Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Anders Olsen kjøpte i 1789 eiendommen Kokkersvold. I 1804 ble det senere løpenummer 5 (nå bruksnummer 13) skilt fra og solgt til den eldste sønnen, Lars Andersen. Denne eiendommen lå på toppen av Kokkersvoldbakkene (Øvre Kokkersvold). Selv bodde Anders Olsen på Nedre Kokkersvold (denne eiendommen).
I 1806 skjøtet Anders Olsen det senere løpenummer 6, Kokkersvold, over på Jacob Knudsen, «der skal gifte sig med min datter Mari Andersdatter, og på de vilkår at han skal forsørge mig og min hustru så lenge vi lever, og det i alle livets fornødne deler». Bruket hadde en skyld på 2¼ skinn og ble overdratt for 850 riksdaler.
Jacob Knudsen (1771-1859) var sønn av Knud Jacobsen Solberg og Margrethe Simonsdatter fra Tvedalen i Brunlanes. Han giftet seg i 1806 med Mari Andersdatter Kokkersvold (ca. 1782-1832).
Jacob og Mari hadde disse barna:
Bebyggelsen på gården var identisk med den plasseringen husene hadde på begynnelsen av 1970-tallet. Den eldste veien gikk mellom husene på tunet. Når det var stor trafikk, må det ha vært et livlig sted.
Mari Andersdatter døde på slutten av 1832. Skiftet etter henne ble avsluttet 26. juli året etter. Boets bruttoformue var på 561 spesidaler og 12 skilling, mens nettoformuen utgjorde 480 spesidaler. Selve bruket ble taksert til 500 spesidaler.
Matrikkelen av 1838 gav Birkevold matrikkelnummer 1. Løpenummer 6, Kokkersvold, med Jacob Knudsen som oppsitter fikk en ny skyld på 4 ort og 7 skilling.
Jacob Knudsen gav sin svoger, Rasmus Andersen Kokkersvold, bruksrett til plassen Kjøya foruten rett til brensel og avfall i Kokkersvoldskogen. Dette var en rett som ble forbeholdt Rasmus Andersen og hans kone for deres levetid.
I 1844 solgte Knudsen denne tomten med hauger og løkker til festerens sønn, Nils Rasmussen. Eiendommen fikk løpenummer 6b (senere bruksnummer 20) og en skyld på 3 skilling.
Tre år senere ble det utskrevet en grunnseddel eller forpaktningskontrakt mellom Jacob Knudsen og eieren av Laurvigs Grevskab på en tomt til kullhus. Den årlige avgiften ble satt til 4 spesidaler.
Fra 1850 til 1860 ble en usedvanlig livlig tid på Kokkersvold. I den perioden ble nemlig de beryktede Kokkersvold-bakkene lagt om i sin nåværende trasé. Dette førte til et stort tilsig av anleggsfolk fra forskjellige steder. Det var særlig mange svensker og telemarkinger. Men selvsagt kom også stedets befolkning med i arbeidet. Det gjaldt da særlig bøndene som fikk mye kjøring med hest og kjerre.
Av dette anleggsarbeidet var spesielt den gamle «Korketrekkeren» eller «Svingbrua» som den helst ble kalt, et beundringsverdig fint steinarbeid. Under siste verdenskrig måtte dette veipartiet vike på grunn av tyskernes krav til transportmuligheter.
I en fremspringende stein er årstallet 1858 slått inn. Nede ved gården stod 1860. Dette året ble den nye veien tatt i bruk, og fra da av gikk all trafikk utenom gården.
Jacob Knudsen døde i 1859. Den 18. juni var lagretten til stede på Kokkersvold for å dele eiendommen. Dette resulterte i at den eldste sønnen, Anders Jacobsen, fikk 2/3 av bruket (denne eiendommen), mens den yngste sønnen, Ole Jacobsen, fikk 1/3 av bruket, løpenummer 6c (senere bruksnummer 21). Skylden på de to eiendommene ble satt til henholdsvis 2 ort og 19 skilling og 1 ort og 9 skilling.
Skiftet etter Jacob Knudsen ble holdt 22. august 1859. Det viste en bruttobeholdning på 1721 spesidaler.
Det kan være av interesse å nevne noe av løsøret: 1 vingebord (1 spd.), 1 gammelt stueur (2 spd.), 1 lite speil (12 skilling), 1 matskap (2 spd.), 1 seng med omheng (1-2-1 spd.), 1 lite tebord (2 ort), 5 gamle trefat (til sammen 3 ort), 1 gammel kubbestol (12 skilling), 1 blå og hvit overdyne (2-2-0 spd.), 2 lakener (1 spd.), 1 putevar (2 ort), 1 hodepute (1 spd.), 3 kister (à 1 ort), 1 holk (1 ort), 2 tønner (til sammen 1 ort), 1 bøtte med lokk (1 ort), 1 gammelt kvantummål (1 ort), 1 kjerne (12 skilling), 1 rund holk (16 skilling), 1 balje (10 skilling), 2 baketraug og 1 bakebord (til sammen 2 ort), 2 navrer (à 2 ort), 1 sag (1 spd.), 1 stikksag (1 spd.), 1 plankesag (2 spd.), 1 ridesal (5 spd.), 2 økser (à 1 spd.), 2 biler (à 1 spd.), 1 hammer (1½ spd.), 1 tang (4 ort), 1 plog (5 spd.), 1 harv (4 spd.), 1 vogge (1 spd.). Av husdyr fantes: 1 gammel gul hest (10 spd.), 2 kuer (à 15 spd.), 1 kalv (1-2-12 spd.), 1 gris (10 spd.), 3 sauer (til sammen 3-6-0 spd.).
Anders Jacobsen (1808-1871) giftet seg i 1839 med Maren Christophersdatter (ca. 1804 -1878).
Anders og Maren hadde en sønn:
Christopher, født 1848 - død 1911
Gift med enke Anne Helvig Martinsdatter (1848-1914) fra Omsland i Kjose.
Bosatt på Kokkersvold (denne eiendommen).
Under folketellingen i 1865 bodde det to tjenestefolk på bruket. Det var Ole Anundsen (født 1833) fra Bø i Telemark og Kristiane Olsdatter (født 1837).
I eget hus og med egen husholdning bodde Carl Johan Lunde (født 1840) fra Brunlanes. Han giftet seg i 1865 med Kirsten Karine Pedersdatter Kokkersvold (født 1840).
Carl Johan og Kirsten Karine hadde disse barna:
Carl J. Lunde arbeidet som hjulmaker. Til å hjelpe seg hadde familien en tjenestegutt. Han het Torvald Lunde (født 1853) og kom fra Brunlanes.
Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 10 mål. Ved gården var det 3 mål
naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 1 tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold
bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 10 skippund høy.
På gården var det 1 ku. Kua hadde tilstrekkelig havnegang. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare for eget bruk.
Gården lå ved hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo å heve
skylden på eiendommen til 2 ort og 22 skilling.
I 1861 festet Anders Jacobsen bort tomt og disposisjonsretten over vannet i bekken til Fredrik Andersen. (Se bruksnummer 16, 17 og 22.) Den årlige leien ble satt til 12 spesidaler og maling av 8 tønner korn.
Fredrik Andersen mislyktes i sitt forsøk på å bygge opp en god forretning med sitt sag- og møllebruk. I 1865 gikk han konkurs, og rettighetene ble overført til Johan C. Webjørnsen i Larvik som var interessert i å bygge opp en isforretning i det samme området. Webjørnsen solgte senere rettighetene sine til N. Grove Knudsen.
Da Anders Jacobsen døde i 1871, gikk eiendommen over til enken, Maren Christophersdatter. Hun drev bruket sammen med sønnen, Christopher Andersen, fram til sin død i 1878. Eiendommen gikk da over til sønnen som eneste arving.
Christopher Andersen (1848-1911) giftet seg med enke Anne Helvig Martinsdatter (1848 -1914) fra Omsland i Kjose.
Christopher og Anne Helvig hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 6a, Kokkersvold, bruksnummer 19 under gårdsnummer 1, «Bjerkevold». Skylden på eiendommen ble revidert fra 2 ort og 18 skilling til 1,60 mark.
I 1890 gav Christopher Andersen fri grunn til Langangen kapell. Det ble samme år vedtatt å bygge kapellet. Gaven ble gitt på de vilkår at dersom kapellet ble revet, skulle tomten gå tilbake til gården.
Christopher Andersen døde i 1911. Samme år ble det datert et skjøte på bruket fra arvingene til medarver, Anders Martin Christophersen, for 10 250 kroner.
Anders Martin Christoffersen (1878-1954) giftet seg i 1901 med Maren Lovise Jacobsdatter (1877-1959) fra Slettholt i Kjose.
Anders Martin og Maren Lovise hadde disse barna:
Ved siden av gårdsbruket drev Anders Kokkersvold med en del leilighetsarbeid. Det var i det alt vesentlige is-, skog- og stuerarbeid.
Anders Kokkersvold kjøpte på begynnelsen av 1920-tallet eiendommen «Nautserslåtta» av Christian Fredrik Pohlmann. Denne eiendommen hadde bruksnummer 3 under Lerstang og grenset til Anders Kokkersvolds øvrige eiendom. Disse brukene ble senere drevet som en eiendom.
Skylden på Kokkersvold var i matrikkelen av 1931 redusert til 1,56 mark. I 1948 var skylden på bruket nedskrevet med ytterligere 9 øre. Samme år skjøtet Anders Kokkersvold de to bruksnumrene Kokkersvold og Nautserslåtta over på sin eldste sønn, Karl-Johan Kokkersvold, for 20 330 kroner. Det ble betalt 10 000 kroner for løsøret. I forbindelse med eiendomsoverdragelsen ble det utferdiget et føderåd på livstid for selgeren og hans kone. De skulle ha fritt husvære, 3 favner ved og 5 tønner poteter årlig foruten 3 liter melk daglig.
Karl-Johan Kokkersvold (født 1901) giftet seg i 1939 med Inger-Kari Aasen (født 1916).
Karl-Johan og Inger-Kari har disse barna:
Karl-Johan Kokkersvold var stuer ved siden av at han drev gårdsbruket. Eieren hadde fiskerett i Langangsfjorden. Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 30 dekar (morene- og myrjord). Den produktive skogen var på 200 dekar og annen utmark på 150 dekar. På gården var det 1 hest, 4 kyr, 4 griser og 10 høner.
Våningshuset på gården var gammelt (fra 1771). I 1924 ble det bygd nytt uthus. Åtte år senere ble det reist et eldhus. Nytt våningshus ble bygget i 1973. To år senere ble det gamle våningshuset revet.
Det er senere skilt ut noen deler fra hovedbruket. Dette har redusert skylden på eiendommen til rundt 1,40 mark.
| Utrag (s. 48-51) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |