Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket ble omkring 1850 bygd opp av løpenummer 112c og 115. Job Kiil (1774-1836) eide på begynnelsen av 1800-tallet løpenummer 112 (senere bruksnummer 1). Kiil var kjøpmann på Osebakken i Porsgrunn.
I 1834 ble eiendommen delt i to like store bruk, løpenummer 112a og 112b, og solgt til John Rasmussen (se bruksnummer 1 og 2) og Jacob Olsen (del av bruksnummer 5). De to nye eierne betalte hver en sum på 850 spesidaler. Dessuten måtte de forplikte seg til å betale en årlig avgift på 24 spesidaler til Fossum jernverk for den såkalte «Kjerringåsen».
Jacob Olsen Sølie var gift med Anne Kirstine Rasmusdatter.
Jacob og Anne Kirstine hadde en sønn:
Simon, født 1811 - død 1872.
Gift med Marie Aronsdatter.
Bruket som Jacob Olsen satt med under Bjørketvet, løpenummer 112b, hadde fram til 1838 en skyld på 8¾ skinn. Dette året ble skylden revidert til 1 daler, 1 ort og 5 skilling.
Etter Jacob Olsens død ble det i 1851 holdt en skylddeling på eiendommen. Bruket ble delt i to like store deler, - hvert med en skyld på 3 ort og 2 skilling. Enken, Anne Kirstine Rasmusdatter, beholdt hovedbølet, løpenummer 112b. Dette bruket solgte hun videre samme dag til Lars Gundersen. (Se bruksnummer 1 og 2.)
Det fraskilte bruket, løpenummer 112e, ble overtatt av sønnen, Simon Jacobsen. Han betalte 650 spesidaler til sin mor for skjøtet på eiendommen.
Simon Jacobsen (1811-1872) var gift med Marie Aronsdatter.
Simon og Marie hadde disse barna:
Simon Jacobsen hadde allerede i 1828 fått auksjonsskjøte på en del av Bjørketvet (løpenummer 115). Eiendommen var på 9¼ skinn og ble betalt med 875 spesidaler. All den tid han var umyndig da eiendomsoverdragelsen fant sted, ble papirene undertegnet av hans far, Jacob Olsen Sølie.
Det var Christian Kruuse som eide løpenummer 115. Han var skipper og førte skip for Nicolai Benjamin Aall. Kruuse hadde kjøpt eiendommen i 1810 av en svoger, Hans Møller. Møller var skipsreder og trelasthandler i Porsgrunn.
Simon Jacobsen eide også Augestad og Søli i Gjerpen. De to eiendommene under Bjørketvet, løpenummer 112c og 115, ble slått sammen til ett bruk. Bruket fikk en samlet skyld på 1 daler, 4 ort og 7 skilling.
I 1858 skjøtet Simon Jacobsen eiendommen under Bjørketvet over på sine to sønner, Jacob og Andreas Simonssønner, for 1400 spesidaler. Brødrene drev bruket sammen. Jacob Simonsen Sølie hadde året før kjøpt det senere bruksnummer 11 under Bjørketvet. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Herredsbeskrivelsen som ble avholdt i 1865, viser at det senere bruksnummer 5 var på omtrent 56 mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete, 8 fold rug og 7 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ble regnet å være neppe tilstrekkelig.
Det fantes skog til husbruk og for salg på eiendommen. Salget av gran og furu gav hvert år en inntekt på omtrent 2 spesidaler netto.
Gården lå med lett atkomst til hovedveien og ¼ mil fra Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Skylden på eiendommen ble av herredskommisjonen foreslått senket til I skylddaler, 3 ort og 16 skilling.
I matrikkelen av 1889 fikk eiendommen bruksnummer 5. Skylden på bruket ble samme år revidert til 4,82 mark. Det var da det største enkeltstående bruket under Bjørketvet.
Etter Jacob Simonsens død i 1910 overtok, enken, Inger Margrethe Pedersdatter, bruket. Hun skjøtet i 1916 eiendommen over på en sønn, Anders Bjerketvedt, for 12 000 kroner., Av denne summen skulle 10 000 kroner stå som pant i eiendommen. Eiendomsoverdragelsen fikk påtegnet samtykke av Andreas Simonsen Sølie. - Anders Bjerketvedt eide også Myra i Gjerpen (gårdsnr. 88, bruksnr. 305).
Anders Bjerketvedt (1888-1955) giftet seg i 1916 med Anna Johnsdatter Bjerketvedt (1884-1971).
Anders og Anna har disse barna:
Anders Bjerketvedt bygde nye hus på bruket. I 1914 ble uthuset reist og året etter nytt våningshus. Våningshuset har i alt seks rom. Det ble dessuten bygd ei smie på gården.
Vann ble lagt inn i våningshuset samme år som det ble reist. I 1919 fikk bruket elektrisk kraft. Kunstgjødsel ble tatt i bruk fra 1915.
I 1953 hadde bruket fremdeles en skyld på 4,82 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 50 dekar (sandmold), og den produktive skogen dekket 100 dekar. Av gårdens produkter gikk potetene direkte til forbruker, mens melken ble levert til Porsgrunn meieri.
På gården var det i 1953 følgende dyr: 2 hester, 8 kyr, 2 ungdyr og 25 høner. Husene på gården ble samme år branntaksert til 40 000 kroner.
Navn på noen av gårdens åkrer og jorder er: Dukane, Hagafjellet, Snippen, Lønnekra, Hegna, Gåsedammen og Svartordåpan. Skogen bestod omkring 1950 av både barskog og lauvskog. Det ble årlig drevet ut cirka 15 m³ tømmer. Navn på stykker av skogen er Havrekåsa og Skillesletta.
Etter Anders Bjerketvedts død i 1955 gikk hjemmelen til eiendommen over til enken, Anna Bjerketvedt. Året etter skjøtet hun bruket over på sin eldste sønn, Ivar Bjerketvedt, for 30 000 kroner. Med i overdragelsessummen var besetning og gårdsredskaper for 5000 kroner.
Anna Bjerketvedt forbeholdt seg livsvarig fri bolig i våningshusets annen etasje samt fritt brensel. Den femårige verdien av føderådet ble satt til 3000 kroner.
Ivar Bjerketvedt (født 1919) giftet seg i 1958 med Ingebjørg Sageie (født 1927) fra Drangedal.
Ivar og Ingebjørg har disse barna:
| Utdrag (s. 86-88) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |