Ingen lege i Brevik har vel vært med på å prege byen som Mathias Midelfart. Han ble født i Brevik 13. mai 1905 og døde her bare 63 år gammel. Han fikk sin medisinske embetseksamen i desember 1931. Allerede neste år var han assistentlege på Brevik sykehus. Før han slo seg ned som privatpraktiserende i hjembyen, var han en kort tid vikar for distriktslegen i Sel og Heidal og hadde en studietur til en av Wiens indremedisinske avdelinger. Også senere, i 1941-42, supplerte han sin utdannelse ved 8 måneders kirurgisk tjeneste på Rikshospitalet i Oslo.
Når du blar igjennom Kobros «Norges læger» fra 1938, så er det ikke mange leger som på så kort tid ble innvevet i etableringsstedets sosiale liv som doktor Midelfart! Allerede i 1937 hadde han rukket å være formann i Brevik konservative forening og Seilforeningen. Han var medlem av styret i Brevik Sparebank, varamann til bystyret, medlem av Fabrikktilsynet og idrettslegen Vi har således tidlig for oss hans mangesidige virke som politiker, lege og samfunnsinteressert menneske - en utrolig aktiv mann.
Likevel, de neste 30 år skulle bli ennå mer krevende. Det var bruk for ham på mange områder. Midelfart var byens ordfører i to perioder: 1948-50 og 1960-63. I hans ordførertid skjedde det mange begivenheter i byens historie. Byen, som landet, skulle reises opp igjen etter krigstiden. Da kirken brente ned i 1960, skulle det reises en ny kirke på samme sted. Det var en gledens dag da ordføreren på vegne av Brevik kommune tok imot kirken som i stil hadde likheter med «Hellige Trefoldighets Kirke» fra 1670 - kirken som dessverre ble revet.
Broen til Stathelle, Brevik bro, ble bygget og ny kino ble reist på tomten til den gamle Chrystie-gården i Midelfarts ordførertid. Ved siden av fortsatte han med sine mange styreverv, blant annet i den lokale sparebank og Blikvarefabrikken på Øya. Han var med på å stifte stedets Rotaryforening. Som ordfører og formann i de forskjellige foreninger måtte han holde en god del taler. Talene var klare og presise. Han visste hva Breviksfolk tenkte og mente, godt forankret som han var i stedets fortid og nåtid.
Offentlige oppgaver skygget imidlertid aldri for legegjemingen. Dersom han satt i et møte, hadde hans kone fått beskjed om å varsle. Den travle allmennpraksis og bedriftslegestillingene på Heistad Fabrikker, Trosvik Verksted og Dalen Portland Cementfabrik nøt godt av doktorens virke. Midelfart var kjent som en dyktig lege. Særlig vant han ry som behandler av leggsår, og ble søkt av pasienter langt utenfor sitt eget område. Han var fortrolig med slekters gang i Brevik. Hans virke innenfor mange sider av samfunnslivet gjorde at han hadde et unikt innblikk i hver person og hver familie på hjemstedet. Han hadde et vannt og omsorgsfullt sinnelag for sine pasienter. Han hadde særlig omtanke for de eldre og fikk gjennomført støtteordninger for disse.
Hans arbeidsdag var ikke slutt ved mørkets frembrudd! Ble han purret ved nattestid i nabolaget, var han snart på pletten med frakken over pysjamasen! Han ordla seg kort og virkningsfullt i telefonen. Engang gjaldt det innleggelse på St. Joseph sykehus. Nonnen på vakt sa at det nok var svært vanskelig å skaffe plass. Doktoren: «Jeg snakker ikke om plass, jeg snakker om liv eller død!» Det ordnet seg med plass!
Mathias Midelfart giftet seg i 1961 med forfatterinnen Ingeborg Krefting, f. Schee, fra Semb gård på Biri. Det var et lykkelig og gjestfritt hjem i doktorboligen på Øya. Midelfart var en hjemmets mann - når han hadde tid. Men det ble forståelig nok lite tid hjemme. Han brente sitt lys i begge ender og ble ingen gammel mann. Helt til det siste arbeidet han for å være å jour i sin legegjeming. Hans kone var ham til stor hjelp for å greie dette. Han visste at tiden var kostbar og han visste at det hadde røynet på. Det var stor sorg i Brevik ved hans bortgang. Alle i byen hadde vært ham så nær.
Selv hadde jeg som barn hatt ham som min lege. Langt senere, som kollega, var jeg i kortere perioder hans vikar. Han hadde en mesterlig orden i sine medisinske papirer. Han fulgte interessert med i mine videre studier, og også jeg følte ham som en solid venn og støtte.
| Utdrag (s. 55-57) fra: Brevik Historielag: Årbok 1990 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |