Vannverket i Brevik

Da Brevik vurderte tilknytning til Stokkevannet

av Johnny Sørensen

I 1921 ble det nedsatt en komite, for å se på Breviks fremtidige vannverksforsyning.
De fem vannverksdammer holdt ikke mål i dagens situasjon. I tørre sommere gikk dammene fort tomme, og byen var uten vann. Det naurlige tilsig til dammene var for lite for å kunne tilfredsstille vannbehovet til Brevik.

Komitéen fra 1921 som bestod av direktør Ola Jacobsen, ingeniør Skjalm Bang og disponent Th. Andersen, la i 1922 frem en flertallsinnstilling (2 mot 1, da Andersen la frem sin egen innstilling.)

Denne flertallsinnstillingen har vi tilatt oss å sakse fra, da denne gir en ganske omfattende omtale av de problemer Brevik hadde når det gjaldt vannforsyningen.

I dag som dammene er et yndet turområde, er den historiske bakgrunn interessant både for historikere som for brukere av området til tur og rekreasjon.

Innstilling fra vannkomitéen av 1921 (Flertallet)

Komitéens flertal har vært av den opfatning at vannforsyningens sikring er en opgave av saavel økonomisk som kulturel art. Selv med byens nuværende størrelse vil den nuværende vannforsyning være saa utilstrekkelig at byen paaføres aarvisse løpende utgifter til motarbeidelse av de rene nødstilstande. Det maa ogsaa befryktes, at de hygieniske til stande vil bli uholdbare ved en langvarig eller stedsevarende innskrenkning i vanntilførselen.

Forskjellige projekter til vannverkets utvidelse som komitéen har behandlet

Komitéen har overveiet: a) forskjellige muligheter for utvidelse av detgamle vannverk i direkte tilslutning til dette, b) Stokkevannsprojektet, c) Hitrebækdam, og d) Lundevannet.

Ad. a) og b): Materialet har foreligget i ingeniør Bangs utredning, innsendt til formannskapet under 18. juni 1921.

Ad. c) og d): Disse to projekter er bragt paa bane av komiteens medlem disponent Andersen. Hvad angaar c) projektet Hitrebækdam, saa er dette projekt undergit detaljert undersøkelse, saaledes utstikning, profilering, grunnundersøkelse m.v. til opstilling av nøiagtig overslag. Desuten undersøkelse av muligheter og betingelser for erhvervelse av de for et eventuelt projekt fornødne vannrettigheter.

Under disse siste undersøkelser, hvorunder komiteen har hatt juridisk assistanse (advokat Cappelen, Skien) har det ved konferanse med Eidanger herredsstyres ordfører hr. bankchef Versvik været bragt paa det rene at Eidanger herredsstyre vil motsette sig ekspropriasjon eller annen erhvervelse av de fornødne vannrettigheter med den begrunnelse at Eidanger herred selv har behov for den her angjellende vannforsyningskilde, særlig med hensyn paa et vannverk for bebyggelsen omkring Heistad stasjon.

Hvis man bygger paa det gamle vannverk

Idet vi nu fastholder anførte grunnlag, gaar vi over til aa se paa utvidelse av det gamle vannverk. Herom foreligger en utredning av stadsingeniør Hol. Desuten har ingeniørfirmaet Høyer-Ellefsen utarbeidet etpar alternativer til nybygning og paabygning av de gamle dammer.

Ingeniør Hol uttaler at «naar befolkningen i Brevik øker utover 2500, vil der altsaa for aa trygge en sikker vannforsyning aaret rundt, trenges nytt nedslagsfelt og nye magasiner. Ingeniørfirmaet Høyer-Ellefsen har levert tegninger og overslag til tre alternativer - forslag til:

1. Bygning av ny dam nedenfor den nuværende dam nr. 1.
2. Paabygning av dam nr. 2 og 3.
3. Paabygning av dam nr. 5.

Det førstnevnte alternativ, bygning av ny dam nedenfor nr. 1, er vistnok av forrige bystyre besluttet utbygget. Høyer-Ellefsen kalkulerer dette anlegg til ialt kr. 113. 100,00. Denne dam beregnes aa ville rumme 5500 kbm. Hvis man tenker sig alle de tre alternativer realisert, vil man opnaa en forøkelse av magasinene stor 25.500 kbm. Denne forøkelse av magasinene er kalkulert til kr. 324.000,00.

Med den nuværende beholdning fraregnet brannreserve vilde man der disponere 52.000 kbm. Tenker man sig som ofte er antydet, at man la beslag paa Myradammen og oprensket, innhegnet og satte denne dam i forbindelse med det øvrige vannverk, hvilket eksempelvis vilde koste 36.000 kroner, vilde man ialt ha skaffet sig et magasin stort 67.000 kbm. (Myradammen sies aa rumme 15.000 kbm.) Prisen herfor er kalkulert til 360.000 kroner.

Nødvendig magasin med forsyning av jernbane og dampskibe 131.400 kbm.

Nødvendig magasin til byen uten jernbane og skibe 92.000 kbm.

Omkostninger ved utbygningen 360.000,00 kroner.

Komitéens tre innvendinger

Komitéens flertal vil i henhold til foranstaaende uttale angaaende spørsmaalet om yderligere dambygning ved det gamle vannverk, at man ikke kan anbefale en saadan utbygning av følgende grunner:

1. Nedslagsfeltet er for lite.
2. Terrengforholdene medgir ikke muligheter for med rimelige omkostninger aa opnaa betryggende magasinstørrelse.
3. Bygning av en eller flere mindre magasiner vil ikke bedre vannforsyningen saavidt merkbart, at man kan anbefale penge anvendt til slike foretagender selvom der kunde opstilles projekter som var forholdsvis og fristende billige.

Man vil ikke kategorisk benekte at der kan gjøres forbedringer i vannforsyningen ved dambygninger, men man benekter at der kan opnaaes en full effektiv vannforsyning paa denne basis.

Betrakter man det gamle vannverks historie, som denne fortelles i formannskapsprotokollen for 1902 pag. 85 og flg. og 1912 pag. 46 og flg. vil man kanskje være tilbøielig til aa medgi riktigheten av denne paastand. I korte trekk er vannverkets historie følgende:

1. Dam nr. 1 og 2 bygget 1867
2. Dam nr. 3 bygget ca. 1872
3. Dam nr. 5 bygget ca. 1880
4. Dam nr. 4 bygget ca. 1895
5. Paabygning av dam nr. 1 besluttet 1912.
6. Paabygning av dam nr. 3 besluttet 1912.
7. Paabygning av dam nr. 4 besluttet 1914.
8. Panikdam og pumpeverk 1919.
9. Bygning av demning og renne ved Traak 1921.
10. Pumpedemning ved Trosvik 1922.

Denne ganske imponerende rekke bygverk taler sit tydelige sprog om at vannmangelen altid har holdt sig minst et hestehode foran vannforsyningen. Skal man nu i neste 50 aars periode fortsette den samme rekke bygverk, er det forøvrig aa befrykte, at vannmangelen vil øke sit forsprang til flere hestelengder, da som bekjendt vaiinforbruket stiger, mens nedslagsdistriktet blir det samme.

Nyt vannverk?

Da komiteens flertal efter foranstaaende ikke vil anbefale yderligere direkte utvidelse av det gamle vannverk, finner det som værende sin opgave aa foresiaa et nytt projekt til vannverk.

Formannskapet besluttet den 26. november 1921 efter forslag fra ingeniør Bang av 8. november at foreta detaljert undersøkelse av mulighetene for at anlegge et vannverk fra Stokkevannet i Bamble. Resultatet av disse undersøkelser er gjennemgaatt av komitéen og dennes flertal finder det berettiget - alle forhold tat i betraktning - at foreslaa Stokkevannsprojektet realisert efter en av de undersøkte alternativer (alt. 3. Stokkevann, Krabberød, Stathelle, Strømtangen). Naar spørsmaalet er om et helt nyt vannverk, mener komiteens flertal at et saadant vannverk maa dekke et rimelig behov for en fremtid av ca. 50 aar med henblik paa en forøkelse av folketalet svarende til en erfaringsmessig utviklingsprocent. Denne utviklingsprocent regnes i almindelige byer 2.4.

I perioden 1910 - 1912 har den tilsvarende procent for Breviks vedkommende været 2. Det tør her være riktig at regne med en mellemting mellem de nevnte procenttal, nemlig 2,25 pct.

Man kan da opstille følgende grundlag for bedømmelsen av et nyt, tilstrekkelig vannverk: Vannforbruk pr. dag pr. innbygger 200 liter. Antagen folkemengde 7600. Vannforbruk pr. sek. 17,5 liter. Vann forbruk pr. dag 1520 kbm. Vannforbruk pr. aar 554.800 kbm. Nødvendig nedslagsfelt 1700 maal. Nødvendig magasin 332.900 kbm.

Med dette grunnlag for øie er komitéen som nevnt blit staaende ved

Stokkevann

da dette er det nærmeste vann der tilfredsstiller fordringen til en tjenlig vannforsyningskilde. - Komitéen har ikke ensidig utelukket enhver annen kilde fra sine undersøkelsen Tvertimot har man gjort energiske forsøk i retning av at finne vannforsyningskilder. Æren for at komiteen i denne henseende tør fraskrives et hvert ansvar for ensidighet maa i første rekke tillegges komiteens medlem hr. disponent Andersen, der som nevnt har bragt paa bane ikke mindre enn to andre projekter.

Nedenfor følger nogen bemerkninger vedrørende de enkelte deler av Stokkevannsprojektet:

Vandets skikkethet som drikkevann

Vannet er kemisk og bakteriologisk undersøkt av statens epidemilæge dr. Holst, som sidestiller Stokkevannet med drikkevannet paa mange andre steder i landet, og det anbefales at vannet innkjøpes til byens vannforsyning. For at undgaa fare for infeksjon av vannet fra de dyr kede marker omkring dette, anbefales at vannet steriliseres.

Angaaende steriliseringen av vannet er konferert og korrespondert med medisinalstyrelsen og forutsetningene i projektet som det foreligger er at man helt følger de anvisninger som medisinalstyrelsen har git angaaende disse ting.

Det maa derfor antas at denne side av saken er helt betryggende behandlet.

Komitéen vil forøvrig peke paa at beboerne langs utløpsbekken fra Stokkevannet delvis aldrig har brukt annet vann enn fra Stokkevannet. Det kunde derfor reises tvil om det i det hele tatt var nødvendig at sterilisere vannet. Imidlertid er som nevnt forutsat sterilisering.

Hitrebæk og Lundevand bortfallt

Efter dette maa projektet Hitrebækdam ansees som bortfallt for Breviks vedkommende. Selvfølgelig kunde saken yderligere forfølges inntil departementets avgjørelse om ekspropriasjonstillatelse foreligger, men at departementet her skulde ville desavouere Eidanger herredsstyre maa formentlig ansees helt utelukket, hvorfor som sagt projektet Hitrebækdam maa ansees som bortfallt i realiteten og det er dog herpaa det kommer an. Av denne grunn skal ikke medtas resultatene av de tekniske, bakteriologiske og økonomiske undersøkelser vedr. dette projekt. d) projektet Lundevand har som nevnt vært bragt paa bane av hr. disponent Andersen. Komitéen har foretatt befaring av vannet samt fastslaat dets høide over havet. Vannets store avstand fra Brevik samt ogsaa dets ringe høide i forhold til byen, gjør at man med trygghet kan uttale, at dette projekt vil bli meget kostbart i anlegg.

Utvidelse av det gamle vannverk i direkte tilslutning til dette

Som grunnlag for bedømmelsen av et vannverk for byen er i ingeniør Bangs utredning av 18. juni 1921 opstillet nogen talstørrelser som i utredningen nærmere er motivert. Ved projektering av et nyt vannverk vil man i regelen planlegge dette for en fremtid av ca. 50 aar, idet man da maa regne med en betraktelig utvikling av folkemengden. Ved bedømmelsen av muligheten for en mindre utvidelse av det gamle vannverk, maa man imidlertid ikke gripe for langt inn i fremtiden, men tvertimot legge til grunn folkemengden som den for tiden er, medet mindre tillegg for den nærmeste fremtid.

1

Vannforbruk pr. dag pr. innbygger 200 liter, folkemengde 3000 innbyggere, vannforbruk pr. sekund (jevnt) 7 liter, vannforbruk pr. dag 600 kbm., vannforbruk pr. aar 219.000 kbm., nødvendig nedslagsfelt 700 maal, nødvendig magasin (dammer) 131.400 kbm.

De to siste tal nødvendig nedslagsfelt og nødvendig magasin er avhengig av hinannen, og tallene her angis med specielt henblik paa de stedlige forhold.

Vannforbruket pr. dag pr. innbygger vil Jo bli det oprindeligste grunnlag hvorpaa de øvrige saadanne bygger sig op og dette tal der altsaa her er sat til 200 liter fortjener derfor en litt nærmere omtale: I disse 200 liter inneholdes alt forbruk saaledes: 1) Personlig forbruk, drikkevann, vask av tøi, bad m.v., 2) Spyling av vannklosetter m.v., 3) Eventuelle badeanstalter, sykehus, hoteller og logi, 4) Gatevanning, 5) Havevanning, 6) Spyling av kloak- og vannledninger, 7) Spild og lekage i dammer og ledninger, 8) Vann til jernbane og dampskibe m.v., 9)Vann til industri, flaskeskyllere, apotekere m.v.

Tallet 200 liter pr. innbygger pr. dag er et erfaringstal som man for tiden legger til grunn ved lignende beregninger som dette. Ser man vannverkets forpliktelser innskrenket til kun aa levere vann til byen som saadan, vil pkt. 8 og 9 falde bort. Antagelig vil man da kunne redusere de 200 liter med 30 pct. til 140 liter. Under denne forutsetning vil de tidligere nevnte grunnlagstal selvfølgelig reduseres med de samme 30 pct., og man faar da under den samme forutsetning følgende grundlag:

2

Vannforbruk pr. dag pr. innbygger 140 l., folkem. (som før) 3000, vannforbruk pr. sek. 5 liter, vannforbruk pr. dag 480 kbm., vannforbruk pr. aar 153.300 kbm., nødvendig nedslagsfelt 500 maal, nødvendig magasin 92.000 kbm.

Ved eldre vannverk, hvor ikke vedlikeholdet av dammer har vært ofret tilstrekkelig opmerksomhet, vil spild og lekage i dammer og ledninger spille en stor rolle i forbruket, ja ofte kullkaste enhver beregning av dette, specielt da naar man ikke har anordnet cirkulasjonssystem, hvorved ialfall ødelagte ledningsstykker kan schaltes ut uten forstyrrelse i ledningsnettet forøvrig. Hvor man likeledes anvender kulebrandventiler vil enhver avstengning av ledningen bevirke et betraktelig vanntap.

Erhvervelse av vannrettigheter m.v.

Eieren av Tangvald sag og mølle, O. D. Hansen, har for 10.000 kroner haandgit Brevik kommune retten til at utta 24 sekundliter av Stokkevannet. Spørsmaalet om en fyldestgjørende erhvervelse av de fornødne gi rettigheter til anlegg av et vannverk fra Stokkevannet har vært forelagt advokat Cappelen, Skien, til uttalelse. Advokaten har i sakens anlednina avgitt uttalelse, gaaende ut paa bl. andet, at den omtalte ret til at utta 24 sek.Iiter av Stokkevannet med fullt bindende virkning skulde kunne avkjøpes O. D. Hansen. De øvrige fornødne ekspropriasjoner m.v. antas ikke at medføre annet enn ubetydelige utgifter.

Advokaten slutter sin uttalelse med at Brevik fra Stokkevannet hvad vannerhvervelse angaar maa kunne gjøre regning paa at faa endog«sær-gi deles billig drikkevann».

Det valgte alternativ for projektet

Ved Stokkevannets nordøstre del legges en pumpestasjon for elektrisk drift. Fra denne fores en 6" ledning (støpejernsrør) op til Krabberødhøiden hvor et mindre utjevningsbasin anlegges. Videre føres ledningen forbi Stathelle vannverks dammer i tidligere grøft ned til sjøen, følger hovedgaten i Stathelle og krysser strømmen omtrent ved fergestedet. Fra landfestet på Strømtangen følger ledningen den gamle vannledningsgrøft op til jernbanestasjonen hvor den kobles inn paa den tidligere 4" ledning. Lengden av ledningen paa land er 2000 meter. Lengden av undervannsledningen er 300 meter. Det foreslaatte alternativ er valgt med henblik paa: 1. Sanitært heldig inntaksted ved vannet. 2. Gunstig disposisjon for pumpingen. 3. Gunstige falltapsforhold hvormed ledningens dimensjon kan reduseres til 6". 4. Gunstige ankringsforholde (av hensyn til undervannsledningen). 5. Samarbeide med Stathelle.

Undervannsledningen

Denne bygges av sterke staalrør (Mannesmannrør) formet etter profilet, og delvis lagt i sprengt grøft som paa grundt vann stoppes igjen. Forøvrig forandres ledningen hvor dette er nødvendig.

En undervannsledning vil altid betegne en vis risiko for brudd med derav følgende store reparasjonsutgifter. Den forholdsvis store erfaring man ogsaa i vaart land har med hensyn til undervannsledninger synes dog ikke at peke hen paa nogen større mulighet for ødeleggelse av disse ledninger.

Det mest risikable moment er i grunnen selve utleggningen og senkningen.

Komitéens flertal vil for ikke at føre kommunen op i unødig risiko, foreslaa at leggningen av undervannsledningen overlates til et entreprenørfirma der ikke mottar en øres betaling for utredningen av kommunens befullmektigede er provet med trykk og godkjennt. Man anbefaler ogsaa at ledningen blir assurert. Den økonomiske risiko for kommunen skulde under disse forutsettninger være bragt ned til minimum.

Muligheter for avlastning av anleggets utgifter

Komitéen har lagt adskillig arbeide paa at utrede disse muligheter og har i saa henseende søkt samarbeide med 1. Statsbanerne, 2. Dalen Portland Cementfabrik, 3. Stathelle kommune. Resultatet er at statsbanerne (Drammen distrikt) har foreslaat for hovedstyret at gaa med paa at betale pr. aar en minsteavgift av kr. 4000 for 20.000 kbm. og kr. 0,10 for hver overskytende kubikmeter vann som leveres ved Brevik stasjon.

(Vannforbruket pr. aar er beregnet til 32.000 kbm. stigende til 42.000 kbm. ved fremtidsdrift).

Av hensyn til mulig elektrificering av jernbanen kan statsbanen ikke garantere den omtalte tarif mer enn i 10 aar. Dalen Portland Cementfabrik tilbyr at betale minimum kr. 2500 for delagtighet i det nye vannverk.

I tilfelle vil Dalen Portland Cementftbrik utta vannet fra vaar ledning omtrent ved Fanikdammen og føre en ledning (6") herfra til sine egne ledninger ved Rønningen.

Man vil saaledes lett kunne opnaa at faa etablett cirkulasjonssystem til Dalens tont og koble ledningene sammen her.

Man maa være opmerksom paa denne forbedring, som saa at si helt gratis erhverves for vannverket. Samarbeidet med Stathelle har foreløbig ikke ført til tilbud om direkte deltagelse i utgifteme, som nevnt kan imidlertid samarbeidet sies at være godt paa vei.

Til dampskibene maa man sikkert kunde paaregne vannleverance efter opstrammede tarifer. Man har tenkt sig som en passende pris pr. kubikmeter 1.00 kr.

Finansiering av anlegget

Arbeidet med utredningen av dette spørsmaal har vært utført av komitéens formann, direktør Jacobsen, der forbeholder sig at redegjøre nærmere herom overfor formannskap og bystyre. Her skal kun nevnes, at man antagelig bør regne med en rentefot av 6 pct. av eventuelle laan. I nedenstaaende driftsoverslag er forutsatt at den hele anleggskapital reises ved laan. Strengt tatt er vel neppe dette nødvendig da der vel kall disponeres saavel ansatte som muligvis nybudgetterte midler til delvis bestridelse av anleggsutgiftene.

Komitéens flertal har imidlertid ønsket at være paa den sikre side med sine beregninger og anser forøvrig, den mer detaljerte utredning om finansieringen at tilligge formannskap og bystyre, ja forutsatte sogar sit nedenstaaende driftsoverslag revidert av de nevnte myndigheter. Man har regnet med en amortisering av 3 pct. til trods for at den rette amortiseringstid her kan settes til 50 aar. Driftsoverslaget er ogsaa kun opsat for det første aar. Forretningen vil jo avta eftersom amortiseringen skrider frem.