Fra: Langangens historie

Landhandel, kaféeer m.m

av Torbjørn Aasetre

I årenes løp er det mange som har drevet med litt landhandel i Langangen. La oss først se hva I. C. Ramberg skrev om dette i sin «Boken om Eidanger»:

En av de første var Fredrik Anderson Kokkersvold, der tillike opførte mølle og sagbruk i Kokkersvoldstranda. Det betydeligste, solideste og tillike et av de ældste landhandlerier er Sundvold ved Langangsbroen, etablert høsten 1867 av bødkermester Morten Svenson f. 1833 i Skaane. Foruten landhandelen har Svensson drevet baandskjæring, bødkerverksted, bakeri, trælasteksport, isforretning, skipsrederi, samt fra begynnelsen av et meget godt besøkt «hvilested for reisende» med utsalg av bayerøl.

Som konkurrent til Svensson optråtte Erik E. Grinna, senere Laurits Nilsen fra Brevik, samt Abraham A. Grinna, der bygget opp et stort, pent hus, der ved hans avreise til Amerika blev overtatt av kapt. J. P. Eriksen og senere av formann O. P. Johannesen fra Kokkersvold, der ennu er innehaver av dette landhandleri. Like tvers over veien nordenfor Svensson i et av Erik E. Grinna oppført hus drev Carl A. Solli, en svoger av Svensson, landhandel.

Et meieribolag hadde før i noen år forsøkt seg på dette sted, men blev nødt til at stanse. Carl Solli har nu forretning på Næs ved Kjose stasjon. På Langangen drev også garver P. P. Berg litt butikhandel i sin gård, mulig at der før hans tid hadde vært tusket med litt småtteri derpå stedet.

Else og Stine Kjøija drev også en del år med litt «tuskhandel».

Emil Kristiansen oppførte butikk og drev en tid handel oppe i Hjertevik - Kreppa, under det bratte fjeldet, men avgikk etter kort tid ved døden. Grønseth fra Brevik handlet også en tid i Grønnerød-gården ved skolen. Nicolai Grinna forsynte veislusken i slutten av 1850-årene med tobak ved Langangsbroen.

Så langt I. C. Ramberg.

Noe småhandel var det nok også utenom det som er nevnt her. I Holmen var det således butikk på den tid da ishus og isdam ble anlagt ute på Halvarp for å forsyne arbeidsfolkene.

På Auen var det en liten butikk på den tid da det ble drevet med steinbrudd på Haaøya og Auenlandet, sånn siste halvdel av 1800.

Ellers drog nok folk fra Langangen til Brevik i eldre tid for å gjøre handel. Om sommeren når en kunne bruke båt, var nok det det letteste. Om vinteren gikk turen med hest og slede, da helst til Larvik. Hadde man ikke hest, var det å gå, da kanskje med en kjelke på slep.

I 1876 startet man i Langangen den såkalte «Forbruksforeningen» som en motvekt til Svenssons landhandel. Det viste seg at dette foretagende ikke var liv laga på grunn av for mye kreditt, og det hele gikk i grøften. Det var således Svensson som dominerte handelen i bygda, men også O. P. Johansen hadde en del handel. Svenssons butikk ble drevet helt til Samuel Svensson døde i 1929, da ble den etter hvert avviklet.

Da Ole Petter Johansen døde i 1924, overtok sønnen Rudolf forretningen og drev den helt til 1975. Da var Rudolf 85 år, og synes at det nå fikk være nok.

I Svenssons lokaler startet Carl Klausen opp med butikk i 1934 og drev i 5 år fram til 1939. Han var ikke i butikken selv, men hadde bestyrere til å ta seg av den daglige drift, først Wiik og senere Stenerud. Etter Klausen kom Jens Kaasa og drev butikken til 13.8.1977, i hele 38 år. Da synes også han at han ble for gammel, og la ned. Det var nå slutt på over 100 års sammenhengende forretningsvirksomhet i den gamle gården som etter hvert var blitt nedslitt og umoderne. Nå er det pusset opp i lokalene og tatt i bruk som posthus.

Langangen Handelslag ble startet i 1920 som et andelslag eller aksjeselskap. Stiftelsesmøtet var 3. januar 1920 og vedtekter ble da vedtatt. Firmaet ble registrert 26. mars 1920 og handelen kom i gang. Karl A. Solli ble ansatt som den første bestyrer og Mette Rød (Nikolaisen) og Marthinius Marthinsen ble ansatt som betjening. Kari A. Solli var bestyrer bare ca. 1 år. Etter ham ble Einar Solli ansatt, men også han sluttet som bestyrer etter bare 2 år, da han flyttet fra Langangen. I 1923 ble Marthinius Marthinsen ansatt som bestyrer, og han hadde denne jobben fram til 1. januar 1926.

Fra denne dag ble Sveinung O. Werpe ansatt som bestyrer, en stilling som han skjøttet i hele 46 år, helt til Langangen Handelslag ble avviklet og forretningen solgt i 1972.

Ellers er det mange fra Langangen som har vært ansatt som betjening og vært innenfor disken i Handelslaget gjennom årene.

De første 10 årene ble butikklokalene leid av Langangen Meieri som eide gården, men i 1930 ble gården overtatt og kjøpt for kr. 10.000,-.

Da Langangen Handelslag ble oppløst i 1972, ble gården og forretningen solgt til Unneberg fra Larvik som siden har drevet forretningen.

Peder Wiersdalen drev handel oppe i «Gata» noen år i 1960-70-årene. Han begynte først med kjøtthandel, men utvidet senere også til kolonialvarer. På grunn av sviktende helse, la han ned etter noen år. Det har siden vært drevet noe kioskvirksomhet i lokalene av leietakere.

På Braathen er det nå i de senere år blitt drevet butikk i mer moderne stil med selvbetjening. Det var først Vidars Marked, som nå senere er avløst av Myrhaug Mat.

Kaféer

Det har også vært drevet med noe kafévirksomhet i Langangen. Den første var vel Kirsten «Dammen» som drev litt «småtteri» borte ved «Grinnajordet». Jenny Eriksen Braathen satte opp et hus oppe i «Gata» og drev kafé der i 20-årene, men så dro hun til Amerika.

Nede ved brua startet Martha Fredriksen opp med kafé like før krigen, og holdt det gående i mange år. Der var tilholdssted for ungdommen, og «Mutti» var alltid snill og grei. Oppe på Kokkersvold drev Dagny med kafé. Det var vel helst veifarende folk som var innom der.

«Nonne» Braathen satte like før krigen opp en kiosk oppe i «Gata», tvers overfor NSB-garasjen. Den drev hun i en del år, men den er nå for lengst nedlagt.

Nå er det ingen som driver med kafévirksomhet i Langangen, og det er vel heller ikke liv laga for slik virksomhet.

En som drev noe handel før krigen, og som vel bør nevnes, var Abraham «Øya». Med sin lille håndkjerre dro han rundt i Langangen og solgte fisk. Særlig på ettervinteren når storsilda kom, var den store glanstid for hans vel beskjedne handel, og det var da mange kasser sild som gikk ut fra hans hånd. Han bodde borte i Stranda i Langangens minste hus, og var et kjent og originalt trekk i bygdemiljøet.

Torbjørn Aasetre