Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Under folketellingen i 1801 bodde det en familie på «Birkøen». Berthe Jacobsdatter var enke etter selveier Jacob Hansen som døde året før. Hun drev bruket ved hjelp av to sønner.
Jacob Hansen (ca. 1724-1800) var gift med Berthe Jacobsdatter (ca. 1738-1809).
Jacob og Berthe hadde disse barna:
Allerede mens Jacob Hansen levde, ble det bestemt at bruket under Bjørkøya skulle deles i to deler, hver del med en skyld på 9 skinn. I 1804 fikk de to sønnene, Frantz og Jacob Jacobssønner, skjøte på hver sin del for 799 riksdaler. Noen offisiell skylddeling av bruket fant allikevel ikke sted før i 1859. Den eldste av brødrene, Frantz Jacobsen, overtok driften av hovedbruket, mens den yngste, Jacob Jacobsen, kom til å drive det senere bruksnummer 3.
Frantz Jacobsen (ca. 1761-1836) var gift med Marie Thorsdatter (ca. 1774-1843) fra Herre i Bamble.
Frantz og Marie hadde disse barna:
I 1828 solgte Frantz Jacobsen sin del av bruket til sin sønn, Jacob Frantzen, for 500 spesidaler. Samme år solgte broren, Jacob Jacobsen, sin del til Hans Jacob Sørensen Hvalen.
Jacob Frantzen (ca. 1803-1877) giftet seg i 1831 med Anne Marine Christensdatter Leerstang (1812-1854).
Jacob og Anne Marine hadde disse barna:
Bjørkøya hadde fra gammelt av matrikkelnummer 54. I 1838 ble dette nummeret forandret til 33. Løpenummer 79 med Jacob Frantzen og Hans Jacob Sørensen som oppsittere, fikk sin skyld revidert fra 1 hud og 6 skinn til 2 skylddaler, 2 ort og 19 skilling.
I 1859 ble det holdt tre skylddelinger på bruket. Løpenummer 79b (senere bruksnummer 2), «Risøen», ble skilt ut med en skyld på 10 skilling til Hans Aletus Hansen og Carl Sørensen. Løpenummer 79c (senere bruksnummer 3) ble skilt ut med en skyld på 1 skylddaler, 1 ort og 5 skilling. Løpenummer 79d (senere bruksnummer 4) ble skilt ut med en skyld på 4 skilling til Peder Hansen.
Ved folketellingen som ble avholdt i 1865, bodde det fire personer på bruket. Det var husfaderen, Jacob Frantzen, som da var enkemann, de to yngste barna, Hans Jacob og Berthe, som begge var ugifte, og ei tjenestejente med navn Marie Olsdatter.
Herredsbeskrivelsen fra samme år viser at bruket hadde en skyld på 1 daler og 1 ort. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 21¾ mål. Ved gården var det i tillegg 41¼ mål naturlig eng. Det hørte ingen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden var på 1 tønne havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 20 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. Det fantes skog både for husbruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten av skogsprodukter var på omtrent 5 spesidaler.
Bruket ble karakterisert som alminnelig lettbrukt og dyrket. Forslaget til ny skyld lød på 1 daler og 23 skilling.
Jacob Frantzen flyttet senere til Lerstang (senere bruksnummer 6). Bruket under Bjørkøya drev han fram til 1877. Han solgte det da til en slektning, Hans Jacob Jacobsen Hvalen, for 12 800 kroner.
Hans Jacob Jacobsen Hvalen (1825-1887) var bosatt på Hvalen (bruksnummer 2) før han overtok bruket under Bjørkøya. (Slektsoversikten er tatt med under Hvalen.) Han bygde i 1870-80-årene opp en av de største trelastforretningene i distriktet. I 1879 fikk han bygd sitt eget skip. Det fikk navnet «Rundo» og gikk med trelast blant annet til England. Hans Jacob Hvalen inntok ved siden av den økonomiske maktstillingen han hadde, en solid politisk innflytelse. (Les mer under Hvalen.)
I 1882 kjøpte Hans Jacob Hvalen løpenummer 79c (senere bruksnummer 3). Hans Jacob Hvalen eide fra tidligere løpenummer 79e (senere bruksnummer 5) og løpenummer 79f (senere bruksnummer 6). De to sistnevnte brukene ble i sin tid skilt ut fra løpenummer 79c (senere bruksnummer 3).
Matrikkelen av 1889 gav «Bjørkøen» gårdsnummer 32. Løpenummer 79a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 3,31 mark.
Hans Jacob Hvalen døde i 1887. I 1890 gikk skjøte på eiendommene under Bjørkøya fra arvingene til firmaet Bugge og Co. for 38 000 kroner.
Bugge og Co. drev isforretning. Firmaet klarte imidlertid ikke sine forpliktelser og ble slått konkurs. Ved en auksjon som ble holdt i 1892, gikk skjøte fra John Abrahamsen som innehaver av firmaet Bugge og Co. og styret i dettes konkursbo, til en bror av Hans Jacob Hvalen, Isach Jacobsen Grønli, for 32 000 kroner.
Isach Jacobsen (1828-1907) var tidligere bosatt på Grønli under Bjørntvet (bruksnummer 5). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Han lot senere bruksnummer 3, 5 og 6 sammenføye med bruksnummer 1 til en eiendom.
Under folketellingen i år 1900 bodde Isach Jacobsen på bruket sammen med sin kone, Berthe Marie Kittilsdatter. Til å hjelpe seg med kreatur- og husstell hadde familien ei tjenestejente. Hun het Kari Svendsdatter (født 1877) og kom fra Bø i Telemark.
I bryggerhuset bodde det en familie fra Skien. Det var ekteparet Hans P. Andersen (født 1876) og Matilde Jansen (født 1877) og deres sønn, Hans A. Andersen (født 1900). «Husfaderen» drev med jordarbeid, isarbeid og skogsarbeid.
I 1895 ble bruksnummer 7, «Bjørkøholmen», skilt ut med en skyld på 3 øre. Ti år senere ble bruksnummer 8, «Bjørkøens isforretning», skilt ut med en skyld på 9 øre.
I 1905 gikk skjøte på den resterende delen av bruket fra Isach Jacobsen Grønli til Gunnar Gunnarsen Kjølnes for 18 000 kroner. Det opplystes i forbindelse med salget at øya var på 1,4 km². «Den har 1000 mål veksterlig skog, ca. 100 mål innmark og er en sjelden vakker øy.» I handelen medfulgte ikke isanlegget med hus, men derimot en isdam «hvorfra isskipning foregår».
Gunnar Gunnarsen Kjølnes (født 1859) satt med Bjørkøya i vel 10 år. I 1916 solgte han eiendommen til agent Olaf Rød, disponent A. Usterud, skolebestyrer L. Larsen og ingeniør Hans Abraham Kolle for 61 500 kroner.
De nye eierne satt med bruket fram til 1922. Da skjøtet de hovedbruket (tidligere bruksnummer 1, 3, 5 og 6) og bruksnummer 7 og 8 med tilliggende grunnleier og tilhørende isbruksredskaper og løsøre over på Nils Nikolaisen Stamland og hans svigersønn, Emanuel Rødsvik, for 60 000 kroner.
Nils Nikolaisen (1871-1960) var gift med Ingeborg Mathilde Sørensdatter Leerstang. Han eide tidligere bruksnummer 1 under Stamland. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Familien var i en periode bosatt på Sandøya. I 1916 flyttet de til Bjørkøya hvor Nils Nikolaisen forpaktet det bruket som han senere kjøpte sammen med sin svigersønn.
En av årsakene til at Nils N. Stamland gikk fra gården på Stamland, var interessen for fisking. I 1908 hadde han et oppdrag i Eidangerfjorden sammen med professor Johan Hjort som gikk ut på å tråle etter reker. Trålen bestod av en flisekurv med not bak, - den var 2 meter i diameter og ble trukket av en seilbåt.
Nils N. Stamland var medlem av herredsstyret i en periode (1917-19). Han var dessuten med i skolestyre, fattigstyre og fiskerinemnd foruten at han var takstmann. Nils N. Stamland var Eidangers representant i Brevik havnestyre. Etter kjøpet av Bjørkøya flyttet Nils N. Stamland tilbake til Sandøya. (Se Vestly, bruksnummer 8.) Svigersønnen, Emanuel Rødsvik, kom da til å drive bruket under Bjørkøya.
Emanuel Rødsvik (1891-1943) var sønn av Ole Nilsen på Røsvik under Lerstang. Han giftet seg i 1922 med Sigrid Marie Nilsdatter Stamland (1895-1970).
Emanuel og Sigrid Marie hadde disse barna:
Det ble senere holdt en del skylddelinger på bruket. I 1931 var skylden på hovedbruket redusert til 6,36 mark. Bruksnummer 7 og 8 hadde en skyld på henholdsvis 3 øre og 9 øre. Nils N. Stamland og Ernarmel Rødsvik eide dessuten bruksnummer 11, Sandtaket, med en skyld på 1 øre.
I 1932 solgte Emanuel Rødsvik sin halvdel av Bjørkøya (denne eiendommen) og bruksnummer 7, 8, 12 og 13 til sin medeier for 27 500 kroner. Emanuel Rødsvik bosatte seg på Stathelle sammen med sin familie.
Det ble i årene som fulgte skilt ut noen tomter. I 1937 solgte Nils N. Stamland den resterende delen av bruket til en svigersønn, Arthur I. Hansen, for 80 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 2500 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Arthur Ingvald Hansen (1901-1970) giftet seg i 1931 med Nelly Maria Stamland (født 1903).
Arthur Ingvald og Nelly Maria har disse barna:
Arthur Ingvald Hansen reiste mye på hvalfangst. Han drev da som skytter.
I 1940 kjøpte Arthur Ingvald Hansen bruksnummer 4, Rønningen, av Gunnar Kjølnes. Dette bruket hadde en skyld på 10 øre.
Fram mot 1953 ble det holdt en rekke skylddelinger på hovedbruket. Skylden var etter dette redusert til 5,87 mark.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet var på 80 dekar (sandmold), mens annet jordbruksareal utgjorde 80 dekar. Den produktive skogen dekket 800 dekar og annen utmark 400 dekar. Det var 1 hest og 2 kyr på bruket.
På gården var det to gamle våningshus. De ble ombygd i 1918. I 1912 ble det bygd nytt uthus. Branntaksten på bygningene ble i 1953 satt til 108 000 kroner.
I 1953 solgte Arthur Ingvald Hansen hovedbruket foruten bruksnummer 7, 8 og 13 til Herøya arbeiderforening for 230 000 kroner, hvorav 1000 kroner ble betalt for løsøret. Selgeren hadde sterke sosiale interesser. Han var opptatt av at alle skulle få komme ut til sjø og strand. Dette var en av grunnene for salget. Herøya arbeiderforening bygde feriehytter for sine medlemmer på eiendommen.
Arthur Ingvald Hansen flyttet etter salget sammen med sin familie til Rønningen, bruksnummer 4. Der bodde familien til de i 1959 flyttet til Sandøya.
| Utdrag (s. 564-567) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |