Fra: Langangens historie

Kvartærgeologi

av Thor A. Wiersdalen

For over 10.000 år siden var Langangen dekket av is. Isen var i stadig. bevegelse, hovedsakelig mot havet. Den slipte ned landskapet, fraktet med seg løsmateriale fra fjerne steder, og da issmeltingen startet, ble dette materialet liggende igjen. Havet, elver, fjordtunger og bretunger arbeidet med løsmaterialene og avsatte dem slik de nå ligger. Omtrent alle løse jordarter i Norge er yngre enn 10.000 år, og vi kaller denne geologiske perioden for kvartær.

Størstedelen av områdene rundt fjorden er bart fjell i dagen med et meget tynt humusdekke og da helst i forsenkninger og sprekker.

Tynt morenedekke finner vi over enkelte større områder. Et område strekker seg fra Wiersdalen og nordover mot Solli, og da hovedsakelig på vestsiden av dalen. På hver side av ønna, på Sundsåssiden og nordre Langangen, har vi også et område. Ned mot fjorden i Rønningen, Hjertevika, Halvarp, Nøklegård og østre delen av Lønnebakke og deler av Skjegge finnes et slikt tynt morenedekke. Det samme finner vi også fra Rødsetre langs fjorden inn mot Kokkersvoldbekken og vestover opp mot Almedalstjenna.

Av større hav- og strandavsetninger er det ikke mange, men fra Kjøya og Kokkersvoldstranda strekker seg et smalt område opp mot Korketrekkeren, Kokkersvold og videre mot Lanner og Lillegården. Ved Mørje, Bassebu og Bråten/Myrgårdområdet finnes noen små havavsetninger, og et lite område ved Auen og vest for Bukkøya.

Områder med forvitringsmateriale dannet ved mekanisk (frostsprengning) og kjemisk oppbryting av det faste fjellet, har vi på Sundsåsen, B assebu - Halvarpområdet og Lønnebakke - Langangenområdet; altså hovedsakelig på østsiden av fjorden.

Organiske avsetninger eller større myrområder har vi ved Åsetre, Langemyr og Lønnebakke.

Større elveavsetninger som er dannet ved at rennende vann har gravd ut, transportert og avsatt materiale som elvesletter, har vi få av i Langangen. Men tre mindre områder bør nevnes, ett ute ved Auen, og ett fra det indre av ønna og opp mot Wiersdalen og det siste fra Langangen mot Gunnarsrød.

Thor A. Wiersdalen