Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Rønningen

Gårdsnummer 43, bruksnummer 6 og 13

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne plassen ble muligens ryddet av Erich Thomassen på slutten av 1700-tallet som en husmannsplass under Prestegården. Navnet Rønningen ble tidligere skrevet og uttalt Rødningen eller Rydningen.

Erich Thomassen (ca. 1771-1832) var gift med Else Jacobsdatter (ca. 1768-1849).
Erich og Else hadde disse barna:

  1. Marta Maria, døpt 1799. Gift 1830 med Knud Christophersen Sølie (født ca. 1804) fra Gjerpen.
  2. Anne Kirstine, døpt 1800.
  3. Maren, døpt 1802 - død 1883. Gift 1827 med Jacob Hansen (1807-1886). Sønn av Hans Sørensen Stusrød. Bosatt på Stusrød (bruksnummer 23).
  4. Tomas, døpt 1803. Gift 1833 med Maren Stoesdatter (1805-1869). Datter av Stoe Sørensen Qvæstad. Bosatt på Rønningen (denne plassen). Emigrerte 1873 til Amerika sammen med to barn (se senere).
  5. Jacob, døpt 1804.
  6. Kirsten, døpt 1807. Gift 1841 med Mads Andersen (født ca. 1817) fra Svinholt i Gjerpen. Sønn av Anders Madsen.
  7. Christen, døpt 1811.

Rønningen gikk senere over til den eldste sønnen, Tomas Eriksen. I det gamle panteregisteret ser en at det i 1840 var et rettsforlik mellom Fossum jernverk og Tomas Eriksen angående grensene for plassen.


Tomas Eriksen (født 1803) giftet seg i 1833 med Maren Stoesdatter Qvæstad (1805-1869).
Tomas og Maren hadde disse barna:

  1. Erik, født 1834 - død 1834.
  2. Ellen Karine, født 1835 - død 1935. Gift 1864 med Søren Amundsen (1834-1908). Sønn av Amund Nielsen Kaasa. Bosatt på Kåsa (bruksnummer 12).
  3. Erik, født 1838 - død 1874. Gift 1870 med Ingeborg Gurine Torstensdatter (født 1843). Datter av Torsten Helgesen Buer. Bosatt på Rønningen (denne plassen).
  4. Stoe, født 1841.
  5. Margrete, født 1844. Gift 1868 med Andreas Halvorsen (født 1840 i Larvik). Sønn av Halvor Knudsen Ragnhildrød.
  6. Martin, født 1846. Emigrerte 1870 til Amerika.
  7. Karen Marie, født 1849. Emigrerte til Amerika.
  8. Jacob, født 1851. Emigrerte 1870 til Amerika.
  9. Lars, født 1854. Emigrerte til Amerika.
  10. Severin, født 1857 - død 1857.

Folketellingen som ble avholdt i 1865, viser at «Rødningen, Plads under Præstegaarden» var bebodd av familien Tomas Eriksen. Han ble oppført som husmann med jord. Foruten kona, Maren Stoesdatter, bodde fire av barna på plassen. Det var Erik som hjalp faren med gårdsbruket, Margrete, Martin som var skomaker og Jacob.

Tomas Eriksen emigrerte i 1873 til Amerika med to barn. Det var datteren Karen Marie og sønnen Lars.


Erik Tomassen (1838-1874) giftet seg i 1870 med Ingeborg Gurine Torstensdatter Buer (født 1843).
Erik og Ingeborg Gurine hadde disse barna:

  1. Marie Christine, født 1870 - død 1872.
  2. Thomas Martinius, født 1873.

Rønningen ble skilt ut fra Prestegården, løpenummer 109a, i 1880. Eiendommen fikk løpenummer 109r og en skyld på 2 ort og 1 skilling.

Matrikkelen av 1889 gav «Rydningen» bruksnummer 13. Skylden ble samme år revidert til 97 øre. Eier og bruker var Ole Fredriksen.

Ole Fredriksen eide også bruksnummer 6 (løpenummer 109i) under Prestegården. Denne eiendommen var et skogstykke. Den ble skilt ut fra løpenummer 109b (senere bruksnummer 2) i 1869 med en skyld på 2,1 skilling. Skylden ble i 1889 revidert til 44 øre.

Omkring 1900 ble bruket solgt til Kristian Jacobsen fra Siljan. Under folketellingen i år 1900 bodde Kristian Jacobsen (født 1854) på bruket sammen med sin kone, Ingeborg Kirstine Jacobsen (født 1860) fra Gjerpen. Det var ingen barn i dette ekteskapet.

I 1927 kjøpte brødrene Simon, Isak og Nils Olsen Sølie eiendommene for 16 500 kroner. Bruksnummer 6 og 13 ble i 1938 sammenføyet til en eiendom i henhold til begjæring og attest. I 1951 ble Rønningen solgt videre til Martin Bjørnsen for 30 000 kroner.

Martin Bjørnsen (født 1903) skjøtet i 1975 eiendommen over på Staten ved Telemark fylkeslandbruksstyre for 150 000 kroner. Året etter fikk Anders Kjendalen (født 1920) skjøte på eiendommen for 157 000 kroner. Rønningen ble i 1977 sammenføyd med bruksnummer 29, Prestesetre. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Utdrag (s. 23-24) fra:
Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 3. - Porsgrunn 1984
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen