Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Håøya

Auen (Nedistua)

Gårdsnummer 25, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Auen var tidligere en del av gården «Haaøen». Den samlede skylden på eiendommen var 3 huder. Av dette hadde Auen en skyld på 1½ hud.

Folketellingen fra 1801 forteller at det bodde to familier under «Augen». Anders Jacobsen var selveier, mens Anders Nielsen var innerst og fisker.

Anders Jacobsen (ca. 1765-1804) giftet seg i 1791 med Berthe Marie Andersdatter (ca. 1772-1825) fra Solum i Brunlanes. Hun var datter av Anders Johnsen og Marthe Børresdatter.
Anders og Berthe Marie hadde disse barna:

1. Maren Johanne, født 1791 - død 1804.
2. Jacob, født 1794 - død 1879. Ugift. Bosatt på Auen (bruksnummer 2).
3. Marthe Sisilia, født ca. 1797 - død 1877. Gift 1815 med gårdbruker Peder Pedersen Røra (ca. 1786-1851). Bosatt på Røra (bruksnummer 1).
4. Anders, født 1801 - død 1879. Gift 1821 med Maren Nilsdatter (1797-1876). Datter av Niels Knudsen Bassebo. Bosatt på Auen (bruksnummer 2).

Om sommeren ble posten ført med båt og om vinteren med slede over isen. Det var en slitsom rute, særlig når høst- og vinterstormene satte inn.

Anders Jacobsen døde i 1804, - bare 39 år gammel. Om det var de strabasiøse postturene som knekte ham, finnes det ingen opplysninger om.

Skiftet etter Anders Jacobsen ble gjort opp i 1805. Det viste en bruttoformue på 1964 riksdaler og 8 skilling og en nettoformue på 1513 riksdaler, 1 ort og 22 skilling. Av «jordegods» nevnes 9 skinn i matrikkelnummer 44, «Haaøen», av skjøte datert 1791 og 4½ skinn på skjøte datert 1801 for til sammen 1500 riksdaler. Dessuten var det 4 skinn i samme gård til en takst på 200 riksdaler.

I skiftet nevnes 1 rød hest, 14 år, og 1 mindre rød hest, 22 år, til en samlet verdi av 21 riksdaler. Videre nevnes 3 kyr - til sammen 54 riksdaler, 3 gamle kyr - til sammen 36 riksdaIer, 1 årsgammel kvige - 8 riksdaler, 3 sauer og 1 lam - til sammen 8 riksdaler og 1 gris - 12 riksdaler. Av sølvgjenstander fantes 4 spiseskjeer til en verdi av 10 riksdaler.

Enken etter Anders Jacobsen, Berthe Marie Andersdatter, fikk ifølge bevilling av 1804 tillatelse til å sitte i uskiftet bo. Året etter giftet hun seg med et søskenbarn, Jon Hansen Halvarp.

Jon Hansen (ca. 1780-1840) var sønn av Hans Christensen Halvarp. Han giftet seg første gang i 1805 med Berthe Marie Andersdatter (ca. 1772-1825).
Jon og Berthe Marie hadde disse barna:

1. Hans, født 1807 - død 1848. Gift 1843 med Marie Elisabeth Nilsdatter 5 spesidaler. (1807-1890). Datter av Niels Knudsen Bassebo. Bosatt på Løvviken (bruksnummer 3).
2. Sara, født 1810 - død 1826. Druknet.

I 1819 ble eiendommen delt. Jon Hansen fikk skjøte på en del av eiendommen fra Anders Jacobsens arvinger for 500 spesidaler (denne eiendommen). Den andre delen gikk til medarving Anders Andersen for 500 spesidaler (senere bruksnummer 2).

Berthe Marie Andersdatter døde i 1825. Skiftet etter henne ble avholdt samme år. Gården «Ouen» med en skyld på 7¾ skinn, ble taksert til 600 spesidaler. Løsøret ble taksert til 146 spesidaler. Etter at gjelden var betalt, var det 671 spesidaler, 1 ort og 6 skilling igjen.

I skiftet nevnes følgende dyr: 1 blakk hest, 40 spesidaler, 1 ku, Sondrey, 10 spesidaler, 1 ku, Dronningen, 10 spesidaler, 1 ku, 8 spesidaler, og 1 kvige,

Jon Hansen giftet seg i 1828 med Maren Chirstine Amundsdatter (1806-1848). Hun var datter av Amund Pedersen Aas (Sundsåsen).
Jon og Maren Chirstine hadde disse barna:

1. Berthe Marie, født 1828
2. Sara Kristine, født 1830. Gift 1856 med Søren Sørensen (1827-1891). Sønn av Søren Knudsen Rødskjær. Bosatt i Brevik.
3. Amund, født 1831 - død 1895. Gift 1866 med Gunhild Sophie Olsdatter (1842-1939). Datter av Ole Nielsen Haaøen. Bosatt på Auen (denne eiendommen).
4. Anne Margrethe, født 1833 - død 1916. Gift 1863 med Isach Eriksen (1833-1908). Sønn av Erich Nielsen Aas. Bosatt på Sølverød (bruksnummer 3).
5. Anders, født 1835. Gift 1867 med Maren Kirstine Hansdatter (født 1832). Datter av Hans Jacob Jacobsen Oxum. Bosatt på Lepperød i Brunlanes.
6. Maren Anne, født 1838. Gift 1863 med garvermester Peder Pedersen Langangen (1839-1872). Sønn av Peder Pedersen Berg. Bosatt på Garveriet i Langangen (bruksnummer 2).
7. Johanne Marie, født 1841. Gift 1869 med gårdbruker Anders Andersen fra Solum i Brunlanes.

I 1833 fikk Nils Arvesen og hustru festeseddel fra Jon Hansen for levetid på et stykke udyrket jord. (Arves.) (Se «Husmenn og festere».) Den årlige avgiften ble satt til 16 arbeidsdager. Arbeidet bestod for det meste i å skjære tang til potetåkeren.

Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 44, «Haaøen», matrikkelnummer 26. Skylden på løpenummer 61a, Auen, ble revidert fra 7¾ skinn til 2 daler, 1 ort og 1 skilling.

Jon Hansen døde i 1840. Skiftet etter ham ble avsluttet året etter. Boet viste en bruttoformue på 1092 spesidaler, 2 ort og 9 skilling, mens nettoformuen var på 946 spesidaler, 1 ort og 16 skilling. Gården ble i skiftet utlagt enken, Maren Chirstine Amundsdatter, for takstsummen 900 spesidaler.

Maren Chirstine Amundsdatter giftet seg andre gang i 1843 med Anders Christensen (født 1816). Han var sønn av Christen Hansen Halvarp.
Anders og Maren Chirstine hadde disse barna:

1. Johan, født 1844 - død 1844
2. Carl Johan, født 1845 - død 1846
3. Anne Helene, født 1847 - død 1847

I 1847 ble løpenummer 61d (senere bruksnummer 3), Løviken, offisielt skilt ut fra Auen med en skyld på 24 skilling. Denne delen ble allerede i 1828 skjøtet fra daværende eier Jon Hansen over på en sønn, Hans Jonsen, for 100 spesidaler.

Maren Chirstine Amundsdatter døde i 1848. Boet eide da 2 skylddaler og 1 skilling av gården «Haaøen, Auen kaldet». Gården ble taksert til 1050 spesidaler. Boets inntekt var på 1336 spesidaler og 67 skilling. Etter at utgiftene og gjelden var betalt, var det 523 spesidaler og 12 skilling igjen.

Samme år ble løpenummer 61e (senere bruksnummer 4), Kroken og Kroksmarken, skilt ut med en skyld på 2 ort og 3 skilling. Stervboenkemannen, Anders Christensen, fikk hjemmelen til den fraskilte eiendommen i skiftet etter sin kone. (Se dette.)

Hjemmelen til hovedbruket gikk til avdødes eldste sønn fra første ekteskap, Amund Jonsen. Han var bare 17 år gammel da han overtok bruket.

Under folketellingen i 1865 bodde han på bruket sammen med to søsken, Anders og Johanne Marie. De hjalp broren med gårdsdriften. På bruket bodde dessuten ei tjenestejente, Nicoline Sørensdatter (født ca. 1847).

Herredsbeskrivelsen fra samme år viser at gården hadde en skyld på 1 daler, 2 ort og 22 skilling. Åkeren og den dyrkede enga dekket et areal på 36¼ mål. Ved gården var det 1½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket. På eiendommen var det omtrent 5 mål udyrket jord som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 10 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 35 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 2 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. Det var skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget av gran utgjorde omtrent 25 spesidaler.
Gården lå langt og besvæflig til fra den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å øke skylden på eiendommen med 1 ort.

Amund Jonsen (1831-1895) giftet seg i 1866 med Gunhild Sophie Olsdatter Haaøen (1842-1939).
Amund og Gunhild Sophie hadde disse barna:

1. Josephine Mathilde, født 1867. Gift 1894 med skipsfører Ingevald Isaksen (født ca. 1870). Sønn av skipsfører Jacob Isaksen i Brevik. Bosatt i Brevik.
2. Ole, født 1869 - død 1944. Ugift. Bosatt på Mørje.
3. Maren Christine, født 1871 - død 1962. Gift 1896 med lærer Ditlev Bernard Wirgenes fra Lardal. Bosatt i Eidanger, flyttet senere til Larvik.
4. Petra Gunhilde Amalia, født 1873 - død 1954. Gift med bestyrer ved Porsgrund handelslag, Didrik Isaksen, fra Vestfold. Bosatt i Porsgrunn, senere på Hillestad gård, Hillestad i Vestfold.
5. John, født 1875 - død 1916. Ugift. Bosatt på Auen (denne eiendommen).
6. Anna Marie, født 1877 - død 1936. Gift med Anders Bernhardsen (1879-1918). Druknet ved Ringsholmene på Frierfjorden. Sønn av Bernhard Andersen Skjelsvik.
7. Gunda Nicoline, født 1879 - død 1942. Ugift. Bosatt på Borgestad i Gjerpen.
8. Hans, født 1882 - død 1960. Kjøpmann. Gift med Anna Jacobsdatter Berg (1884-1972). Datter av Jacob Martin Pedersen Berg. Bosatt på Heistad.
9. Søren, født 1885 - død 1971. Skipsfører, formann ved Norsk Hydro og gårdbruker. Gift 1910 med Karen Larsen (1887-1967). Datter av Kittil Larsen Røra. Bosatt på Røra (bruksnummer 6).
10. Samuel, født 1888 - død 1972. Gift med Amanda Bech fra Skafså. Bosatt i Trøndelag, senere på Borgestad i Gjerpen.

I 1872 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 18 alen lang - 13½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt 2 stuer, i kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 spiskammer, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen to 3-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein, inneholdt kjeller, 1½ alen høy - 1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 360 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 15 spd. Et nytt vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 7 alen langt - 6½ alen bredt - 3 alen høyt, støtte til våningsbygningens nordre ende. Vedskuret ble taksert til 30 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 9 alen lang - 7 alen bred - 4 alen høy, inneholdt skorstein, bakerovn og hovedrør. Bryggerhuset ble taksert til 40 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, 21 alen lang - 11½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve. Ved uthusbygningens nordre ende var en bygning av bindingsverk, 11 alen lang -11½ alen bred - 4½ alen høy. Uthusbygningen og bygningen av bindingsverk ble taksert til 160 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 9 alen langt - 8½ alen bredt - 3 alen høyt, lå ved bindingsverksbygningens ene side, var innredet for 6 kuer. Fehuset ble taksert til 40 spd. En hestestall, tømret, 4-laftet, 8½ alen lang - 6 alen bred - 3 alen høy, støtte mot uthusbygningens vestre side, var innredet til 3 hester. Hestestallen ble taksert til 20 spd. En skottlade, oppført av bindingsverk, bordkledd, 14 alen lang - 4 alen bred - 4 alen høy, støtte mot uthusbygningens vestre side. SkottIaden ble taksert til 20 spd.

Matrikkelen av 1889 gav «Haaøen» gårdsnummer 25. Løpenummer 61a, Auen, med Amund Jonsen som oppsitter, fikk bruksnummer 1. Skylden ble revidert til 4,96 mark.

Amund Jonsen eide dessuten bruksnummer 6, Auen. Denne eiendommen hadde han kjøpt i 1879. (Se dette.) For øvrig eide han bruksnummer 10, Sundet, med en gammel skyld på 5 skilling og en ny skyld på 14 øre.

I 1892 fikk ingeniør Erik A. Gude rett til å drive steinhoggeri på denne eiendommen langs Langangsfjorden. Den årlige avgiften ble satt til 100 kroner. Kontrakten var uoppsigelig fra grunneierens side i 25 år og kunne sies opp fra leierens side med 1 års varsel.

Amund Jonsen døde etter en arbeidsulykke nord i skogen ved Svarttjern 8. mars 1895. Han fikk et tre over seg og døde av de skadene han pådrog seg.

Enken, Gunhild Sofie Olsdatter, drev gården i noen år sammen med sine barn. Under folketellingen i år 1900 bodde hun på bruket sammen med seks barn: Ole, Jon, Søren, Anne, Gunda og Samuel.

I 1904 solgte Gunhild Sofie Olsdatter bruket til en sønn, Jon Amundsen, for 13 500 kroner. Med på handelen fulgte bruksnummer 6 og bruksnummer 2 under gårdsnummer 24, Sagen.

Jon Amundsen (1875-1916) levde ugift. Han drev gården med moren og søsken som medhjelpere.

I 1916 døde Jon Amundsen, - bare 41 år gammel. Ingen av arvingene ønsket å overta gården. Den ble derfor solgt fra Hans J. Auen på Jon Amundsen Auens arvingers vegne til tvillingbrødrene Oskar og Arnt Karlsen Kroken for 38 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 8000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.

De to brødrene, Oskar og Arnt, eide fra tidligere bruksnummer 4, Kroken og Kroksmarken. Denne eiendommen var i 1848 skilt ut fra hovedbruket. (Se mer under bruksnummer 4.)

I 1916 ble bruksnummer 17, Kjennskogen, med et areal på omkring 500 dekar, skilt ut fra bruksnummer 1 med en skyld på 2,50 mark. Skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 2,46 mark. Kjennskogen som ligger i nordhellingen mot Langevann og Halvarptjern, ble solgt til brukseier Svensson i Langangen. Skogen kom senere på handel. I 1950 kjøpte Sigurd Solli (født 1901) skogen for 20 000 kroner. Han skjøtet den i 1974 over på sønnen, Ivar Solli (født 1943), for 40 000 kroner.

Oskar Emil Karlsen Auen solgte i 1948 sin halvdel av bruksnummer 1, 4 og 6 og bruksnummer 2, Storemyr, under gårdsnummer 24 til en brorsønn, Alf Karlsen Auen, for 15 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 3750 kroner og inngikk i overdragelsesprisen. Selgeren forbeholdt seg livsvarig husvære for seg og sin eventuelle hustru, samt materialer og ved. Senere reiste Oskar Emil Karlsen Auen til USA.

Arnt Theodor Karlsen døde i 1952. (Slektsoversikten er tatt med under Kroken og Kroksmarken, bruksnummer 4.) Enken, Tora Karlsen, overdrog etter dette halvparten av denne eiendommen med flere til sin sønn, Alf Karlsen Auen, for 17 250 kroner. Besetning og redskap ble verdsatt til 1250 kroner og inngikk i overdragelsessummen. Selgersken forbeholdt seg fritt husvære for resten av sin levetid.

Alf Karlsen (født 1917) giftet seg i 1954 med Gunvor Auen (født 1924). Hun er datter av Arnt Herman Andersen Auen.
Alf og Gunvor har disse barna:

1. Inger, født 1955. Gift 1981 med Evan Kolflaath (født 1949) fra Ankenes ved Narvik.
2. Berit, født 1957 - død 1961.

Bruket hadde på begynnelsen av 1950-tallet til sammen 50 dekar dyrket jord. Vel halvparten var eng og resten korn og poteter. Med til eiendommen hørte dessuten 700 dekar produktiv skog. På gården var det i 1953 til sammen 1 hest, 7 kyr og 2 ungdyr.

I 1962 ble det holdt to mindre skylddelinger på bruksnummer 1 (bruksnummer 41 og 42). Senere er det blitt holdt nok en skylddeling (bruksnummer 63).