Vekteren gjenoppstår i Brevik

av Johnny Sørensen

På initiativ fra Brevik Historielag gikk vekteren sin vaktrunde en kveld i uken i Brevik sentrum sommeren 1990. I den anledning skal vi se litt på den tidligere vekter-tjenesten i Brevik og vekter-tjenesten for øvrig.

Den første organiserte vekter-tjeneste i Norden var på 1600-tallet. Det var de største byene som fikk preg av datidens storby på godt og vondt. Selv om det ikke var mange tusen innbyggere i Nordens hovedsteder den gang, ble det behov for ro og orden. Det var den enkelte by som selv organiserte opplegget og var økonomisk ansvarlig for vekter-tjenesten. Det som de tidligere vektere kanskje er blitt mest historisk kjent for i dag er de sanger som ble sunget på deres vaktrunder.

I Brevik var det vektere allerede på slutten av 1700-tallet. Men først i 1840-årene kom det inn i kommunale former. Den politiske bevissthet ble sterkere etter formannskapslovene i 1837, og spesielt etter 1845 da Brevik kommune fikk by-status. Med by-status forte også en rekke kommunale forpliktelser som landkommunene ikke hadde.

Vekterens klær og utstyr

Vekteren var utstyrt med en slags uniform, morgenstjerne, lykt, ur og eventuelt en fløyte. Selve uniformen var en frakk av godt tøy, lua hadde øreklaffer for varmens skyld. Utenpå frakken hadde han et bredt belte hvor det stod «Ærlig og Troe», og på føttene hadde han solide støvler.

Når det gjelder uniformens farve, form og kvalitet varierte det nok fra by til by, selv om vekterens uniform i store trekk var lik over hele landet. Farven på uniformen har likeså vært vekslende gjennom tidene. I Brevik var antagelig uniformen av et grågrønt stoff hvis man tenker på vekteren midt i det forrige århundre.

Den uniformen vi har fått laget, mener vi er en tro kopi og så nær det er mulig å komme forrige århundres vekteruniform i Brevik. Uniformen er sydd av Elin Haraldsø og «morgenstjernen» er laget av Hans Georg Andersen. «Morgenstjernen» var det våpen vekteren hadde å forsvare seg med. Det var en høy stav utstyrt med en kule med pigger på toppen.

Vekterens arbeidsoppgaver

I Brevik hadde man etter 1845 både politi og vektere. Vekterens arbeidstid var både dag og natt. Foruten at vekteren skulle sørge for ro og orden i byen om kvelden og natten, var det vekterens oppgave å påse at eventuelle branntilløp ble meldt fra hurtigst mulig. I en treby som Brevik, hvor husene i sentrum lå tett i tett, var faren for brann alltid til stede. I 1761 brant hele byen ned, og i år 1800 var det en stor bybrann hvor hele området ved Øvre torv og nordover brant ned.

Brann var den store frykten for byens innbyggere. Piper og ovner var jo av en helt annen og mye dårligere kvalitet enn de er i dag. Ofte lå tømmer og treverk helt inn til selve pipa. Mørtelen som skulle binde stenene sammen, var sikkert heller ikke av beste slaget. Det fremgår da også av vekterens instruks at han på sin nattevandring skulle se etter om noen piper «brakk av».

Det var derfor en stor betryggelse for byens innbyggere å vite at vekteren gikk og passet på byen gjennom hele natten.

Det var en rekke skjenkesteder i Brevik i vekterens tid. Her skulle vekteren påse at alt gikk ordentlig for seg uten for mye bråk til sjenanse for byens borgere.

Barn som var for sent ute om kvelden, ble jaget hjem. I det hele var vekteren en person som sørget for at alt var som det skulle være i byen til enhver tid.

Ifølge instruksen gikk vekteren ute om natten fra kl. 9 om kvelden til kl. 5 om morgenen i tiden 14. oktober til 14. april. - I sommerhalvåret var tiden fra kl. 10 om kvelden til kl. 4 om morgenen. Han gikk i fast oppsatt rute i byens sentrum og på en del av Øya gjennom hele natten. Spesielt om vinteren kunne dette være en meget sur jobb. Hver time skulle han rope ut klokkeslett og vindretning, f.eks.: «Hou, Vægter hou, Klokken er slagen to, Vinden er Nordvest.» Ropet skulle foretas med 6 å 10 hus' mellomrom i byens sentrum og på Øya. Vekterens rute var bare i sentrum og på Øya. Setre og Trosvik fikk ikke besøk av vekteren hverken om natten eller på dagen. Grunnen til dette var at her var meget få hus, og de lå spredt slik at faren for brann var mindre. Der var heller ikke så mange skjenkesteder i disse bydeler. Vekterne hadde skiftordning, slik at de delte på natt- og dagtjeneste. Utgangspunket for vekterens rute var rådhuset som den gang lå på Grubbehaugen. Her var også politistasjonen og fengslet.

Vekter-sangen

Her er den mest populære av vekter-sangene, den dansk/norske utgaven i ekte Kingo-tradisjon gjengitt fra «Vægter-Bogen» av C. A. Clemmensen, 1926:

Klokken 8 Naar Mørket Jorden blinder Og Dagen tager af, Den Tid os da paaminder Om Dødens mørke Grav. Lys for os, Jesu sød, Ved hvert et fjed Til Gravens Sted, Og giv en salig Død. Klokken 9 Nu skrider Dagen under Og Natten vælder ud. Forlad, for Jesu Vunder, Vor Synd, o milde Gud! Bevare Kongens Hus, Samt alle Mand I disse Land' fra Fjendens Vold og Knus. Klokken 10 Om Du vil Tiden vide, Husbonde, Pig' og Dreng, Da er det paa de Tide, Man føjer sig til Seng, Befal Dig Herren fri, Vær klog og snild, Vogt Lys og lid, Vor Klokk' er slagen Ti.

