Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Haukelien

Gårdsnummer 14, bruksnummer 4

av Per Chr. Nagell Svendsen

Dette bruket var på begynnelsen av 1800-tallet en husmannsplass. Navnet «Haukelien» kommer sannsynligvis av fuglenavnet «hauk». Andre opphav til den samme forstavelsen «hauk» (eks. Haukeråsen i Gjerpen) kan være et sted hvor en brukte å hauke eller rope ifra.
Folketellingen fra 1801 viser at det bodde to gårdbrukerfamilier og to husmannsfamilier under «Aachlungen».

Even Larsen (ca. 1748-1812) var husmann på Haukelien. Han var gift med Sidsel Pedersdatter (ca. 1758-1836).
Even og Sidsel hadde disse barna:

  1. Gjertrud, døpt 1788.
  2. Gunild Maria, døpt 1791.
  3. Lars, døpt 1792.
  4. Gunil, døpt 1794. Gift 1825 med dagarbeider Ole Halvorsen Kjendalen (født ca. 1780). Bosatt på Kjendalen. (Se «Husmenn og festere».)

Da Even Larsen døde, ble plassen overtatt av Ole Isachsen.


Ole Isachsen (ca. 1765-1836) var sønn av Isach Kiste i Siljan. Han var enkemann da han i 1800 giftet seg med Anne Olsdatter (ca. 1770-1833).
Ole og Anne hadde disse barna:

  1. Ole, født ca. 1806. Gift med Sibylle Olsdatter. Bosatt på Haukelien (denne plassen).
  2. Inger, født ca. 1809 - død 1815.
  3. Jacob, født ca. 1811. Bosatt på Kiste i Siljan.
  4. Inger Maria, født 1815 - død 1860. Gift 1839 med Kittil Guttormsen Rødningen (ca. 1814-1858) fra Sande. Sønn av Guttorm Kittilsen. Bosatt på Dalen under Kjendalen (bruksnummer 10).

Det kjennes til ett av Ole Isachsens barn fra første ekteskap:
Christen, født ca. 1798 Bosatt på Fosserød i Kvelde.

I 1818 ble det registrert en fødsel under Haukelien. Foreldrene het Ole Isachsen Haukelien og Karen Nielsdatter, og barnet ble døpt:
Isach, født 1818

Etter at den andre kona var død, fikk enkemannen beholde boet mot å svare alle utgiftene. Ole Isachsen giftet seg i 1834 med Maren Johannesdatter (født ca. 1798) fra Gjerpen. Hun var datter av Johannes Fossum.
Ole og Maren hadde en sønn: Johannes, født 1834 - død 1834

Ole Isachsen døde to år senere. Skiftet etter ham viste en inntekt på 15 spesidaler, 4 ort og 18 skilling, mens utgiftene beløp seg til hele 53 spesidaler, 2 ort og 4 skilling.


Den eldste sønnen fra det andre ekteskapet, Ole Olsen, bodde også på Haukelien, først som innerst, senere som husmann. Ole Olsen (født ca. 1806) var gift med Sibylle Olsdatter.
Ole og Sibylle hadde disse barna:

  1. Abraham, født 1829 - død 1830
  2. Anne Oline, født 1831
  3. Kirsten Maria, født 1833
  4. Ingeborg, født 1836
  5. Ole Martin, født 1841

Før Ole Olsen giftet seg, fikk han et barn med Gunnild Nilsdatter Lien.
Ole, født 1828 - død 1836.


Husmannsplassen «Haukelien» ble senere overtatt av Ole Johnsen Ragnhildrød. Han fikk festeseddel fra overlærer Sverdrup på etatsråd Treschows vegne for sin og sin hustrus levetid mot en årlig avgift på 1 spesidaler og 3 lester trekull.

Ole Johnsen (1808-1861) var gift med Karen Mortensdatter (1813-1897).
Ole og Karen hadde disse barna:

  1. Morten, født ca. 1834 i Kvelde. Gift 1863 med Ragne Marie Nilsdatter Sætret (ca. 1830-1915). Datter av Nils Rasmussen.
  2. Ingeborg Kirstine, født 1839. Gift 1869 med arbeider Carl Johan Olsen (født ca. 1844 i Värmland). Sønn av Ole Olsen fra Hedene i Svenskog sogn i Sverige.
  3. Johanne Marie, født 1841.
  4. Inger Andrea, født 1844.
  5. Jacob, født 1846 - død 1911. Gift 1867 med enke Marthe Larine Larsdatter Røratangen (1824-1909). Datter av Lars Christophersen Oxum. Bosatt på Røra (bruksnummer 8).
  6. Karen Hellene, født 1850 - død 1857.
  7. Anne Olea, født 1854.
  8. Netta Elisabeth, født 1856.

Matrikkelen av 1838 gav Oklungen matrikkelnummer 15. Løpenummer 37, Haukelien, med Ole Johnsen som oppsitter, fikk en skyld på 2 ort og 8 skilling.


Da Ole Johnsen døde, overtok den eldste sønnen, Morten Olsen, festeretten til plassen. Hans mor, Karen Mortensdatter, fortsatte å bo på plassen som føderådskone sammen med sine to yngste barn.
Morten Olsen (født ca. 1834) giftet seg i 1863 med Ragne Marie Nilsdatter Sætret (ca. 1830-1915).
Morten og Ragne Marie hadde disse barna:

  1. Ole, født 1863.
  2. Karen Hellene, født 1866. Gift 1887 med arbeidsmann Karl Nilsson fra Sverige. Bosatt i Larvik.
  3. Nelia, født 1869 - død 1869.
  4. Nils Martin, født 1873 - død 1939. Gift med Gurine Marie (født 1865 i Gjerpen).

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at plassens åker og dyrkede eng var på 11 mål. Ved plassen var det 1 mål naturlig england.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 5 fold bygg, 5 fold hvete og 5 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 10 skippund høy.
På plassen var det 1 ku. Havnehagen var tilstrekkelig og god. - Det hørte noe skog med til plassen, men bare til eget bruk.
Plassen lå omtrent ½ mil fra den rodelagte veien og 1¼ mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt og slett dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på plassen til 1 ort og 14 skilling,

Da plassen «Skuggen» under Eidanger prestegård ble nedlagt (senere bruksnummer 24), ble jordene brukt som utslått til Haukelien. En måtte da bære høyet i fasle opp den bratte lia fra Oklungvannet til Haukelien.

Matrikkelen av 1889 gav Haukelien bruksnummer 4 under gårdsnummer 14, Oklungen.

Bruket eides av F. W. Treschow (se bruksnummer 1). Skylden på eiendommen ble revidert fra 2 ort og 8 skilling til 88 øre.


Folketellingen fra år 1900 forteller at Rasmus Halvorsen (født 1870 i Bø i Telemark) drev bruket på Haukelien. Han var gift med Marie (Halvorsen) (født 1867 i Sverige).
Rasmus og Marie hadde disse barna:

  1. Ragna, født 1896 i Melum i Solum
  2. Hardu, født 1898 i Melum i Solum
  3. Nils, født 1900

Rasmus Halvorsen var dagarbeider og tømmerhogger ved siden av at han forpaktet bruket. På gården bodde også mannens mor, Kari Rasmussen (født 1834 i Bø i Telemark). Hun var enke og bodde på Haukelien som «fletføring».

Familien var de siste brukerne på Haukelien. Plassen er nå tilplantet med skog.

I 1930 ble det holdt en liten skylddeling på Haukelien. Da ble bruksnummer 9, «Skuggefossen 1», fraskilt til Porsgrunn kommunes nye vannverk med en skyld på 1 øre. Senere er det blitt holdt nok en skylddeling slik at skylden på begynnelsen av 1980 var redusert til 86 øre. (Les mer om eierforholdene under bruksnummer 1.)

Utrag (s. 229-231) fra:
Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen