Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Labbelot

Gårdsnummer 12, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

Navnet «Labbelot» kan komme av at jorda henger seg på fottøyet som store klabber og setter tilsvarende spor. En annen betydning gjør O. Rygh seg til talsmann for i «Norske Gaardnavne». Han mener at navnet betyr en del av en dyrelabb etter områdets form. Området ble dessuten kalt for «Herløkken».

Labbelot er et nokså flatt og våtlendt område. Det strekker seg fra nordsiden av Siljanvannet og nordover mot Ødegården. På hver side av Labbelot renner det en bekk.

Fra om lag 1770 ble Labbelot festet bort som husmannsplass.

I 1801 fikk Søren Andersen skjøtet på matrikkelnummer 73, «Labeloth», fra sin far, Anders Jacobsen Nordahl, for 499 riksdaler. Året etter fikk han bygselbrev på Nordre Nordal (senere bruksnummer 1) som lå inn under Eidanger prestebol.

Odelsskjøtet på Labbelot gikk i 1803 fra den eldste sønnen til Anders Jacobsen, Jacob Sølie (boende på Sølie i Gjerpen), til Søren Andersen for 749 riksdaler (odelspenger 150 riksdaler).

I panteboken står det:
«Jacobs far, Anders Jacobsen, har solgt til den yngre broren Søren Andersen. Denne har «anvendt adskillige bekostninger paa gaarden (antager for 100 riksdaler)».

Søren Andersen (1777-1855) bodde sammen med sin familie på Nordre Nordal (senere bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Herfra drev han begge eiendommene. I 1836 avstod han sin bygsel av Nordre Nordal til en svigersønn, Anders Jacobsen Siljan.

«Labelut» fikk i 1838 matrikkelnummer 11. Løpenummer 30 med Søren Andersen som oppsitter, hadde en gammel skyld på 4½ skinn. Den nye skylden ble i 1838 satt til 2 ort og 8 skilling.

Etter Søren Andersens død i 1855 overtok Anders Jacobsen driften av Labbelot. Først i 1878 ble eiendomsoverdragelsen formelt ordnet (se senere).

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at eiendommen «Labelot» var på 20 mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden var på 1 tønne havre. Avlingen viste 5 fold. Ved siden av ble det dyrket 12 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 2 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det fantes ikke skog på eiendommen.
Bruket lå med lett atkomst til rodelagt vei. Avstanden til sjden var ¾ mil og til Porsgrunn 1 mil. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket, men undertiden utsatt for frost. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo å senke skylden på eiendommen til 1 ort og 23 skilling.

I 1878 gikk skjøtet fra Jon Nielsen Bassebo som arving etter Søren Andersen Nordal, til medarving, da avdøde Anders Jacobsen Nordal og hustru Elen, for 300 spesidaler. Hjemmelsdokumentet i skiftet etter Anders Jacobsen og hustru gikk samme år til stervbosønnen, Nils Jacob Andersen, på denne eiendommen med flere.

To år senere fikk Lars Andreas Helgesen Buer og Nicolai Salvesen Sanne skjøtet på blant annet denne eiendommen for 10 200 kroner. Skjøtet ble utstedt av overrettssakfører Aanesen som kurator i Nils Jacob Andersen Nordals konkursbo.

I 1883 skjøtet Nicolai Salvesen Sanne til sin medeier, Lars Andreas Helgesen Buer, halvparten av denne eiendommen med flere for 5500 kroner. Labbelot har senere hørt inn under Ødegården og er blitt drevet som en del av denne eiendommen. (Se bruksnummer 1.)

Matrikkelen av 1889 gav «Ødegaarden» gårdsnummer 12. Løpenummer 30, «Labbelot», fikk i den samme oversikten bruksnummer 2 under Ødegården. Skylden på eiendommen ble revidert fra 2 ort og 8 skilling til 1,09 mark.