Klokken 11 Gud Fader os bevare, De Store med de Smaa, Hans hellig' Engleskare En Skandse om os slaae! Selv vogte han Byen vel; Vort Hus og Hjem Har han i Gjem, Vort ganske Liv og Sjæl. Klokken 12 Det var om Midnats Tide Vor Frelser han blev født, Til Trøst al Verden vide, Som ellers var forødt. Vor Klokk' er slagen Tolv. Med Tung' og Mund Af Hjærtens Grund Befal Dig Gud i Vold! Klokken 1 Hjælp os, o Jesu kjære! Vort Kors i Verden her Taalmodelig at bære! Der er ei Hjælper* fler'. Vor Klokk' er slagen Et. Ræk os din Haand, O frelsermand: Saa vorder Byrden let.

Klokken 2 Dig milde Jesu lille, Som mig til Salighed I Mørket sødes vilde, Skee Pris i Evighed! Du, værdig' Helligaand Oplyse mig Evindelig, At jeg die, skue kan. Klokken 3 Nu skrider Natten sorte Og Dagen stunder til, Gud, lad dem blive borte, Som os bedrøve vil! Vor Klokk' er slagen Tre. O Fader from! Til Hjælp os kom, Din Naade os betee! Klokken 4 Dig, evig Gud, skee Ære I høie Himmelchor, Som Vægter vilde være for os, paa Jorden boer! Det ringer nu af Vagt. For Natten god Fald Gud til Fod, Tag Tiden vel i Agt! Klokken 5 O Jesu Morgenstjærne! Vor Konge i din Vold Befale vi saa gjærne, Bliv du hans Sol og Skjold! Vor Klokk' er slagen fem. Kom blide sol Fra Naadens Pol, Oplys vort Hus og Hjem.

Instrux for Vægterne og Politibetjentene i Brevig

1)

Fra 14de October til 14de April paabegynde Vægterne deres Runde og Raab om Aftenen kl. 9, som fortsetter til kl. 5 om Morgenen. Fra 14de April til 14de October paabegyndes Runden og Raabet om Aftenen kl. 10 og fortsettes til kl. 4 om Morgenen. Af Politimesteren bestemmes efter Omstændighederne Afvigelse elle Indskrænkning af dette her Fastsatte.

2)

Saalænge intet Slaguhr findes i Byens Kirke, melde Vægterne sig om Aftenen de bestemte Tider for Raabenes paabegyndelse hos Underfogeden, Konferere med ham om Tiden, og udgaae fra Raadhuset, hver forsynede med et paaliteligt Uhr, den ene ned til Schmidt hvor Raabet paabegyndes og fortsettes med 6 à 10 Huses Mellemrum, forbi Heiler, H. J. Johnsen, Lodsoldermand Barclay, nedenom Doctor Hoffmann og lige til Toldboden, fortsettes naar Vægteren er kommet til T. Wiborg og Mægler Parnemann, forbi Madame Reis, Grønnerød og tilbage til Raadstuen, hvorfra Runden igjen begyndes, den anden til J. Holm, hvor Raabet begynder, tilbake igjen over Broen og over Øen lige til Smed Jensen, derfra tilbage igjen til Raadhuset. Vægterne skifter hver Nat disse Runder.
Hver Time raabes og Vinden angives.

3)

Under disse Runder have Vægterne at være opmærksomme paa og standse Alt, hvad der kan forstyrre den offentlige Rolighed, søge at standse enhver Politie uorden, føre de Beskjenkede og Urolige til Raadstuen, og i det hele vaage over Orden og Roe Nattetider.

4)

Især have de at være opmærksomme paa, om Ildsvaade skulde udbryde eller Skorstenspiber afbrække øieblikkelig under Raabet «Brand» at vække Indvaanerne, og snarest muligt at underrette Brandinspecteuren om det Indtrufne. Paa Brandstedet indfinde sig sirax og lyde der Foresattes Ordres.

5)

Under deres Runder have de ogsaa at tilsee Smaagadene og Stræder, som ikke ligge i de oven beregnede Strækninger, for likeledes paa disse Steder, med Undtagelse av Raabet, at iagtage Ovenstaaende.

6)

Skiftevis melde de sig hver Formiddag hos Politimesteren.

7)

Om dagen have de jevnligen at patrouillere Gademe, der være opmærksomme paa enhver Politie uorden, som søges hemmet, og i Tilfælde søge Assistance hos Underfogeden, hans Ordres stedse holde sig efterrettelige.

8)

De offentlige Skjænkestede have de især at fæste Opmærksomheden paa. De have at gjøre sig bekjendte med Brændeviinslovgivningen og rapportere øieblikkelig til Underfogeden Overtrædelser af same.

9)

Ligeledes have de strax til Underfogeden at rapportere, hvad Muligt og hvilken uorden ellers forefindes, og i Tilfælde Forbryderes paagribelse at udvise det fomødne Mod og Conduite.

10)

løvrigt have de i deres Forretninger at vise Sindighed, Orden og Paapasselighed holde sig efterretteliges de Ordres, der af deres Foresatte maatte give Dem.

Brevigs Byefogedcontoir 14de October 1848
Zwilgmeyer