ingebret, født ca. 1850 i Gjerpen

På bruket bodde i 1865 en losjerende med navn Anne Hansdatter (født ca. 1834) sammen med sin sønn, Hagbart Iversen (født ca. 1864). Begge var født i Gjerpen.

Eiendommen fikk i matrikkelen av 1889 bruksnummer 11. Skylden på bruket ble revidert til 3,78 mark.

Folketellingen som ble avholdt i år 1900, viser at ekteparet Simonsen bodde på bruket sammen med fire av barna. Det var Maren, Peder, Marie og Anders.

Jacob Simonsen døde i 1910. Bruket gikk da sammen med bruksnummer 5 over til enken, Inger Margrethe Pedersdatter. Hun satt med eiendommene fram til 1916-1917. Først skjøtet hun bruksnummer 5 over på en sønn, Anders Bjerketvedt. Året etter skjøtet hun bruksnummer 11 over på en eldre sønn, Peder Bjerketvedt, for 12 000 kroner. Av denne summen ble 8000 kroner stående som pant i eiendommen.

Peder Bjerketvedt (1877-1963) levde ugift. Han solgte fra noen deler av bruket slik at skylden i 1931 var redusert til 3,78 mark.

I 1953 var det dyrkede jordbruksarealet på 50 dekar (sandmold), mens den produktive skogen dekket 100 dekar. På gården var det samme år 2 hester, 6 kyr, 1 ungdyr og 2 griser.

Navn på noen av brukets åkrer og jorder er: Nordjordet, Lillejordet, Stien, Smiekra og Kreppa. I skogen som ligger ved gården, finner en disse navnene: Kjerringåsen, Kjerringåssletta, Åsekra, Ormesokka, Jytesholet og Tufta.
Under fjellet ved Kjerringåsen, like ved slalåmbakken, er det et vannoppkomme som blir kalt «Krusolla». Før i tiden stod det et hankeløst krus i ei fjellhylle over olla. På Kjerringåssletta er det funnet rester av hustomter.

På gården var det i 1953 et våningshus, et uthus og et bryggerhus. Våningshuset ble bygd omkring 1800. Det er senere ombygd og inneholder nå 5 rom. Uthuset på gården er også gammelt. Bygningene ble i 1953 branntaksert til 30 000 kroner.

I 1955 skjøtet Peder Bjerketvedt bruket over på sin brorsønn, Jakob Bjerketvedt for 20 000 kroner. I denne summen var medregnet redskap og løsøre for 5000 kroner. Selgeren forbeholdt seg fritt husvære for seg og sin søster, Maren Bjerketvedt. Den femårige verdien av føderådet ble satt til 3000 kroner. Kjøpesummen skulle bli stående som pant i eiendommen og årlig forrentes med 2%.

Jakob Bjerketvedt (født 1921) er sønn av Anders Bjerketvedt. Han giftet seg i 1956 med Kari Djuve (født 1923) fra Seljord.
Jacob og Kari har en sønn: Jon, født 1957

I 1963 kom det i stand en leiekontrakt med I.F. Ørn og Urædd Skiklubb med rett for disse til å anlegge en slalåmløype på et nærmere angitt sted («Kjerringkollen»). Dessuten fikk de rett til å sette opp hytte for redskap, elektrisk anlegg og lignende. Leietiden ble satt til 40 år mot en årlig leie på 350 kroner. Ved siden av ble det avtalt 700 kroner i erstatning for ødelagt nyplantet skog en gang for alle.