Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket var på begynnelsen av 1800-tallet en husmannsplass under det senere bruksnummer 1. Bruket ble omtalt som Plassen og har på folkemunne beholdt dette navnet helt opp til vår tid.
Den første kjente husmannen på Plassen het Anders Olsen (ca. 1742-1809). Han var gift med Inger Halvorsdatter (født ca. 1758).
Anders og Inger hadde disse barna:
Anders Olsen døde i 1809. Familien fortsatte å bo på Plassen til fram mot 1830-talIet. Da overtok Iver Mikkelsen fra Nordalsetret som husmann på Plassen.
Iver Mikkelsen (1787-1847) var sønn av Michel Iversen og Netten Olsdatter på Nordalsetret. Han giftet seg i 1815 med Marthe Pernille Pedersdatter (ca. 1791-1842). Hun var datter av Peder Pedersen Røra.
Iver og Marthe Pernille hadde disse barna:
Pernille Pedersdatter døde i 1842. Året etter ble det holdt registreringsforretning etter henne. Boet var fallitt da inntekten var på 53 spesidaler, 1 ort og 4 skilling, mens utgiftene beløp seg til 82 spesidaler, 4 ort og 6 skilling.
Niels Jacobsen kjøpte i 1848 Plassen av sin far, Jacob Olsen, og ¼ part av en på stedet stående sag for 500 spesidaler. I skjøtet het det at selgeren skulle ha havnerett i kjøperens skog for sine husdyr.
Plassen eller Nordre Kjendalen som stedet gjerne kalles, ble gitt løpenummer 40b og en skyld på 3 ort og 3 skilling. Eiendommen ligger ved Hornevannet. Her kommer det lengste bekkefaret ned. Bekken som kommer fra Småvanna, er over 2 kilometer lang. Den kalles lenger oppe for Torsbekk. Bekken har til sine tider stor vannføring, men det er ikke bestandig den har vann.
Den lengste skogsbilveien kommer ned ved Plassen. Her ble det kjørt tømmer helt fra traktene ved Ballestadhugstet. Store mengder last kom også ned i Hornevannet fra andre skoger.
Stedet var som skapt for sagdrift. En vet ikke med sikkerhet hva tid den første saga ble anlagt. Antagelig skjedde dette først på 1840-tallet.
Niels Jacobsen overtok i 1851 hovedbruket, løpenummer 40a (senere bruksnummer 1), etter sin far som døde året før. Han satt dermed som eier av hele farsgården.
I 1858 solgte han løpenummer 40b (denne eiendommen) med den påstående vannsaga til kjøpmann G. Thrane i Larvik for 1000 spesidaler. Thrane kjøpte eiendommen vesentlig på grunn av sagbruket.
Fram til 1863 bodde Nils Jacobsen (ca. 1815 -1863) på Plassen. Han var sagmester og døde dette året.
Folketellingen av 1865 viser at Arne Larsen bodde på «Pladsen». Han var bosatt på stedet som innerst. Familien hadde 1 hest og 1 ku. De sådde i 1865 ½ tønne bygg.
Arne Larsen (1833-1899) var født på plassen Skuggen under Prestegården. Han kom til Søndre Siljan (bruksnummer 1) som tjenestegutt, og ble senere gift med enken, Birthe Kirstine Amundsdatter (1810-1886). Etter å ha solgt denne gården, flyttet familien til Hugstet under Siljan og senere til Plassen.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at eiendommen bestod av 15 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 1 mål naturlig england. Til bruket hørte 5 til 6 mål udyrket jord som var skikket til nydyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 6 fold hvete og 4 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 15 skippund høy.
På bruket ble det holdt 1 ku og 4 sauer. Dyrene hadde en havnegang som var tilstrekkelig og god.
Det hørte skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten på salget av gran var på omtrent 5 spesidaler.
Gården lå 1/16 mil fra den rodelagte veien. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 3 ort og 1 skilling.
Det ble i 1858 holdt en branntakst over bygningene på bruket. I 1867 ble det avholdt en ny takst. Det fantes da:
En våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, 15 alen lang - 11½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 spiskammer. Under bygningen grunnmur av gråstein. Hele våningsbygningen ble taksert til 280 spd. Et bryggerhus, oppført av bindingsverk, bordkledd, bordtekt, 7 alen langt - 7½ alen bredt 3½ alen høyt, inneholdt skorstein og bakerovn. Bryggerhuset ble taksert til 20 spd. En uthusbygning, tømret, bordtekt, 19 alen lang - 8 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Dessuten rommet uthusbygningen et fehus, tømret, bordtekt, 9 alen langt - 8 alen bredt - 3½ alen høyt, innredet for 6 kuer og 6 sauer. Videre fantes i uthusbygningen en stall, tømret, bordtekt, 5 alen lang - 5 alen bred - 4 alen høy, innredet for 2 hester. I tilknytning til uthusbygningen var en skottlade, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 6 alen lang - 2 alen bred - 3 alen høy. En annen skottlade, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 8 alen lang - 4 alen bred 3 alen høy. En tredje skottlade, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 6 alen lang - 2 alen bred - 3 alen høy. Hele uthusbygningen med tilstøtende skottlader ble taksert til 70 spd. En sagbygning oppført av bindingsverk, med grunnmur og bordtekt, bordkledd, 32 alen lang (21,3 m) 8 alen bred - 12 alen høy, ingen takst da den var nedråtnet. En kjerrat oppført av bindingsverk, 106 alen lang - 87 alen bred - 7½ alen høy, inneholdt 1 kjerrathjul med 1 drev og jernkjetting som var 200 alen lang. Det ble taksert i forbindelse med en vannrenne som var oppført av bygningsverk, 110 alen lang - 1¼ alen bred - ¾ alen høy, til 70 spd. Et vannhjul, 12 alen i diameter - med jemtapper og underlag, som metalldrev og kamgang av jern, ble taksert til 180 spd. Et jerndrev med 2 vannhjul. Det ene 4 alen i diameter og det andre 5 alen i diameter, 1 spindel med 2 sirkelsagblader, 2 stillemaskiner av jern, 2 skjærebenker, 1 lærreim, 25 alen lang. Jerndrevet med vannhjulene og tilhørende utstyr ble taksert til 150 spd. Et bordhus oppført av bindingsverk, ble ikke taksert. En tømmervelte var nedråtnet.
Kjøpmann G. Thrane gikk konkurs. I 1868 gikk auksjonsskjøtet på denne eiendommen og påstående sag til kjøpmann og garver P. A. J. Berg på Stathelle for 600 spesidaler.
Berg skjøtet eiendommen året etter at han hadde overtatt den, til konsul Lars Bacher i Larvik for 1000 spesidaler. Eiendomsoverdragelsen ble ordnet gjennom sakfører Krohn.
Bacher fikk satt saga i stand og drev bruket i flere år. Omkring 1880 inntraff imidlertid ei dødsulykke på sagbruket. Sagmesteren som var en bror av Anne Pedersdatter Kjendalen, falt over sagbenken og døde av de skadene han pådrog seg. Så vel denne saga som saga på Kjendalen, ble revet omkring 1880.
I 1883 solgte Bacher eiendommen til Peder Sørensen for 1400 kroner. Han bodde på naboeiendommen, Nordalsetret. Der hadde han en del av farsgården, løpenummer 38b. (Se bruksnummer 1.)
Peder Sørensen (1826-1897) var sønn av Søren Mikkelsen og Laurine Pedersdatter på Nordalsetret. Han giftet seg med Berthe Severine Jacobsdatter Bakke (født ca. 1830) fra Kvelde.
Peder og Berthe Severine hadde disse barna:
I 1888 solgte Peder Sørensen Sætre eiendommen Plassen under Kjendalen og løpenummer 38b under Nordalsetret til en sønn, Martinius Pedersen, for 5000 kroner. Skjøtet ble datert 26. mars og tinglyst 2. mai samme år.
Martinius Pedersen (født 1864) giftet seg i 1889 med Inga Elise Ingebretsdatter (født 1864) fra Brunlanes.
Martinius og Inga Elise hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav Kjendalen gårdsnummer 16. Løpenummer 40b, Kjendalen, fikk bruksnummer 2 og løpenummer 38b fra Nordalsetret, Sætret, fikk bruksnummer 3 under Kjendalen. Skylden på de to brukene ble revidert fra 3 ort og 3 skilling til 1,69 mark og fra 3 ort og 4 skilling til 1,67 mark. De to bruksnumrene ble drevet som en eiendom.
I 1896 ble bruksnummer 13, Rønningen, fraskilt bruksnummer 3 med en skyld på 42 øre. Denne eiendommen var ubebodd under folketellingen fire år senere. Matrikkelen av 1905 viser at Anton Syvertsen Høibjerg da satt som eier.
Under folketellingen i år 1900 bodde hele familien på «Sætre» under Kjendalen. I 1903 ble bruket solgt på auksjon til Ole Halvorsen for 6300 kroner. Familien Martinius P. Sætre flyttet etter dette til Larvik.
Ole Halvorsen kom fra Bø da han slo seg ned på Nordre Kjendalen. Kona het Margit (Halvorsen).
Ole og Margit hadde disse barna:
Ole Halvorsen var skogsarbeider. Han kom fra en plass i Bø i Telemark som ble kalt Haugerud.
Bruksnummer 3 ble sammenlagt med bruksnummer 2 til en eiendom. Den sammenlagte skylden kom etter dette opp i 2,94 mark.
I 1908 ble bruksnummer 17, Solberg, fraskilt med en skyld på 1,26 mark. Ved skjøtet fra Ole Halvorsen Sætre til Alf Berg forbeholdt selgeren seg havnerett på det utskilte bruket for de dyrene som kunne fødes på hans gjenværende eiendommer - for seg selv og sine etterkommere.
Året etter solgte Ole Halvorsen hovedbruket til Martin P. Berg i Bergsbygda for 3500 kroner. Etter at han hadde sittet med eiendommen i vel ett år, overtok sønnen, Alf Berg, bruket for samme pris som hans far hadde gitt. Alf Berg satt dermed med hele eiendommen.
Ved utgangen av 1914 ble bruksnummer 2 og 17 solgt på auksjon til Karl Lunde og Karl Traaholt for 14000 kroner. De to nye eierne drev ut skogen og leide bort husene på bruket.
Bruksnummer 18, Solhaug, ble i 1915 fraskilt bruksnummer 2 med en skyld på 42 øre. Denne eiendommen ble i 1926 kjøpt av Johan M. Bjørnø for 4250 kroner.
I 1916 solgte Karl Traaholt sin del av eiendommene til sin medeier, Karl August Lunde, for 1200 kroner. (Slektsoversikten er tatt med under Nordre Lunde (bruksnummer 1). Året etter solgte Karl August Lunde bruket under Kjendalen videre til en sønn, Lars Karlsen Lunde, for 11 700 kroner.
Lars Karlsen Lunde (1893-1955) var gift med Olga Jacobsdatter Flogstad (1893-1965). Hun var datter av Jacob Olsen Flogstad.
Lars og Olga hadde disse barna:
Lars K. Lunde var i en årrekke på hvalfangst. I sommermånedene drev han med jordbruk.
Eiendommen Nordre Kjendalen ble i 1920 solgt til Johan Martiniussen Bjørnø for 25 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 2000 kroner og inngikk i overdragelsessummen. Lars K. Lunde flyttet senere til Herøya.
Johan Martiniussen Bjørnø (1891-1972) kom fra Kjose. Han var sønn av Martinius Bjørnø og Amalie Andersen. I 1920 giftet han seg med Alma-Marie Kjendalen (1897-1970). Hun var datter av Johan Martin Larsen Kjendalen.
Johan og Alma-Marie hadde disse barna:
Johan Bjørnø drev sammen med sønnen, Sverre Bjørnø, lastebiltransport. Han hadde kommunale verv og var i en tid med i Eidanger skolestyre. Ellers var han en ivrig jeger og som sådan spesielt interessert i elgjakt. Han var en dyktig hundeoppdretter og hadde i den forbindelsen flere diplomer.
Sammen med sin kone, Alma-Marie, og sine barn, nydyrket Johan Bjørnø 15 dekar. Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 25 dekar (myrjord) og annet jordbruksareal 10 dekar. Den produktive skogen dekket 145 dekar og annen utmark 55 dekar. Gårdens eier hadde fiskerett til Småvanna. På bruket var det 3 hester, 4 kyr, 1 okse, 1 ungdyr, 5 griser og 20 høner. Våningshuset ble bygd i 1913 etter at de gamle husene brant i 1911. Fjøs og låve ble bygd i 1918. Branntaksten lød på begynnelsen av 1950-tallet på 40 000 kroner.
Alma-Marie Bjørnø døde i 1970 og mannen, Johan Bjørnø, to år senere. De to eiendommene, bruksnummer 2 og 18, ble sammenføyd til en eiendom. Hjemmelen gikk senere over til de to gjenlevende barna, Solveig Marie og Sverre Bjørnø.
I 1973 skjøtet Solveig Marie Bjørnø sin halvdel av eiendommen over på sin bror, Sverre Bjørnø, for 30 000 kroner. Sverre Bjørnø satt dermed som eneeier av farsgården.
Sverre Bjørnø har drevet med tømmertransport ved siden av at han har skjøttet sin egen eiendom. Han har drevet med oppdrett av dølehest. I likhet med sin far er Sverre Bjørnø en ivrig elgjeger.
| Utrag (s. 267-271) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |