Fattigstyret

Eidanger fattigstyre har 14 medlemmer foruten sognepresten der til enhver tid er selvskreven. Medlemmene velges av herredsstyret for 3 år av gangen fordelt kretsvis således:

Tveten 1, Myrene 1, Klevstrand 2, Heistad 2, Øene 1, Bjønnes 1, Bergsbygda 1, Langangen 2, Oklungen 1 og Bjørkedal 1. Dertil et kvinnelig medlem uten krets.

Det er meget sparsomme oplysninger man har om fattigvesenets virksomhet fra 1837 og fremover.

l Eidanger formannskaps møte den 5. november 1838 sees besluttet: «at henstille til fattigcomisjonens forman sogneprest E. J. Steenbuck at foranstalte udlignet midler til fattige», og der blev i 1839 brukt 150 spd.

Det var vesentlig gamle folk, foreldreløse barn, abnorme, sinnssyke o. l. fattigcomisjonen som den dengang kaltes måtte ta sig av og sørge for at de fikk det fornødne til livsophold.

Trengende som ikke hadde noen pårørende eller eget hjem, blev anvist gårder rundt i bygden, hvor de kunne opholde sig og få mat og husvær i en bestemt tid for så igjen å reise til neste anviste sted, og slik videre året rundt fra gård til gård.

Dette system ophørte i 1850-årene. Senere blev sådanne bortsatt i familier mot kontant betaling, likeså de foreldreløse barn.

Fattigvesenets budsjetter har gjennem årene hatt en stigende tendens. l 1876 var det kommet op i 1338 spd. 14 sk. og i 1877 bevilgedes 1537 spd. Utgiftene til fattigunderstøttelser var altså 10-doblet fra 1839.

I årene 1885 og 1886 var fattigvesenets budsjett henholdsvis kr. 9,600.00 og 10,600.00. Det hele kommunebudsjett var samme år henholdsvis kr. 19,882.50 og 20,282.50. Fattigvesenet brukte da halvparten av hele kommunebudsjettet.

Man skal til sammenligning anføre følgende budsjettforslag:

Dette er brutto budsjetter. Herfra går hvad der kan kreves i refusjoner av andre kommuner, staten og forsørgelses- og bidragspliktige. Ved lov av 5. juni 1925 blev sinnsykes forpleining overført til utgift på kommunens budsjett, da dette ikke lenger skulde regnes for fattighjelp.

Den voldsomme stigning i fattigvesenets budsjett i 1936-37 fremkommer ved at der i henhold til den nye lov om landkommuners regnskapsordning som tråtte i kraft 1. juli 1936 bestemmes at der under hovedkapitel V som benevnes Social forsorg er tillagt flere av kommunens utgiftsposter som tidligere ikke har vært opført ber.

Man kan nevne: fattigvesenet, arbeidsledighetsforsorg, alderdoms- og uførhetstrygd, barneforsorg - vergerådet, privat forpleining av sinnsyke. Den siste post er der senere kommet meddelelse om at staten overtar den helt fra 1. juli 1936 og kan da strykes.

Opgaver over understøttede hovedpersoners antall har man ikke fra før 1891, men man kan fra den tid for korthets skyld anføre i 10-årsperioder antallet på de som var innvilget fast understøttelse:

Antallet av understøttede har som utgiftene viser steget sterkt de senere år. Den faste understøttelse tar som tidligere ikke den vesentlige del av utgiftene. Det er nu posten midlertidig hjelp som krever den største plass og er aldeles uberegnelig, da det her er så mange forhold som griper inn.

Eidanger kommune er ikke lenger en bygd med stedegne. Den er blitt en industrikommune med derav følgende innflytninger i større stil. Hovedmassen av disse er fast knyttet til herværende bedrifter, mens andre - og det er ikke få - har flyttet til i håp om å få sig en levevei enten ved arbeide, eget håndverk eller lignende.

At ikke alle forhåpninger har slått til gir følgende tall uttrykk for:

1927 understøttedes 128 hovedpers., derav fast 47 voksne 19 barn
1930 understøttedes 138 hovedpers., derav fast 58 voksne 25 barn
1931 understøttedes 215 hovedpers., derav fast 53 voksne 20 barn
1932 understøttedes 386 hovedpers., derav fast 56 voksne 20 barn
1933 understøttedes 403 hovedpers., derav fast 66 voksne 24 barn
1934 understøttedes 483 hovedpers., derav fast 68 voksne 16 barn
1935 understøttedes 481 hovedpers., derav fast 76 voksne 14 barn

For 1936 kan når dette skrives ikke opgis nøiaktige antall, men man går ut fra at det blir endel mindre enn foregående år, da de herværende bedrifter som man kan si man er blitt avhengig av med hensyn til arbeidsledighetsunderstøttelse, det siste år har gått for full drift og dertil kunnet innta adskillig med ekstrafolk.

I Inntil 1909 da der blev ansatt fast fattigforstander og sekretær for fattigstyret, førtes styrets korrespondanse av den til enhver tid fungerende formann. Denne stilling var da almindeligvis heller ikke meget ettertraktet, og der er frem gjennem årene blitt brukt de mest forskjellige begrunnelser for å komme sig unna stillingen. Den som kunne opvise en Legeattest var som regel berget.

Stillingen medførte foruten en hel del ubehageligheter, også et stort økonomisk offer ved den tid som den krevde, og man finner at der helt fra 1873 har vært forslag oppe om å ansette fastlønnet fattigforstander.

Den første fattigforstander var Martin M. Lerstang. Den nuvævende forsorgsforstander er H. N. Klevstrand, der har innehatt stillingen fra 1/1 1927.

Av formenn fra 1890 sees følgende å ha fungert:

Sistnevnte reiste utpå sommeren 1936 fra bygden og stillingen overtokes av viseformannen Hans Hansen, Grønlie.

Formannen har anvisningsmyndigheten. Alle utbetalinger av fattigvesenets midler må undertegnes og av ham innføres i styrets anvisningsprotokoll, herfra unntatt de som i styremøtene blir innvilget faste bidrag. Herredskassereren blir da efter hvert møte hvor faste bidrag blir innvilget fra fattigforstanderkontoret sendt bekreftet utskrift av styrets forhandlingsprotokoll forsåvidt angår disse bevilgninger, hvoretter han utbetaler i kontanter bidraget månedlig til den understøttede.

Midlertidig understøttelse foregår ved fattigstyrets medlemmer hver i sin krets. Når hjelp skal vdes utskriver de rekvisjoner på matvarer, brensel o. l. Hjelp til klær blir behandlet i samlet styremøte. Regninger på de av tilsynsmennene rekvirerte varer blir vedlagt de utskrevne rekvisjonssedler, sendt fattigforstanderen som gjennemgår disse, innfører dem på vedkommende understøttedes konto og i attestert stand sender dem til formannen til anvisning. Derfra går de til herredskassereren til utbetaling.

Det hadde i lange tider vært på tale å få et gamlehjem i bygden, og i fattigstyrets møte den 27. oktober 1909 besluttedes å nedsette en komite til å utarbeide forslag om oprettelsen av et sådant.

Komiteens innberetning med forslag om innkjøp av en eiendom til gamlehjem blev så forelagt i fattigstyrets møte den 15. februar 1910.

Forslaget besluttedes oversendt herredsstyret, idet fattigstyret uttaler sig for ønskeligheten av at der innkjøpes en fattiggård.

Dette blev behandlet i herredsstyrets møte den 15. april 1910, og der besluttedes mot 3 stemmer å anskaffe en fattiggård for herredet.

Til å se på eiendommer der kunne fåes kjøpt og å verdsette disse valgtes en komite på 3 mann, hvorav 2 av herredsstyrets medlemmer og 1 av fattigstyrets.

Denne komite tok da fatt og kunne til herredsstyrets møte den 4. august samme år meddele at der var innkommet 6 tilbud på gårder som var tilsalgs, men anfører videre:

«Da et av tilbudene, det fra Wetle Mule er av så særegen art, har komiteen ikke villet foreta noget i saken, men oversendt det hele til herredsstyret».

Wetle Mule tilbyr sin eiendom Mule ca. 80 mål innmark og ca. 100 mål skog mot at kommunen betaler kr. 10,000.00 for hvilket der oprettes et legat.

Legatet bærer navnet:
Wetle Mule og hustrus legat.

Beløpet kan stå i gården mot kommunens garanti, rentebærende efter høieste sparebankinnskudd i egnens banker, og hvorav rentene blir å anvende til sykehusophold for mindre bemidlede av sognets innvånere.

Desuten opfører kommunen for W. Mule et litet hus efter nærmere beskrivelse i den østre kant ved hovedveien med omkring 2 mål eiendomstomt tillikemed vedrett i 4 a 6 mål skog øst for huset, hvilken rett bortfaller ved W. Mule og hustrus død, innlegg av springvannsledning, og desuten overdrages kommunen besetning og gårdsredskaper, tiloversbleven fôr, med unntagelse av en ku, en gris, høns samt 1/3-part av treskemaskin og rensemaskin, hvori hans brødre har part.

Enstemmig besluttedes å motta W. Mules tilbud.

Formannskapet bemyndiges til å overbringe Wetle Mule herredsstyrets ærbødige takk for den interesse, han ved sitt tilbud har lagt for dagen for kommunens vel.

Der blev da straks gjort foranstaltninger til å overta eiendommen, og den 10/10-1910 referertes i herredsstyret skjøte fra Wetle og Marie Mule på eiendommen samt deres gavebrev til legatet, datert 1. september 1910.

Herredsstyret holdt nu flere møter på Mule for å ta bestemmelse om påbygning av husene til bruk for gamlehjem og opførelse av nytt hus for giverne W. Mule og hustru.

Man enedes om å påbygge den stående våningsbygning en etasje, og til dennes østre side opføre en større fløibygning i samme høide, derved fikk man en stor vinkelbygning med lyse, rummelige værelser.

Begge bygninger stod ferdige i 1911, og den 28. desember s. å. samledes herredsstyret, tilsynskomiteen, fattigstyret, byggekomiteen og endel innbudne til en festlig tilstelning på Mule, hvor da ordføreren mottok bygningen av byggekomiteen og overlat den til fattigstyret.

Under festen utferdigedes en takkeadresse til W. Mule og hustru som var forhindret fra å være tilstede. Fru Marie Mule blev straks efter at de var flyttet inn i sitt nye hus angrepet av en uhelbredelig sykdom og avgikk ved døden den 6. mai 1912.

W. Mule bodde da flere år alene i sitt hus, men lot sig de siste år han levde under påtrykk tilslutt overtale til å leie sig inn på gamlehjemmet med full pensjon. Han døde den 7. januar 1933 og blev begravet på kommunens bekostning fra Eidanger kirke, som for anledningen var pyntet og drapert, gravsteder likeså, alt for herredsstyrets regning.

Som den generøse og alltid med andres vel i tanker W. Mule var efterlot han sig følgende:

Testamente.

W. N. Mule og hustrus legat.

Undertegnede testamenterer herved sin efterlatte formue til Eidanger kommune efter nedenstående bestemmelser:

1. Mitt innbo avhendes på fordelaktigste måte. Likeledes mitt hus med grunn og vannrett. Tilsammen med mine bankpenger anbringes det hele i en sikker bank, gjerne Eidanger Sparebank, om garanti gives. Tilsammen blir dette et grunnfond og står til forrentning i 30 - tretti - år, og hvorav rentene anvendes på følgende måte:
2. Til hederlige, mindre bemidlede menn der skal sette bo avsettes 5 - fem - porsjoner a 2,000 kr., hvorfor innkjøpes grunnstykker, helst uryddet mark til hustomter. Disse tomter blir dog ikke eiendom før de er bebodd i 3 - tre - år og det hovedsagelige er opdyrket.
3. Grunnfondet må ikke angripes, men hvert trettiende år tillegges 5 - fem - tusen kroner. Legatets størrelse er kr. 16,000.00.
4. Efter min avdøde hustrus ønske avsettes 300 - tre hundre kroner der anvendes til å holde vårt gravsted i orden, likeså selvfølgelig hvad der blir nødvendig ved min dødelige avgang.
5. Det der blir tilbake av innvunne renter blir å avbetale på kommunens gjeld, forutsatt den ikke er stiftet i unødvendighet og sløseri. Noget sølvtøi m. m. ønskes utdelt til de av mine søskende der ønsker det. Til min begravelse kjøpes en simpel kiste, og blomster ønskes ikke, men mitt flag pålegges smukt og følger mig. Min hustrus gravsted innridses øverst W. N. Mule 1843  ............  og hustru.

16. juni 1923,

W. N. Mule.

Som vidner:

Sofie Hovelsrød,		Bernt Aasen,
bestyrerinne.		bestyrer.

Et styre blev valgt til å fullbyrde testamentets punkt 1, og bestyre legatets midler.

Innbo og løsøre blev solgt på auksjon av lensmannen i Eidanger. På kommunens vegne kjøpte ordføreren adskillig av dette som derved kom tilbake til sitt gamle hjem, idet det nu er plasert i en av W. Mule og hustrus gamle værelser på gamlehjemmet. Der henger også innrammet den foran nevnte takkeadresse samt billeder av giverne. Dette til minne om disse to.

Kommunen kjøpte også dødsboets hus ved samme aksjon.

Det første bestyrerpar på gamlehjemmet var Ole H. Østvedt og hustru, derefter L. Bjerketvedt og hustru, så kom G. Ovastrøm og hustru fra Lårdal, efter ham Anders Lerstang og hustru. Så besluttet fattigstyret å ansette bestyrer og bestyrerinne som ikke var ektepar, og høsten 1923 ansattes frk. Sofie Hovelsrød fra Idd, som fremdeles er hjemmets bestyrerinne. Som bestyrer blev samtidig ansatt agronom Sverre Vige fra Skåtøy, efter ham Bernt Aasen fra Solum, og i fattigstyrets møte den 8. mai 1927 ansattes nuværende bestyrer agronom Alf O. Rogstad fra Sandsvær.

Antall belegg på gamlehjemmet kan gjennemsnittlig settes til 22 gamle. Dette kan selvfølgelig variere endel eftersom behovet melder sig.

l årene 1917-19 blev der frasolgt eiendommen ca. 25 mål innmark og litt utmark til meget gode priser, tilsammen kr. 67,100.00. Ved dette salg har kommunen ikke hatt noe utlegg til de opførte bygninger.

Av hus forøvrig i bygden har fattigvesenet: 2 i Langangen, 1 på Kokkersvold, 1 på Gunneklev og Mulebukten. Disse er tilskjøtet fattigvesenet, foruten disse 3 hus som er overtatt efter pant, 1 i Langangen og 2 på Tangen.

Fattigstyrets arkiv opbevares nu på fattigforstanderkontoret, ordnet i arkivmapper for hver enkelt understøttet, alfabetisk opsatt i stålskap (ikke ildsikkert). Fra 1. januar 1937 vil bokføringen bli ført på kartotekkort efter et av departementet godkjent system. Man vil da få et lett oversiktlig og tidsmessig system.

Nye tidsmessige uthus blev bygget i 1921, og stabur i 1930. Samlet brandtakst på bygningene er pr. 31/12-1936 kr. 102,100.00. De er forsikret i Norges Brandkasse.

Den gave Eidanger herredsstyre i møte den 4. august 1910 mottok skulde vise sig å gå op i en meget betraktelig sum.

Fattigvesenet har et legat stort kr. 2,500.00 som er anbragt i Norske statsobligasjoner. Rentene av dette går til inntekt på hvert års budsjett. Oprinnelsen til dette legat er efter I. C. Rambergs bok om Eidanger en testamentarisk gave efter Ole Olsen Bassebo og hustru Elisabeth Henriksdatter, datert 12. februar 1777, gjentatt ved mannens erklæring av 21. mars 1787. Beløpet utbetaltes ved skiftets slutning den 7. mars 1806 med 562 rd. 56 sk., der ved senere foregått omskrivning utgjør 217 spd. 2 11/16 sk.

Foruten dette legat oprettet Halvor Johnsen og hustru, Sandøen, ved sin død et mindre legat, hvorav rentene skulde utdeles til trengende på Sandøen.

Legatets styre er nu: Sognepresten, Thomas Leerstang og Johan Abrahamsen, Sandøen.