Fra: Langangens historie

Bussruter i Langangen

av Thor A. Wiersdalen

Da bilene begynte å rulle på veiene omkring første verdenskrig, var det allmenn oppfatning at de kom til å ødelegge veiene som fra før av var i elendig forfatning. En måtte søke herredsstyret om tillatelse til å ferdes på veiene med bil, men etter hvert ble restriksjonene opphevet og de lokale myndigheter mer positive til bilen. Bygdeveiene i Eidanger ble i 1920 tillatt for biler for leger, dyrleger, jordmødre, lensmann og fylkets ingeniører. Men var først veiene åpnet for noen, ble det umulig å holde andre igjen. Herredsstyret gikk derfor i 1923 inn for fri ferdsel, og samme året innvilget herredsstyret en søknad fra Leo Nikolaisen om oppretting av bilrute mellom Langangen og Porsgrunn. Foreløpig fikk ruten kjøre to rutedager i uken.

Nå forsvant grunnlaget for å holde skysstasjoner og skyssplikt for bøndene. Kommunen hadde bevilget penger til denne hesteskyssen.

I 1924 ble en søknad fra Halvor Halvorsen, Skien innvilget angående bussrute Skien - Larvik. I 1930-årene gikk denne ruten fem ganger daglig hver vei. Denne bussruten ble en meget god avløser av det gamle skyssvesen i Langangen.

Da Norsk Hydro startet sitt anleggsarbeide på Herøya, ble det opprettet forskjellige ruter. Den første arbeidsruten var det nok Oskar Rennesund som kjørte både fra Skien, Porsgrunn, Heistad og Langangen.

I 1930 startet Karsten Aas opp med bussrute for arbeidere fra Langangen til Herøya. Han møtte opp kl. 6, 14 og 22. Hans garasje var i kjelleren under hans bolig. Borgar Fredheim og Jacob Sundsåsen overtok bussruten Langangen - Herøya og Oklungen - Herøya i 1937 etter Karsten Aas. I 1938 bygget Anders og Arne Abrahamsen karosseriet til en buss for Fredheim og Sundsåsen. Motoren var en Reo (General Motors). Den ble bygget nede ved den gamle veien i Kjøya. Den fikk generator under krigen og var meget driftssikker.

Under krigen bygget Fredheim og Sundsåsen en garasje med plass til fire busser. Garasjen ligger på Bråthen ved gamle E-18, og omkring 1950 ble den utbygget til fem busser.

Foruten eierne kjørte Sigurd Sigurdsen bussene før og under krigen. Bjarne Solum og Artur Sagbakken kjørte bussene etter krigen og fram til NSB overtok bussruten i 1965. - NSB har bygget nye tidsmessige garasjer på Bråten, og disse stod ferdige i mai 1985.

I 1930-årene kjørte Arnt Bråten melkerute Langangen - Porsgrunn. Han utrettet også andre innkjøp og bud for leverandørene og andre som trengte dette. Melkeruten ble kjørt en gang daglig, og Halvor Halvorsen overtok denne ruten siden. Melkerampene langsmed veien varden gang i flittig bruk. Nå finnes det knapt en melkerampe igjen i Langangen.

Drosjevirksomhet har det også vært i Langangen etter krigen. Blant de som hadde drosjeløyve var Rudolf Johansen, Karsten Aas og Johannes Nygård.

Veiene før krigen var elendige med søle og huller, og for å bøte på de mest elendige stedene, ble det lagt planker og granbar, spesielt over Lannerheia. I 1941 ble riksvei 40 gjennom Langangen dekket med oljegrus, og etter krigen kom asfalten.

Som småskolegutt midt i 1950-årene husker jeg at vi lekte «Bingbang-blikkboks» og «Tre små steiner» midt på riksvei 40, men etter 1960 økte trafikken kraftig, da import-restriksjonene på biler ble opphevet, og slik lek ble umulig.

Thor A. Wiersdalen

Utdrag (s. 177-180) fra:
Thor A. Wiersdalen og Torbjørn Aasetre: Langangens historie. - Brevik 1987.
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen