Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Den første selveieren på «Oppistua» (denne eiendommen) het Erik Sørensen. Erik Sørensen bygslet bruket fram til 1801 da han kjøpte gården. Under folketellingen i 1801 bodde han på bruket sammen med sin andre kone, Marie Andersdatter, og sine barn fra begge ekteskapene.
Erik Sørensen (1753-1838) kom fra Kvelde. Han var første gang gift med Sara Christoffersen Haugane (1754-1795) fra Brunlanes.
Erik og Sara hadde disse barna:
I sitt andre ekteskap var Erik Sørensen gift med Marie Andersdatter (1779-1802). Hun var datter av Anders Jensen fra Solum i Brunlanes.
Erik og Marie hadde disse barna:
Erik Sørensen var i sitt tredje ekteskap gift med Anne Hansdatter fra Bakkane i Brunlanes.
Erik og Anne hadde disse barna:
I 1825 delte Erik Sørensen eiendommen mellom tre sønner: Søren, Anders og Hans Erikssønner. Ekstrarett ble satt på Langangen 4. oktober samme år. Da ble eiendommen som var på 3 huder, delt i tre like store deler.
Hver av de tre eiendommene ble betalt med 500 spesidaler. Søren Eriksen fikk løpenummer 51a (denne eiendommen), Langangseter, Hans Eriksen fikk løpenummer 51b (senere bruksnummer 7), Gunnarsrød, og Anders Eriksen fikk løpenummer 51c (senere delt opp), Sjørønningen (Vestgård). Hans Eriksen fikk husene på det gamle bruket, dertil Stueåsen, vestsiden av Ønna og det som nå er Gunnarsrød.
Søren Eriksen (1790-1868) giftet seg i 1811 med Karen Larsdatter Øveraasen (ca. 1787-1871).
Søren og Karen hadde disse barna:
Søren Eriksen ble valgt inn i det første herredsstyret for Eidanger i 1838. I 1840 ble han gjenvalgt for ytterligere en periode.
Den delen som Søren Eriksen bosatte seg på, var en gammel seter under Langangen. Gården ligger lengst mot nord og høyest oppe i terrenget (108 m.o.h.) mellom to høye fjell, Metalen og Skrubben. Det er store skogområder rundt gården. Mellom Langangseter og Langangen er det i dag en 2,5 km lang bilvei.
Søren Eriksen bygde nye hus på bruket. Han la om eiendommen til et nytt gårdsbruk.
Matrikkelen av 1838 gav Langangen matrikkelnummer 21. Løpenummer 51a, «Landgangen», med Søren Eriksen som oppsitter, fikk en ny skyld på 1 daler, 4 ort og 11 skilling.
På løpenummer 51c, Sjørønningen, bodde Anders Eriksen sammen med sin familie. Denne eiendommen fikk i 1838 en ny skyld på 1 daler, 4 ort og 10 skilling.
Anders Eriksen (født 1800) giftet seg i 1824 med Inger Sørensdatter Vestby (født 1801).
Anders og Inger hadde disse barna:
I 1842 solgte Anders Eriksen sin part til Ole Andersen Langangen for 1715 spesidaler. Etter handelen flyttet han sammen med sin familie til Bergan i Hedrum.
«Sjørønningen» ble etter dette lagt til Langangen «nedi» og brukt som en del av denne gården (senere bruksnummer 1). I 1923 ble det vesentlige av det tidligere bruket solgt til Trygve Langangen. Gården fikk da navnet Vestgård (bruksnummer 13).
Hans Eriksen bodde på løpenummer 51b (senere bruksnummer 7). I 1845 solgte han bruket til sin bror, Søren Eriksen, for 1900 spesidaler. (Se bruksnummer 7.)
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at Langangseter var på 40¼ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til gården.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 2 kyr. Gårdens havnegang var «tilstrekkelig og god».
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og eik utgjorde omtrent 35 spesidaler.
Gården lå ¼ mil fra den rodelagte veien og sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Med til eiendommen hørte en halvpart i et vannfall. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 2 daler.
Folketellingen fra samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, forteller at ektefellene fikk hjelp av sin eldste sønn, Erik Sørensen, til gårdsarbeidet. På bruket bodde dessuten tre tjenestefolk. Det var Aase Johannesdatter (født ca. 1838 i Lardal), Anne Pedersdatter (født ca. 1848) og Nicolai Isaksen (født ca. 1848). En sønnesønn av eieren, Anders Olaus Carinius Kristoffersen (født 1857 i Brevik), bodde også på bruket.
Søren Eriksen døde i 1868. I skiftet etter faren gikk bruket til sønnen, Erik Sørensen, for 1600 spesidaler. Erik Sørensen (1812-1882) levde ugift. Han drev gården med leid hjelp.
I 1875 ble det foretatt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 15 alen lang - 12 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet - der det fantes 1 kammer. I bygningen var en 3-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 480 spd., grunnmuren 10 spd., kakkelovnen 10 spd. Ved våningsbygningens nordre ende var oppført et bryggerhus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 9 alen langt - 7 alen bredt - 4 alen høyt, inneholdt skorstein, bakerovn og hovedrør, 1 melkebod. Bryggerhuset ble taksert til 50 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 24 alen lang - 10 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. På østre side av uthusbygningen var oppført en stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 6½ alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 3 hester. På østre side av uthusbygningen var oppført et vognskur av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 9 alen langt - 6 alen bredt - 3 alen høyt. Uthusbygningen med stallen og vognskuret ble taksert til 200 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 9 alen langt - 8 alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 8 kuer. På østre side av fehuset var oppført et grisehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 7 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. Fehuset og grisehuset ble taksert til 80 spd.
Erik Sørensen døde i 1882. Eiendommen var da testamentert til en brorsønn, Anders Olaus Carinius Kristoffersen.
Anders Olaus Carinius Kristoffersen (1857-1922) var sønn av Kristoffer Sørensen. Han giftet seg i 1880 med Hanna Sofie Marie Jacobsdatter (1857-1917). Hun var datter av Jacob Hansen på Bjørkøya.
Anders Olaus Carinius og Hanna Sofie Marie hadde disse barna:
Anders Olaus Carinius Kristoffersen var en dyktig jeger, men han likte ikke gårdsarbeid. Han solgte derfor gården i 1885 til Iver Petter Pedersen Kjendalen for 14 000 kroner. Etter handelen reiste Kristoffersen sammen med sin familie til Siktesøya hvor han drev som fisker. Under folketellingen i år 1900 bodde familien i en arbeiderbrakke som var oppsatt på bruksnummer 5 under Siktesøya. Mannen var da opptatt med is- og skogsarbeid.
Iver Petter Pedersen (1849-1918) var sønn av Peder Jacobsen Kjendalen. Han giftet seg i 1882 med Ina Olalia Isaksdatter (1855-1942). Hun var datter av Isak Nilsen Kvæstad.
(Iver) Petter og Ina Olalia hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 51a, Langangen, bruksnummer 6 under gårdsnummer 20, Langangen. Skylden på bruket ble revidert til 5,56 mark.
Petter Pedersen anskaffet moderne maskiner til gården. I 1896 ble det kjøpt slåmaskin og i år 1900 separator og treskemaskin. Det ble i 1903 lagt inn vann i husene.
Etter Petter Pedersens død i 1918 ble enken, Ina Olalia Langangsæter, sittende med bruket i noen år. I 1922 skjøtet hun eiendommen over på sin eldste sønn, Isak Pettersen, for 40 000 kroner.
Isak Pettersen (1886-1970) levde ugift. Han drev gården med leid hjelp. Einar Omslandseter fra nabogården var der i 50 år og fikk i 1970 kongens fortjenestemedalje i sølv for dette arbeidet.
«Langangsetre» hadde på begynnelsen av 1950-tallet 55 dekar dyrket jord (myrjord og sandmold). Den produktive skogen var på 700 dekar, og annen utmark utgjorde 400 dekar. På bruket ble det holdt 3 hester, 4 kyr, 1 okse, 1 ungdyr, 1 gris og 10 høner.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1940. Uthus med fjøs, stall og løe ble satt opp i 1903. I 1928 ble det bygd sagbruk. Branntaksten på bygningene var i 1953 på til sammen 41 000 kroner.
Da Isak Pettersen Langangseter døde i 1970, gikk hjemmelen til eiendommen over til hans gjenlevende søster, Gunhilde Langangseter, og barn av hans to gifte brødre som begge var døde.
| Utdrag (s. 369-373) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |