Henrik Wergelands Folkeboksamling 1846 - 1946

av Ernst W. Lund

En kort historikk.

Henrik Wergelands folkeboksamling, eller Henrik Wergelands Almuebogsamling som den het i forrige århundrede var 100 år den 22. febr. og den er en av landets eldste boksamlinger. Det var i første rekke Henrik Wergeland som virket for å stifte boksamlinger, og de første ble også grunnlagt i hans levetid, i 1830 årene.

Som en frukt av Wergelands propaganda for boksamlinger var det sikkert at Peter Bøyesen, (1799-1867) skipper i Porsgrunn, byens første stortingsmann, medstifter av Sjømandsforeningen, Sparebanken og andre samfundsgavnlige institusjoner, satte i gang arbeidet med å stifte en almueboksamling. Det ble forfattet et innbydelsesskrift og med dette i lommen besøkte sadelmaker O. Tandberg omtrent samtlige byens borgere.

Skrivet hadde følgende innhold

Indbydelse

paa Bidrag til et Sognebibliothek.
Som et virksomt og gavnlig Middel til hos den Ældre at udvide og befæste den Grundvold til Sædelighed og oplysning en forbedret Skoleindretning har nedlagt hos den yngre Slægt har man i vor Tid med rette anseet Sognebibliothekerne, saavel med hensyn til Udbytte for Forstand og Hjerte af en belærende og forædlende Læsning, som fordi en saadan syssel bortdrager Sindet fra Trang til Adspredelser, der have en baade i moralsk og økonomisk henseende ødeleggende Retning. - Allerede Tælle Landdistricterne forskjellige deslige Indretninger og ligesom den flittige benyttelse deraf, henviser dens Anvendlighed, tør man ogsaa antage de have en ikke ringe Andel i Landalmuens stigende Oplysning. At de maa finde den samme Anvendelighed i byerne for en talrig Klasse af Arbeidsfolk i deres ledige Timer lade sig ligesaalidt paatvivle, som deslige hjelpemidler ogsaa maa antages paakaldte deraf, at man snarere vil finde byernes Almue at staae tilbage i Oplysning for Landdistricternes.

At afhjælpe et saadant Savn ved Oprettelse af et Sognebibliothek for Porsgrund, der benevnes efter Fædrelandets tabte, ædle Digter, der gav Ideen til deslige Institutioner «Hendr. Wergelands Almuebibliothek», er hensigten med Hærværende,

Indbyderen antager forvist, at de fleste af hans ærede Medborgere og Medborgerinder, mellem deres Bogsamling have nogle bøger, de selv have afbenyttet uden savn kunne undvære, og som dog hensigtsmæssig kunde bidrage til en saadan Bogsamling. Disse vilde ved paategning modtages som velkommen Gave.

Bøgerne bør formentlig hovedsagelig være af religiøs, moralsk, historisk eller naturhistorisk Indhold - forresten hvad Enhver bedst selv antager, som fattelig og belærende Læsning for Almuen, at kunne tjene til uskyldig Moro i en ledig Time. At pengebidrag, istedetfor Bøger med erkjentlighed modtages, saameget mer som man derved undgaaer Doubletter, er vistnok overflødigt at anmærke.

De, der ved paategning bidrager, ansees som Bibliothekets Stiftere, deltage i Bestemmelse af Selskabets Wirksomhed og Walg af dets Diriction.

Saasnart tilstrekkelig Subskription til begyndende Virksomhed er istandbragt, skal Indbyderen tillade sig at foreslaae Subskribenterne at Møde paa Porsgrunds Raadhuus, for at vælge den Direction, der har at indkassere Subskribtionen og sætte Udlaaned i gang. - At vort FædreIands fri Forfatning ogsaa maatte bringe Oplysningens Sol at kaste sine velgjørende Straaler ind i Hytten, er det ønske, hvormed nærværende Indbydelse ledsages og anbefales til velsindede Medborgeres manende kjærlige Deeltagelse og Understyttelse.

Porsgrund 30te Decbr. 1845.

Peter Boyesen.

Resultatet var strålende forsåvidt som det innkom 101 spesidaler, som var mange penger i de dager, samt 517 bøker. Det største bidrag kom fra sorenskriver Wessel med 20 spec., Selskabet for Porsgrunds Vel 10, konsul Jørgen Flood 5 spec. Ellers finner man i listen over bidragsydere over 170 stykker, alle byens kjendte familier.

Det var altså, byens almue som i første rekke skulde gis kunnskaper. Borgerstanden hadde ellers sitt «Læseselskab» Porsgrunds læseselskab, stiftet av consul Gasmann 12. jan. 1833. Førnevnte Peter Bøyesen, byens første stortingsmann var også en av drivfjærene her, idet han skaffet tilveie kataloger fra danske bokhandlere, og lovet ellers at han gratis skulde befordre bøker hjem fra Danmark. Dette læseselskab opløstes i 1900 og gikk over i Porsgrunds Læseforening, som nærmest var en lesesirkel hvor bøkene ble fordelt efter loddtrekning. Læseselskabet skjenket forøvrig den nystartede boksamling først 40, senere 100 bøker.

At biblioteket var populært fra starten og helt på sin plass viser utlånet det første år. Som nevnt i statistikken for utlånet, ble det utlånt 3366 bind det første år. TiI sammenligning kan nevnes at det i 1910 bare ble utlånt 2380 bind.

Plassen i dette skrift tillater ikke at vi kan gå i detaljer angående bibliotekets vekst og utvikling gjennem årene. Det har forsåvidt alltid hatt de bevilgende myndigheters bevåkenhet, om enn i beskjedenhet. Det første bidrag fikk man jo allerede i 1846 og senere kan det sees av budgettene at kommunen har ydet penger. Således kr. 100.- i en årrekke hvad 50 års beretningen forteller om. Et år ydet også staten 60 specidaler. Kommunens bidrag ble i 80-årene forøket til 140.- kr. Likeså fikk man fra 1874 til 1896 årlig bidrag av byens brennevins-samlag, samt mange bidrag gjennem årene av Porsgrunds Sparebank,

I 1897 søkte man for første gang Staten om bidrag, biblioteksloven tilsa dette. Og man fikk også kr. 95.-, de påfølgende år 100.- og senere igjen 110.- kroner pr. år. Nu var det så at statsbidraget forutsatte visse vilkår for bidraget. og dette avstedkom i 1905 viktige møter i bestyrelsen, idet Staten forlangte at de bøker som boksamlingen kjøpte inn måtte skje efter departementets katalog og at innbindingen skjedde gjennem Folkeboksamlingenes eksp. i Christiania. Det står blant annet i protokollen, «at man ikke kunde si man var fornøide med at en av departementet antagen bogbinder skulde binde ind alle bøger. I det hele den Centralisering som den herværende bestyrelse ikke riktig kan forsone sig med.»
Sognepresteprest B. W. Krogh var formann.

Det viser seg forøvrig av protokollen at biblioteket ikke er så populært i tidsrummet efter århundreskiftet. Sjelden styremøter og bidragene små. Det må ha ført en nokså upåaktet tilværeise spesielt i 1906-07 idet adjunkt Lund i sin Porsgrunds bok, ikke omtaler boksamlingen blant alle andre kulturinstitusjoner og foreninger han vier spalteplass. Kun i efterskriftet står den nevnt, nemlig at den holder til i et av Rådhusets hjørneværelser.

Av de tilgjengelige budgetter kan nevnes at i 1898 så var det en inntekt av kr. 285,60. Noen vesentlig stigning kan en ikke finne før i 1912 da budgettet ble oppført med en utgift og inntekt på kr. 445.-.

Dette år ble dog en gjennomgripende omorganisering foretatt. Alle gamle bøker utskiftet, bøkene katalogisert efter gjeldende regler. Lærer R. Egge var den som hadde oppdraget. Dette kostet i første omgang ca. kr. 825-, likesom man innkjøpte nye bøker for kr. 1000.-. I det hele kan det trykt sies at denne omorganisering var vellykket. Man fikk både en trykt og seddelkatalog.

Men disse store utgifter gjenspeiler seg også i de påfølgende års budgetter. I 1913 således bare kr. 222.50 og for 1914 kr. 505.-.

En skulde trodd at krigsårene med den store pengerikelighet vilde ha vist seg i budgettene, men det var ikke så. I 1918 var man dog kommet opp i 1200.- kr., i 1919 1500.- og 1920 hele 2000.- kr. Dette beløp holdt seg helt til forslaget for 1935/36 steg til kr. 2500.-. Så begynder stigningen igjen i 1940 hvor styret foreslår og får vedtatt kr. 3650.-.

Så kom krigsårene og den «nye tids menn» kom til og de forstod tilfulde propagandaens betydning gjennom et folkebibliotek. De bevilget for 1943/44 kr. 16,500.-. Det samme for neste termin. En vesentlig årsak til de økede bevilgninger må naturligvis sees i at man var i nye lokaler, likeså at Vestre Porsgrunns folkeboksamling var overført hit. Og dennes tidligere utgifter må regnes med i de økede bevilgninger.

Budgettet for inneværende termin stiller seg slik :

Bøker og innbinding	kr.	5,000.-
Husleie	kr.	2.200.-
Lys og brensel	kr.	1.000.-
Rengjøring etc.	kr.	800.-
Assurance	kr.	150.-
Tilfeldige utgifter	kr.	250.-
Materiell etc.	kr.	250.-
Lønn for Bibliotekar	kr.	5,060.-
Lønn for Assistent	kr.	2,120.-
		---------
Ialt......	kr.	16,830.-

Hvor har så biblioteket holdt til gjennem årene. Fra starten av fikk man gratis rom i Rådhuset eller, Kammerherregaarden». Her har man holdt til i fløyen mot Apoteket. Denne stod nemlig igjen efter husets brand i 1901. Man flyttet så til det nye rådhus og i noen år holdt man til i Rotundeværelset i 3. etasje hvoretter man flyttet til hjørneværelset mot inngangen fra nord. Igjen flyttet man så i 1941 til A/s Heimen's gård hvor man nu holder til.

Lokalene i Rådhuset var kummerlige. Og en kan godt forstå at budgettene holdt seg på det laveste nivå, selvom også kommunens finansielle stilling ofte kan være årsaken. Tanken om å skaffe et nytt lokale eller en egen bygning har nok været drøftet av de forskjellige styrer, og der ble også i 1918 foreslått kr. 10,000.- avsatt til byggefond. Dette ble dog nedstemt

Det daværende styre utnyttet imidlertid konjunkturene til en privat innsamling og idag eksisterer et privat Biblioteksfond på ca. kl. 13,000.-. Av overskuddene fra «Kveldsol» kino ble der også år om annet avsatt noen beløp, og idag er dette fond på over kr. 11,000.-. Videre har den nåværende kommunale kino avsatt endel penger til Biblioteksfond, stort idag ca. kr. 14,000.-. Det skulde således være ca. kr. 38,000.- til nytt bibliotek.

Bokbestanden.

Som nevnt tidligere så begynte man med 517 bøker i 1846. Dette tall steg stadig og ved århundreskiftet var man oppe i 1300 bøker. Men dette var vistnok bare på papiret for en kontrollopptelling viste at mange var på utlån, og svært få kom inn efter undersøkelse. Det samme var tilfelle efter omorganiseringen i 1912. Da skulde det efter oppgavene være 2349 bind, mens det bare forefantes ca. 1650 - og man kjøpte da straks inn 550 bøker.

I 1915 ble man tilbudt hele boksamlingen på Fagskolen mot at teknikkerne fikk låne gratis. På det vis ble man beriket med ca. 500 verdifulle bøker.

I dag har biblioteket ca. 7400 bind, hvorav ca. 6300 er satt ut i hyllene. De øvrige er magasinerte bøker, gamle og inndradde etc. Man har ca. 2800 bind faglitteratur, og et utsnitt av disse finner man i katalogen i dette skrift

Lånet av bøker fant i de første år sted hver søndags eftermiddag. Det var vist ikke før i 1908 man begyndte med to dager i uken. Efter 1912 var det tre dager, og senere igjen fire dager i uken. Utlånet foregår nu hver virkedag fra kl. 16 til 19. Lørdager også om formiddagen fra 10 til 12, samt kl. 16 til 18 om ettermiddagen.

Målet må være å ha oppe hver formiddag, likesom man må få et leseværelse med utlagte tidsskrifter og aviser.
En provisorisk leseavdeling er åpnet i disse dager.

I forbindelse med utlånet så kan det ha sin interesse å gjengi det første reglement:

REGLEMENT

for

Udlaanet af Henr. Wergelands Almuebøgsamling.

1. Hver Familie erholder ad Gangen 1 Bog tillaans paa længst 14 dager, da den tilbageleveres ubeskadiget. Paa samme Vilkaar har ethvert Husets samlede Tjenerskab Adgang til en Bog.
2. Enhver Laaner, der beskadiger Bogen under Laanet, det være sig Familie, eller Tjenerskab, er forpliktet til at erstatte Skaden, eller og at have tabt Adgang til Laan.
3. Laan og Tilbagelevering sker paa Raadhuset hver Søndag Efterm. fra 1 ½ til 3 ½.
4. Enhver Laaner, som ei tilbageleverer Bogen inden 14 dager, har tabt Adgang til Laan ligesaa længe som Bogen beholdes over det reglementerede Tid.

Porsgrund den 1ste April 1848.

Direktionen.

Reglementet var som man ser strengt, spørsmålet er bare om det ble håndhevet.

Reglementet idag sier mye av det samme. Enhver byens borger kan låne bøker gratis. Man får på hvert kort to bøker. Utlånstiden er fjorten dager for skjønnlitteratur og en måned for fagbøker.

Vi vil heller ikke undlate å gjengi fra styrets innstruks fra 1908. Det heter der i pag. 4: «Før de aarlige Indkjøb bekjendtgjør Styret hvilke Bøger, der agtes anskaffet, og enhver Byens Indvaaner har da ret til at foreslaa Forandring i Styrets Liste til Hvilke Forslag Styret, om det dertil finder Grund, har at tage Hensyn.»

Dette er jo en meget demokratisk beslutning, men litt vanskelig å gjennomføre idag. Biblioteket mottar mere enn gjerne forslag om innkjøp av bøker som låntakerne ønsker.

Idet man iorøvrig henviser til de øvrige bidrag i dette lille skrift må man på Bibliotekets hundre års dag uttale håpet om at de bevilgende myndigheter setter alt inn på å skaffe et tidsmessig bibliotek. Det er med sorg man må bekjenne at Porsgrunn står nederst på listen av landets byer med hensyn til et moderne bibliotek.

Myndighetene har idag forståelsen av et biblioteks betydning for byen og dens innvånere. Og er det noe som er folkeeie, og som alle, fattig eller rik, ung og gammel, kan ha glede av så er det vel en boksamling hvor en kan finne både underholdende og ikke minst nyttig lesning.

Tilslutt er det på sin plass å nevne at Biblioteket har sine gode venner, som gir en bok fra tid til annen. Det har mange faste låntakere og mange tilfeldige, alle skal være sikker på at de er velkomne, og at de bare må bry og spørre bibliotekets betjening med alt de ønsker opplysning om.

Bibliotekarer gjennom årene.

Biblioteket som fra først av var et privat foretagende hadde ingen fastlønnet bibliotekar. Såvidt en kan forstå av protokollen så var det et frivillig arbeide. Og det står i protokollen at bogtrykker Smith og bogbinder Dyring påtok seg sammen med A. Bommen å være bibliotekarer det første halvår. Disse ble så avløst av skomagermester P. Nielsen og snedkermester P. Monrad. Disse har så fungert til 1848 da Christen Pedersen har overtatt. I 1849 var det vanskeligheter med stillingen, og det står i protokollen «at Direktionen forgjeves forsøgt at faa en til at overta posten». Det ble imidlertid til at ovennevnte Christen Pedersen mot en passende godtgjørelse skulde fortsette året ut.

I desember 1849 ble forøvrig biblioteket tilstått det første kommunale bidrag, idet formannskapet bevilget 20 spesiedaler. Dermed var man istand til å lønne en bibliotekar. Og fra 1. jan. 1850 sees O. Tandberg, styremedlem å ha overtatt stillingen for 10 speciedaler pr. år. Han holdt også ut. I hele 46 år var han tilstede som bibliotekar og «Grenmar» kunde trygt skrive i 1896:

«Det er den gamle bibliotekar Tandberg, der med en aldri svigtende Interesse og for en ringe Løn har røgtet denne Bestilling med den største Samvittighedsfuldhed, og hvem vi med Sikkerhed ved at træffe i Bibliothekets Lokale til den bestemte Tid hver Søndag Efterm., udfolder her trods sin Alder et noksaa betydligt og anstrængende Arbeide, og han bliver her aldrig træt av at anbefale det i Regelen store Auditorium Nytten og Betydningen af at udvide sine Kundskaber og Viden gjennem de Bøger og Tidsskrifter der huses i hans velordnede Skabe.»

Han efterfulgtes av vaktmester Larsen ved fengslet. Denne fungerte til 1905 da lærer Sogn overtok, men kun for kort tid da sadelmager Hobber ble ansatt i 1906. Lønnen var nu oppe i 40 kroner pr. mnd, og ble fordoblet da man besluttet å holde oppe to dager i uken. I 1911 blir så lærer Rasmus Egge ansatt, og hans første oppdrag var å reorganisere boksamlingen. Egge stod til 1. aug. 1917 da S. Hornes fikk stillingen ved siden av sin bygartnerstilling. Denne var ansatt til 1937 da den nåværende, Ernst W. Lund ble ansatt. Lærer Rand vikarierte forøvrig et år, fra 1936 til mai 1937.

Bibliotekstyret.

Styret idag er arkitekt Wilhelm Swensen, formann, og frk. Ane Andersen og Ingv. Westlie som styremedlemmer.

Vestre Porsgrunns Folkeboksamling.

I dette skrift vil vi ikke undlate å fortelle litt om Vestre Porsgrunns Folkeboksamling. Den ble stiftet i 1908, og fikk det første kommunale bidrag i 1911 (kr. 100.-). I 1916 fikk biblioteket lokaler i den såkaldte «Nilsegården» som eiedes av verksmester Chr. J. Reim. Denne innredet også lokalene, og har alltid gitt gratis hus, i en rekke år også lys og brensel. Under krigen besluttet det daværende bibliotekstyre å oppløse denne boksamling, og slo den sammen med Henrik Wergelands folkeboksamling i de nye lokaler. Dette var forsåvidt et held i uheldet i og med at «NiIsegården» våren 1945 brente ned efter flyangrep. Derved ble boksamlingen reddet, da bøkene var overført til hovedbiblioteket.

Boksamlingen på Vestsiden ble omfattet med stor interesse av stedets befolkning, og det må være et fremtidsmål igjen å få et bibliotek på Vestsiden, som en filial av byens hovedbibliotek. Slik ordning har man i flere av landets byer.

Som bibliotekar har fungert lærer Johs. Johannessen.

Bibliotekets seddelkatalog.

Alle låntakere vil ha sett bibliotekets seddelkatalog. Den inneholder et kort for hver forfatter, og et for hver boktittel. En låntaker vil derfor med letthet kunde finne en boks forfatter, eller tittel. Men han vil ikke kunde finne ut om vi akkurat har det eller det spesielle emne. Arbeidet med emnekort er i gang, men meget står ennu igjen. Derimot vil man ved hjelp av hylleliste-katalogen kunde finne ut hvilke bøker vi har av faglitteratur. Hyllelisten som står i rommet for faglitteraturen, er ordnet efter Deweys klassifikasjonssystem og bøkene i hyllene står akkurat i samme orden. Søker man for eksempel efter bøker om kunst så finner man disse under tallene 700-799. Dette tallet står på hver bokrygg og anvisning i hyllene.

Bibliotekets fagbøker.

Den lille katalogen over Henrik Wergelands Folkeboksamling faglitterære bøker, vil sikkert være til nytte for mange låntakere. En slik katalog er dog ikke levende, selv under trykningen er det kommet til en rekke nye bøker i Biblioteket, og disse er altså ikke med her. Nye bøker kommer senere også.

Men allikevel gjør en katalog som denne sin misjon. Interesserte kan ved å se i den få et innblikk i hvilke bøker biblioteket har å by på. Kanskje finner nettopp De den bok de har søkt efter, gjør De det så har katalogen fylt sin oppgave.

Katalogen pretenderer heller ikke å være fyldestgjørende. En rekke bøker, spesielt innen gruppene religion, litteratur, geografi, historie, en har måttet utelate.

Da bibliotekets kortkatalog på langt nær er i orden, så vil en fagmann finne mange mangler rent biblioteksmessig sett, men det hindrer ikke at den almindelige låntaker finner de bøker han søker. En har forsøkt å gjøre det hele enklest mulig.

Hvordan skal nu låneren finne sin bok efter denne katalogen. Man vil se at foran hvert forfatternavn står et nummer, 104, 396, 928 osv., disse tall betegner den gruppe boken er klassifisert under. Bøkene i hyllene står ordnet efter samme system. Har således en låntaker funnet ut at han vil låne en bok som har tallet 620 foran seg i katalogen, så ser man straks i hyllene hvor bøkene under 620 står plassert. Finner man ikke boken der, så er den på utlån. Dette vil forøvrig bibliotekaren kunde fortelle om.

Bøkene er altså ordnet i grupper, og dette system er oppkaldt efter oppfinneren, Melwin Dewey - Deweys klassifikasjonssystem,

Faglitteraturen deles efter dette i 10 hovedgrupper. Fra 1 til 999 således:

Dette er altså hovedgruppene. Hver enkelt av disse deles så opp igjen, eksempelvis

osv. Disse mindre grupper deles så igjen opp:

osv. Gruppetallet 621 deles igjen opp i 10 deler:

Og slik kan det fortsette. Dette er naturligvis ikke aktuelt for et folkebibliotek, men benyttes ved de store fagbiblioteker, hvor man kan ha tusenvis av bøker av nesten samme emne, Landbruksbiblioteker, tekniske osv.

Men i de små foikebiblioteker greier man seg lenge med hovedgruppene delt opp i noen desimaler.

En annen side en skal være oppmerksom på ved katalogen et at der finnes f. eks. en rekke bøker om kunst, en vil også finne emnet igjen under biografiske verker. Under kunst finner man kunstnerens produksjon, under biografien hans liv, opplevelser, betydning osv. Så den som skal studere emnet fullt ut, bør også se under gruppen 920.

Tilslutt vil en håpe at de som mottar denne lille publikasjon vil studere den, og en tar gjerne mot kritikk av innholdet, m. a. o. våre bøker, likesom vi er takknemlige for råd og vink til å kompletere samlingen.

Samlinger.

Biblioteket samler på alt trykk av lokalhistorisk interesse. Endel har man allerede, men mye mangler. Det er gjennem alle år kommet ut mangt et skrift eller program, sirkulærer, vedtekter o. lign. som har lokalhistorisk interesse.

Biblioteket vilde være meget takknemlig om byens publikum vilde hjelpe til med forøkelse av samlingene. Enhver interessert er velkommen til å se på det man har. En utstilling av slike lokaltrykk er planlagt.

Som mange vil ha sett så har man også endel «illegalt» innsamlet. Denne avdeling kan også kompleteres og man er takknemlig for å få mere.

Gamle fotografier fra Porsgrunn samles også. Endel er skaffet fra private, fra fotografene og byens forretninger som selger kort. Men det man har er yderst lite i forhold til hva som er fotografert av byen.

Her kan også velvillige Porsgrunnsborgere hjelpe til å skape en virkelig samling av fotografier fra gamle dager. La oss om ikke annet få låne Deres fotografier til avfotografering.

Ved å få disse samlinger større og gjøre dem tilgjengelige for alle, vil man få dokumenter av varig historisk og kulturell verdi.

Statistikk over utlånet.

Noen fullstendig statistikk over utlånet fra første tid foreligger ikke. Styreprotokollen er også sparsom i så henseende. Men det heter i en omtale av Bibliotekets 50 års jubileum i Grenmar for 1896: «At Trangen til læsning i de Dager var stor her, viser den betydelige Benyttelse af Bøgerne, der fandt Sted, idet Protokollen i Tiden fra 22de Februar 1846 til 14de Marts 1847 udviser 3366 UdIaan.»

Derav til

Handlende	240 bind,
Haandverkere	803.
Skibsførere og styrmænd	527.
adskillige fornemlig af Toldfolk	210.
Arbeidsfolk og søfolk	982
Enker	604

Hvad årene fremover angår så er det først i 1910 en kan finne sikker statistikk igjen. Dette år ble utlånt 2380 bind. Efter omorganiseringen i 1912, 3322 bind, og så er det blitt orden i papirene fremover. Og følgende tall belyser dette:

Dette er tallenes tale. En vil se at utlånet steg kolossalt under krigen, som ved alle landets biblioteker, En annen årsak er også at biblioteket flyttet til de nuværende lokaler, hvor plassen er større likesom at Vestsidens folkeboksamling ble overført hit, og bokbestanden og utvalget bedre. Utlånet for inneværende sesong vil nok ikke bli som siste, folk leser mindre i fredstider.

Henmrik Wergelands folkeboksamling 1846-1946 - Porsgrunn 1946. - s.
Til Porsgrunn biblioteks hjemmeside	Lokalhistorisk arkiv	Søk i boksamlingen