Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1802 solgte Halvor Nielsen Siljan 2 huder og 6 skinn med bygsel og 2 2/5 skinn som var benefisert Gjerpen kirke, foruten 6 skinn i Nordre Lunde til de to brødrene, Hans Andersen Lanner og John Andersen Kvæstad, for 3000 riksdaler. Kjøperne måtte dessuten betale selgerens gjeld på 250 riksdaler til Brevik kirke.
De to brødrene delte bruket mellom seg slik at hver del fikk en skyld på 1 hud og 7 1/5 skinn. John Andersen kom til å drive det senere bruksnummer 1, mens Hans Andersen overtok den delen som fikk navnet «Rønningen» (denne eiendommen).
Hans Andersen (ca. 1767-1831) var sønn av Anders Lønnebakke i Langangen. Han tok over stillingen som lensmann i 1805 etter at han hadde hatt med de daglige forretningene i lensmannsombudet å gjøre siden 1801. Hans Andersen eide Nordre Tveten og bodde der fram til sin død. Nordre Tveten kom således til å bli tingsted og lensmannsgård. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
En branntakst fra 1802 viser at husene på Kvestadrønningen da ble taksert til 260 riksdaler. Året etter solgte Hans Andersen bruket til Knud Hansen Holte for 1500 riksdaler.
Knud Hansen (ca. 1757-1818) drev gården Holtet som lå noe lenger nord i Bjørkedalen. Rønningen ble derfor forpaktet bort til den eldste sønnen, Hans Knudsen. Etter farens død i 1818 overtok sønnen som eier.
Hans Knudsen (1786-1839) giftet seg første gang i 1817 med Anne Larsdatter (ca. 1793-1822). Hun var datter av Lars Nielsen Øveraasen.
Hans og Anne hadde disse barna:
Etter at Anne Larsdatter var død, giftet Hans Knudsen seg i 1824 med Sibylle Svendsdatter (1799-1839) fra Vestby i Kvelde.
Hans og Sibylle hadde disse barna:
I 1821 skjøtet Hans Knudsen sin andel i et vannfall over på John Andersen for 5 spesidaler. Kjøperen hadde på brukets grunn (denne eiendommen) opprettet en sag sammen med en bror, Ole Andersen.
Eierne av saga som var ei oppgangssag, fikk bare lov til å skjære bord og planker som bøndene omkring trengte til eget bruk. De nærmere betingelsene ble oppført slik i kongens brev:
Matrikkelen av 1838 viser at Kvestadrønningen hadde løpenummer 14b. Skylden på bruket ble samme år revidert fra 1 hud og 7 1/5 skinn til 1 skylddaler, 3 ort og 13 skilling.
Hans Knudsen og kona, Sibylle Svendsdatter, døde i 1839 med bare vel en ukes mellomrom. Boets masse viste en bruttobeholdning på 1124 spesidaler og 16½ skilling, mens nettobeholdningen beløp seg til 534 spesidaler, 2 ort og 8 skilling.
I skiftet etter foreldrene ble bruket utlagt den eldste gjenlevende sønnen, Knud Hansen, for 800 spesidaler. Eiendomsoverdragelsen ble datert og tinglyst i 1840.
Knud Hansen giftet seg i 1853 med Maren Kirstine Christensdatter Holte (født ca. 1823). Det kjennes ikke til noen barn i dette ekteskapet. - Knud Hansen drev som skomaker.
Det ble i 1840 holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 14c fraskilt til en bror av avdøde, Lars Knudsen, med en skyld på 1 ort og 5 skilling. Først i 1849 fikk Lars Knudsen skjøtet på denne delen av skifteforvalteren i Hans Knudsens bo for 270 spesidaler.
Den resterende delen av bruket ble i 1842 delt i to like store deler, - hver med en skyld på 3 ort og 16 skilling. Det fraskilte bruket, løpenummer 14d, ble året etter skjøtet over på en halvbror, Søren Hansen, for 400 spesidaler.
I 1843 solgte Knud Hansen resten av bruket, løpenummer 14b, til Anders Olsen Langangen for 600 spesidaler. Denne delen kjøpte Søren Hansen i 1848 for 800 spesidaler.
Søren Hansen kom til å bli en samlingsmann for Kvestadrønningen. Han satt allerede med løpenummer 14b. Løpenummer 14c kjøpte han i 1865 fra Lars Isaksens enke, Marthe Haakensdatter, for 200 spesidaler. Dette bruket var i 1849 skjøtet over fra Lars Knudsen til Hans Jacobsen for 50 spesidaler. I 1853 solgte han bruket videre til Lars Isaksen for 90 spesidaler.
Løpenummer 14d hadde Søren Hansen kjøpt i 1843. Senere samme år solgte han denne delen videre til brødrene Lars og Anders Hanssønner for 580 spesidaler. De nye eierne var sønner av Hans Isachsen på Løkken under Kvestad.
Lars Hansen (født 1815) var gift med Karen Marie Larsdatter.
Lars og Karen Marie hadde disse barna:
Lars Hansen drev som skomaker.
Anders Hansen (født 1821) giftet seg i 1850 med Gunhild Maria Olsdatter (født ca. 1822) fra Herregårdstranden.
I 1850 solgte Lars og Anders Hanssønner bruket tilbake til Søren Hansen for 700 spesidaler. Anders Hansen flyttet til Sandøya. Senere bosatte familien seg på Nøklegård. Der drev Anders Hansen som innerst og tømmermann.
Søren Hansen (1824-1893) giftet seg i 1848 med Birthe Kirstine Nielsdatter Siljan (født 1824).
Søren og Birthe Kirstine hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde Søren Hansen på bruket sammen med sin kone, Berthe Kirstine, og åtte barn. Det bodde to tjenestefolk på bruket: Halvor Eriksen (født ca. 1845 på Nes i Sauherad) og Lars Klausen (født ca. 1846 i Helgen). På bruket bodde også husbondens yngste søster. Hun het Ellen Severine Hansdatter og arbeidet som sypike.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng dekket et areal på 82 mål. Ved gården var det 3¾ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 70 skippund høy.
På bruket ble det holdt 2 hester, 4 kyr og 3 sauer. Gårdens havnegang var neppe tilstrekkelig til besetningen.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 20 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. En del av gårdens innmark stod undertiden under vann. Herredskommisjonen foreslo å skrive opp gårdens skyld til 2 skylddaler, 4 ort og 8 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 13 alen lang 10 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 kammer nedenunder og 1 kammer på loftet. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - 1 alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 150 spd., grunnmuren 10 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn, 1 melkebod, 2 kamre. Ved østenden av bryggerhusbygningen var oppført et vedskur av bindingsverk, bordkledd, 9 alen langt - 8 alen bredt 4 alen høyt. Bryggerhusbygningen og vedskuret ble taksert til 150 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt 2 staller, 1 låve, 1 vognskur. I søndre ende av uthusbygningen var oppført et fehus, tømret, 4 alen langt 5 alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 7 kuer. Hele uthusbygningen ble taksert til 380 spd. Et grisehus, tømret, 6-laftet, bordtekt, 6 alen langt - 5 alen bredt - 2½ alen høyt. Grisehuset ble taksert til 10 spd.
I «Boken om Eidanger» nevner I. C. Ramberg opp flere skogeiere som bygde sine egne skip. Foruten Knud Kvæstad nevnes også Søren H. Kvæstad. Han bygde skip på Ekstrand i Bamble sammen med sakfører T. Tonning. I 1860-årene oppførte Søren Hansen sirkelsag på bruket. Denne saga ble nedlagt før år 1900.
Søren Hansen satte også sine politiske spor. Han ble blant annet bedt om å være med i den første ligningskommisjonen for Eidanger som ble utnevnt i 1864. Denne kommisjonen fikk som oppgave å fordele skattebyrdene bøndene imellom. Dessuten satt Søren Hansen som medlem av herredsstyret i to perioder (1866- 69).
I 1879 skjøtet Søren Hansen bruket over på sin eldste sønn, Halvor Sørensen, for 16 000 kroner. Selv flyttet han til Oslo. Søren Hansen døde under et besøk i Porsgrunn i 1893.
Halvor Sørensen (født 1852) giftet seg i 1879 med Anne Helene Helgesdatter Buer (født 1859).
Halvor og Anne Helene hadde disse barna:
I 1883 solgte Halvor Sørensen bruket til brødrene Carl og Lars Martinius Nilssønner Grønsholt for 12 000 kroner. Med på handelen fulgte en del løsøre.
Carl Nilsen (1854-1921) var gift med Marie Bolette Andersdatter Grava (1862-1947). Familien bosatte seg senere på Nordre Grava (bruksnummer 2). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Den yngste av brødrene, Lars Martinius Nilsen (1863-1892), var ikke gift. Han bodde på bruket til sin død.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 14b, c og d, Kvestad, bruksnummer 8 under gårdsnummer 3, Kvestad. Skylden på bruket ble revidert fra 1 skylddaler, 3 ort og 13 skilling til 7,97 mark.
I 1892 skjøtet Carl Nilsens hustru, Marie Bolette Andersdatter, i sin manns fravær på sjøen, samt Jacob og Andreas Nilssønner som medarvinger til Lars Martinius Nilsens halvdel i bruket, eiendommen over på Nils August Olsen Traaholt for 12 000 kroner.
Nils August Olsen Traaholt (1864-1937) var sønn av Ole Isaksen. Han giftet seg første gang i 1892 med Bertha Otilie Thomasdatter Valler (1874-1901).
Nils og Bertha Otilie hadde disse barna:
Under folketellingen i år 1900 bodde familien på bruket sammen med to tjenestefolk: Marie Andersen (født 1879 i Kvelde) og Mikal Larsen (født 1887 i Porsgrunn). En ugift søster av husbonden, Regine Traaholt (født 1876), var midlertidig bosatt på bruket.
Bertha Otilie Thomasdatter døde i 1901. I skiftet etter henne ble bruket i 1904 utlagt stervboenkemannen for 14 000 kroner.
Nils August Olsen Traaholt giftet seg andre gang med Ingeborg Pettersen (1866-1933) fra Bamble.
Nils August og Ingeborg hadde disse barna:
Nils A. Olsen Traaholt satt med bruket fram til 1913. Da solgte han det til tvillingbrødrene Ole og Bent Fosse for 28 500 kroner. Nils A. Olsen flyttet sammen med sin familie til Søndre Hvalstad under Bjørntvet (bruksnummer 9). Brødrene Ole og Bent Fosse kjøpte også et bruk under Søndre Lunde. Bent Fosse slo seg ned på Kvestadrønningen, mens Ole Fosse bosatte seg på Søndre Lunde (bruksnummer 4).
Bent Fosse (1891-1973) kom fra Holla. Han giftet seg i 1914 med Anna Beckstrøm (født 1894).
Bent og Anna hadde disse barna:
Bent Fosse var en sosialt og politisk interessert og engasjert person. Han var mellom annet formann i «Fattigstyret for Eidanger» fra 1926 til 1927. Det ble senere til at han tok plass i herredsstyret i en periode (1929-1931). Ved siden av var Bent Fosse svært opptatt av å gjøre landbruket så rasjonelt og utbytterikt som mulig. Han satt da også som formann i «Eidanger landbrukslag» i 1937. Bent Fosse var dessuten med og startet Eidanger samvirkelag i1938-39.
Det ble på 1920-tallet holdt tre skylddelinger på «Fosse» som gården da ble kalt. I 1921 ble bruksnummer 13, «Vaaren», fraskilt med en skyld på 2 øre. Året etter ble bruksnummer 14, «Fjerdingen med Seterskogen», fraskilt med en skyld på 1,95 mark. De fraskilte brukene ble ikke solgt. I 1925 ble bruksnummer 16, Kveldsol, fraskilt til A. Thorstensen med en skyld på 1 øre.
Brødrene Fosse kjøpte på slutten av 1920-tallet en eiendom på Siktesøya (bruksnummer 5). I 1941 kjøpte de Sundjordet gård som hørte inn under Bjørntvet (bruksnummer 13). Samme år kjøpte de også Fjellheimen under Herøya (bruksnummer 73) med en skyld på 40 øre av Per Versvik.
I 1942 makeskiftet brødrene. Ole Fosse overdrog sin halvdel av gården Fosse under Kvestad til sin bror, Bent Fosse. Til gjengjeld fikk han Bent Fosses halvdel i Søndre Lunde (bruksnummer 4, 8 og 13) foruten et beløp på 4500 kroner.
Dernest skjøtet Bent Fosse og hustru, Anna Fosse, bruket over på sin eldste sønn, Olav Fosse, for 29 400 kroner. Med på handelen fulgte bruksnummer 13, «Vaaren».
Olav Fosse (født 1916) giftet seg i 1947 med Rachel Tobiassen fra Holla.
Olav og Rachel har disse barna:
Olav Fosse satt i Porsgrunn bystyre i en periode (1964-67). I noen år var han med i fylkesskattestyret og Porsgrunn jordstyre.
Sammen med en fetter, Kåre Fosse, kjøpte han i 1938 Slevoldskogen under Lillegården (bruksnummer 45) av Fritjof Heiret i Oslo for 16 000 kroner. Dette bruket hadde en skyld på 2,43 mark og dekket et areal på 975 dekar. Det ble i 1943 holdt en mindre skylddeling på Fosse. Da ble bruksnummer 19, Fjellhaug, fraskilt med en skyld på 2 øre.
I 1953 kjøpte Olav Fosse eiendommen Vinjestranda i Bamble (g.nr. 42, b.nr. 3 og 7). Der ble det utparsellert 50 hyttetomter på leiebasis.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet på Fosse utgjorde 70 dekar (leirjord). Den produktive skogen var på omkring 300 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 6 kyr, 2 ungdyr, 1 gris og 10 høner.
En har fra gammelt av navn på forskjellige deler av eiendommen. Jordene nedenfor husene er blitt kalt «Svenhagen», mens jordene ovenfor husene er blitt kalt «Ovafor». Av gamle navn på skogstykker kan nevnes: Dalene, Sveene, Smørhullet og Hyttemyra.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1907. Uthusene ble satt opp i 1880-årene og ombygd i 1935. Bryggerhuset er av eldre dato - kanskje så gammelt som fra 1778 da Kvestadrønningen ble skilt ut som eget bruk. Branntaksten på bygningene beløp seg i 1953 til 70 000 kroner. På gården finnes det et lite rosemalt stallskap med årstallet 1782.
Fosse hadde fram til 1968 en skyld på 5,98 mark. Dette året ble bruksnummer 43 fraskilt Fosse.
Olav Fosse solgte i 1980 bruket til sin yngste sønn, Bent Fosse, for 250 000 kroner. Skjøtet ble datert 18. desember samme år.
Bent Fosse (født 1955) giftet seg i 1978 med Kari Skjeggestad (født 1955) fra Ramnes i Vestfold.
Bent og Kari har disse barna:
| Utrag (s. 117-122) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |